Etter mange hektiske og aktive dager, fikk jeg meg en stille stund i fjorden sammen med en venninne i går kveld. Vi svømte med langsomme armtak langs svaberget mens vi småpratet og lo. Vindstille, varmt og vakkert. Noen båtdønninger kom og vippet oss dovent opp og ned.
Lykke
Da vi var vel kommet på land igjen, og satt behagelig bakoverlent og nøt sommerkvelden, kom det en mann forbi oss med en lang fiskestang. "Har dere fått noe?" spurte han oss. "Ja," svarte jeg momentant tilbake: "Gylne øyeblikk og gode minner. Det beste livet har å gi!"
Jeg rakk ikke å tenke over hva jeg sa før etter at jeg hadde sagt det, og da tenkte jeg at det var akkurat slik det var. Jeg hadde fått noe. Ikke noe som metter magen riktig nok, men som metter hjertet. En fin opplevelse å ta med seg i skattekammeret. Sammen med alle sommergledene skal jeg ta det frem igjen når høstmørket kommer krypende.
Fiskeren var på jakt etter sjøørret. Etter første kast fikk han en makrell på kroken. Den ville han ikke ha, men min venninne ville gjerne ha den med seg hjem til stekepannen. Gentlemannen sløyet og renset fisken på beste måte før overlevering. Han ville til og med gi ifra seg posen han hadde med til eget bruk, men den fikk han beholde.
Enda mer latter og glede. Enda et gyllent øyeblikk og et godt minne. Min venninnes datter hadde også kommet, og da vi gikk mot bilen igjen sa hun så fornøyd: "Det har skjedd så mye gøy i sommer" - der denne opplevelsen var et av dem.
På veg hjemover igjen hadde jeg avtalt å møte noen på Hjelmåskaien. Enda en dukkert. Enda mer glede. Enda mer å minnes.
Dette ble dagens tredje dukkert. Tidligere på dagen hadde jeg vært ute på fjorden sammen med familien, der vi hoppet fra båten ut i den sommervarme, klare sjøen.
Dagen har også gitt påfyll til magen. Uteservering av varme vafler.
Slike dager er så ufattelig verdifulle. Påfyllsdager. Dager som gir så uendelig mye. Mer enn vi skjønner i det øyeblikket vi opplever det.
Livet består av flest hverdager for oss alle. Da er det godt at det kommer noen slike dager hvor livet bare leves til fulle. Og enda litt til. Det som gjør meg spesielt godt, er å vite når de mørkere dagene kommer, at jeg har flere gode dager også i vente. De kommer. Som jula på kjerringa. Plutselig er de der. Da må de leves, nytes, lagres og minne oss om at de kommer igjen. Og igjen. Og igjen.
Etter sol kommer regn, og etter regn kommer sol.
Fortsatt god sommer til deg kjære leser. Jeg håper du har fått noe i dag du også. Noe gyllent til skattkammeret ditt.
Klem