I dag har jeg spilt Paddle for første gang. De fantastiske elevene her spurte meg ved lunsjbordet om jeg ville være med dem og spille, og selvfølgelig ville jeg det! Sååå stas bare å bli spurt, så tusen takk jenter!
Vi kjørte til La Nucia, til det store sportssenteret der. Og det var STORT! Dette er i ferd med å bli bygd opp til et av landets største sportsenter, med baner til alle typer ballidretter, og mye mer. Det kommer lag fra alle typer idretter, og fra hele Europa, ja også andre verdensdeler, for å ha treningsopphold her. Idrett i Spania, er en stor ting, både for spanjolene selv, men også for den enorme turismen, både proffer og andre som ønsker å benytte seg av tilbudene her.
Vi laget oss våre egne Sarepta regler, for å gjøre det litt enklere for Mathias og meg, som begge var nybegynnere. Selv om vi slo mange "Hull i luften," som Mathias sa, så hendet det også at vi traff ballen. At den til stadighet fløy sine egne veger etter å ha vært borti racketen, var noe vi vanskelig klarte å få kontroll over. Lyden fra vår bane var noe annerledes enn fra de andre banene. Der var lyden slik: Dunk, smach, dunk - smach, dunk - smach, - i en rytmisk tone som varte over tid. Hos oss var der mer slik: Dunk - smach... oi, der var den ute. Dunk - smach.... i nettet. Dunk - smach, dunk, dunk, dunk.... Dunk - smach, dunk - smach, YEEAHHH, giv me five!! Kanskje litt bedre etter hvert, og alle vant vi et sett minst en gang. En super opplevelse med en enda mer super gjeng!
Det er gøy å få være med på nye ting, og få flere "For første gang" opplevelser. Noen liker seg best ved å repetere det som er kjent og trygt, mens andre elsker å utforsk nye ting. Jeg hører til midt i mellom her et sted. Jeg er glad i det kjente. Det gir trygghet, men så elsker jeg også å oppleve nye ting. For meg handler gleden om opplevelsen av både kjente og nye ting nøye sammen med å ha noen å oppleve dem sammen med. Det er fellesskapet som er det viktigste.
Om jeg går en tur til en fjelltopp hvor jeg har vært mange ganger før, eller går til et nytt sted som er både vakkert og spennende, da vil minnene jeg sitter igjen med etterpå være mye sterkere knyttet til dem jeg var sammen med, enn utsikten jeg hadde undervegs.
Slik også i livet med Jesus. Hvordan jeg har det, og hva jeg opplever i livet, er både viktig for meg, og betyr mye for hvordan jeg har det. Likevel er det viktigste at han er med meg. Om det handler om å reise til Spania, eller være hjemme, møte nye mennesker, være med familien, eller gamle venner, spille Padle, eller legge et puslespill på spisebordet, gå en tur på stranden, eller gå opp på beite for å se til sauene, lytte til bibeltimer her på huset, eller gå med propper i ørene og høre på en tale mens jeg tar oppvasken... I alt sammen er det tryggheten og gleden av å være Guds barn og i hans omsorg i alle ting, som er det største.