4.Des. “…i fare…”

I dag har betydningen av disse to ordene i den kjente barnesangen gått opp for meg. Jeg har alltid tenkt at sangen handler om hvor trygt og godt "Guds lille barneskare" har det, men det står ikke: "Ingen er så trygg, som Guds lille barneskare." Det er to ord til som hører med, og da blir det en meningsbærende, stor forskjell. Vi synger: Ingen er så trygg I FARE, som Guds lille barneskare.

Svært mange av salmene, bærer preg av prøvd liv. Mange av de mest kjente salmene er skrevet ut fra at dikteren har møtt motstand, ulykker, eller vært i nød på annen måte. Men de handler likevel ikke først og fremst om prøvelsen, men om HÅPET, om freden, gleden, eller utfrielsen midt I det vanskelige.

Også barn opplever vonde og vanskelige ting. Barn i kristne hjem også. Og jeg tror de trenger, på samme måte som vi som er voksne, å få lære og erfare at sammen med Jesus ER vi trygge, også i fare.

"Fuglen ei i skjul i løa (sånn omtrent), stjernen ei høyt over støvet." Nå er det over ti minusgrader hos oss, og da tenker jeg det er godt for hønene våre å få være i et godt varmt fjøs. Kanskje de synes de skulle hatt litt bedre plass, litt finere verpekasser, og noen flottere pinner å vaglet seg på. De er heldigere enn de vet selv, for de kjenner ikke til kulden og faren som er utenfor. Slik også med oss som er Guds barn. Selv om vi opplever farer og prøvelser, er det alt sammen i Guds allmektige hånd. Trygg i fare.

Det er ikke bare de som er barn i alder, men alle vi som er Guds barn dette budskapet gjelder for.

fb-gruppen min finner du her: Bondekone | Facebook