Profilbildeangst

Å legge ut nytt profilbilde på fb er en stor sak. For meg i alle fall, - og kanskje for flere også. Først er det å få tatt et bilde. Å ta selfie er i seg selv noe som ikke føles naturlig. Å se seg selv på skjermen og trykke av, er nesten som å ta selvskudd. Ubehagelig. Skummelt. Enda mer rart er det likevel å be noen andre om å ta blide av seg. Det er jo bare kleint - som den yngre garde ville sagt.

Så jeg prøver selv. Men ALLE vinkler blir feil. Fra siden? Absolutt ikke!! For stor nese. Ovenfra? For mye panne. Nedenfra og opp? Nei! Da strutter neseborene som skyskrapere. Hode på skakke eller bent frem? Smile med eller uten tenner som viser? For smile må man på profilbilde!! DET er i alle fall en soleklar regel.

Jeg knipser i veg. Serie etter serie. For mye sol på den ene. For mye skygge på den neste. Feil bakgrunn på den tredje.

Kjære vene - for noe håpløse greier, men til sist finner jeg et som jeg tenker kan brukes, og før jeg rekker å ombestemme meg har jeg bytter profilbilde på fb. Her er det:

Nytt bilde på fb er nesten som å delta i Norske Talenter. Hva sier dommerne? Har poengsummen blitt høy nok? Er jeg med videre?

Så er det å vente på reaksjonene! Vi prøve å innprente ungene at de ikke må måle status etter hvor mange liker de får på sosiale medier, men er vi noe bedre selv? Jeg må innrømme at det betyr noe for meg at det trykkes "liker" og at det kommenteres. At noe skriver "fin, nydelig, flott" gjør noe med meg. Det gjør noe med selvtilliten min, og det varmer.

Og vi vil vel alle fremstå som fin. Eller aller helst nydelig og flott. Men er vi det? Er jeg det?

Jeg tenker på vennene mine, - som er i alle slagst størrelser og fasonger. En er opptatt av for stor hake, en av skjeve tenner, en av for stritt hår, en av for mye krøller, en av struttende mage, en av ditt og en av datt. Selv som voksne sliter vi med utseendemessige detaljer, og lar de definere hvordan vi tror andre oppfatter oss.

Det rare er at alle disse tingene IKKE påvirker hvordan jeg opplever alle disse vennene mine. Jeg ser dem for meg, den ene etter den andre, og ser bare skjønnhet. Det er den de ER for meg som gjør dem vakre. Haker og tenner og neser og hår og mager har faktisk ufattelig lite å si.

Å tenke det samme om seg selv derimot, - er en annen sak. Men jeg håper at jeg kan få være vakker for mine omgivelser for den jeg er, og ikke så mye for hvordan jeg ser ut.

Ønsker deg en fortsatt god sommer - og vit at du er vakker for noen.

Bondekone | Facebook