Disse fire blåbærbuskene har gitt en enorm mengde blåbær i år. Nesten annenhver dag plukker jeg en 5liters bøtte. Til nå har det blitt over 45liter blåbær, og fremdeles henger bærene i klaser. Det virker som om det aldri skal ta slutt. Noen bær har jeg syltet, noen har jeg frosset hele, noen har jeg gitt bort, noen har vi hatt til dessert, og noen spiser vi rett fra busken. Vinterbeholdningen er rikelig. Klar til både skiven, pannekaker, paier, smoothier, og alt annet som gode blåbær kan brukes til.

Etter hvert som dagene går, og jeg plukker og plukker, og ser hvordan de grønne, karte kulene endrer seg fra dag til dag, til de er fullmodne og klare til høsting og foredling, - tenker jeg på at Guds ord er litt slik som disse blåbærbuskene. Bibelen er full av modne blåbær, - ord vi kan forstå og ta til oss. Ord som legger seg i "fryseren," og er tilgjengelige når vi trenger dem. Ord vi daglig kan sette frem på bordet og glede oss over. Ord til alle slags anledninger. Ja, det er så mye, at selv om vi deler med andre har vi rikelig selv. Det tar aldri slutt.

På disse blåbærbuskene modnes ikke alle bærene samtidig. De kommer litt etter litt. Hvorfor ett bær modnes før et annet, er en gåte. I samme klase kan det være noen helt mørkeblå, noen lysere, noen som så vidt har begynt å anta en liten blåfarge, og flere grønne kuler. Alle får de samme solen på seg. Alle får næring fra samme kilde. Likevel kan ikke alle høstes og spises samtidig. Noen må få henge lenger. To dager, to uker, eller kanskje enda senere, er de klar.

Slik også med Guds ord. Der er det også fremdeles en del kart. Ord vi ikke forstår. Ord som er skjult for oss. Vi forstår bare stykkevis og delt. Vi ser noe av karten som henger der, men som vi ikke kan ta til oss enda, og noe er også skjult under bladverket. Men alt skal åpenbares en gang. Alt skal bli fullmodent en gang. Og alt er gitt oss til velsignelse.

I undring og glede plukket jeg også i dag bøtten full, og enda en ladning nydelig rørt syltetøy kom i fryseren, samt en liten porsjon som i morgen skal få hedersplassen som tilbehør til fleskepannekaker. Jeg takker Gud for bærene, og enda mer takker jeg ham for den rikdom som er i Bibel-busken. Selv om det fremdeles er noen bøtter med blåbær igjen i hagen min, vet jeg likevel at om ikke lenge er det slutt. Busken vil tømmes, bladene vil få sitt vakre rødskjær før grenene blir stående nakne gjennom vinteren, men overfloden og rikdommen i Guds ord TAR ALDRI SLUTT!

Her er en liten smakebit fra Filipperne 3:

13 Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. 15 La oss tenke slik, alle vi som har nådd fram til MODENHET. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. 16 La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!

PS: Jeg slo opp på et helt vilkårlig sted i nettbibelen for å finne en smakebit, og markøren kom på akkurat disse versene. Jeg undres igjen over Herrens forunderlighet, og tenker at han også må ha en god porsjon humoristisk sans 🙂

Bli gjerne med i fb-gruppen min som du finner her: Bondekone | Facebook