Skolehverdagen

Når en starter med noe nytt, tar det alltid litt tid å finne ut hva og hvordan en skal gjøre ting på beste måte. Vi startet i år med at elevene våre kun skal ha èn skrivebok til alt skriftlig arbeid - både på skolen og hjemme. De har fått en ringpermblokk, slik at de kan sette løse ark inn i en større perm etter hvert. Dette var i utgangspunktet en god idè, men jeg fikk litt problem med alle leksearkene og hvordan jeg skulle få gitt en god tilbakemelding på arbeidet - uten at det skulle ta alt for lang tid for meg selv, - og at tilbakemeldingene ville bli lest og reflektert over. Etter noen uker med en del forvirring, har jeg endt opp med en løsning som ble veldig god for meg, og som også elevene likte godt. Jeg laget til et skjema hvor jeg kunne føre inn ALT som skulle gis tilbakemelding på i løpet av uken. Men for å ta det i rekkefølge:

Elevene får utdelt en lekseplan med mål for de ulike fagene på baksiden.
mal39I en klasse vil det alltid være forskjeller i elevgruppen, på hvor raskt en lærer. De som trenger litt ekstra får utlevert målkort med forklaring til. Der er det aller viktigste tatt med. Da kan de konsentrere seg spesielt om å lære dette.  Her ser dere et eksempel:ovingskort39På ukeprøven er det alltid målene som blir omformulert til spørsmål. De to siste spørsmålene er litt mer frie og utfordrende til de som arbeider raskest.

ukeprove39Og her ser dere hvordan jeg har løst problemet med tilbakemelding. Det ser kanskje mye ut, men det er faktisk ikke det. Når denne ligger klar på dataen, og jeg har leksebunken foran meg, så er det bare å skrive en setning eller to til hver lekse. Både eleven selv, og foreldrene skal skrive under. Dermed sikrer jeg at også de hjemme har sett hvor vidt arbeidet har blitt gjort eller ikke, og om de har gjort det på en god måte, eller slurvet seg ifra det.  Ikolonnen "Til hjemmet" vil jeg bruke spesielt til å fremheve det som har vært positivt i løpet av uken.tilbakemelding-39

Her kan du laste det ned i Word og se mer på den, eller bruke ideen selv om du ønsker det:

uke-39-bm

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂

En leirskoleuke på Dyrkolbotn går mot slutten. Her har vi hatt noen supre dager sammen med elevene våre. Fantastisk å få betaling for å være med på noe så kjekt 🙂 Dyrkolbotn ligger et lite stykke forbi Romarheim, ikke langt fra E39. Når en kommer opp i fjellene her, og ser hvor vakkert alt er, da forstår en hvordan Vestlandet kan bli kåret til Verdens  Vakreste Reisemål. Her er huset vi har holdt til i den siste uken. Det oser ikke akkurat av nytt verken ute eller inne, men det har ikke lagt noen brems på gleden over alt som har skjedd her oppe. Elevene har vært i storform hele uken - og vi voksne også. 20160908_153003Her er noe av det vi har fått være med på: To hester har vært tilgjengelige for oss. Alle har fått prøve seg på hesteryggen, og de ivrigste har hatt noen ettermiddagsturer også.20160905_123237 Flere turer i kano har det også blitt. Tror vi voksne synes det er minst like gøy som de yngre.20160905_131301 Ett av høydepunktene var klatringen og rappelleringen. Fjellet var både glatt og vanskelig, så noen steder gav vi litt ekstra hjelp oppover. Det må være lov når en er nybegynner 🙂20160907_132131Utstyret er i orden. Spennende å få lære om både knuter og sikkerhet. 20160907_140807Vi har lært om orientering, med praktiske oppgaver både ute og inne. 20160906_095251 Vi har også fått et lite innføringskurs i hvilke sopper som er trygge å plukke, og hvilke vi må styre helt unna. Alle sopper som har pigger under kan vi ta med oss. Jeg tror likevel jeg holder meg til Kantarellen. Den er trygg.20160905_134221Det har blitt fisket med både garn og stang. 40 små ørreter kom i garnet på èn natt. Det ble det mye god grillmat av. Krydret med salt, pepper og litt einebærgreiner, - pakket i folie og stekt på bålet. Nam!20160907_125633Et annet høydepunkt var geitene. Det har kommet opp et lite sommerfjøs her som blir brukt til en fin geitebøling. 20160908_152525Elevene har fått være med hver sin kveld og prøvd seg på å sette på melkeorganet. Det var stor stas, - og litt skummelt. 20160908_174254Her er vi på veg tilbake til leirskolen etter en fantastisk dag i fjellet. 20160908_143904I dag har mange av elevene gått til toppen av fjellet dere ser i bakgrunnen. Det er totalt 600m stigning fra startpunktet og til toppen. En tur de kan være stolte av å ha gjennomført. 20160908_110722Jeg tenker nok det skal bli godt for de fleste å få komme hjem i morgen og hvile ut litt - selv om det er mange som har spurt hvorfor vi ikke kan være her helt til søndag 🙂 Kjekt å se hvordan de blomstrer og trives her 🙂

Se gjerne mer på FB-gruppen min her 🙂

Livet består heldigvis av flest hverdager. Dermed blir det lettere å huske de dagene som får ekstra glans over seg. I dag har jeg hatt en slik dag. Først på jobb: I dag var det fotballcup for 4.-7.klasse. En tradisjon  vi har som elevene alltid gleder seg til. For noen er det livet om å gjøre å vinne, noen vil helst bare se på, noen gjemmer seg når ballen kommer, noen sparker til ballen så den suser over hele banen, noen bommer på ballen, noen mener de vet bedre enn dommeren, noen heier og noen bare nyter å være ute og ta livet med knusende ro. Vi er så forskjellige, men det skal være rom for alle, - og på en slik dag som dette får vi øvd oss i å gjøre hverandre gode med å heie frem alle.

Etter lunsj var det full fart ned til bussen og inn til Bergen. Jeg hadde fått billetter til "Sanger fra smitt og smau," med Helge Jordal og flere barnekor. To av "mine egne jenter" - altså fra klassen min - skulle være med å synge. Jeg satt på plassen min en god stund før forestillingen skulle begynne. Like etter kom en hyggelig dame og satt seg på det ledige setet ved siden av. Vi kom i god prat, og fant fort ut at vi hadde mange felles interesser innen sang og musikk. En spennende og fargerik dame. Jeg kom til å tenke på ordtaket: "En fremmed er en venn du enda ikke har møtt." (Irsk ordtak).

Det ble en flott forestilling på alle måter. Helge Jordal var rett mann på rett sted. Han fortalte om hvordan det var å være liten gutt i Bergen på 50tallet, og sang mange av de kjente Bergenssangene som publikum ble invitert med på å delta i. 20160602_142209Om ikke stemmen hans når opp til en Grammynominasjon, så har han innlevelse og engasjement så det holder. En fullsatt sal storkoste seg i Grieghallen i dag, både med Helge og musikerne - og ikke minst med de flotte innslagene fra barna. Ett av temaene i dagens forestilling, var barnas lek i smitt og smau før i tiden, og vi fikk frisket opp minner om både klappeleker og sangleker. 20160602_133022Ett av høydepunktene var da han deklamerte "Snop" av Stig Holmås mot slutten. Virkelig en artig liten historie. En kjekk sak å bruke med elever også, - både som høytlesing og leselekse. En fortelling det er enkelt å lage mange gøyale og spennende oppgaver til... (Der gav jeg meg selv en idè!) Historien kan du lese her. (Bildet viser bare et lite utdrag fra denne siden):

snop

Vel hjemme igjen ble det en enkel middag ute på verandaen - i 28grader under parasollen! Får bare håpe at vi ikke bruker opp alt finværet for i sommer nå.

Og i kveld har jeg fått vasket to skap som vi skal få fraktet opp til stølen med helikopter på lørdag. Da går det hiv til ulike turlagshytter, og da er det også mulig for oss andre å sende med noe opp i fjellet. Et teppe og litt annet skal også få være med. 20160602_223312Litt forskjellige remedier som måtte til for å få skuret dem rene. Skal bli bra dette. Nå har det skjedd noen små og store forbedringer der oppe hvert år i det siste, så snart er ikke stedet til å kjenne igjen fra slik som det var da vi gikk dit første gangen for snart ti år siden. Nå gleder vi oss til årets første Stølstur...
20160602_223331Og i morgen kommer også en dag som bærer med seg bud om flere gode minner. Jeg gleder meg 🙂

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her, og velkommen som medlem 🙂

Jeg er så heldig at jeg får jobbe med verdens beste yrke: nemlig å få være lærer! Og da tenker jeg IKKE på de lange feriene vi får, men alt som gir glede og mening i arbeidet. Her er noen av gledene våre:

Sosialt: Å være lærer betyr å omgi seg med mennesker, både i et kollegafellesskap og sammen med elever. Mange yrker kan være veldig ensomme. Det er ikke vi. Som bonde gjør mannen min de fleste oppgavene på garden alene. Selv når vi arbeider sammen, må vi ofte gjøre oppgavene våre alene, - som i slåtten: Olav slår inn gresset og jeg jamner i siloen. Slik er det ikke for læreren. Vi er en del av et fellesskap hele tiden, og har mulighet til å diskutere, samarbeide, utvikle oss sammen, legge planer, hjelpe hverandre, gi tips, råd og støtte... Det er godt å få være en del av en helhet, og ikke måtte være en helhet helt alene.

Utviklende: En lærer kan aldri slå seg til ro med frasen: "Dette kan jeg!" Jo mer en lærer, jo mer ser en at en ikke vet. Vi lærer ikke bare elevene noe, vi lærer også MED dem og AV dem. Vi er i bevegelse: stadig fremover - både når det gjelder innhold og metoder.

Varierende: Det er mye forskjellig som skjer i løpet av et skoleår. Selv om mye er preget av hverdagslige, grå rutiner, er det også stadig noe som bryter inn og gjør dagen fargerik og lys: Myk skolestart i begynnelsen av året, med ulike aktiviteter for å skape nye bånd mellom elevene og mellom elever og lærere, turer, ekskursjoner, fellessamlinger, adventstiden med sine mange aktiviteter og samlinger, skiturer, aketurer, matematikkens dag, dansens dager, bibliotekbesøk, forfatterbesøk, Den kulturelle skolesekken, fotballcup, foreldremøter, avslutningsfester... Og dette er heller ikke alt! Jo, - det skjer stadig noe spennende på en skole.

Skapende: Noe av det jeg liker best med læreryrket, er når jeg får bruke kreativiteten min på å finne gode løsninger på hvordan jeg skal lære elevene noe. Både i form av at jeg selv lager et undervisningsopplegg, og når jeg gjør noe som engasjerer elevene til selv å være med på å skape. Lærebøkene er et hjelpemiddel og ikke et mål i seg selv. Det å få gjøre noe på en litt annerledes måte innimellom, gjør godt for de fleste.

Løsningsorientert: Som lærer møter en stadig på utfordringer (og veldig, veldig sjelden på PROBLEM). Det gjelder både hvordan en skal takle ulike læringssituasjoner, ulike elever og ulike konflikter. Dette hører alltid med når en er i et samspill med andre mennesker. Mitt utgangspunkt er at alle utfordringer har en løsning. På samme måte som alle matteoppgaver kan settes inn i et system, så kan også alle utfordringer det. Det gjelder bare å finne den rette formelen. Å være en oppdagelsesreisende på let etter det beste og retteste svaret, kan nok være både frustrerende og slitsomt, men også veldig givende.

Samfunnsbyggende: Som lærer er jeg med på å forme samfunnet vi lever i. Det er både en stor oppgave og et stort ansvar. Vi skal ikke bare formidle kunnskap, men også holdninger, forståelse og ansvar for verden vi lever i - både lokalt, nasjonalt og globalt. Det er de som er små i dag som skal føre verdiene våre videre i morgen. Da må de være rustet til oppgavene som venter på dem.

For noen dager siden hadde jeg med meg en elevgruppe på en liten tur rundt Andedammen. Å få være ute og oppleve noe sammen, kan være et mål i seg selv.
20160531_094335Skjønnheten i naturen, luktene, lydene, farvespillet i fjærdrakten til endene, finne forskjellen på hannen og hunnen...

20160531_094513Vi stod fascinert og så på en andemor sammen med andungene sine. Ungene holdt seg hele tiden i skjul mellom vannliljer og strå mens moren passet på. Det er nok mange som har blitt middagsmat for måkene, så det var best å passe seg. 20160531_100429Her var en annen som holdt vakt... 20160531_102904Broen var på plass. Vi tok oss en rask tur over for å se om vi fant egg - og joda! De lå strødd rundt omkring på bakken. 20160531_103124Noen flinke reirbyggere er ikke måkene. De hadde bare lagt eggene under en liten gren, eller i noe høyt gress. Vi gikk ikke så langt. Tenkte det var best å gi dem fred, så vi gikk raskt tilbake over broen igjen. 20160531_102645"Gullfisker" så vi mye av. De var blitt satt ut for et par år siden, og nå var de blitt riktig så store. Det var spennende bare å stå og se på hvor elegant de svømte i vannet. Vakkert!20160531_103842Jeg føler meg priviligert som får være lærer - verdens beste yrke!

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂

Nå har vi startet med bøying av verb på 6. trinn. Noen synes det er vanskelig å huske ordene vi bruker når vi bøyer verb: Infinitiv, presens, preteritum og perfektum. For å gjøre det litt lettere for elevene mine, har jeg laget en verbsang til melodien: Blåbærturen. Det ble fire vers, der det også er med litt forklaring til de ulike tidene verbet skal bøyes i til hvert vers. verb

Her er sangen som word-dokument om noen kunne tenke seg å bruke den: Verbsangen

Har også laget den til i Power Point. Den finner du her: Verbsangen PP

Maria viste meg en side som de bruker på videregående, - der en kan ta opp skjermbilde og lyd - eller også filme med webkamera samtidig som en får med skjermbilde. Siden heter Screnncast O Matic. Her kan dere se hvordan det ble - i en sen kveldstime - som et første forsøk  -  bare for gøy.... Klikk her: Verbsangen

Heldigvis er jeg ikke for gammel til å prøve ut nye ting enda 🙂

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂

For noen dager siden leste jeg stykket "Evig arr på sjelen" på bloggen Pappahjerte. Den gjorde et dypt inntrykk på meg. Det er "Ida" som forteller sin historie, - en historie om mishandling over mange år. Du finner innlegget her.

For noen år siden tok jeg sosialpedagogikk som etterutdanning. Jeg var da med på å skrive en gruppeoppgave med tittelen: "Ser du meg?" Temaet der var hvordan vi kan fange opp signalene som de overgrepsutsatte barna sender ut. Som regel viser de fleste mange tegn på at noe er galt. Også Ida. Hvorfor var det ingen som oppdaget hennes smerte? Mange tydelige signal ble gitt. Det er både forferdelig og ufattelig at det kunne pågå så lenge uten at noen forstod noe som helst. Jeg kunne sagt mye om dette, men det er faktisk en helt annen ting som har opptatt meg mest etter at jeg leste stykket, og det er disse to setningene fra Ida:

"Jeg visste ikke at det som skjedde med meg, ikke var greit. Jeg visste ikke at det som skjedde mot meg, var ett lovbrudd."

Barn stoler på voksne. Barn tror at det voksne gjør er rett. Her har vi en stor samfunnsoppgave foran oss med å la barn få lov til å vite at også de som er større enn dem, enten det er store barn eller voksne, også gjør både dumme ting, galne ting og noen ganger også stygge ting og ulovlige ting. Jeg har kommet frem til fire punkt jeg mener vi må styrke barnas bevissthet på. Jeg har valgt å kalle det for VEST

V for Vondt

Både i barnehagen og på skolen snakker vi med barna om at det ikke er lov å slå og sparke hverandre. I samme åndedrag som at vi sier at barn ikke har lov til å gjøre slike ting, må vi også si at heller ikke voksne har lov til dette. Vi har ikke lov til å gjøre slik at noen får vondt verken på kroppen eller i hjertet.

Vi kan bruke eksempler som at vi får vondt på kroppen når noen slår oss eller sparker oss. Vi får vondt i hjertet når noen sier stygge ting til oss eller stenger oss ute. Dette er ikke greitt, og det er viktig at vi lærer barna at de må si ifra til en voksne de stoler på dersom noen gjør slikt mot dem, eller om de ser det skje med noen andre.

E for Ekkelt

Noen ganger opplever vi at andre gjør ting mot oss som ikke er direkte vondt, men som vi kanskje synes er ekkelt. Det er heller ikke greitt. Vi skal ikke lage vonde bilder i barns hoder, men det går an å snakke om ufarlige ting som f.eks. det å bli kilt.

Noen voksne tenker at de skal tulle med barn med å kile dem. Noen synes bare det er gøy, men andre synes det er helt forferdelig. Dette er et ufarlig eksempel som det går an å snakke sammen om, og styrke barna i at dersom voksne gjør noe slikt, eller noe annet du synes er ekkelt, så har du lov til å si stopp, og du har lov til å fortelle det til noen andre dersom de ikke slutter.

S for Skummelt

Noen synes det er gøy å tullesloss. Det er om å gjøre å få den andre først i bakken, eller at en bare tøysebokser med hverandre. Kanskje er det menn som vil leke slik med gutter for på den måten å vise seg som "kompis" med dem. Mange syne det er helt topp, men det er også noen som synes det er skummelt. Men siden det er en voksen som gjør det, så tør en ikke å si ifra. En er med på leken fordi det forventes. En smiler og ler - fordi det forventes, men egentlig så synes en det er kjempeskummelt.

Dette er også et ufarlig eksempel en kan ta frem for barn for å si noe om at voksne ikke har lov til å gjøre ting de synes er skummelt, og at de - selv om de er barn - har lov til å si i fra.

T for Trusler

"Dersom jeg ikke får den nye ballen din, skal jeg banke deg opp etter skolen!"

Vi må lære barna at dersom noen kommer med en trussel, enten det er barn eller voksne, så er det fordi de selv vet at de har gjort noe galt og at de er redde for å bli oppdaget. Dersom noen truer dem, er det kanskje ikke alltid så lurt å si noe til den som truer, men at en må være rask med å si det til en voksen.

-------------------------------------

Disse fire punktene her mener jeg vi må ta opp med barna jevnlig fra de er ganske små. Vi må trygge dem både gjennom samtale og rollelek på hva som er greitt og hva som ikke er greitt. Vi trenger absolutt ikke å utbrodere med grusomme eksempler. Jeg tror at de barna som opplever vanskelige ting, da vil kunne bli styrket i vissheten om hva som er rett og galt, og at vi gir dem viktige verktøy de kan bruke for å våge å si ifra.

Skal de kunne si ifra, må de også vite hvem de kan si ifra til. Vi må fortelle om voksne de kan stole på, som f.eks. familie, lærere, helsesøstre og ulike hjelpetelefoner.

For det andre må de få vite noe om hva som vil skje dersom de sier ifra. Også her kan vi bruke mange ufarlige eksempler. Dersom en elev har gjort noe veldig stygt mot en annen elev, da trenger kanskje dette barnet å få hjelp til å forstå at det han/hun gjorde var galt. Det trenger kanskje også å bli passet ekstra godt på for at de ikke skal gjøre stygge ting igjen.

Vi snakker MYE med barna om hva som er rett og galt å gjøre mot hverandre, men da oftest med fokus på barna seg imellom. Vi må bli mye mer flinke og frimodige til å inkludere oss som voksne i disse samtalene, å sette tydelige ord på at heller ikke vi har lov til å gjøre slike ting.

En fantastisk bok jeg kom over da jeg skrev oppgaven min, som tar opp temaet om barn, kropp og trygghet, er "Kyss, klapp og klem." Skrevet av Laila Vielfaure, og illustrert av Kari Grossmann. Du kan bla gjennom boken her: Nasjonalbiblioteket

Denne boken burde vært obligatorisk i ALLE barnehager og på småskoletrinnet. Her kan du ta en titt på et par av sidene. kkkkkk1Jeg anbefalte denne boken til flere av mine venner, og en mor kom tilbake og fortalte meg denne historien:

Hun hadde lest boken for sin fire år gamle datter. En stund senere var de på badet og skulle ta kveldstellet. Plutselig ville jenta leke, og sprang inn på foreldrenes soverom for å gjemme seg under dynen. Moren kom etter, og krøp under dynen mens hun ropte: "Nå kommer jeg og tar deg!" Hun famlet seg fram i mørket med kravlende hender og fikk tak i barnet, hvorpå jenta rev dyna til sides og ropte med høy røst: "Du leker med tissen min mamma, og det har du ikke lov til!" Da hadde hun kommet til å ta den vesle jenta i skrittet med hånden sin. "Du har helt rett," svarte moren. "Jeg har ikke lov til å leke med tissen din. Denne gangen var det et uhell siden jeg ikke kunne se hvor du var, men jeg er veldig glad for at du sier ifra."

(Gjengitt med tillatelse)

Jeg tror vi kan hindre mange overgrep i å finne sted ved å trygge barna i hva som er rett og galt, og hva som er lov og ikke lov. Å snakke om slike ting handler IKKE om å skremme dem, men om å gi dem en sikkerhet i livet. En kan dessverre ikke hindre alle overgrep i å skje, men jeg er sikker på at vi har MYE å gå på når det gjelder å utruste barna i å våge å både si STOPP og til å si ifra når noe har skjedd. Men skal de kunne klare det, må noen først ha fortalt dem hva som faktisk er rett og hva som er galt. Og det er VÅR oppgave, - vi som er voksne og som på ett eller annet vis har med barn å gjøre!

Dette er ALLES ansvar! 

Ta en titt på Facebokksiden min her, og bli gjerne medlem du også 🙂

Elevene har fått prøvd seg litt på løko, og de liker det veldig godt. Problemet er bare at vi mangler løkospill til alle, og at brikkene forsvinner. Nå har jeg laget mitt eget løkospill. Elevene skal selv få være med å fargelegge brikkene i sine egne farger. Det må jo ikke være rødt, grønt og blått.... Så klipper vi og laminerer, og vips - har vi spill til alle.

Oppgaver kan vi også lage selv. Jeg har laget til en mal med 10 ulike figurer. Så er det bare å fylle inn selv. Kanskje andre også vil forsøke seg. Enkelt å bruke som repetisjon eller øving. En kan lage både enkle og kompliserte oppgaver. Elevene kan også få være med og lage oppgaver til hverandre. Her er mange muligheter.

Jeg fikk ikke til å fargelegge skrått på dataen, så det gjorde jeg for hånd. Tenker elevene kan få fargelegge selv i de tre fargene de selv ønsker.

Løko 1Brett dem på langs og lim sammen . Det er viktig å lime dem godt, slik at de ikke åpnes etter laminering.
Løko 2

Klipp ut brikkene. Legg spillet på en papplate og la elevene få oppgaver....

Løko 3

og finne rett plass til brikkene. Legg en annen papplate oppå (eller legg det inn i en bok, legg sammen boken) og snu spiller.

Løko 4

Har de løst oppgaven rett, kommer det frem et mønster. Løko 5

Dette er gøy!

Her er Word-dokumentet mitt, med mal til å fylle inn oppgaver, og 10 ulike løsningsforslag. Oppgavene må dere lage selv. Har bare tatt med en som et eksempel.

Word: Løko

PDF: Løko

Bondekonens facebookgruppe finner du her 🙂

Elevene har fått prøvd seg litt på løko, og de liker det veldig godt. Problemet er bare at vi mangler løkospill til alle, og at brikkene forsvinner. Nå har jeg laget mitt eget løkospill. Elevene skal selv få være med å fargelegge brikkene i sine egne farger. Det må jo ikke være rødt, grønt og blått.... Så klipper vi og laminerer, og vips - har vi spill til alle.

Oppgaver kan vi også lage selv. Jeg har laget til en mal med 10 ulike figurer. Så er det bare å fylle inn selv. Kanskje andre også vil forsøke seg. Enkelt å bruke som repetisjon eller øving. En kan lage både enkle og kompliserte oppgaver. Elevene kan også få være med og lage oppgaver til hverandre. Her er mange muligheter.

Jeg fikk ikke til å fargelegge skrått på dataen, så det gjorde jeg for hånd. Tenker elevene kan få fargelegge selv i de tre fargene de selv ønsker.

Løko 1Brett dem på langs og lim sammen . Det er viktig å lime dem godt, slik at de ikke åpnes etter laminering.
Løko 2

Klipp ut brikkene. Legg spillet på en papplate og la elevene få oppgaver....

Løko 3

og finne rett plass til brikkene. Legg en annen papplate oppå (eller legg det inn i en bok, legg sammen boken) og snu spiller.

Løko 4

Har de løst oppgaven rett, kommer det frem et mønster. Løko 5

Dette er gøy!

Her er Word-dokumentet mitt, med mal til å fylle inn oppgaver, og 10 ulike løsningsforslag. Oppgavene må dere lage selv. Har bare tatt med en som et eksempel.

Word: Løko

Dersom du ikke får til å åpne dette word-dokumentet, kan du komme til et nytt, oppdatert innlegg HER

Der er også en PDF-fil lagt ved.

Bondekonens facebookgruppe finner du her 🙂

 

Nå har jeg hatt meg en stund i klasserommet for å rydde bort jula og gjøre klart til ny start. Tiden etter en ferie er alltid et godt utgangspunkt for å gjøre nye, gode endringer, - og her er ett av mine tips: Kalender med nedtelling og notatplass.

Vinduene i klasserommet vender ut mot en bakgård. Det er en skråning også der, og ikke noe særlig å se på. Det er heller et problem at solen blir litt for skarp og gardinene for tynne til å skjerme. Dermed går det fint å henge litt opp i vinduene. Jeg har laget til en lapp for hver uke helt frem til sommeren. Hver måned har fått sitt eget vindu og sin egen farge. 20160102_152437

Tanken er følgende:

  • Vi fyller inn i kommentarfeltet nederst om ting som skal skje: Bursdager, fellessamlinger, idrettsdager, turer, når studentene skal komme, m.m. Det er kjekt for elevene å kunne glede seg til ting som skal skje, - og på denne måten får vi full oversikt.
  • Vi bruker dagens dato, og dagens tall (hvor lenge det er igjen av skoleåret) til å lage ulike matteoppgaver med, både de fire regneargtene og ulike mattenøtter. Jeg kan lage noen, og elevene kan få i oppdrag å lage selv også.
  • Etter hvert som en uke er ferdig, tar vi bort den gjeldende stripen, - og en ser da lettere - etter hvert som lappene minker - at "Tiden går."20160102_152454

Jeg legger ved Wordfilen her, så kan du bruke tipset mitt om det passer for deg. Ønsker dere alle en god start på det nye året 🙂

Kalender vår 20162016

Se Bondekonens facebookgruppe her, og bil gjerne medlem du også.

Etter hvert som en arbeider med en noe, ser en stadig nye ting som kan forbedres. Nå har jeg laget til oppvaskkort som jeg har hengt opp på veggen der elevene skal vaske og tørke. Selv om de fleste begynner å få gode rutiner nå på hvordan ting skal gjøres, dukker det fremdeles stadig opp noen spørsmål. For enkelte kan det derfor være ekstra godt å få ha det skriftlig foran seg. Så skulle det ikke være tvil...

vas

 

Her er min variant som en Word-fil på nynorsk: Oppvaskplakater

I dag laget vi gjærbakst for første gang. Rundstykker med kokt egg til. Må si jeg storkoser meg på kjøkkenet med elevene. Travle timer, men veldig kjekt!

Kikk på Bondekonens facebookgruppe her 🙂

Da var 1.uken med individuelle lekser over, og vi har hatt en felles evaluering. Elevene fikk tre spørsmål:

  1. Synes du det var KJEKT å gjøre lekser?
  2. Er du på veg til å nå MÅLET?
  3. Brukte du så lang tid som du skulle, og syntes du tiden var passelig?
  • ALLE elevene svarte at de syntes det var kjekt å gjøre lekser.
  • ALLE mente de var på god veg til å nå målet, - noen mer enn andre.
  • ALLE mente tiden (30-40 minutt) var passelig. De uttrykte også at de var fornøyd med at de kunne tilpasse dette med tiden litt selv, med å gjøre mindre en dag og mer en annen dag.

 

Lekseplanen elevene har fått vil kunne gjelde i ca 4 uker. Det betyr at jeg ikke trenger å lage nye planer for hver uke, og jeg bruker heller ikke tid på gjennomgang og høring i lekser daglig. Denne tiden får vi brukt til mer effektivt arbeid med fagstoff på skolen.

Oppsummert:

  • Elevene er godt fornøyde!
  • Foreldrene er fornøyde!
  • Jeg er fornøyd!

20151015_220253

Her kan du lese det 1. innlegget 1. Moteriktige lekser

Her kan du se hvordan jeg laget til de individuelle planene: 2. Hvordan gjennomføre individuelle lekser

Kikk på Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

Tusen takk til Torje Rørvik som har laget en egen app til

5 om dagen

spørsmålene mine. Den er GRATIS, og UTEN REKLAME!! Last den ned, så kan dere ta frem mobilen ved middagsbordet, under tannpussen, på tur, før leggetid.... og ha en hyggelig prat eller en dyp samtale fra dagens skoleopplevelser.

Selv om mine jenter er ganske store nå, er de likevel ikke for store til at de ønsker jeg skal involvere og engasjere meg i deres liv. Denne gleder jeg meg til å ta i bruk!
5

Dette står i beskrivelsen:

"Beskrivelse

Noen barn kommer hjem fra skolen og kan fortelle i det uendelige hva som har skjedd i løpet av en dag. Andre får en ikke mer enn et lite ja eller nei av. Også vi voksne er ulike i hvor lett vi har for å få i gang en samtale.

Siv-Merete Myhr har laget en liste med 100 spørsmål, hvor tanken er at disse skal være en idèbank for hva en kan snakke om etter en skoledag. Det er også god hjernetrim og læring i det å måtte gjenfortelle noe, eller å måtte reflektere over noe som har skjedd. Det er ikke meningen at barnet skal måtte svare på alle spørsmålene hver dag, men at en plukker ut noen innimellom. Dersom svaret blir JA eller NEI, kan en gjerne be de om må fortelle hva eller hvorfor.

Når du starter App'en får du automatisk opp fem tilfeldige spørsmål. Hvis du har flere barn, eller du ønsker å stille flere spørsmål, kan du trykke på "Gi meg fem nye!"-knappen."

Del gjerne videre på din egen facebookside 🙂

Her kan du laste ned til iPhone 🙂

Her kan du laste ned for android 🙂

Her er originalinnlegget - med bl.a. Word-fil som kan lastes ned.

Og her er Bondekonens facebookgruppe. Ta en titt her, og bli gjerne med i gjengen du også 🙂

Jeg har vært i noen vanskelige valgsituasjoner i det siste, og det har fått meg til å tenke på noe en elev sa til meg en gang. En gutt hadde vært stygg mot en annen gutt. Under samtalen etterpå sa han som hadde vært slem:

"Jeg visste at jeg hadde to valg. Jeg kunne velge å gjøre det som var rett, eller jeg kunne velge å gjøre det som var galt. Problemet var bare at det dumme valget tok så stor plass inni meg at det ble ikke plass til det gode valget. Derfor slo jeg." gd

Jeg synes dette var meget kloke ord. Denne eleven viste at han både hadde selvinnsikt, og at han erkjente sine egne feil. Og hvem av oss er så tøffe at vi gjør det? Nå tenker jeg ikke først og fremst på barna, men på oss som er voksne. Vi vil så gjerne fremstå som de som KAN, de som VET og de som IKKE GJØR FEIL. Du verden hvor liten verden var dersom all viten og kunnskap fikk plass inni ETT hode!!

For både liten og stor kan det være vanskelig å ta det gode valget. Det dumme alternativet har okkupert tanker og sinn. Hva gjør en da? Hvordan skal en få disse monstrene til å forsvinne? Nei, det er ikke lett! Det som er helt sikkert, er at INGEN kan løfte seg selv opp av bakken med å dra seg selv i håret! Det er ikke vits i å forsøke en gang. Den eneste løsningen er å få tak i hjelpere. Dyktige hjelpere som kan trene opp de gode valgene til å bli så sterke at de vinner i kampen mot de onde. Disse hjelperne kan være både indre motivatorer, ytre motivatorer og andre mennesker.

Hva betyr så dette i praksis? Jo, det betyr blant annet at vi ikke kan si til elevene våre, til barna våre, til ektefellen, til oss selv.... : Ta deg sammen! I stede må vi hjelpe hverandre til å øve opp valgferdigheten, og hjelpe hverandre til at vi kan hjelpe oss selv. Den som vil bli flink til å stå på ski, må øve seg i å stå på ski. Den som vil bli flink i sjakk, må spille mye sjakk, og den som vil bli flink i å ta gode valg, må også øve seg i dette.

Som lærer ser jeg daglig eksempler på at de rundt meg tar både gode og dårlige valg,-  og hjemme også for den del, - meg selv inkludert! Tenk så mye bedre vi hadde hatt det sammen om vi alle tok de gode valgene - ALLTID. Noen hevder at vi har FRI VILJE. Dersom vi hadde det, hvorfor gjør vi da ikke alltid det gode som vi egentlig ØNSKER å gjøre? Hvem er det vel som VIL være ond?

I Romerne 7. 18-19 står disse ordene:

For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke.  Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

 

Det er altså en gammel erkjennelse at mennesket IKKE har en fri vilje! Hvilke håp har vi da? Vil vi aldri kunne makte å bli gode?

Nei, - ikke i betydningen av å være perfekt, - å alltid velge rett og godt. Dit vil ingen av oss noen gang komme. Vi skal likevel ha som mål å strebe etter det. Noen ganger er jeg ganske fornøyd med meg selv. Andre ganger synes alt å gå på tverke. Uansett hvordan det står til med meg, så er dette MIN store trøst, - hver eneste dag:

"Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus." Rom 8.1.

Ta en titt på Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

Den dyktige læreren må kunne mange språk!! Da tenker jeg ikke på norsk, engelsk, tysk, fransk osv. , men jeg tenker på alle språkene som elevene snakker. Og det er mange! Jeg kan ikke her gå i dybden på hvert enkelt, men vil bare påpeke litt av viktigheten og alvoret i dette som vi må være klar over.

Elevenes ulike språk:

  • Ordspråket
  • Lydspråket
  • Blikkspråket
  • Kroppsspråket
  • Dataspråket
  • Kodespråket
  • Usynlighetsspråket
  • SMS-språket
  • Nettspråket
  • ...Språk

Listen kan sikkert gjøres enda lenger. Dette var de jeg kom på nå i farten. Å være språkmektig i den forstand at en er flink til å tolke disse ulike språkene, er av uvurderlig betydning for elevene. Det er nemlig på den måten vi kan hindre mobbing, oppdage mobbing, og løse opp i mobbesaker.

Dersom en kineser snakket til meg på språket sitt, ville jeg nok både ristet uforstående på hodet og heist på skuldrene. Kanskje jeg ville blitt litt frustrert og noe irritert, eller jeg hadde bare sett på det som humoristisk, - men uansett ikke på grunn av budskapet. Det ville jeg ikke fått med meg.

Slik er det med oss i skolen også. Vi omgir oss med elevenes mange språk hele tiden, men forstår vi dem? Lar vi oss irritere over noe vi ser uten egentlig å vite hva det er vi har sett?

_____________________________________________

En gutt dytter en annen gutt litt i siden på veg inn dørene. Hva er budskapet?

  • Hei kompis!
  • Din drittsekk!
  • Ligg unna!

En jente og en gutt sitter sammen i klasserommet. Jenta trekker stolen sin litt unna. Hva er budskapet?

  • Du stinker.
  • Jeg liker deg.
  • Jeg hater deg.
  • Jeg er redd deg.

En jente spør en annen om hun kan få være sammen med henne i friminuttet. Svaret er ja. Men hva har hun egentlig svart?

  • Ja, du får vel det.
  • Ja, det får du gjerne.
  • Jeg sier ja fordi læreren ser på, men bare ikke våg deg å komme bort til meg...

En jente står alene ute i friminuttet. En annen kommer bort og inviterer henne med i leken. Hun svarer nei, men hva svarer hun egentlig?

  • Jeg er trett og ønsker derfor bare å være alene litt.
  • Jeg er ulykkelig og redd og tør derfor ikke være med.
  • Jeg tror egentlig ikke du vil ha meg med.
  • Jeg venter på noen andre.

En gutt sparker bort ballen til noen mindre elever som leker fint sammen. Hva sier han?

  • Jeg er større og mektigere enn dere.
  • Kan jeg få være med og leke?
  • Fordi jeg selv er ulykkelig, trøster det meg å gjøre andre vondt.

_______________________________________________

Dette var bare noen få eksempler. Vi voksne kan ofte ha problem med å få med oss nyansene i disse mange språkene, men elevene kan dem. Og de bruker dem! Derfor må også vi lære oss dem. Dette er et stort arbeid. Det er ikke gjort på en dag å lære seg kinesisk, og vi lærer heller ikke dette over natten. Selv tror jeg at vi i større grad må våge å la elevene selv være våre læremestrer her. Det er jo tross alt DE som er mestrene. Og ved å snakke om dette, skaper vi også bevissthet, som igjen gjør dem ansvarlige.

Jeg hadde med en utstoppet fugl inn i klasserommet. Noen elever var da kommet inn og ville ta på den. Jeg forklarte hvorfor de ikke hadde lov til det. Dermed gjorde de det heller ikke. Like etter kom en voksen inn i klasserommet som gikk bort og tok på fjærene til fuglen mens jeg stod med ryggen til. Da gikk også en av elevene som VISSTE at dette ikke var lov bort og tok på fuglen. Da jeg snudde meg og så det, fikk denne eleven tilsnakk. "Men hun gjorde det jo," svarte hun unnskyldende. "Ja, hun gjorde det, men DU visste at du ikke hadde lov, og du visste også HVORFOR. Derfor er din skyld større enn hennes!" svarte jeg tilbake. "Dessuten kunne du ha stoppet at andre tok på den i stedet for å gjøre det selv, også om det var en voksen!"

________________________________________

Mobbing i skolen er et stort tema. Det er skrevet mange gode bøker om emnet, og til oss alle vil jeg si at dette er et emne vi ALDRI blir utlært i. Vi vil alltid være undervegs. Det betyr også at vi må være villige til å oppdatere oss og til å søke ny kunnskap. Legger vi hodet ned på puten og sovner, får det store, store konsekvenser for de VI skulle ha sett og gjort noe for.

Norsk er morsmålet mitt, og jeg vil også si at jeg har et stort og riktig ordforråd. Likevel oppdager jeg stadig - særlig når jeg løser kryssord - at det er mange ord jeg ikke har hørt eller ikke vet hva betyr. Jeg trenger fremdeles å lære mer.

Og som lærer trenger jeg i aller høyeste grad å hele tiden søke å bli flinkere i alle elevspråkene!! Om så bare for å kunne hjelpe èn!

Se Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

 

 

 

 

 

 

Siden mange har lurt på hvordan jeg rent praktisk kommer til å organisere leksearbeidet nå, tenkte jeg at jeg kunne dele med dere det skrivet som jeg har laget til. Dette vil alle elevene få med seg. Jeg kan selvsagt ikke dele hva jeg gjør med den enkelte eleven, men den generelle delen kan dere få ta del i.

Jeg tror dette skal bli veldig bra.

Lekse

Du finner Word-filen her: 1.Individuelle plan MAL

Veldig spennende for meg å få vite om andre også forsøker seg på dette, og hvilke erfaringer som blir gjort.

Del gjerne idèen videre 🙂

Bondekonens facebookgruppe finner du her. Bli gjerne medlem du også 🙂

Av ulike uforutsette og uforskylte grunner har ikke Miriam fått arbeidet så mye med høstens formingsprosjekt på skolen. Hun fikk derfor lov til å gjøre det hjemme i helgen, så nå har vi virkelig kost oss sammen med dette. De skulle lage et rom i en eske, og de kunne bruke hvilke material de ville. Vi valgte ståltråd.

Først limte vi på tapet, både på gulv og vegger. Tapeten på veggene lot vil gå helt rundt. Dermed fikk esken også en fin utside. Esken gikk ikke helt opp på den ene kortsiden. Dermed fikk rommet et naturlig vindu. Ved å brette inn tapetkantene, og ikke bare klippe dem av, fikk vi fine kanter.  20151018_202943

Litt hjelp til å holde måtte hun få. Jeg hjalp til med å VISE hva og hvordan ting skulle gjøres, men hun har selv gjort det meste av jobben. 20151018_203630Jeg gikk en tur ned i løa, og slisset til tynne pinner. De kappet hun til, og pusset slik at de ble glatte samt avrundet langs den ene kanten, og til slutt limt på som lister.

20151018_205332

Teppet ble hentet fra Google-blider og skrevet ut på et tykt papir.20151018_210315

For at det skulle se litt mer teppeaktig ut, ble det holdt i vann og krøllet forsiktig sammen.20151018_205353Møblene var virkelig gøy å lage! Vi brukte ståltråd til alt sammen. Stolene og bordet ble surret rundt ulike linjaler, og etterpå klemt til i rett fasong med hjelp av en tang eller fingrene. 20151018_205544

Den eneste fargen Miriam ville ha med, i tillegg til grått og hvitt, var rødt. Dermed ble det også røde bilder på veggen. Også disse er hentet fra Google - bilder, og skrevet ut i rett størrelse. For å få dybde til rammene, ble de limt på en tykk kartong og skåret ut. Det er ikke mye som skal til for å gi det lille ekstra.

20151018_205419

Slik ble spisestuen til slutt. Oppi blomsterkorgen i hjørnet er det en liten bit med oasis. Blomstene ble laget av en litt tynnere ståltråd.

20151018_205850

En liten aviskorg, og tre små aviser som ble skrevet ut fra nettet etter å ha blitt forminsket til små miniutgaver har også fått plass.

20151018_205742

Lenestolen fikk hun litt mye hjelp til, men det var mest på grunn av tiden. Vi måtte bli ferdige.

20151018_210008(0)

En fotlampe hører med til en lesekrok.20151018_210105

En liten blonde ble til gardiner. Løpegangen ble sydd på maskin, og sidekantene ble bare strøket inn. Enkelt og fint. 20151018_200712

Og slik ble lesekroken til slutt.

20151018_210153

Dette var en kjekk oppgave! Og så synes i alle fall vi at vi har fått et skikkelig flott resultat. Kanskje andre også kan bli inspirert til å gjøre noe lignende. 20151018_210210Her er det meste av utstyr som ble brukt. Krumkakeformeren ble brukt til de ulike spiralene. 20151018_210455Dette var et ungdomsskoleprosjekt.

Få flere idèer ved å bli medlem på Bondekonens facebookgruppe her 🙂

Alle mennesker er både unike og ulike. Elevene synes alltid det er spennende når vi gransker fingeravtrykk, hårfeste, øyenfarge og mønster, og når vi lytter etter ulikheter i hverandres stemmer. Det er både fantastisk og facinerende!

Men det er ikke bare på utsiden vi er ulike. Selvfølgelig! Det vet jo alle. Jeg skal derfor ikke komme med en lang tirade om alt som gjør oss ulike som mennesker, jeg skal bare påpeke det innlysende fakta at dette også gjelder elevene våre. Ingen er like!

Det betyr også at de må behandles ulikt! De SKAL forskjellsbehandles! Det er både nyttig og godt!Forskj

Selvfølgelig kommer spørsmålet: "Hvorfor får hun lov og ikke jeg?" - når vi behandler elevene ulikt. Og da er det viktig at vi svarer dem. En trenger ikke å måtte utlevere noen. Dette kan en gjøre ved å snakke om generelle ting. Hva er egentlig rettferdig og hva er urettferdig? Elevene skjønner veldig raskt at forskjellsbehandling = rettferdig.

En gang var det et par gutter som fikk slippe å ha ukeprøve. I stede fikk de gå inn på et annet rom og spille spill. Jeg og de to guttene visste hva som lå bak denne avgjørelsen, ikke de andre elevene. Likevel var det ingen som reagerte. Selv om jeg ikke sa noe til dem, visste de at dette var rettferdig mot dem. Derfor aksepterte de også at dette ble gjort uten å protestere.

En gang jeg gjorde noe som gikk på akkurat dette, var det tilfeldigvis noen elever fra en annen klasse innom hos oss. De sperret opp øynene og ble ganske forskrekket. Da sa en av elevene mine så fint:

"Ja, slik er det! Livet er urettferdig, - og det er egentlig ganske rettferdig!"

Dersom en elev til stadighet kommer for sent til skolen, og grunnen er at han somler med å komme seg av sted til rett tid, - da vil en reagere på èn måte på dette.

Dersom en annen elev til stadighet kommer for sent til skolen, på grunn av at han er redd for å møte på noen andre som plager ham på skolevegen, - da vil en reagere på en helt annen måte.

Slik også med ulike ting som skjer på skolen og i klasserommet.

God klasseledelse handler altså MYE om å være flink til å forskjellsbehandle. Rettferdig forskjellsbehandling. For å kunne klare dette må vi bli flinke til å LESE! Lese elevenes behov. Lese både de direkte og de skjulte signalene de kommer med! Lese spenninger mellom dem. Lese frykter, frustrasjoner og gleder. Lese forskjellen på sutring og alvor.

Vi snakker om at 1.klassingene må knekke lesekoden. Vi lærer må også knekke denne viktige lesekoden: Å kunne lese elevene våre. Og på samme måte som de små barna trenger mengdetrening for å bli en god leser, så trenger også vi mye erfaring for å få dette til. Men det hadde kanskje vært litt lettere for unge lærere om vi var flinkere på erfaringsdeling i skolen. Da hadde en kanskje knekt denne koden litt raskere...

__________________________

Når disse fire tingene er på plass:

  1. Orden
  2. Disiplin
  3. Respekt
  4. Forskjellsbehandlig

...da kan en også drive GOD undervisning.

Se Bondekonens facebookside her, og velkommen som medlem du også 🙂

Nå har jeg gjort noe HELT NYTT med lekser!! Nytt OG spennende - tror og håper jeg!! Jeg har nemlig hatt utviklingssamtaler med alle elevene sammen med foreldrene, og avtalt INDIVIDUELLE lekser. Alle skal nå jobbe ekstra hjemme med det de trenger å øve mest på.

Noen trenger å øve mest på lesing, andre på matte. Noen har en håndskrift som nesten ikke er leselig. De må arbeide med finskriftoppgaver. Tospråklige elever trenger å utvide det norske ordforrådet sitt, og da er det slike oppgaver de vil få. Å øve hjemme på engelske gloser blir den eneste fellesoppgaven for alle. Forventet arbeidstid hjemme er satt til 30-40 minutt pr. dag.

Både elever og foreldre ble veldig begeistret for dette, og jeg både håper og tror at dette kan være en god måte å gjøre leksearbeidet på. 20151015_220253

Fordeler:

  • Jeg slipper å måtte bruke masse tid på skolen både til gjennomgang av ny lekse, samt høring og kontroll av at leksene er gjort, - dyrebar tid som jeg nå kan bruke på oppgaver som vi skal arbeide med på skolen isteden.
  • Alle får oppdrag som innebærer at de skal levere noe til meg på fredag, - noe som også skal inneholde en kommentar, både fra dem selv og fra foreldrene, på hvordan det har gått.
  • Ukentlige mål i alle fag, som også blir sendt hjem, gir foreldrene mulighet til å følge med på hva vi arbeider med på skolen, og til å samtale med barnet hjemme om.
  • Det blir mindre arbeid å lage til lekser for meg som lærer. Jeg har f.eks. avtale med noen elever om at de skal lese mer engelsk, samt arbeide med finskrift. Dette er elever som også selv ØNSKER å lese mer engelsk. Elev og foreldre vil selv finne bok (eks. Harry Potter). (Jeg tilbyr meg selvsagt å hjelpe til med slike ting....) Finskriftleksen blir å skrive av et lite avsnitt fra denne boken hver dag. Dette gir også elevene god trening i å skrive engelske ord med på kjøpet. Jeg får inn finskriftboken på fredag, og får sett over at arbeidet er gjort, og får samtidig en liten tilbakemelding fra eleven og foreldrene på hvordan uken har vært.

Ulemper:

  • Kan foreløpig ikke se noen....

Dette skal bli spennende....

På Bondekonens facebookgruppe blir alle innleggene publisert. Ta en titt på den HER, og bli gjerne medlem du også 🙂

Stadig kan en lese om elever som ikke liker matte, om dårlige resultat på ulike matteprøver, om de som velger bort realfag og undring over hva som må til for å snu trenden. Svaret er i grunnen ganske enkelt...

Vi LIKER det vi får til, og vi liker IKKE det vi ikke får til. Når jeg har hatt utviklingssamtaler, kommer det så godt som alltid frem at de som FÅR TIL matte også har dette faget på listen over noe av det de liker best å holde på med på skolen, og motsatt for de som ikke får det til.

Hva må så til for at flere skal LIKE matte, og velge det videre? Jo, - at de må oppleve mestring. Hvordan skal vi få det til da? VED Å IKKE MÅTTE GÅ SÅ FORT FREM!! Ved å la ALLE få lov til å jobbe i sitt eget tempo! Vi må bli mye flinkere til å ikke forvente at alle skal klare det samme - eller i samme tempo. Når vi er ferdig med et kapittel, har vi en kapittelprøve. Da viser det seg stort sett alltid at noen har fått det godt til, noen har fått til det meste, og noen strever. Likevel går en videre. Er det rett?

De som har fått det til kan få gå videre. De som har fått til en del, trenger mengdetrening for at det skal sitte helt, og de som strever må få bruke MYE LENGER TID før de går videre.

Er det ikke slik det skal være da? Jo, det er egentlig det, men i forhold til kunnskapsløftet er det så utrolig masse elevene skal ha vært gjennom og ha kjennskap til før de forlater skolen, at vi makter ikke å være innom alt uten at vi raser av sted. Noen elever hadde hatt mer enn nok med KUN å arbeide med de fire regneartene gjennom hele barneskolen. Da kunne de også fått en opplevelse av mestring og av at mattefaget var både kjekt og spennende.

Nå snakker jeg IKKE om de med særlige behov. Det er mange helt normale og oppegående elever som har vanskelig for å mestre matte. På samme måte som helt vanlige barn har vanskelig for å tegne et menneske eller dyr i rette forhold. Noen tar det lett, mens andre kan tegne i årevis og aldri komme lenger enn til enkle strekmennesker.

Kan vi ikke bare akseptere at alle ikke skal kunne alt? Alle skal ikke kunne tegne! Alle skal ikke kunne skrive romaner! Alle skal ikke måtte kunne forklare detaljene i fotosyntesen, og alle skal ikke måtte kunne finne den ukjente mr. x.

Vi liker å være gode. Vi liker å ligge høyt oppe på lister som viser at de norske elevene får det til. Vi vil at andre land skal se på oss som fremragende. "Vi må se hva de gjør i Norge. De har funnet noen riktig gode løsninger der. Vi kan lære av dem." Slikt liker vi å høre. Da er vi som katten som blir maler når den blir klappet på ryggen.

Men har ikke historien vist at å ligge på toppen har sin pris? Hva med den høye statistikken for selvmord og selvmordsforsøk blant unge i landene som ligger øverst? Og hva med de landene som ikke tar med de svakeste elevene i sine statistikker? Ser vi sannheten når vi ser disse listene, eller er de bare en optisk illusjon??

Elevene våre har et enormt stort presse på seg over alt de skal få med seg. Kan vi ikke la dem få lov til å senke skuldrene litt med å få høre: "Ta den tiden du trenger! Det går helt fint. Det gjør ingen ting om du ikke har kommet like langt som sidekameraten. Det er ok å være sist i kappløp. Det er ok å tegne strekmennekser. Det er ok å ikke ha kommet lenger enn til kapittel tre i matte når skoleåret er slutt!"

Jeg ser for meg den store jubelen til korpset Maria var med i, - både spillere og foreldre, da de vant i 2.divisjon. Jeg ser også for meg den mutte tristheten da de kom blant de siste i 1.divisjon året etter. Det nyttet ikke hvor mye vi skrøt og sa at de var superflinke som i det hele tatt var kommet så høyt opp. Ingen jubel. Ingen glede. Bare fårete smil, tårer i øyekroken og små, spede forsøk på å holde mot i hverandre med klemmer og vennlige klapp på skulderen.

Også i skolen tror jeg vi vil få mye mer både glede og arbeidslyst ved å la elevene våre bli vinnere i både 2. og 3. divisjon isteden for at de MÅ delta i 1. divisjon og hele tiden ligge på bunnen der.

Jeg lurer på om jeg skal ta Lisa med meg ut i skogen i morgen og lære henne å klatre i trær...IMG_6149Se på Bondekonens facebookside HER, og bli gjerne medlem du også 🙂

Temaet denne gangen er RESPEKT. Da tenker du kanskje at jeg skal skrive noe om hvordan vi skal få elevene til å respektere oss lærere. Det har jeg faktisk IKKE tenkt å gjøre. Jeg skal skrive noe om hvor viktig det er at vi som lærere respekterer elevene våre, og hvorfor dette er så viktig.

I alt mitt arbeid med barn og unge bærer jeg med meg denne tanken: Hvor vil jeg møte deg igjen. Kanskje er det du som skal

  • bli sykepleieren som skal stelle meg når jeg havner på sykehjem.
  • bli bankfunksjonæren jeg skal be om å få lån av når jeg har blitt pensjonist og vil ha meg hytte på fjellet.
  • bli legen som skal operere meg for brystkreft.
  • bli kassedama jeg skal møte på Rema hver fredag når jeg gjør helgehandelen min.
  • bli mekanikeren som skal ta service på bilen min.
  • bli inngift familie til ett av barna mine.
  • bli begravelsesbyråagenten som skal møte meg i mine tyngste stunder.

Når jeg en gang skal møte dem igjen, da ønsker jeg at øynene deres skal stråle mot meg i glede, at de skal kunne gi meg et varmt og godt håndtrykk, og gjerne en klem også, og si at det er godt å se meg. Og hva må til for at de skal kunne det? Jo, - at jeg møtte dem med respekt i den tiden JEG stod over dem! res

Hva betyr så dette i praksis? Jo, det betyr at vi skal behandle dem slik at de "ikke mister ansikt," verken ovenfor oss, eller ovenfor andre. Dersom jeg må irettesette en elev, gjør jeg det på den måten at jeg snakker om det konkrete som har skjedd, hva det har ført med seg og hva som må til for at eleven skal ha ordnet opp for seg. Jeg forsøker alltid å ikke formidle budskap som: Du er teit, Du er dum, Du er en vanskelig elev, (el.l) - verken direkte eller indirekte.

Dersom en elev til stadighet spør om å få gå på toalettet i timene, får de alltid lov til det. Er det like før et friminutt sier jeg gjerne: "Det er fem minutt til friminutt. Vent om du kan, og viss ikke så går du." Elever som kommer for sent til skolen, må få slippe å høre fra kateteret ting som: "Jasså, - der er du. For sent igjen. Så du tenkte å komme til slutt du også."

Jeg mener det er svært viktig at vi hjelper elevene til å ordne opp for seg når de har gjort noe galt, både med å hjelpe dem til å finne ut hvilke måte de kan gjøre det på, og at vi følger det opp. Når saken er oppgjort, skal vi også gi klart uttrykk for at nå er det satt strek for dette, og at vi går videre. Vi må være tydelige på dette, slik at de slipper å gå og kjenne på ubehag over at vi bærer ting med oss videre. Og vi må huske at vi har med barn å gjøre. Også en 17åring er uerfaren med livet, og må få ha en romslig tabbekvote å gå på.

Vi lærer elevene å vise respekt ved selv å gi dem det!

Dersom jeg sier til mannen min: "Si at du er glad i meg," - da vil han nok gjerne si det, men det er tvilsomt at det vil bli særlig hjertelig sagt, og det er heller ikke sikkert at orden vil være særlig inderlig ment akkurat da. Sier jeg derimot til ham: "Du er det beste som har hendt meg i livet mitt, og jeg elsker deg," da vil jeg, med stor sannsynlighet, få et svar tilbake som speiler noe av det samme som jeg selv sa.

Det er også på denne måten vi skal lære elevene våre å respektere oss. Det er ved å gi at vi får tilbake. Som bonde vet jeg at dersom jeg legger en potet i jorden, da høster jeg også poteter. Jeg går ikke og lurer på hva som vil komme. "Tenk om jeg finner et kålhode der nede. Tenk om poteten har blitt til en appelsin!" Like tåpelig er det å tro at vi får noe annet av elevene våre enn det vi selv gir dem!

Barna er fremtiden vår. Vi må ta godt vare på dem, og vi må fremelske det gode i dem.

God klasseledelse - del 1 - ORDEN

God klasseledelse - del 2 - DISIPLIN

Ta en titt på facebooksiden min her, og bli gjerne medlem du også.

En av fordelene med å få arbeide med dyr, er at det gir tid til å TENKE, - noe en ikke får gjort for mye av i hektiske skolehverdager. Som gressenke i noen dager, får jeg brukt mye tid sammen med dyrene, - og får da også fred til de mange tankespinn. Jeg er derfor klar til å skrive om neste emne i serien min om god klasseledelse, og temaet denne gangen er: Dis

Mange forbinder dette ordet med noe negativt. Dessverre! For meg er disiplin det som, sammen med orden (se del 1), skaper trygge og gode rammer rundt læringssituasjonen. Jeg starter ALLTID med å etablere disiplin FØRST når jeg begynner med en ny klasse. Jeg har vært kontaktlærer for alle trinn på barneskolen, undervisningsinspektør på ungdomsskole, hatt to ulike vikariat på folkehøyskoler, og vært med et par år som leirskolelærer. Jeg elsker å ha kontakt med barn og unge, og jeg mener selv at jeg klarer å skape gode relasjoner til dem jeg underviser. Men det starter alltid her; med orden og disiplin.

Jeg vil her forsøke å gi deg noen konkrete eksempler.

For det første så må elevene få VITE "hvor skapet skal stå." Vi må ikke anta at de vet det av seg selv. Klassereglene får elevene selv være med å diskutere seg frem til, men de tingene som er viktig for MEG, de må jeg presentere på en klar og tydelig måte. Det bør ikke være mange ting, men de reglene jeg har, de skal være ufravikelige, - i alle fall i starten.

Eksempel 1.

Jeg tillater IKKE at skolesekkene står på gulvet i klasserommet. Jeg har alltid klart å ordne meg slik at jeg har hatt kroker på pultene til å henge sekkene på, eller stødige stoler som de kan henge bak på. Når jeg har hatt 1. og 2. klasse, har sekkene hengt ute i gangen. Sekker som står på gulvet har lett for å bli "snublestener," og bøker og annet tyter da også lett ut. Har en tyve elever i en klasse, blir fort sekker på gulvet det største uromomentet i rommet.

Når det ringer inn til første time, håndhilser elevene på meg i døren, og går deretter bort til plassen sin og henger sekken på plass. Jeg starter ikke undervisningen før dette er gjort. Dersom noen glemmer å gjøre dette, er det nok med et lite blikk, - så skynder de seg å få den på plass.

Slik skal det være, - og her er ingen rom for diskusjon.

Eksemple 2.

Når det er fellessamlinger for hele skolen, sitter vi klassevis på gulvet i gymsalen. I forkant snakker vi sammen om hva det vil si å være et godt publikum. De vet alltid hvilke forventninger jeg har til dem i en slik situasjon. Dersom de tuller seg, får de klar beskjed av meg etterpå om at dette ikke var ok oppførsel. Er det noen få, blir det gjort under fire øyne. Er det mange, blir det tatt opp i klassen. Sitter de derimot som forventet, blir også dette gitt positiv oppmerksomhet, - MEN det blir IKKE rost opp i skyene. Ros er viktig, men vi skal ikke bruke store ord på noe som er selvfølgelig at de skal kunne klare.

Del gjerne på din egen facebookside - eller grupper der dette passer. Den store gruppen av foreldre har også godt av å få vite hva som rører seg i lærerverden, og til å komme med egne innspill. De er tross alt våre viktigste samarbeidspartnere 🙂

Eksempel 3

Jeg gikk på en liten høsttur med en elevgruppe. Jeg hadde fortalt dem på forhånd hva som skulle skje:

  • Vi går til bestemmelsesstedet.
  • Dere får 15 minutt til frilek først.
  • Når jeg blåser i fløyten, må alle komme raskt dit jeg er. Da blir det 20 minutt med undervisning.
  • Etter det spiser vi lunch sammen.
  • Resten av tiden får dere til frilek - ca 30 minutt.
  • Når jeg blåser i fløyten igjen, må vi samles og gå tilbake til skolen.

Alle gledde seg til turen, og vi var en glad og lystig gjeng som gikk av sted. Da tiden kom til mitt første fløyteblås, kom de aller fleste fint og satt seg slik som vi hadde avtalt, men noen elever forsøkte å lure seg unna. De ble ropt på flere ganger, men nektet å innfinne seg. De tok lang tid før alle var kommet på plass. Mens jeg underviste, ble jeg stadig avbrutt av disse elevene som hadde kommet så sent. Jeg gikk bort til dem og sa følgende: "Jeg gjør ikke noe med dette nå, men det kommer til å bli oppvask etterpå." Så fortsatte jeg undervisningen og ignorerte uromakerne fullstendig. Etter lunch måtte vi gå tilbake. Det ble ikke tid til noe mer frilek.

Ved første anledning, ringte jeg til elevenes foreldre. Jeg visste at en av dem var hjemmeværende, og at noen arbeidet skift. Jeg forklarte raskt hva som hadde skjedd, og spurte om noen hadde anledning til å møte opp på skolen med det samme skoledagen var slutt. To av dem kom.

Alle elevene dette gjaldt, og de to foreldrene kom inn i klasserommet da de andre elevene gikk. Så startet jeg forhøret:

  • Hvem husket hva jeg hadde sagt FØR vi gikk på tur? Det gjorde alle.
  • Var noe av dette urimelig? Nei, det kunne de ikke si.
  • Hvorfor kom dere ikke som avtalt da jeg blåste i fløyten? Det var bare for moro.
  • Hvem var det moro for? Var det noen av de andre elevene som syntes det var moro? Syntes jeg det var moro? Synes DERE det var moro? Nei, - det var ikke så moro likevel.
  • Dette ser jeg på som et simpelt tyveri. Dere har stjålet den tiden som skulle vært til lek fra de andre elevene. Dere har stjålet gleden min over å være sammen med dere på tur, og dere har stjålet muligheten fra de andre elevene til å få med seg det jeg underviste med uroen dere laget.
  • Hvordan kan dere ordne opp for dere? Skamfulle ba de om unnskyldning. 
  • Jeg godtar unnskyldningen deres så langt, men jeg forventer også en skriftlig beklagelse. Den skal jeg ha levert i morgen tidlig før skolen starter. Dessuten kommer jeg ikke til å gå på tur med dere igjen uten at minst en av foreldrene deres er med. (Dette kunne jeg si fordi jeg visste at det var flere foreldre i denne gruppen som hadde anledning til å være med, og som også hadde sagt noe om dette på forhånd. Dersom jeg ikke hadde hatt anledning til dette, hadde jeg avtalt noe annet, som f.eks. at foreldrene skulle fått skriftlig melding fra meg om hvordan de oppførte seg på neste tur.)

Dagen etter fikk jeg flotte brev fra alle sammen. De beklaget seg skikkelig, og de hadde også dekorert med både blomster og hjerter. ALLE foreldrene takket fordi jeg hadde reagert på dette, og fordi jeg hadde tatt kontakt med dem.

Vi gikk på flere turer sammen, og jeg hadde aldri noe mer tull med disse elevene ute.

_________________________________

En gutt jeg hadde en gang, var alltid snill og lydig i mine timer, men kunne gjøre mye galt sammen med andre lærere. Jeg spurte ham en gang hvorfor han var så snill mot meg og ikke mot de andre. "Det blir så mye styr dersom jeg gjør noe med deg," var det ærlige svaret jeg fikk tilbake.

_________________________________

For å få god disiplin i en gruppe er det to ting en må gjøre:

  1. LAG MYE STYR, og da særlig når deg gjelder de små ting. Det er kun når du klarer å ha kontroll i de små hverdagslige situasjonene at du også vil kunne klare å ha kontroll i andre større og viktigere sammenhenger.
  2. VÆR DEN SOM VINNER! Den beste måten å unngå å bli en røyker på, er ved å ALDRI ta det første draget. Den beste måten å vinne på, er ved å være den som ALLTID holder ut lengst! Så enkelt, og så vanskelig!!

Til slutt må jeg si en ting som er SVÆRT viktig: Disiplin skal ALDRI utøves når du selv eller eleven/elevene er i affekt! Når du selv er i opprør over noe, vil du alltid handle ut fra en egoistisk tanke og ståsted. Når elevene er i opprør, er de fanget i sin egen boble, og de fleste forsøk på tilsnakk og rettleiing vil da prelle av. I noen situasjoner må vi handle umiddelbart for å stanse eller hindre at noen blir skadet. Men den påfølgende samtalen som dette bør føre med seg, må skje ETTER at situasjonen er roet helt ned og kommet under kontroll igjen!

"Kjøp den laglige tid," (Kol 4.5.)

God klasseledelse - del 1 - kan du lese her 🙂

Mye mer kunne vært sagt om disiplin, men det får bli med dette for denne gang....

På facebooksiden min deler jeg ALLE innleggene mine. Du kan ta en titt på den HER, og velkommen som medlem i gruppen du også 🙂

En av de tingene jeg opplever som en stor utfordringen i læreryrket, er presset på alt fagstoffet vi skal ha gått gjennom i løpet av et skoleår. Jeg har vært lærer i noen år nå, og har gjort meg en del erfaringer. Og når et skoleår nærmer seg slutten, sitter jeg ofte igjen med en frustrasjon over at det vi har vært gjennom i løpet av året IKKE har blitt LÆRT. Det er bare noe vi har sust forbi i full fart.

Jeg passerer mange steder dersom jeg tar toget fra Bergen til Oslo, men jeg kan ikke si at jeg da har vært på alle de stedene. Slik er det også med alt vi skal ha kjørt gjennom i løpet av et skoleår. Det hender vi får gå av på en stasjon innimellom og strekke litt på bena. Er vi heldige, rekker vi også en ørliten rundtur i nærområdet, men så må vi skynde oss ombord i toget igjen og suse videre.

Når turen er slutt, sitter vi gjerne igjen med et inntrykk av fjell og daler, åkrer og vidder, vann og elver, - men vi husker kanskje ikke så lett hva som var hvor. Og etter en stund er det hele bare et vagt minne om fin natur. tog

Bildet er hentet fra visitnorway,com - som du finner HER.

Et eksempel: I KRLE skal vi ha vært innom alle de ulike religionene. Vi lærer elevene våre både om likhetene og ulikhetene mellom religionene. Hvilke guder som blir tilbedt, hvilke ritualer som er viktige, hvilke gudshus de har osv. Vi har gjort jobben vår. Og vi har gjort den på en pedagogisk god måte. Men om jeg testet elevene ved årsslutt, ville jeg nok fått mange sprikende svar (av mine 6.klassinger) på spørsmål som: Hva heter gudshuset til de ulike religionene? Hvilke religion lærer om den gyldne middelveg? Kan du si navnet på en av de hellige skriftene i Hinduismen?

Det blir som å be dem om å beskrive steder vi passerte i løpet av togturen mellom Bergen og Oslo. Dersom de duppet av litt undervegs, tok seg en tur på toalettet eller snakket litt med sidekameraten undervegs, da mistet de muligheten til å få med seg det som ble passert akkurat da.

Dette var bare et lite, enkelt eksempel. Jeg mener ikke at elevene ikke skal lære dette!! Jeg mener bare et det er så veldig MYE de skal lære i løpet av et år at det ikke er mulig for dem å få ALT med seg.

Jeg ønsker KVALITET på det som skal læres inn i skolen, og skal vi få det, må vi bort med KVANTITETEN! Jeg skulle ønske jeg kunne stå på seierspallen med elevene mine når de er ferdige til sommeren, og at vi stolt kunne løftet hendene sammen og sagt:

JA - DETTE KAN JEG, OG DETTE HUSKER JEG!!

Bakgrunnen til at jeg skriver dette innlegget, er at jeg har lest noen innlegg i det siste som handler om leksefrie skoler og leksefrie familier. Til det vil jeg som lærer si: Med den store mengden fagstoff vi har som elevene skal ha vært gjennom i løpet av et år, har vi som lærere ikke mulighet til å klare å komme gjennom dette med elevene KUN i skoletiden. Dersom vi ønsker leksefrie skoler og familier, må kunnskapskravet først senkes.

Kanskje jeg er litt kjerringa mot strømmen når jeg sier at jeg ønsker MINDRE kunnskap inn i skolen. Det får så være. Jeg mener det likevel!! Og grunnen er enkel: Jeg vil at det elevene lærer, skal de lære slik at de husker det, helst for resten av livet, - og ikke at det bare var et vindpust som blåste dem i nakken!

Se mer på facebooksiden min HER, og bli gjerne medlem du også 🙂

Helt siden jeg var nyutdannet som lærer, har jeg alltid fått de mest krevende klassene på de skolene jeg har vært. Den første klassen jeg hadde, var på mange måter den verste! Helt ung og uerfaren overtok jeg en 2.klasse (den gangen skolen var 9årig). I 1.klasse hadde de stort sett bare hatt tilfeldige vikarer. Kontaklæreren var mye syk, men var bare sykemeldt i kortere perioder om gangen. Tre uker borte - en uke på jobb, - fire uker borte - tre uker på jobb. Sykdom kan en ikke gjøre noe med, men det ble en stor utfordring for de små å måtte forholde seg til så mange nye voksne hele tiden. Da jeg overtok var det ingen overdrivelse å si at de var absolutt over alt i klasserommet hele tiden, og at de bokstavelig talt - klatret opp etter veggene. Og jeg var ALENE med dem - hele tiden! Ingen to-lærer timer, og heller ingen assistenter var inne med meg og mine 24 elever!

Min motivasjon ble denne:

Verre kan det ikke bli! Dermed kan det KUN gå en veg; nemlig oppover!!

Jeg brettet opp ermene og gikk i gang! Jeg vil bruke bloggen til å dele mine ERFARINGER fra disse opplevelsene. Det er et stort emne, så jeg kan ikke ta med alt på en gang. Jeg starter med det som må til FØRST. Ikke det viktigste, men det som må til for å legge et godt grunnlag for alt som kommer etterpå, og det er:SkjermbildeORDENVi lærer mye forskjellig om hvordan vi skal takle elevene, hvordan vi skal undervise og hvordan vi skal håndtere ulike situasjoner. Det blir ikke snakket like mye om hvordan en skal skape orden rundt seg, men det er minst like viktig. Jeg har flere ganger overtatt klasser midt i et skoleår, og det første jeg da har gjort er å gå inn i klasserommet og RYDDE! Hvilke system en velger er mindre viktig. Det som betyr noe er at du har oversikt og kontroll over hva du har i klasserommet, og hvordan du organiserer praktiske ting, - som for eksempel utdeling av bøker.

I innlegget jeg har lagt link til nedenfor kan du se hvordan jeg organiserer klasserommet mitt. Dette fungerer veldig godt for meg. Andre må finne sin måte, men vær bevisst på hva og hvorfor du gjør som du gjør. Første spørsmål blir da: Hvordan ser kateteret ditt ut? Dersom det flyter der, kan du da forvente at elevene skal holde orden i sine egne ting?

Rot skaper kaos! Også INNI elevenes hoder!

Da jeg hadde min første klasse brukte jeg en del tid på å finne ut av hvordan jeg kunne skape orden rundt dem, - og dermed også ro. Det ble litt prøving og feiling i starten, men det viste seg i alle fall fort at etter hvert som elevene ble trygge på hvordan tingene rundt dem skulle være, falt de mye mer til ro. De viktigste punktene for meg ble dette:

Klasserommet skal til en hver tid se oversiktlig ut.

  • Pultene må stå i et system som gir inntrykk av ro.
  • Skolesekkene får IKKE lov å stå på gulvet. De må enten henge bak på stolen, ute i gangen (for de minste klassene), eller aller helst henge på en krok på pulten. Jeg har flere ganger montert kroker på pultene selv for å få det som jeg vil ha det.
  • Bøker og papirer må ligge på en slik måte at det ser ryddig ut, og slik at det ikke skaper kaos når de skal deles ut og samles inn.
  • Som lærer må jeg alltid holde orden i mine egne ting.
  • Rommet skal være i orden både når elevene går ut til friminutt og når de er ferdig for dagen.

Dette året har jeg Mat & Helse i de tre siste timene både tirsdag, onsdag og torsdag. De elevene som da er igjen i klasserommet og har annen undervisning der, har fått beskjed om at jeg forventer at alt er i orden når de forlater rommet etter siste time. Det har skjedd noen få ganger at stolene ikke står fint inntil pultene, og at det ligger blyanter og visk på gulvet. Når de da kommer til skolen dagen etter, må de stille seg opp midt i klasserommet mens de får klar beskjed fra meg om at slik skal det ikke se ut! Stolene SKAL stå på plass, og det skal IKKE ligge noe som helst på gulvet. Jeg sier til dem at dette er en LITEN oppgave, og dersom de vil ha tillit til å gjøre større ting, må de først vise at de er til å stole på i det små.

Ja, du kan gjerne si at dette er flisespikkeri, men det er likevel et veldig nyttig arbeid. Jeg mener det er veldig viktig at levene lærer seg å holde orden rundt seg i de små daglige gjøremål.

Men husk: aldri noen regel uten unntak! At det kan flyte litt i et klasserom innimellom er helt ok, men det må være unntakene og ikke regelen! Barn som får mye ros tåler også å få litt skjenn. Barn som lever i harmoni med sine omgivelser, tåler også å omgi seg med litt kaos innimellom.

Til slutt: Jeg skriver som om jeg påberoper meg den hele og fulle sannheten nå. Til det vil jeg si: Dette er MIN sannhet! Det er DEN jeg deler med dere! Jeg viser ikke til forskere eller annen teori her, men det er skrevet mye bra om disse tingene av andre også. Selv har jeg ikke vitenskaplige bevis å legge frem, men det trenger jeg ikke for å vite at det funger. Livet har lært meg det 🙂

SLIK ORGANISERER JEG KLASSEROMMET

Ta en titt på Bondekonens facebookside  HER , og bli gjerne medlem du også. Der deler jeg ALLE innleggene mine, og snart kommer neste del i serien "God klasseledelse..."

Å lage til lekse til elevene på Blendspace er en kjekk jobb, - og elevene synes det er ekstra kjekt å gjøre dem også når de ligger der. Denne uken får de lese- og skriveleksen sin der, med utgangspunkt i et utdrag av Heksene av Roald Dahl. Jeg har lagt ved et utdrag av de første sidene som kunne lastes ned gratis som PDF-format. Det betyr at alt ligger klart. Ta en titt på hvordan jeg har gjort dette, og prøv det gjerne ut selv også. Du kan låne denne om du vil for å teste ut på dine egne elever. Denne er beregnet på 6.trinn, men kan enkelt brukes og tilpasses flere aldersgrupper.

Lekse til Heksene av Roald Dahl

Slik ser siden som du kommer til. Klikk på T-en i rute 1. Da kommer siden opp i stort format. Du blar deg frem og tilbake mellom sidene ved å klikke på pilene som vises midt på.

blend

Jeg legger ut link til denne Blendspace-siden på hjemmesiden til klassen, - og jeg viser den til dem i løpet av mandagen. Da er jeg sikker på at de vet hva de skal gjøre. (Selv om alt er forklart ganske grundig i selve oppgaven, er det greitt å få tatt en gjennomgang med dem likevel. Det er alltid noen som lurer på noe, og da får vi oppklart det FØR de skal gå i gang.)

Du finner alle undervisningstipsene mine i kategorien SKOLEHVERDAGEN. Ta gjerne en titt der også. Ønsker deg en fin uke 🙂

På facebookgruppen min deler jeg alle innleggene mine, - fra gardslivet, tanker om livet, tips fra skolehverdagen og litt av hvert annet. Ta en kikk på den HER og bli gjerne medlem du også 🙂

Da jeg var i praksis som lærerstudent, var jeg vitne til en hendelse som har satt dype spor i meg. Vi var tre uker på en skole, jeg og tre andre studenter. Da vi kom dit mandag morgen den siste uken, var en av guttene vi hadde i øvingsklassen vår i full slåsskamp med noen andre barn. En som var vakt fikk skilt guttene, og de ble temmelig hardhendt dratt med inn i et klasserom. Guttenes lærere ble hentet. Vår øvingslærer tok straks sin gutt med seg inn på et eget rom, og vi studenter fikk beskjed om å sette i gang timen med resten av elevene.

Da vi senere på dagen fikk tid til å snakke sammen fikk vi vite følgende: Gutten hadde skilte foreldre. Da han kom til skolen fredagen før, hadde han hatt med seg en bag med helgeklærne sine siden han skulle til pappa rett etter skolen. Han hadde tatt buss inn til sentrum og stått og ventet på avtalt sted, - men ingen pappa kom. Mamma hadde allerede reist bort for helgen. Dette var før mobilen sin tid. Hva gjør en liten 10 års gammel gutt da? Som står på et busstopp og venter på en pappa som ikke kommer, og som vet at mamma er borte?

Han hadde fått lånt en telefon i en butikk og ringt til noen besteforeldre som bodde i nærheten. De hadde hentet gutten og tatt han med seg hjem. Hva som hadde skjedd siden pappa ikke kom, det vet jeg ikke, men guttens smerte over å bli forlatt, - den så vi tydelig. Han kom til skolen som en mørk tordensky, og da noen av guttene ertet litt i ham var det bedre å slå enn å vise frem tårene som lå på lur i øyekroken.

Den sinte pekefingeren har litt for lett for å stikke seg frem.
Den sinte pekefingeren har litt for lett for å stikke seg frem.

___________________________________________________

Denne gutten hadde en klok lærer. En som tok ham til sides, som lyttet og forstod. Som gav ham tydelig beskjed om at det ikke var lov å slå selv om en var både sint og lei. En lærer som gav ham den tiden han trengte til å roe seg ned. En lærer som ikke forventet at han skulle klare alle oppgavene som ble gitt den dagen, som lot ham få lov til å sitte inne alene med noen tegnesaker i det første friminuttet, og som hjalp ham til å ordne opp for seg før dagen var slutt.

____________________________________________________

Vi omgir oss med slike barn hele tiden, barn som gjør ting de ikke burde ha gjort, - men ofte ligger det en årsak bak handlingen, - en årsak som på ulikt vis kan skylde uforstandige voksne. Vi har så lett for å rette sinnet vårt mot det barnet som slår, som sparker, som uroer, som ødelegger, som lyver, som sier stygge ord, som er oppfarende, som svarer frekt tilbake... Men er vi alltid like flinke til å tenke over hva som ligger bak alle disse tingene? Hvorfor kom det slaget? Hvorfor er eleven så urolig?

Da jeg tok sosialpedagogikk - for mange år siden, - var det en på gruppen min som undersøkte denne påstanden: All adferd er tillært og kan derfor avlæres. Hun konkluderte med at det var mulig, - men at det koster. Først og fremst i form av TID og FORNUFT! Skal et barn kunne avlære et negativ mønster, MÅ det være forstandige voksne rundt det. Voksne som er i stand til å se, som forstår, og som kan reagere ut fra hva barnet evner og trenger, - og som ikke handler ut fra egen irritasjon og sinne.

Et ordtak sier:

Elsk meg mest når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest! 

I en av de første klassene jeg hadde som lærer, hadde jeg en gutt som jeg ikke klarte å like. Jeg syntes rett og slett at han var ufordragelig. Jeg tok da et oppgjør med meg selv, der jeg tenkte som så: Dette barnet skal ha barneårene sine under mine vinger. Hvordan vil det påvirke hans barndom at jeg ikke liker ham? At jeg som skal være sammen med ham i flere timer de fleste dagene, i flere år, ikke skal synes om ham? Hva om det hadde vært jeg som skulle hatt en lærer som ikke likte mitt barn?

Nei, - det gikk ikke an! Jeg MÅTTE klare å like ham! Jeg kan ikke si at det var lett, og det tok sin tid, men han ble etter hvert ett av MINE barn han også! Og jeg lærte meg en viktig lekse: Barnet er uskyldig! Jeg som voksen er ansvarlig! Selv om barnets handlinger tilsier at det ikke fortjener vår godhet og velvilje, så er alle vi som arbeider med barn og unge, og som selv er forelder eller forsørgere for dem, FORPLIKTET til å være glad i dem. Ikke fordi de fortjener det, men fordi det er vår oppgave!

Hvis vi lytter til de som nå er voksne, og som forteller om hva de opplevde som problem da de var små, vil ofte disse tingene gå igjen:

  • Jeg ble ikke likt.
  • Jeg ble ikke sett.
  • Jeg ble ikke hørt.
  • jeg ble ikke forstått.
  • Jeg ble ikke inkludert.
  • Jeg ble ikke respektert.

Dette er det vår oppgave som voksne å gjøre noe med i møte med barna, - og deretter å hjelpe barna til å gjøre dette mot hverandre. Og de barna som på ett eller annet vis sliter spesielt, enten det er på grunn av en diagnose, eller det er forhold utenfor dem selv som gir dem en vanskelig livssituasjon, de trenger i særlig grad å bli løftet opp og frem og å få kjenne at vi er der FOR dem, og ikke IMOT dem!

___________________________________________

Dette var litt mer av det jeg ville hatt med i skrivekonkurransen til Aftenposten - den om hvordan vi kan skape en bedre skole. I læreryrket snakker vi om at elevene må knekke lesekoden for å bli en god leser. Men vi lærere, foreldre og foresatte trenger også å knekke en lesekode. Vi må bli enda flinkere til å lese barna vi omgir oss med, og enda flinkere til å forstå hva de trenger. Legg merke med at jeg sier: Hva de TRENGER, - og ikke hva de ØNSKER. Det er slett ikke alltid barnas egne ønsker samsvarer med det som er godt for dem, - og da er det også vi voksne som er rundt dem som må ta de gode valgene for dem.

Jeg vil slutte der jeg startet, nemlig med påstanden: Det finnes ikke vanskelige barn, - bare uforstandige voksne! Dette er å male bilde sort/hvitt, - og verden er mer nyansert enn som så. Likevel er det en undertone av sannhet i dette som jeg ønsker at vi skal ta inn over oss. Tenk over det neste gang du møter et barn som gjør noe utenom det som hører til i den tillatte normen: Hvorfor skjer dette? Hvilke voksne er rundt dette barnet, og hvordan har det blitt, og hvordan blir det ivaretatt? Kanskje er det vi voksne som trenger å gå på lesekurs, mer enn at det er barnet som trenger å irettesettes?

Jeg bare undres....

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Før sommerferien arbeidet vi hardt for at alle elevene skulle klare å ta gangesertifikatet. Det vil si at de måtte klare alle 100 oppgavene på 5 minutt. Vi brukte mye tid på praktiske oppgaver og på å lage våre egne gange-eventyr. Jeg deler mine tips her, så kan dere bruke det dere vil.

Drilloppgaver

Alle elevene fikk et sett med 10 slike ark - ett for hvert tall i den vesle gangetabellen. De startet med å brette inn fasiten (kolonnen helt til høyre) slik at de ikke kunne se hva som stod der. Deretter fylte de ut kolonnen lengst til høyre - brette ut og kontrollerte seg selv mot fasiten - og skrev inn resultatet nederst. Deretter brettet de inn denne kolonnen også før de skrev nye tall i neste kolonne. De måtte ha alt rett tre ganger på rad før et ark ble godkjent. Disse brukte vi også som hjemmelekse i en periode.

Her er de som Word-fil: gangetrening 1-10 gangetreneren

PS: Se over svarene! Lurer på om jeg har skrevet feil tall ett sted som jeg har glemt å rette opp i....

Øvingskort

Jeg laget også til små kort som vi brukte på mange forskjellige måter. En gang tok vi dem med til parkeringshuset (siden det regnet ute). Der målte vi opp med kritt, og så gikk de gangerekkene frem og tilbake mens de sa dem høyt for seg selv. Etterpå var de sammen to og to, der den ene sa et gangestykke og den andre måtte gå til rett plass. Andre ganger satt elevene inne og spurte hverandre to og to sammen, eller i større grupper. Disse lappene kan brukes på mange måter både inne og ute. Kopier, laminer og klipp ut...gange kortWord- fil: Den lille gangetabellen - kort

20150527_122139

Her er noen av elevene som øver i parkeringshuset like ved skolen 🙂

M+

M+ er en fantastisk side, med MANGE flotte oppgaver. Der kan du laste ned mye forskjellig. Dersom du ikke betaler får du tilgang til oppgavene men ikke fasiten. Dersom du ikke har brukt denne før, anbefaler jeg at du tar deg tid til å utforske hva du kan finne. Den har virkelig mye bra som kan brukes i mattefaget for alle trinn. For å få tilgang oppgir du e-postadressen din - så får du et passord du må bruke sammen med e-post adressen for å logge inn. Du finner den her: M+

m+

På venstremenyen finner du regneprøven. Der er det 100 oppgaver. Klikker du på +tegnet ved siden av, forandrer oppgaven seg. På den måten kan en lage til litt enklere utgaver til de elevene som vil trenge det. ALLE mine elever klarte å ta gangesertifikatet, men de hadde IKKE samme prøven, - men DET var det ingen som visste 🙂

regneprøven

Gange-eventyr

Noe av det elevene likte aller best, var da vil laget gange-eventyr. Jeg laget først ett til dem til 7 gangen - om Snehvit og dvergene. Jeg klippet opp arkene til A5 størrelse og laminerte dem.

Du kan laste dem ned  mitt her om du vil:

7 gangen med Snehvit og dvergene dvergene

Ett av de kjekkeste eventyrene vi laget, var til 3-gangen. Vi tok da utgangspunkt i de tre bukkene bruse. De gikk over broen, og da trollet ville ta dem, sa de at det måtte vente til de skulle hjem igjen, for da var de blitt så mye større. På den andre siden fant de ting som de spiste - og som gav dem magiske egenskaper til å komme seg over broen igjen uten å bli sett eller tatt av trollet.

Eks: Etter å ha spist tre gule plommer hver ble de usynlige. Dermed kunne ikke trollet se dem da de gikk tilbake. Etter å ha spist to bringebær hver fra et spesielt tre, krympet de og ble de så små at trollet ikke kunne se dem. Slik så tavlen vår ut etter første time...

tavle

Det var elevene selv som fant på både hva de spiste og hvilken magisk egenskap de fikk. Etterpå laget de hver sin tegning til eventyret som vi satt sammen til en liten bok. Selvsagt måtte vi jo også dramatisere hele stykket - noe som skapte mye latter...

Jo, det tok en del tid, - men slike oppgaver kan fint kombineres med flere fag slik at en får muligheten til å gjennomføre det.

Trekantkort

Alle elevene laget også sine egne trekant-kort. Jeg klippet ut lapper i ulike farger, og så måtte de skrive på tallene selv. Disse hadde de i bokser som var lett tilgjengelige - slik at de kunne ta frem og øve på dem innimellom. For å øve, tok de opp en lapp mens de holdt på ett av hjørnene. De to synlige tallene ble da enten et multiplikasjonsstykke eller et divisjonsstykke, med svaret bak fingeren.

Disse kan brukes både alene, to og to sammen, eller i grupper.

tre

Håper dette kan være til inspirasjon og hjelp for noen. Øverst i høyremenyen finner du de ulike kategoriene jeg skriver om. Ta gjerne en titt på Skolehverdagen om du vil se hvilke andre tips jeg har delt fra skolelivet.

Jeg skal snart skrive en serie om melkens vandring fra ku til butikk. Der kan du få se hvordan vi melker kyrne våre, bli med melkebilen på tur, besøk på et av Tines Meieri, og med bil ut til butikk med de ferdige produktene. Til denne serien skal jeg ha med meg et par barn. Jeg publiserer alle innleggene mine på facebookgrupen min. Håper du også vil være med der 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

I dag har jeg undervisningsfri, og hadde gledet meg til å gå i gang med å skrive for å delta i Aftenposten sin skrivekonkurranse for lærere med dette temaet: Hvordan kan norsk skole bil bedre? MEN så er altså fristen gått ut!! Jeg hadde festet meg ved datoen 20.september, men da har jeg altså bommet med ti hele dager!!

Jeg har tenkt mye over dette emnet de siste ukene. Og skrive kan jeg jo gjøre her - for dette VIL jeg si noe om!! Altså:

Hvordan kan norsk skole bli bedre?

Svaret er enkelt. Faktisk så enkelt at det blir vanskelig:

Fremelsk det gode!

Og dette gjelder på alle plan! Jeg vil starte med å si noe om forholdet elev/lærer der spørsmålet er:

Hvordan gjøre elevene bedre?

Yngste datteren min spiller fotball, og jeg vil påstå at hun har landets beste fotballtrenere. Å være vitne til hvordan de får dem til å yte sitt beste er helt fantastisk.

De kan ha harde treningsøkter med mye drilling og repetisjoner. Både hurtighet, spenst og styrke må være med. De blir pisket og jaget på hele tiden, men ALLTID med et smil i øyekroken og med mye latter og glede rundt seg.

Under kamper får de får oppmuntrende tilrop fra sidelinjen hele tiden. De blir også veiledet og korrigert. Noen ganger i bydeform: Gjør slik! Andre ganger oppfordrende: Husk hva vi har øvd på! Husk hva du kan! Dersom en spiller gjør en bommert er det ingen som kritiserer. Tvert imot! Da er det minst to som gir et "tommel opp" signal, og budskap av typen: Vi vet du kan, - det går bedre neste gang, - ingen fare skjedd, - vi glemmer det, - spillet går videre, - jeg har også feilet...

De har blitt et fantastisk lag. Ikke i den forstand at de vinner alle kamper, men på den måten at ALLE YTER SITT BESTE! Og det er dette vi må få mer av i skolen også: Et læringsrom med fousk på å få frem det beste i hver elev, et miljø hvor latteren og gleden sitter løst og hvor det hele tiden blir gitt oppmuntrende tilropene fra både lærerne og medelever.

20150727_202242

Ikke alle evner de samme tingene. I sportsverden forventes det ikke at en sjakkmester også skal være fotballproff. Eller at en som spiller curling skal kunne hevde seg i basket. Selv om vi som lærere skal hjelpe elevene våre til å bli flinkere, - til å komme seg opp og frem så mye de evner, - må vi også i større grad enn vi gjør akseptere deres ulikheter og deres begrensninger. Dersom VI ikke gjør det, vil de heller ikke gjøre det selv. Det må IKKE være et mål at alle skal ta høyere utdannelse. Det bør heller være et mål at alle skal se frem til å ha et yrke de vil kunne trives med uansett hva det måtte være.

Eldste datteren min - som nå har begynt på videregående - spurte meg igjen i går om hvilket yrke jeg trodde hun ville passe til. Hun er fremdeles usikker selv på hvilken retning hun skal ta etter studiespesialiserende. Mitt svar var:

Du vil kunne passe til så mange ting. Det viktigste er at du får et arbeid med oppgaver du føler at du mestrer og et arbeidsmiljø du vil trives i. HVOR du er, og HVA du gjør er av mindre betydning dersom disse to punktene blir innfridd.

Oppsummert:

  • Den beste måten vi lærere kan gjøre elevene våre bedre på, er ved å fremelske det beste i dem med ros, oppmuntring og annerkjennelse.
  • Vi må hjelpe hver enkelt til å akseptere hvem de selv er, og at de må forstå at de er GODE NOK for samfunnet med både sine muligheter og sine begrensninger.

Neste spørsmål blir da:

Hvordan gjøre lærerne bedre?

Før jeg sier noe om dette, vil jeg påpeke en viktig ting, - og det er at vi som er lærere faktisk ER utdannet til arbeidet vårt! Vi kan jobben vår! Dersom du leverer bilen på et verksted for å få en skade fikset, spør du ikke først om han som skal fikse bilen vet hva han skal gjøre. Det ville blitt sett på som en fornærmelse. Vi lærere derimot blir ofte stilt i gapestokken offentlig med det budskapet at vi ikke er gode nok.

Det ER sant at det er lærere blant oss som ikke burde vært det, men det gjelder unntakene og ikke regelen. Det blir galt at disse skal få hele oppmerksomheten. Det er ikke disse jeg har i tankene i det jeg skriver videre, men den store flokk lærere som gjør den jobben de er utdannet til å gjøre, - og som faktisk gjør det på en god måte!

Hvordan kan så VI bli bedre? Listen kan gjøres lang om en skal ta med alle ting som gode arbeidsforhold, lønn, etterutdannelse og så videre. Jeg holder meg også her til det jeg mener er det viktigste, - og det er det samme som med elevene:

At vi blir fremelsket til å gjøre vårt beste.

Og da er ledelsen viktig! At arbeidet vårt blir sett og verdsatt av dem som er over oss ER veldig viktig! Læreryrket er på mange måter et ensomt yrke. De fleste er alene i klasserommet med elevene sine. Skoledagen er travel. Det er ofte vanskelig å finne tid til å sette seg ned med andre kollegaer og slå av en liten prat. Friminuttene går ofte med til forberedelser, tillaging og vakt. Og når en setter seg ned med nistematen på personalrommet er det kanskje en eller annen sak en MÅ få sagt noe om til en annen, og da er det gjerne den eneste muligheten en har i løpet av dagen.

Å være lærer er travelt og intenst! Alltid! Vi kan ikke tillate oss å ha dårlige dager. Vi gir av oss selv hele tiden. Det daglige arbeidet med elevene inspirerer og motiverer,  men det gir likevel det lille ekstra, det som smører maskineriet til å gli enda litt lettere, at arbeidet blir verdsatt av andre, av både assistenter, lærere og ledelse. Og sistnevnte har uten tvil den viktigste rollen her!

Min oppfordring til skolens ledelse:

Vær synlig i miljølet! Forlat kontorstolen litt oftere for å ta en liten visitt rundt i klasserommet for å SE oss lærere. Vær snar til å rose og oppmuntre. Selv om vi er voksne trenger vi noen gode ord på vegen. Vi blir gladere, vi gir mer og vi holder ut lenger!

____________________________________________________________________

Vel, - nå har jeg faktisk ikke tid til å skrive mer. Har ganske mye mer på lager, men det får jeg fundere videre på. Kanskje jeg skriver mer om emnet en annen gang. Dette var i alle fall noe av det jeg ville tatt med i den skrivekonkurransen - som jeg altså ikke rakk å bli med i.

Ønsker dere alle en god dag videre, - og husk at DU er GOD NOK - med alle dine MULIGHETER OG BEGRENSNINGER!! Samfunnet trenger DEG!!

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Nå er vi godt i gang med årets første skriveverksted. Temaet er: Boken om meg. Alle elevene skal få lage sin egen bok der de skriver det de ønsker om seg selv.

20150917_105944

Det første vi gjorde var å ha en idèdugnad på hva vi kunne skrive om. Mange gode forslag kom frem. Disse er brukt i overskriftene i dokumentet nedenfor. Jeg har laget til en mal til dem som de må bruke, men de får endre på den etter eget ønske - ut fra visse kriterier.

Dette er målet med arbeidet:

  • At alle skal oppleve skriveglede.
  • At de skal bli flinke til å bruke Word, og vite hvordan de skal redigerer tekst og bilder.
  • At de skal bli flinkerer til å uttrykke seg skriftlig.
  • At de skal bli flinkere til å skrive hele setninger og å bruke rett tegnsetting.
  • At de skal kunne litt om hvordan en utformer en tabell.
  • At de skal kunne gi hverandre gode og konstruktive tilbakemeldinger.
  • At de skal få et ferdig produkt som de kan være stolt av.

meg

En egen forklaringsliste til elevene ligger også med. Ta gjerne en titt på vårt forslag, men jeg vil abefale at du lager din egen sammen med elevene dine om du vil gjøre noe lignende. Et kjekt prosjekt som engasjerer 🙂

Boken om meg 1

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Det oppstod en liten feil...

Innlegget er derfor flyttet hit 🙂

Jeg har nå laget ferdig ukeprøven for denne uken. I fjor fikk de skrive svaret rett på arket. Nå har vi startet med at de fører svarene i en egen prøvebok. Spørsmålene på prøven er alltid knyttet direkte til læringsmålene vi har for uken. Tenkte jeg kunne dele hvordan vi gjør det her.

ukeprøve

Elevene får stort sett prøven med seg hjem dagen før. Da har de muligheten til å få øvd seg godt, og foreldrene får også snakket sammen med dem om de ulike fagene og det de har lært. Poenget for meg er ikke at spørsmålene skal være hemmelige, men at de skal ha lært det vi har arbeidet med. Lese, samtale, diskutere.... Mange bekker små....

Jeg lar alltid elevene være med på rettingen selv. Det eneste de får ha foran seg da er en kulepenn, - slik at de ikke har mulighet til å rette opp i feil undervegs. Dersom jeg retter for dem, er de kun opptatt av hvor mange poeng de har fått, og ikke hva de har svart rett eller galt på. Når de er med selv, er de mye mer engasjert, og blir mye mer oppmerksom på hvordan de har svart.

Jeg legger ved Word-filen min om du vil låne noen av ideene mine herfra: Uke 38 bm

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Innimellom bruker vi dette skjemaet til leselekse for en uke. Da får elevene selv velge hvilken bok de vil lese i. Elevene selv er veldig begeistret for dette. Øverst fyller de inn sitt eget navn og hvilken bok de har valgt. Skjemaet forklarer seg selv, så jeg sier ikke mer om dette. Elevene går sammen to og to og forteller til hverandre hva de har lest dagen etterpå - ut fra stikkordene de har skrevet ned. På baksiden lager de en liten illustrasjon til et sitat fra boken.

Kan anbefales 🙂

lb

Her kan du laste ned mitt som Word-fil:  Lesebestiling uke 8

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Det var en som stilte spørsmålet om noen kunne forklare hvorfor -1 x -1 = 0. Dette har jeg gått og fundert over i flere dager nå, og irritert meg over at jeg ikke skulle klare å komme frem til et godt eksempel - men nå har jeg det! Tror jeg da...forklar

Min forklaring er følgende:

  • Dersom jeg LÅNER Jens en krone, da har jeg denne kronen i minus.
  • Siden Jens skylder meg denne kronen er også han i minus.
  • Den lånte kronen og den som skylder den blir til regnestykket -1x-1
  • = står for at skyldneren gir tilbake det han har lånt
  • Når den er gitt tilbake, får jeg svaret - som da er 1

Et annet eksempel

  • Dersom mine to døtre låner hver sin 100 lapp av meg, da skylder de meg disse pengene. Regnestykket blir da -100 x -2
  • Når de så betaler tilbake - får jeg mine 200 kroner.
  • -100 x -2 = 200

Var dette lurt eller har jeg rotet meg på viddene nå?

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

 

Noen barn kommer hjem fra skolen og kan fortelle i det uendelige hva som har skjedd i løpet av en dag. Andre får en ikke mer enn et lite ja eller nei av. Også vi voksne er ulike i hvor lett vi har for å få i gang en samtale. Dere får nå denne spørsmål-listen av meg, men det er helt opp til dere selv om dere ønsker å bruke den eller ikke.

Tanken er at det skal være en idèbank til hva en kan snakke om etter en skoledag. Det er også god hjernetrim og læring i det å måtte gjenfortelle noe, eller å måtte reflektere over noe som har skjedd. Det er ikke meningen at barnet skal måtte svare på alle spørsmålene hver dag, men at en plukker ut noen innimellom. Dersom svaret blir JA eller NEI, kan en gjerne be de om må fortelle hva eller hvorfor.

Her er et forslag til hvordan dette kan brukes:

  • Legg nummererte lapper fra 1 – 100 i et syltetøyglass.
  • Bruk gjerne korker fra drikkekartonger til dette.
  • Skriv «NYE» utenpå dette glasset.
  • Trekk 5 lapper hver dag, og still spørsmålene som hører til disse.
  • Ha ett glass til på bordet som dere skriver «BRUKT» på.
  • Legg de brukte numrene oppi der til alle er brukt opp.
  • Etterpå kan dere begynne på en ny runde dersom dette var en god måte for dere å samtale på.

Lykke til 🙂 

100 spWord-fil med forklaring: Spør meg

Skriv ut skjemaet på begge sider på et A4-ark og brett det i to. Da tar det ikke store plassen.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Noen barn kommer hjem fra skolen og kan fortelle i det uendelige hva som har skjedd i løpet av en dag. Andre får en ikke mer enn et lite ja eller nei av. Også vi voksne er ulike i hvor lett vi har for å få i gang en samtale. Dere får nå denne spørsmål-listen av meg, men det er helt opp til dere selv om dere ønsker å bruke den eller ikke.

Tanken er at det skal være en idèbank til hva en kan snakke om etter en skoledag. Det er også god hjernetrim og læring i det å måtte gjenfortelle noe, eller å måtte reflektere over noe som har skjedd. Det er ikke meningen at barnet skal måtte svare på alle spørsmålene hver dag, men at en plukker ut noen innimellom. Dersom svaret blir JA eller NEI, kan en gjerne be de om må fortelle hva eller hvorfor.

Her er et forslag til hvordan dette kan brukes:

  • Legg nummererte lapper fra 1 – 100 i et syltetøyglass.
  • Bruk gjerne korker fra drikkekartonger til dette.
  • Skriv «NYE» utenpå dette glasset.
  • Trekk 5 lapper hver dag, og still spørsmålene som hører til disse.
  • Ha ett glass til på bordet som dere skriver «BRUKT» på.
  • Legg de brukte numrene oppi der til alle er brukt opp.
  • Etterpå kan dere begynne på en ny runde dersom dette var en god måte for dere å samtale på.

Lykke til 🙂 

 

100 spWord-fil med forklaring: Spør meg

Skriv ut skjemaet på begge sider på et A4-ark og brett det i to. Da tar det ikke store plassen.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Tre strålende, vakre ettermiddager har jeg fått vært på blåbærtur med elevene mine. Det betyr at alle Mat & Helse-gruppene har fått vært med i skogen og plukket bær.  Det var også mye tyttebær i skogen, så noen valgte å plukke dem. Vi skal lage syltetøy av disse i neste uke. Og det var MYE bær igjen - til tross for at vi bare var noen få minutter fra byggefeltet.

Det ble stort sett mer spising enn plukking, - så det blir nok ikke stort mer syltetøy enn at vi spiser det opp til sconsene - som vi også skal lage. Men KJEKT var det!

"Der var det bare blått i blått så langt en kunne se..."

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi har de siste årene bestilt gratis materiell fra mat.no. De har tydelige, enkle og gode oppskrifter, og flotte teorioppslag til mange ulike emner som hører til i faget. Virkelig en bok å anbefale!!

54c9f650b76c703a4f8b49e8

Her kan du bestille "Kokeboka mi" - gratis (Betaler kun porto)

Her er nettsiden til mat.no - for mellomtrinnet

Følg Bondekonen på facebook her 🙂