Reisebrev dag 9 Be, søstre og brødre! BE!!

På tirsdag morgen startet Ole Lilleheim fra Åpne Dører, med sine fortellinger fra den forfulgte kirke. I tre dager har vi nå hørt sterke historier, sett bilder og videoer, og blitt presentert for noe av arbeidet de driver med. Det er så ufattelig sterkt. Det er ikke først og fremst all lidelsen det er sterkt å høre om, men hvordan Gud på de mest forunderlige måtene griper inn.

Jeg hentet Ole på flyplassen mandag ettermiddag. I bilen på veg tilbake hit til senteret, fortalte han meg to historier:

En prest satt i fengsel for sin tro. Han ble torturert på de mest utspekulerte og grusomme måter for at han skulle oppgi troen sin. Da de var ferdig med ham for dagen, ble han lempet tilbake til cellen sin. Den delte han med en annen kristen mann. En dag var han spesielt ille tilredt. Da sa han gråtende til sin venn: "Jeg holder ikke ut mer. I morgen kommer jeg til å fornekte Jesus." "Nei, det må du ikke," tryglet den andre forferdet. "Da går du fortapt!" "Men jeg klarer ikke mer," sa presten i sin største fortvilelse, og la seg for å sove. Vennen ble sittende våken. Til sist bestemte han seg for å ta kvelertak og drepe sin venn, for på den måten å hindre ham fra å fornekte troen på Jesus.

Han gikk bort til prestens seng, la armene rundt halsen og strammet til. Presten våknet forferdet, og klarte å komme seg løs av grepet hans. "Hva er det du gjør?" spurte han sjokkert. Da sa vennen til ham: "Jeg ville drepe deg for at du ikke skulle få anledning til å fornekte Jesus, slik at du skulle nå inn til Guds rike," sa denne. Presten ble helt satt ut av at vennen ville gjøre en slik ting FOR ham. At det var SÅ viktig for vennen hans at han ble frelst at han kunne gjøre seg selv til en morder!

Dagen etter ble han på nytt ført bort og torturert. Denne gangen så ille at han døde, men han fornektet ikke troen på Jesus. Vennen hadde virkelig vært med på å redde ham fra noe som var verre enn torturen han måtte utstå.

Den andre historien var om en annen mann som også opplevde å bli torturert slik at han skulle fornekte troen. Han holdt ut en lang stund, men til slutt ble det for vanskelig for ham. Han fornektet, og ble dermed satt fri. Han kom hjem til konen sin som en ødelagt mann. En tid senere kom en kvinne til ham for å snakke med ham. Hun leste for ham historien om Peter som fornektet Jesus tre ganger. Da fikk mannen se at det var tilgivelse for ham også, og han fikk på nytt gi seg over i Jesu hender.

To sammenfallende historier, med to ulike reaksjoner, men likevel med samme utfall. Selv om vi svikter, svikter ikke Han oss.

"Når vi er ute og holder møter, spør vi ikke etter penger. Vi spør etter bønn! Forfølgelsen vil ikke ta slutt. De som lider, ber ikke først og fremst om å bli reddet ut av det som er vanskelig. De trygler oss om at vi må be for dem. Be om at Gud må være nær dem. At de må bli bevart. At de må få mot og styrke til å holde ut. At de må få kjenne på fellesskap i troen, selv i lange, ensomme tider." På denne måten har Ole talt til oss disse dagene.

Har vi tid du og jeg, når vi sitter alene i bilen og kjører, når vi står med oppvasken, når vi er ute i hagen og luker, når vi vasker bilen, når hendene våre kan utføre arbeidsoppgaver som ikke krever tankens konsentrasjon, og i de stille stundene hvor vi kan la hendene hvile i fanget, - har vi da tid til å vende våre hjerter til Gud i bønn for våre lidende søstre og brødre?

BE, SÅ SKAL DU FÅ!

For et løfte! Selv om vi ikke holder i en telefon, og kan høre stemmer i den andre enden, blir hvert eneste sukk, som blir vendt til den allmektige, fanget opp. Hvert eneste ett! Fordi han sier det selv i sitt ord, kan jeg si det med den største overbevisning.

Ole overhørte at jeg spurte elevene i dag om de hadde anledning til å være med en liten stund for å skrubbe ferdig flisene på utsiden av gjerdet. Jeg innså at jeg ikke ville klare å bli ferdig med alt sammen selv. "Jeg vil også være med," kom det kontant fra ham. Og skrittene fra ord til handling gikk både raskt og lett. Mens vi skrubbet, takket jeg dem alle sammen for hjelpen. Da sa Ole med et stort smil: "Nei har du, men ja kan du få, om du bare spør!"

Slik også når vi ber. Jesus sa selv til oss; Dere har ikke fordi dere ikke ber. Så la oss be, og la oss sammen be spesielt for de som så sårt trenger det:

Gode allmektige far og Herre. Vi ber for alle dem som lider og som er i fangenskap, trengsel, eller nød for ditt navns skyld. Gi dem kraft til å tåle de de må gå gjennom. Gi dem mot, trøst, håp og styrke, og la dem vinne favør hos sine motstandere. Kom med redning og utfrielse. Kom med legedom inn i knuste, sønderbrutte og sørgende hjerter, og la ditt rike vokse frem på alle steder der dine barn lider. Amen