Reisebrev dag 1 Utreisedagen

Endelig er dagen kommet til en ny tur til Centro Sarepta like utenfor Alicante i Spania. Denne gangen vil jeg ta deg med på en liten rundtur mens jeg her, og vise frem stedet for deg, både huset, området rundt, hva som foregår her, og folkene som er her. Kanskje det kan friste deg også til å komme en tur?

Da jeg reiste hit i november i fjor, fant jeg ut at det var både behagelig, billig og enkelt å komme seg til Flesland med buss og bybane. Riktignok måtte Olav kjøre meg til Knarvik først, men for at kyrne skulle slippe å måtte bli stående til langt ut på formiddagen før de ble melket, godtok jeg kollektivreise som en slags siste utvei, men etter den gode opplevelsen det var da, har det blitt et fullverdig alternativ. Jeg har aldri hatt noe imot kollektiv trafikken, det har bare aldri passet meg helt. Nå synes jeg det er helt topp!

Dermed ble det både buss og bybane i dag også. Å se på alle menneskene som kommer og går, er nok underholdning i seg selv på turen. Inne på Flesland ble forventningene til turen ytterligere forsterket ved denne glade hilsen:

I forberedelsene til flyturen hadde jeg lastet ned et par filmer jeg kunne slappe av med på flyet, og da fant jeg blant annet den gamle Pollyanna filmen. Den ble et trivelig reisefølge, selv om det var med propper i ørene, og bare på en liten mobilskjerm. Trivelig selskap fikk jeg også i sidemannen.

Det som er så fint når jeg skal til Centro Sarepta, er at reisen er så enkel. Når en har ankommet flyplassen, er det bare å følge strømmen - eller skilting - til bagasjeutleveringen. Der er det også godt opplyst hvilket bånd en finner egen bagasje på. Når en kommer til utgangen av bagasjehallen, er det bare noen få meter rett frem, så ser en en liten skranke med skiltet: Marianne Tours. Når du bestiller opphold på Centro Sarepta, ordner senteret med transport fra flyplassen, og det er som oftest med dette firmaet.

I luken sier, eller viser du frem navet ditt, og når aller passasjerene har kommet, blir du enten fulgt til bussen, eller forklart hvilket nummer du skal ta. Begge deler er like enkelt: Ned heisen, eller en rulletrapp, og ut til en perrong der det står nummerte skilt på rekke og rad. Gå til rett nummer, navnet ditt blir krysset av på en liste, og så er det bare å sette seg til rette i bussen og bli kjørt HELT til porten! Hvor lang tid bussen tar kommer litt an på hvor mange som skal av før deg. Det tar gjerne noen minutt ekstra, men det pleier ikke være problematisk mange avstikkere før bussen stanser utenfor senteret.

Fra dør til dør, har turen tatt meg ni timer. Det synes jeg ikke er så ille med tanke på hvor langt jeg faktisk har reist. Og nå er jeg altså her enda en gang! Selv om det også her er vinter, hilser hekken meg velkommen med fargesprakende blomster.

Og noe av det første som skjer etter at jeg har kommet i hus, er at jeg får spille billedbingo med ei lita tre års gammel tulle. Selv om både pappaen og jeg fikk bingo først, var ikke spillet ferdig før også veslejenta kunne rekke begge hendene jublende i været og triumferende rope BINGO! Men DA var spillet slutt!!

Nå kjenner jeg at det er slutt for meg også for i kveld. Men jeg satser på et snarlig gjensyn i morgen. Da skal jeg vise deg noe av det som skjer her på Bibel- og Misjonssenteret Centro Sarepta.