Tell dine velsignelser: Vår kommende statsminister
Jeg var innom senteret og skulle ha tak i et par småting. Mens jeg går bortover ganger ser jeg plutselig en lys liten pannelugg som så vidt stikker opp bak en reol med brente mandler og kyrdderblandinger. Nysgjerrig stanser jeg for å se hva det er som skjer. Jo da - et øyeblikk etter kommer også to store, lystige barneøyne også opp, men med ett er hele hodet borte bakom de smakfulle gavepakningene igjen. Det går ikke mange sekundene før det dukker frem igjen. Denne gangen på siden. Frydefulle øyne og et skøyeraktig smil følger med på hva som skjer lenger borte i gangen. Så er det vesle hodet borte igjen.
Jeg snur meg for å se om jeg finner ut hva det er denne velse lysluggen speider etter. Svaret er innlysende. En annen liten kar smyger seg som en luskende katt fra den ene reolen til den andre, og inn og ut av de ulike butikkene. Tydelig på leting. Han ser opp på meg som står der stille i gangen og spør: "Har du sett en annen gutt her?" "Det er ikke helt umulig," svarer jeg bare smilende tilbake, vel vitende om at objektet som er ettersøkt sitter og småflirer like bak meg. Å være vitne til den lyses hvinende forskrekkelse i det han blir oppdaget, og den andres jublende latter, var bare helt kostelig!!
Jeg er på julekonsert. Mens orkesteret spiller et forspill til "En kryppe var vuggen," kommer ei lita jentene sakte opp midtgangen i kirken. Så vakker, i rød julekjole, med lyslenke rundt hodet og med oppsatt hår. Noen små lokker har lurt seg ut, og omkranser det vakre ansiktet slik at hun minner om en av englene på de vakre glansbildene vi hadde da vi var barn. Hun bærer en dukke varlig i hendene. Forsiktig legger hun den i krybba som står helt fremme, og går etterpå opp til mikrofonen som står og venter. Orkesteret fortsetter å spille, og hun synger et av versene til sangen:
Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Så høyt var jeg elsket av Jesus min bror. Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik. Men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.
Lykkelig og stolt tar hun imot publikums applaus etter at tonene har stilnet.
Solister og organist er i skjønn harmoni i en av konsertens store høydepunkt: Pie Jesu. Hele det store kirkerommet fylles av prakten i stemmene og varligheten fra orgelet. Men enda en klang blander seg inn. Det er gråten fra et lite spebarn. Barnets gråt, på en julekonsert hvor vi minnes barnet som ble født, til budskapet om Guds nåde, løftet sangen enda høyere opp enn de lyse tonene kunne makte.
Tre ganger på kort tid, har små barn bergtatt meg. Jeg fylles av både beundring, undring og glede sammen med de små. Jeg har alltid tenkt når jeg er i kontakt med barn, at jeg vil behandle dem slik, at jeg - uansett hvor og når jeg møter dem igjen - frimodig kan se dem i øynene i visshet om at jeg har vist dem godhet og respekt.
Bare èn gang i løpet av tiden som lærer, har jeg hatt en elev jeg syntes det var vanskelig å like. Jeg bestemte meg da for at jeg SKULLE like henne. Uansett hvor ufordragelig hun kunne være. Hun gjorde alt hun kunne for å få meg til å bekrefte for henne at jeg IKKE var glad i henne. Jeg måtte flere ganger være streng mot henne, og la oppførselen hennes få konsekvenser, men det ble like fullt gjort med både respekt og kjærlighet.
For en tid siden møtte jeg henne igjen. Da var det JEG som trengte hennes hjelp. Jeg hadde noe som var ødelagt og som trengte å bli fikset. Da jeg kom frem til skranken og skulle levere tingen min, var det hun som stod der for å ta imot. Gleden i stemmen hennes da hun gjenkjente meg og sa navnet mitt, smilet hennes og de strålende øynene som søkte mine, var en god betaling for alle gangene hun hadde utfordret meg tidligere. Vi fikk oss en skikkelig god prat der på hver vår side av skranken.
Jeg tenker ofte når jeg ser barn, at det er DE som er fremtiden vår. Det er kanskje den vesle gutten, som gjemmer seg for kameraten sin bak en reol på kjøpesenteret, som en gang skal bli statsministere. Det er kanskje den vesle jenta, som så yndig og vakker går ned kirkegangen med Jesusbarnet i hendene, som en gang skal pleie meg når jeg ligger på sykehjemmet og venter på å ta mitt siste åndedrag. Det er kanskje barnet som med sin gråt blandet seg inn i Pie Jesu, som en gang skal sitte i cockpiten og fly meg til et nytt og spennende reisemål en gang frem i tiden.
Det er ikke mange år siden denne vesle jenta kunne gi hele sitt hjerte og all sin omsorg til en nyfødt kattunge. Nå er hun på veg inn i et omsorgsyrke hvor mange vil få del i hennes store, varme hjerte.
Se, barn er en gave fra Herren. Salme 127:3
Ja, barna er både en stor gave og en rik velsignelse. Må vi ta godt vare på hvert eneste ett, og også stelle godt med de resursene vi har ansvar for nå, slik at vi har noe godt å gi videre til dem når det en gang er deres tur til å ta over stafettpinnen.