Reisebrev dag 4 Til bords

Når vi reiser på ferie, er måltidene noe av det viktigste. Fellesskapet rundt bordet i nye omgivelser, betyr mye, men at det ser lekkert ut, gjerne at det er litt nytt og annerledes enn det vi er vandt til, og at det smaker godt, er også viktig.

Måltidene her på Centro Sarepta er slik at en vanskelig kommer hjem med samme antall kilo på kroppen, regnet ut fra Evas drakt, som da en reiste. Overvekt på bagasje må en betale ekstra for på flyreiser, men heldigvis er det ikke blitt innført verken kontroll, avgift eller toll på ekstra kroppsvekt. Da hadde flere enn jeg av husets gjester, fått problem.

Til middagen i dag gikk jeg to ekstra runder og forsynte meg ETTER at jeg var mett, bare fordi det ikke gikk an å la det være. Maten var så god!! Jeg vet ikke hva alt dette var, men det var skikkelig, skikkelig godt.

Navnet vet jeg ikke, men kaken til venstre er en varm egge og løk kake. I tillegg fikk vi en form for moussaka, salat og vegetarbolle. Nydelig kombinasjon, og alt sammen blir laget fra bunnen av her på huset, av råvarer av beste kvalitet.

Her er en av våre dyktige kokker, Isabel. I dag var det hun som tryllet frem dagens lekre middag til oss.

I går var det taco, og torsdag fikk vi aldeles nydelig marinert fisk, sammen med ovnsbakte potetbåter, og frisk salat.

Til lunsj denne dagen, fikk vi enchiladas også. Alts sammen hjemmelaget.

Jeg kunne vist dere mengder med bilder av god mat herfra, men det er ikke poenget. Det jeg vil frem til, er å fortelle at maten her er HELT TOPP. Det er ikke slik som på et hotell, der en kan velge i mange ulike retter. Det er bare ett alternativ til middag hver dag, og det er ikke overdådig mye, men det er alltid rikelig. Det legges vekt på å unngå matsvinn. Det som ikke blir spist opp til ett måltid, blir gjerne tilbudt dagen etter. Det som blir servert, er alltid av beste kvalitet, smakfullt og flott laget til. Vi nyter måltidene her, både i form av fellesskap, syn og smak.

Slik ser menyen ut for neste uke.

Det samme gjelder frokosbuffèen: Varme bagetter, brød, knekkebrød og gryn, med de vanligste påleggssorter, og enten stekte egg, eller eggerøre med pølsebiter i.

Det blir også tatt hensyn til ulike matallergier. Det er bare å gi beskjed til kjøkkenet ved bestilling, så blir maten tilpasset ulike behov.

At vi trenger mat og drikke for i det hele tatt å leve, er ikke noe jeg trenger å bruke spalteplass på. Dette vet vi så godt alle sammen. Men om vi hadde alt vi trengte av mat og drikke, men manglet alt annet, fellesskap med andre, og noe å leve for, - da tror jeg de fleste av oss hadde gått til grunne. Slik også om vi hadde alt vi trengte av dette, men manglet mat. Vi trenger begge deler for å være hele som mennesker.

Her på Centro Sarepta blir vi ivaretatt som hele mennesker. Det åndelige livet får sette seg til bords og nyte smakfulle, sunne retter, bestående av både søtt og salt, og det samme får øyner, munn og mage. Begge deler blir gitt oss av dyktige folk som kan sitt fag, og alt blir laget og gitt med den største kjærlighet og omtanke. Kjøkkenet er i den ene enden av huset, og møtesalen i den andre. Fra begge ender merkes det at de som serverer oss, vil oss vel.

Jeg fikk bilde i dag fra en venn som hadde bakt Grahamsbullar. Det hadde jeg ikke hørt om før, så jeg søkte det opp på nettet. Ja, jeg kikket også på en YouToube video av hvordan det lages, og det så både enkelt og godt ut. Men det hjelper ikke meg å høre om, se bilder, undre meg, lete opp informasjon, og se filmer om god mat. Jeg må rett og slett spise selv for å vite hva det er.

Jeg avslutter derfor dagens innlegg med tittelen fra den beste boken Audun har skrevet (som han selv hevdet, og det er ubestridt rett - siden han bare har skrevet en bok)

- ET SJØLV!

Ja, velkommen til bords, i begge ender av huset 🙂