Men nå... To små, men likevel mektige ord! Ord som varsler en forandring. Hva har vært, og hva er det som kommer? Er det noe verre, eller noe bedre? Disse to ordene ble sagt i en åpningshilsen på teltmøtet på onsdag, der fortsettelsen var:

Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde. 1Kor 15:20

Disse ordene rommer hele kjernen i den kristne tro. Uten oppstandelsen hadde ikke kristendommen eksistert. Det er denne som gir alt mening og håp. Oppstandelsen vitner om seier, makt og myndighet. Tåpeligheter for noen. Livsnerven for andre. Det siste for meg.

I dag var artisten Morten Gjerløw Larsen med på teltmøtet. Jeg fikk sikret meg en selfie sammen med ham etter at møtet var slutt. Litt uklare kanskje, men joda - det ER oss 🙂20160825_210226Han hadde et sterkt og personlig vitnesbyrd i kveld om hvordan det var å gå fra å være alkoholiker, til å bli en kristen og å bli løst fra båndene som bandt ham fast. Han snakket fra hjertet om hvordan Jesus hadde møtt ham. Ordene fra Salme 40 v.3-4  beskriver dette møtet:

Han dro meg opp av fordervelsens grav,
opp av den dype gjørmen.
Han satte mine føtter på fjell
og gjorde skrittene faste.
          
 Han la en ny sang i min munn,
en lovsang til vår Gud.
Mange skal se det og frykte
og sette sin lit til Herren.

Gud er ikke noe som hører fortiden til. Han ER også i dag den som kan både hjelpe og frelse den som vender seg til ham.

Aud Karin Ringvoll er med som taler. For det første så synes jo jeg at det er ekstra kjekt å få høre på den flotte Jærdialekten hennes. Hun er lett å følge, engasjert, med glimt av humor og samtidig inderlig og med dybde i det hun sier. Hun bruker både brede og tynne pensler i det hun maler Jesus Kristus for øynene våre. Hun viser oss hvem han er, hva han har gjort, og hva han vil med oss i våre liv. Enda en selfie.... 🙂 20160825_211512

Musikerne stiller også kveld etter kveld. En flott bukett som er trommet sammen for anledningen. 20160825_202822Det er ikke bare inni teltet det foregår ting. Også på utsiden er det full aktivitet. Litt lek og moro for de minste, salg av grillmat og popcorn, og en quiz for de litt eldre barna. Det er så trivelig å ha litt tid til å stoppe opp og få slå av en drøs. At ikke folk bare haster hjem. 20160825_203216 20160825_203322Det bulder godt oppi popcorngryta. 20160825_203149 20160825_203421 20160825_210353Litt for de mindre barna hører med 🙂20160825_203105En teltmøteuke gjør seg ikke av seg selv. Det er mange frivillige som har vært med på å få dette i stand. Rigging av telt og utstyr, musikerne, teknikerne, planleggerne, forbederne, pynterne.... Det er en lang, lang liste over mange ulike oppgaver som har blitt fylt av velvillige hender. 20160825_21160720160825_21153720160825_203855På et bord bakerst i salen, ligger det foldere fra de ulike bedehusene i regionen. Der er det bare å forsyne seg og se hva som skjer rundt om kring. Kanskje er det noe for deg også der??20160825_203654Her ser dere programmet for resten av uken: 20160825_203624Konsert med Michael English på fredag!! ... sammen med Arne Pareli og vår egen Sara Helen Romarheim. 20160825_203639Det er noe eget med teltmøter. For meg er det barndomsminner. Lukten av telt, trebenkene, varmepumpen, bønnerommet, felleskapsfølelsen, sangen, ordet, vitnesbyrdene...  Det vekker til live så mange gode minner, og så er det godt å få være med på å skape nye.

Ja, det er virkelig noe helt eget med teltmøter. Kom og bli med du også 🙂 I morgen skal jeg stå ved grillen, så kom gjerne bort og hils på om du dukker opp 🙂 🙂20160825_184912

Se mer på FB-gruppen min her 🙂

Det som er selvfølgelig for èn, er ikke nødvendigvis det for en annen. Dersom en elektriker snakker om jobben sin - og bruker sine faguttrykk, er det for meg som å høre på en som snakker et helt uforståelig språk. På samme måte opplever jeg at mange ikke vet hva som skjer på en gard, og hva de ulike arbeidsoppgavene består av. Ord som silo, forhøster, avlesservogn, silojevner er for mange uforståelige begrep. Vi som bor på gard rister gjerne litt på hodet over hvor uvitende mange er som ikke vet så "enkle" ting, men sannheten er at det faktisk ikke er så rart. På samme måte som jeg har null erfaring med elektrikerarbeid, er det også mange som har null erfaring med gardsliv. Hvordan skal en da forvente at de kan noe om det,  - annet enn hva de ulike dyreartene heter og at bonden må skaffe dem mat.

Her vil jeg enkelt fortelle litt om hvordan det går for seg hos oss.

Vi gjør det på gamlemåten, - nemlig at vi kjører gresset inn i silo. En silo er stor, rund og dyp, og som oftest laget av betong. I bunnen ligger det noen paller. Der ligger det også et plastrøyr som går fra bunnen og opp langs silokanten et stykke og ut en liten luke. Det er mye vann i gresset. Dette vannet blir presset ut av gresset på samme måte som fra andre frukter og bær når de blir presset sammen. Vannet må ut fra siloen. Det står en pumpe på utsiden som pumper vannet ut og oppi store kar. Dette blir så kjørt opp til dyrene og gitt som drikkevann, - som en slags "gressjuice." Kyrne elsker dette vannet.

Vi har to siloer. I den ene har vi en silojevner. Det er en maskin med tre armer med stålskåler som kaster gresset ut. Maskinen går automatisk høyere og høyere opp etter hvert som siloen fylles med gress. 20160613_195017Her ser dere hele maskinen etter at vi var ferdige med 1.slåtten og presenningen var lagt på.20160615_115959En arm har taggete skåler. Den kaster gresset utover. De to andre er glatte og kaster gresset innover. Sammen får de lagt gresset jevnt i siloen. 20160615_112102Fra hver arm går det en stålvaier som  blir tredd innpå disse snellene etter hvert som maskinen skal høyere opp. 20160615_112055Dette er en avlesservogn. Når den er full, blir den rygget bak mot siloen, og gresset blir kastet inn. 20150821_192420På toppen bak er det en kastevals som går rundt i full fart. Dermed blir gresset kastet innover i siloen, og vil slipper at alt faller rett ned på en plass. Bildet er lånt fra denne siden.

Nederst i vognen er det et slags belte som går sakte bakover. På skråplanet bakerst er det også et belte med tagger på, som går hurtig rundt. Disse to beltene sørger for at gresset kommer både bakover og oppover. 20150821_192644Her ser dere gresset som blir kastet innover i siloen.

20150820_200723Vi har to siloer. De står inne i dette bygget. Siloene er ca 9 meter dype. Den ene er 6 meter i diameter, og den andre 5. Silojevneren står i den bredeste siloen. I den andre må vi jevne selv på gamlemåten.

Inn i siloen med gresset.
Inn i siloen med gresset.

Her er ikke så mye gress enda, men det fylles fort opp.20160818_165011

Og her er min plass.
Og her er min plass.
Det blir muskler av slikt :)
Det blir muskler av slikt 🙂

Hele gjengen må hjelpe til.20160820_105945Godt med en liten pause mellom lassene.20160820_103716Farmor går fremdeles med ljåen og tar småtustene som står igjen.20160820_142214Første stripe slått på dette feltet....20160818_145108For å få siloen enda litt høyere, setter vi på slike kassetter på slutten. Dermed får vi inn noen ekstra lass. 20160613_194959Vel, - da vet dere litt om hva som har skjedd her hos oss de siste dagene. Nå har vi bare ett stykke igjen å slå, og èn fin dag igjen å gjøre det på. Men det skal gå bra...

Følg bloggen min på FB-her 🙂

Da var årets første skoledag over for denne gang. Det er kjekt med ferie, men også kjekt å komme i gang med den vanlige hverdagen igjen. Torsdagen er min fridag, men jeg måtte innom og hilse på elevene. Det var kjekt å se dem igjen, - og rart å se hvor mye de har forandret seg på de to sommermånedene. Det skal bli kjekt å få være sammen med dem det siste året på barneskolen.

Etterpå fikk jeg gått meg en god tur, sammen med en venninne, rundt Fossevannet. Der var det både vått og vakkert. 20160818_115933Alltid ekstra kjekt å få gå på nye stier.20160818_115649 20160818_115707 Fascinerende å se på alle de vakre spindelvevene som lå fulle av duggdråper. 20160818_115756Det beste i dag er likevel at vi nå endelig er i gang med slåtten. Så dårlig slåttevær har vi ikke hatt på garden i manns minne. En må visst gå tilbake til 1880 tallet for å finne dårligere sommervær. Men nå er vi heldigvis i gang!! Måtte det bare vare, slik at vi får alt i hus! 20160818_145108

Det fylles fort opp. I morgen kan vi hoppe fra kanten. Det kiler fremdeles i magen når jeg står på silokanten og hopper ned i gresset to-tre meter lenger nede 🙂 20160818_165011Jeg fikk også tid til å ligge ute i hagestolen min og nyte solvarmen på kroppen. Åååå så deilig det var å få både se og kjenne solen igjen. Vi er nok alle einge i at den godt kan få lov til å bli værende der en stund: synlig, varm og god! Her var to som kom og holdt meg med selskap under middagshvilen 🙂20160818_144433

Velkommen som medlem av FB-gruppen min her 

Da var vi klar til å at imot elevene til enda et nytt skoleår. To dager med intens planlegging og forbereding er over. Nå skal jeg slappe av og bare gled meg til i morgen 🙂 Her er det siste jeg har laget klart, - en Underskriftsmaraton.u2Den er så enkel, at den forklarer seg nesten selv - og alle kan være med, uansett hva de har gjort og ikke gjort i sommer. En blir enig om hvor lang tid en har på å samle underskrifter. På gitt signal setter en i gang. Det skal bare èn underskrift til hvert punkt, og samme elev kan bare gi tre underskfirter til samme person. Har en få elever kan en selvsagt endre dette til et høyere tall. Det er til sammen 50 utsagn.

Her den som word-dokument. Underskriftsmaraton

Lykke til med nytt skoleår til dere alle: lærere, elever, studenter, foreldre, besteforeldre... Håper dere får et både godt og nyttig år 🙂

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

Endelig var været slik at vi kunne lage til hageselskap, og i dag var det Maria sin tur til å feire overstått dag sammen med venninner. Like før skolestart er en tid de fleste har satt kursen hjemover igjen og det går an å samles. 20160816_183614

I går var jeg hos en venninne og fikk smake deilig, hjemmebakt Nanbrød. Selvfølgelig måtte jeg få med meg oppskriften, og ved siden av den var det oppskrift på en spennende Indisk kyllingsuppe. Jeg fikk knipset et bilde av den også. På veg hjem stoppet jeg like godt på butikken og handlet inn alt som trengtes, og sendte melding til Maria med beskjeden: "Jeg har kjøpt inn til middagen i morgen. Hemmelig!!"

Litt spent på hvordan dette skulle gå, med så mange ukjente smaker, ble det til at jeg laget den ferdig i går kveld. Bare sånn i tilfelle den ikke skulle være god... men det hadde jeg ikke behøvd å bekymre meg for. Suppen var både spennende og deilig! Og Nanbrødet var bare nyyydelig!! Til tross for at det ble litt mørkt på toppen noen steder.

Her får du oppskriften - så er det bare å prøve seg 🙂

Annes Nanbrød:20160816_181340

  • 1 pk tørrgjær
  • 4 ss lunken melk
  • 2 ss sukker
  • __________
  • Bland dette sammen, og la det stå til det begynner å skumme.
  • __________
  • 450 gr hvetemel
  • 1/2 ss bakepulver
  • 1/2 ts salt
  • __________
  • Blandes sammen. Lag grop
  • __________
  • 2 dl yoghurt naturell
  • 1 dl melk
  • 1 egg
  • 2 ss smeltet smør
  • __________
  • Bland godt sammen.
  • Ha alt det våte i det tørre.
  • Eltes i maskin i ca 10min.
  • Heves i 1 time.
  • Deles i 4 deler som klappes/kjevles ut to og to på bakepapir.
  • Kost ut litt mel på toppen.20160816_180117
  • Sett grillelementet på fullt, med stekebrettet inni.
  • Når ovnen er varm, tar du ut stekebrettet, drar bakepapiret oppå, og setter det inn på øverste rille i ca 2 min. Brødet skal tas ut når det er blitt gyllent på toppen.

Nanbrød passer til alle supper og gryteretter.

Indisk Ann(d)e-suppe (3-4 porsjoner) ...kyllingsuppe 🙂

20160816_180210

  • 1 liten løk - finhakket
  • Fres løken i stekepannen
  • 1 fedd hvitløk finhakket
  • 1/2 rød chilli finhakket
  • 1 ss revet frisk ingefær
  • Bland i det andre og stek sammen i noen minutt.
  • __________
  • 2 gulerøtter - grovrevet
  • 1 syrlig eple - grovrevet
  • 2 ss Karri
  • Freses sammen med det andre i et par minutt.
  • __________
  • 2 terninger kyllingbuljong
  • 1 liter vann
  • Kok opp og ha alt sammen oppi.
  • La suppen koke i ca 15 min.
  • __________
  • 3-4 kyllingfileter - skjæres i småbiter og stekes.
  • 2 dl kokosmelk
  • Ha kylling og kokosmelk i suppen og gi et oppkok.

Jeg skulle lage mat til 12 personer, så jeg tredoblet alt. For å være sikker på at det skulle bli nok, kokte jeg litt ris også som jeg hadde ved siden av. Det ble rikelig med mat, så risen kunne jeg visst spart. Ble mer som en gryterett enn suppe, men det var godt det også.

Litt spent på smaken måtte vi prøvesmake i går, og vi var alle enige om at dette kunne vi servere. Ekstra kjekt å lage alt fra bunnen selv, og jeg tror alle jentene likte maten 🙂 Alt smaker dessuten ekstra godt når en kan sitte ute 🙂20160816_182837

Følg meg gjerne vider på FB-gruppen min her 🙂

Den følelsen: når du går veeeldig lenge og venter på noe, og det så skjer... Nå har i alle fall denne dagen også kommet; dagen da utviklingsstudenten vi skal huse i ett helt skoleår - har ankommet. Hvem er hun? Hvordan er hun? Hvordan får vi det sammen? Vil hun passe her sammen med oss? Mange spørsmål vi både har grunnet på og ikke grunnet på har fått ett gryende svar i dag.

Selv om vi har har skrevet mange e-poster til hverandre den siste tiden, så er det likevel noe helt annet å møtes. Og ja. Vi var veldig spente! Og nå går vi alle til ro med en god følelse inni oss om at dette skal gå bra 🙂 Vi har fått en trivelig, utadvent, hyggelig og blid jente i huset.  20160813_111501Det skumle når en skal gjøre noe nytt - er det å ikke vite. Men så har jeg tenkt som så, at VI er innstilt på å ta imot og gjøre dette til et trivelig år, og HUN er innstilt på det samme - da skal det mye til for at det IKKE skal gå bra!

Heldigvis tok regnet en pause i ettermiddag slik at det ble mulig å ta en liten rusletur ut. Godt å få strekke litt på beina sammen. Sammenlignet med gardene i Tyskland, er vi en Lilleputt. Likevel er vi glad i og stolt over det vi har. 20160813_165729Et fast innslag lørdagskvelden, er min egen spesielle hjemmebakte pizza. Her slapper vi av med god mat og trivelig drøs på både norsk, tysk og engelsk. 20160813_195656Jeg gleder meg til året som ligger foran 🙂

Følg med på FB-gruppen min her 🙂

ENDELIG! Da var alt arbeidet med å pusse opp TV-stua ferdig. Slik så det ut før jeg gikk i gang: Veldig fin tapet, men det vesle rommet ble veldig mørkt. Det var med stort vemod den ble revet ned, men nå er det altså gjort...f2 ...og slik ser det ut nå: Vinduskarmer og lister er malt, og ny hvit tapet på veggene. 20160805_192904TV-benk og glasskap fikk jeg kjøpt via Finn. Rimelig og pent. Demontert fikk jeg plass til alt i bilen.20160804_193737 20160804_193741Og så har TV-en kommet. Tenke seg til - helt gratis! Det var stas å vinne noe så STORT 🙂 Litt vel stor kanskje til det vesle rommet, men du verden så flott bilde det ble! Og TV-benken passet akkurat. 20160805_192931_1Både TV og lydplank ble levert på døren. TV-en var så stor at den måtte sendes med adskillig større bil 🙂 20160804_093009Vitrineskapet fikk jeg "på kjøpet." Kjekt å få ha de fine servisene på utstilling.
20160805_19295520160805_193129Noe av det jeg er mest fornøyd med, er vinduskarmene. De ble totalt annerledes. Så lyse og pene. 20160805_19294420160805_192911 Bare oppryddingen av resten igjen...20160805_193024Nå kan jeg krysse av for "Arbeid utført" på listen min. Godt med alt som er ferdig 🙂

FB-gruppen min finner du her 🙂

Da var ungdommene i huset vel anbrakt på Randaberg - i en garasjeleilighet i kort avstand fra arenane, - og vi seniorene er vel hjemme igjen - for gamle til å bli med ungdommen. Sukk...

Men helt utestengt er vi ikke i disse digitale tider, for nå blir formiddagsmøtet og kveldsmøtet sendt live. Dermed kan vi ta en tur innom vi også - fra sofakroken.

Lurer du på hva UL (UngLandsmøte arr. indremisjonen) er, kan du finne det ut her

ulOg for å komme til live sendingen deres klokken 11 og 20, klikker du her. Møtene som allerede er holdt kan du også se i linken øverst.

Nå skal jeg til med litt tapetsering...

Ønsker dere alle en riktig god sommerdag - i regnet !

Ta gjerne en titt på fb-fruppen min her 🙂

Å få være med på en gullbryllupsfeiring er i seg selv en begivenhet, men å få feier den i Paradis må sies å være ekstra spesielt. I dag har hele familien vært samlet i Bakerens Paradis og feiret at mor og far har holdt sammen "I gode og onde dager..." i hele femti - 50 - år! Det er lenge det! Det ble en flott fest, der vi klarte å samle alle: mor og far med barn, svigerbarn og barnebarn, - en gjeng på 15 stk.

Det føles rikt og godt å være velsignet med en slik familie. Å få ha foreldre å komme hjem til der en alltid blir tatt godt imot og blir vartet opp. Å få ha søsken en kan hygge seg sammen med, og tantebarn en får se vokse fra hylende spedbarn til selvstendige ungdommer. At vi kan være samlet alle og få ha det godt sammen er en rikdom en kanskje ikke helt vet å sette pris på før en ikke har det lenger. I dag har vi hatt en spesielt flott dag i lag, med masse god mat og god drøs.

Tusen takk, kjære mor og far, for at dere gjorde dette for oss. En dag jeg skal minnes med glede og takknemlighet så lenge jeg er i stand til å minnes noe - forhåpentligvis så lenge jeg lever 🙂20160731_134420 20160731_134436 20160731_134443

Og et flottere sted enn dette kunne vi ikke hatt! Maten var fantastisk, området rundt idyllisk, lokalene harmonisk og lekkert dekorert, betjeningen hyggelig og imøtekommende - og med det historiske preget til stedet ble alt bare helt perfekt. Som vanlig hadde jeg med meg min gode kompis Foto på en rundtur. Kos dere med en titt i billedserien under.

Det var mange små hus på området, og i tillegg et kjempestort telt og flere små. Her har de stor buffet hver søndag fra mai til og med august.

20160731_130031 20160731_130023

En del av kjøkkenet var på utsiden ved siden av inngangspartiet. Der kunne vi se på tilberedingen av maten. 20160731_130045 20160731_130034"Teltet" var godt bardunert i solide betongblokker.
20160731_130112Og her får dere et glimt fra innsiden. Vi var noen av de første som kom, men hele lokalet ble etter hvert fullt.

20160731_125850 Det var gassovner som brant rundt omkring i lokalet. Likevel var det godt med et lite pledd på knærne for oss strømpebukseløse damer. 20160731_130209 Trær stappet ned i bøtter med betong var en del av dekorasjone. Et artig innslag. 20160731_130223 20160731_130239Varmretten ble servert fra en gammel båt.20160731_130733 20160731_125840Her var kokte poteter, fløtegratinerte poteter, grønnsaker, pølser, kylling, lammekjøtt, svinekjøtt og laks. Og alt var NYYYYdelig godt!!20160731_130715 20160731_130730I tillegg var det et stort bord med annen mat som både kunne brukes som tilbehør til varmrettene, eller for seg selv.20160731_130413 20160731_130406 20160731_130401 20160731_130307 20160731_125937 Jeg synes lappene var så fine - plassert i et spor i bjørkepinner. En god idè til bordkort også.20160731_125946Jeg hadde tenkt å ta fiskesuppen som forrett, men det glemte jeg dessverre. Tenker den holdt samme høye kvalitet som alt det andre. Vakkert var det i alle fall å SE til.20160731_125823 20160731_125828Og så desserten da! Også den var fortreffelig med godt utvalg. 20160731_130829 20160731_130823 20160731_130818 Et festlig innslag med rammene uten bilde 🙂20160731_130811Det var også mange andre hus på området. I et hus var det kafèdrift alle dagene, samt salg av forskjellig krims krams. 20160731_150502 20160731_150513 20160731_150518 20160731_150534 20160731_150609 20160731_150615 20160731_150646 20160731_150650 20160731_150706 20160731_150736 Dette er altså "Koneforlengere." Historien var at når fiskerne dro til sjøs, brukte konene disse krakkene for å få tak i utstyr som stod høyt oppe i hyller og skap. 20160731_150749 20160731_150759 20160731_150815 20160731_150841 20160731_150856 Mye forskjellig av hjemmelaget saft, syltetøy, honning og andre ting var det også. 20160731_150904 20160731_150907 20160731_150918 20160731_150942 20160731_150945 20160731_150957 20160731_151003 20160731_151020 20160731_151038 20160731_151513Og her er noen glimt fra resten av stedet.20160731_151549 20160731_151555 20160731_151600 20160731_151604 20160731_151613 20160731_151623 20160731_151638 20160731_151646 20160731_151649 20160731_151704 20160731_151717 Her ser dere fergen, som går mellom Lauvik og Oanes. Den har jeg tatt mange ganger som barn og ungdom - mens besteforeldrene mine fremdeles levde inne på Idsø. Nå er det lenge siden sist jeg var der, men håper det ikke blir så alt for lenge til jeg får tatt turen igjen. Det er også en vakker perle i vår mangfoldige land. 20160731_151741Nede ved fjorden lå det forskjellig utstyr som kunne lånes. Her var det bare å prøve fiskelykken. 20160731_153056 20160731_153041 20160731_153029Det kom noen skikkelig gode regnbyger innimellom, men utstyrt med en god paraply kunne vi våge oss utendørs likevel.

20160731_153233

Plutselig åpnet himlens sluser seg, og regnet BØTTET ned. Heldigvis varte det ikke så lenge. 20160731_153410 20160731_153459 20160731_153513...og vi kunne rusle videre på inspeksjonsrunden vår. 20160731_153627 20160731_153606 I dette huset, hvor kafeteriaen var, bodde det i sin tid 6 familier. Tre leiligheter oppe og tre ned. I den ene leiligheten oppe hadde ene familien 11 barn. 20160731_153816 Toaletthuset... 20160731_153852

... med mulighet for å lage kikkehull for spesielt nysgjerrige 🙂
20160731_153901 20160731_153558Etter flere timer på dette vakre stedet, kjørte vi hjem til mor og far. Etter at mat og inntrykk hadde fått synket ned litt - og noen hadde fått lurt til seg en liten blund - ble kakematen satt fram. Det var godt jeg hadde på meg klær med vokseplass 🙂

Hjemmesiden til Bakernes Paradis finner du her

 

 

 

 

 

 

 

Og facebookgruppen min finner du her 🙂

I dag har eldstejenta i huset blitt hele 17 år. Ja, det er sikkert og visst at det er på barna vi ser hvor fort tiden går. Selv er vi jo de samme hele tiden!! Jeg laget til et lite rebusløp for henne for å finne bursdagsgaven. Ungdommen er heldigvis ikke for gammel til å leke seg litt.

Det startet med en lapp med bare disse to ordene: Høyt oppe. De klarte til slutt å finne frem til at det var noe i toppen av flaggstangen.20160725_120254Der hang det en konvolutt med utklipte bokstaver i som ble til TRAKTOREN...20160725_120355...og der lå det et rebusbilde som ble til Høyland Auto. 20160725_120629Der hadde jeg vært med en konvolutt med nytt oppdrag - og med beskjed om at de kunne få seg noe godt, - så skulle jeg komme innom og betale. I denne hadde jeg 8 tall, der noen var klippet ut sammen, som skulle bli til et tlf.nr. Det ble noen feilringinger til ubrukte nr. - og noen som ikke svarte - før de kom til rett person og fikk den siste ledetråden - som var snorkelyder. Hjemme, under hodeputen lå gaven 🙂20160725_125452Favorittmiddagen ble laget: Pannekakepizza! Nå var det lenge siden sist, så da smakte det ekstra godt. Denne gangen rakk jeg å få tatt et bilde før den ble oppspist også. 20160725_165456Du finner oppskriften i linken nedenfor:

Pavlovakake med vulkanpynt ble det også. Mango, druer, kiwi og bringebær var faktisk en veldig god kombinasjon. Hele kaka forsvant på et blunk. 20160725_180059Nå var det bare oppryddingen igjen. Litt kjekt det også etter en trivelig dag 🙂

Kjære Maria! Du er ei trivelig, morsom, fantasifull, glad og hjelpsom jente. Å få være mamma er det mest fantastiske oppdraget jeg har hatt i livet.

Fremdeles ligger det - forhåpentligvis - noen gode sommerdager foran deg, og så håper jeg at du får spennende og kjekke dager på skolen når den begynner.

I dag vil jeg hilse deg med disse kjente ordene i salme 119 v.105.

Ditt ord er en lykt for min fot
og et lys for min sti.

LU

 

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂

Blåere, renere og vakrere hav enn det du finner langs kysten ved Tucepi skal du lete lenge etter. Ingen vannplanter, alger, maneter, skjell, alger var å se langs kysten. Bare små, runde steiner. Vannet var krystallrent - og SALT. Veldig salt sammenlignet med vannet i fjordene her hjemme. Det svei i øynene etter en dukkert, men det var også eneste problemet. P1030096Strandkanten bestod av småstein, ikke sand. Den var vond å gå på barbeint. P1020048Det var mange boder langs strandpromenaden der en kunne få kjøpt badesko eller slippers til en rimelig penge. Olav og jeg kjøpte oss badesko. De kunne vi også ha på under en svømmetur. Da var ikke steinene lenger et problem. Det var dessuten en stor fordel å slippe den innpåslitne sanden, som har en tendens til å klistre seg fast over alt. P1030104En annen fordel med stranden her, var at det var et bredt felt med Pinjetrær, en slektning til furua. De hadde store, brede greiner, som gav god skygge. Dersom det ble for varmt, kunne en bare legge seg i skyggen til trærne. P1030110Selv om det var varmt, var det også gjerne et lett vinddrag som gjorde at varmen ikke ble så helt intens. Særlig på formiddagene var det en lett bris. Flere av kveldene vi var der blåste det ganske godt. Det var flere enn jeg som likte å ta bilder... P1020058

Slike omkledningskabinett stod med jevne mellomrom mellom trærne....P1020069...og ved siden av var det gjerne en dusj. Det var greitt å få skylle av seg saltvannet innimellom.P1020980Det kostet 40 kn å leige en slik solseng for en dag. Det tilsvarer ca 50 norske kroner. Det var bare å forsyne seg, og så kom de etter hvert og tok imot betaling. Vi lot en handduk ligge igjen mens vi gikk til lunch. Dermed kunne vi ha dem hele dagen. P1030085Jentene kjøpte seg oppblåsbare madrasser. De var mye bedre å ligge på, så jeg endte opp med en slik jeg også 🙂 Begge jentene brukte mye tid på å lese. Jeg brukte tiden på Sudoku. Avkobling! Deilig! P1030095Det var mange ulike aktivitetstilbud å velge mellom langs stranden. For å nevne noen: Tennisbane, fotballbane, trampoliner P1030101 spillehallP1030106 hoppe-pute-park...P1030089...jetski, tube i ulike størrelser...P1030107...fallskjerm fra båt, u-båt av typen som på bildet. Da satt en i et rom nedi båten og så ned i vannet. P1020485Taxibåter... P1020971... og trøbåter. Da kommer jeg ikke på mer i farten, men det var mye å finne på for de som ønsker det. Vi tok dagene med ro, og koste oss med det. P1020065Dersom en ble tørst eller sulten var maten mindre enn et steinkast unna. Det var en bred strandpromenade langs hele stranden. Flere kilometer lang! Og her var det tett i tett med salgsboder, gatekjøkkenmat, isbarer, drikkebarer, utleieleiligheter og restauranter. P1020072Vi fant oss et stamsted med hyggelig betjening. Der hadde vi både lunch og middag flere av dagene vi var der. En pizza - beregnet på èn - kostet  40-45 kn. Pluss på 25%, så har du verdien i kr. All maten vi kjøpte der var både rimelig og god.

Her var det ei som surret poteter i en tynn spiral, tredd på pinne og stekt i olje. En form for chips eller pommes frites.P1030088Det var også noen som syklet frem og tilbake med ulike mattilbud. Kokt mais fra slike gryter... P1020992Eller ferske bakevarer fra denne karen. De hadde ulike fløyter som de tutet ivrig med mens de syklet eller kjørte langs promenaden for å få oppmerksomhet. Likevel ikke så mye at de virket støyende, og ingen roping.
P1030092Heldigvis var ikke selgerne alt for pågående. De respekterte at vi bare ville kikke uten at de hang over oss. Jeg opplevde alle jeg var i kontakt med som oppmerksomme, positive, vennlige og hjelpsomme.

Vel, - dette får være nok for i dag. Jeg har mye mer på lager, men det får komme litt etter litt. I morgen - om jeg får tid - skal jeg vise dere den flotte leiligheten vi fikk tak i. Takk for følget så langt, og vil du til varmere strøk kan jeg virkelig anbefale Tucepi! Her var det flott!!

Det kommer mer fra Tucepi på fb-gruppen min her 🙂

 

Fredag våknet vi til vind. Ikke bare litt vind. Selv om jeg ikke vet nøyaktig hvor mange meter i sekundet vinden herjet, kan jeg tenke meg at det var i kategorien kuling. Vi startet likevel dagen optimistisk med en tur ned til stranden - med badetøy med. P1020384Men der blåste det så fælt at der vi ikke var i le for vinden, ble vi nesten feiet av veien. Som ektefødt Jærbu, syntes jeg det var noe hjemlig (og faktisk litt hyggelig) over det hele. Jentene hadde nok ikke helt den samme oppfatningen...P1020415

En ting som undret meg - selv om det er naturlig siden det her er fralandsvind - er at det ikke var noen høye bølger som veltet inn over land. Sjøen var forbausende rolig. På Jæren ville bølgene slått høyt innover stranden i slik vind, men her var det bare så vidt vannet kruset seg i strandkanten. Lenger ute kunne vi se små, hvite skumtopper. Selv om det blåste godt, var temperaturen helt ok, så jeg fikk lokket med meg jentene uti for en liten dukkert før vi gikk opp til leiligheten igjen. P1020416Hva gjøre en når en har stygt være på ferie? Shopping selvfølgelig! Dermed ble det tur til Makarska. Der tente vi at vi sikkert fant et shoppingsenter vi kunne tilbringe litt tid i. Vi klarte å finne en betjent parkeringsplass. Bilene stod som sild i tønne, men godt dirigert på plass gikk det bra 🙂 Vi kom oss ned til sentrum, men ikke særlig lenge før de første dråpene kom feiende med vinden. Himmelen var faretruende mørk, så her var det bare å komme seg i hus. Vi sprang inn på første og beste restaurant, akkurat i tide før styrtbygen kom dettende ned. Vi kom til rett sted! God mat, hyggelig betjening, og menyen på NORSK!!

Vi hadde bare så vidt fått baken på stolen før kelneren kom med disse fire småbollene og brød. En slags krydret leverpostei som en liten appetittvekker. P1020426Jeg syntes det var så festlig med Rumpestek på menyen, at det måtte jeg teste ut 🙂P1020427All maten vi fikk der var nydelig! Prisene var noe høye, men vi fikk valuta for pengene. P1020429Etter et langt og godt måltid, hadde vinden stilnet av igjen og vi kunne bevege oss utendørs. Vi fant et lite kjøpesenter, men det var ikke noe særlig av interesse for oss der. Vi tuslet ut i vinden igjen og opp til bilen. På veg tilbake til Tuzepi stoppet vi på et større kjøpesenter ved hovedvegen for å kjøpe med oss litt mat. Der klarte vi å drøye tiden med litt kikking. Da vi skulle gå igjen regnet det "Cats and dogs." Det uttrykket lærte jeg på barneskolen. Når det regner veldig, veldig mye, sier engelskmennene: "It`s raining cats and dogs," og det gjorde det da. Vi kunne ikke vente i det uendelige, så til sist spurtet vi avsted.

Da vi omsider stod i leiligheten igjen dryppet det av oss alle sammen 🙂 Det ble ikke flere turer ut den dagen! Litt senere på kvelden begynte det å lyne også. Det var heldigvis så langt borte at vi ikke kunne høre tordenbraket, men det blinket nesten sammenhengende der ute i havet i flere timer.

Yr lovet bedre vær til i dag. Noe overskyet på formiddagen, men lettere og varmere utover dagen. Dermed planla vi en tur opp i fjellet Biokovo. En times kjøring på smale og bratte veger og en liten times tur til fots til et spektakulært utsiktspunkt.

Men slik ble det ikke! Da vi våknet i dagmorgens blåste det fremdeles godt. Faktisk mer enn godt! En tur til Split ble planlagt. Der var det i alle fall store senter vi kunne gå på. Men vi hadde ikke før kommet ut på vegen før vi stod nesten bom stille. Vi gadd ikke snegle lenger enn til Makarska. Vi hadde ikke fått sett noe særlig i går, så med vind, men uten regn, tenkte vi at det kunne være hyggelig å være der også.

Samme parkeringsplass ble funnet, og vi vandret glad av sted. Noe av det første jeg fant som fanget MIN interesse, var en frisørsalong. Litt spontant bestemte jeg meg for å stripe og klippe håret. Jeg fikk en silikonlue på hodet som hårstråene ble plukket ut av. Rene piggsvinet 🙂P1020462På med folien, og tid for å vente...

P1020463Og slik ble resultatet 🙂 LItt lysere og sommerligere... Klipp 150Kn og striper 200Kn. Altså 350Kn + ca 25% for å rekne om til KR - med andre ord litt under 450kroner!! Supert.

P1020466 En god kopp kakao gjorde godt etterpå. Akkurat passe sterk og passe varm 🙂P1020467Jentene klarte å finne en plass der de kunne få gjort noe DE ønsket, nemlig Manikyr. Legg merke til skiltet på døren 🙂 P1020586 P1020582 P1020629Mens jentene var til "behandling," tok jeg meg en fotosafari-tur. Her er litt av resultatet fra den: Først en vandring langs strandromenaden og ut på moloen. Det lå mange turistbåter av denne typen her. Jeg våget ikke å stanse ved skiltene for å se hvor de gikk hen, for da vill jeg nok ikke kommet derifra uten å blitt påtvunget billetter. Men båtene var store og flotte, og sikkert verdt å bli med. P1020478 Det var også andre mindre og festlige båter...P1020485 ...og store lukseriøse yachter. P1020477Her kan du se moloen som strekker seg ut som en lang tarm i bukta inn mot byen.P1020502 P1020522 I fjellet - på andre siden av moloen, lå denne bargrotten. P1020503 Byen ligger vakkert til med det blåe havet i front, og de kneisende fjellene bak.P1020495 Et lite bølgeskvulp mot land. P1020513Ikke mange steder en støter på telefonkiosker lenger, men her i byen så jeg flere av denne typen, - med bruk av kort, ikke mynter.P1020532Det er alltid detaljene som er spennende i en by, og noe av det jeg liker å se på er dører og vinduer. Her var det trelemmer eller jerngitter utpå de aller fleste vindu. Og gammelt og nytt side ved side.P1020605 P1020577P1020533Veldig mange dører hadde også innrammet av et jerngitter. Der var dermed lett å se hvilke butikker som var åpne og hvem som var stengt. P1020539 P1020567 P1020601 P1020602 P1020607Jeg er litt tvilsom til at det elektriske systemet her hadde blitt godkjent i Norge. P1020589 P1020596 P1020603Og alle hus hadde balkonger eller rekkverk av smijern. De fleste i friske farger og med fine detaljer.P1020555 P1020572 P1020576 P1020540 P1020534Her er noen av husene jeg passerte passerte på vandringen min. Typiske hus. Veldig mange murt med synlig stein...P1020546 ...men også mange med glatte fasader malt i friske farger. P1020545 Dette vesle huset lå inneklemt mellom to hotell.P1020527Så var det tid for mat igjen. Denne gangen havnet vi på en strandrestaurant. Akkurat dette bildet har jeg lånt fra hjemmesiden deres. Den finner du her.bo Vi fikk oss en skikkelig lunchmeny med disse hamburgerne. Ikke noe McDonalds dette her! Skikkelig kjøtt og bacon - til 58Kn - inklusiv et glass Cola. Rimelig og godt.P1020632Jentene valgte pasta med kylling. Den var også god. Nydelig mat til en rimelig penge...P1020635...og fin utsikt over stranden. Trærne vitner om at det ikke var første gang det blåste godt der! Ikke mange uti vannet, og heller ikke så mange på stranden. Forståelig nok i denne vinden.P1020621 I denne delen av byen lå det et helt hav av småboder. Flere gater med fylt med slikt som alle synes er gøy å se på men som en ikke kjøper. Etter å ha sett hva som var i tre boder, visste en dessuten hva som var i resten for det var likt over alt. Til og med jentene klarte å gå lei 🙂P1020667 P1020672 P1020666 P1020663 P1020657 P1020649Ved utgangen til området var det også et sted med forskjellige karuseller hvor småbarnsfamilier kunne leke seg litt...P1020674... og bli fristet av det søte liv 🙂P1020675Jentene og jeg fikk oss en lang strandpromenade i ettermiddag/kveld her i Tuzepi. Føler meg litt egoistisk som koser meg med vindkastene og at temperaturen er under 20 grader... Får virkelig håpe at vi får litt sydenopplevelse her de neste dagene.

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

I dag gikk jeg fra lett irritert, til sur til pottesur - til glad og fornøyd 🙂 Vi hadde kommet oss til Split som forventet - etter en mellomlanding i Gatwick hvor både jentene og jeg fikk gjort unna litt ABSOLUTT NØDVENDIG shopping. For min del i form av c-vitamin-brustabletter til høstens såre halser, Sudoku, en sterkt etterlengtet Cola Cherry og 3for2 engelske barnebøker. Jeg er ikke mer stødig i engelsk enn at jeg trives med å lese engelske barnebøker, og da er jo Roald Dahl sine absolutt ikke å forakte 🙂

Temperaturen på Gatwick - de få minuttene vi oppholdt oss utendørs da vi gikk fra bakparten av flyet og inn på terminalen - helmax med sine litt under 20 grader - for min norske kropp, sjel og sinn. Da vi ankom Split noen timer senere, følte jeg meg solbrent på samme avstand i det fri - fra flyet og inn - som vi hadde gått på Gatwick. 36 grader slo imot oss, og det er minst ti for mye. Vel jeg skal ikke klage. Jeg har tross alt vært med på å bestemme destinasjonen selv, skjønt det er andre i familien som har vært pådrivere for å få oppleve en skikkelig sydenferie.... Ingen nevnt - ingen skjemt!P1020021

Vel inne i ankomsthallen stod vi som sild i tønne, nesten uten oksygen, ventet og ventet og ventet på at bagasjen skulle komme rullende. Jeg tror dette må være et land hvor folk har god tid! Selv om Olav påpekte at andre ganger har vi gått mye lenger for å få bagasjen, og at tiden dermed har virket kortere, så er jeg likevel overbevist om at vi ventet mer enn rimelig lang tid!

Så var det å hente leiebilen. Hadde vi ventet lenge på bagasjen, måtte vi vente enda lenger der. To unge damer satt bak skranken for å betjene køen som vokste utenfor døren. Tørst, sulten, og varm stod jeg rett opp og ned i bortimot en time før det var blitt vår tur. På toppen av det hele kom et ungt par og snek seg inn like før det var min tur, og jeg måtte vente over et kvarter ekstra.

Da jeg endelig kom frem til skranken, var jeg så sur at jeg hadde bestemt meg for at smilebåndet ikke skulle få bevege seg en millimeter oppover! Papirene ble klasket på bordet med en heller fryktinngytende mine. Den unge kvinnen så lettere forskrekket på meg, og beklaget spakt den lange ventingen. Jeg mumlet bare noe halvsurt tilbake, leverte de nødvendige kort, pass og papirer - og ventet. Hun kikket, kopierte og taste inn diverse på skjermen.

Hvor mange var vi? Fire, svarte jeg. Da kunne jeg få en større bil til samme pris. De hadde en ledig som vi kunne få. Vi hadde i utgangspunktet leid en ganske liten bil med bare plass til to store kofferter. Nå kunne vi få en Ford stasjonsvogn til samme pris. Kjevebeina mine slappet med ett litt mer av, og øyenbrynene fikk nok også et litt lettere drag over seg. Det ble tastet inn noe mer. Jeg hadde lagt frem både Olavs og mitt sertifikat. Vi hadde egentlig bare betalt for en sjåfør, men nå skulle vi få for begge - også til samme pris. Munnviken begynte så smått å dra seg oppover...

Det endte med at jeg gikk derifra med smil om munnen, og tonen mellom oss hadde etter hvert blitt ganske så god, - og den som til slutt smilte, nikket og takket var meg! P1020089

Når jeg i ettertid tenker meg om, må jeg faktisk beundre de to ungdommene som jobbet der. Selv om det var lang kø bak meg også, fikk jeg hele oppmerksomheten fra hun som betjente meg da det var min tur. Ikke somlet hun med noe heller. Det ble gjort det som skulle gjøres. Hun var hele tiden høflig og imøtekommende - til tross for min bryske fremtoning i starten.

Og det unge paret som snek i køen... Ikke vet jeg hva som var grunnen, men mens de stod der la jeg merke til at kvinnen ofte strøk mannen over ryggen og at hun stadig så seg rådvill omkring. Jeg tenkte da at det var fordi hun skammet seg over å snike i køen. Kanskje hun gjorde det også, men kanskje det var en god grunn for at de gjorde det....

Det er ikke alt vi vet. Det er lett å sette seg til dommer over andre, men kanskje ikke ting er slik som de ser ut til ved første øyekast. Å la blikket gå lenger enn til sin egen nese kan ofte være vanskelig. Jeg, meg, mitt og mine har lett for å blokkere utsikten.

38 grader!!P1020028

Vi kom oss om sider til reisemålet: Tuzepi. Der ble vi tatt imot av en riktig hyggelig vertinne som viste oss leiligheten vi hadde bestilt en gang i januar. Etter å ha installert oss, bar det ned til stranden for en liten kveldsprommenade - inklusiv middag. Her er noen glimt fra turen:

Selv om vi ikke hadde med oss badetøy, måtte vi kjenne på temperaturen i vannet. Plutselig slo bølgene litt høyere opp over føttene enn tenkt, så det ble en form for bading likevel....P1020044Det var koselig med en rusletur etter den lange reisen.P1020058P1020060P1020065P1020069P1020070P1020072Vi liker ikke at ting er FOR skittent, men her kan det visst også bli et problem at det er FOR rent!!P1020056Det er ikke sandstrand her, bare stein på stein. P1020048Restauranten lå like ved stranden, så mens  vi ventet på maten brukte jentene tiden i vannkanten. P1020074Vi testet ut en meny med et lokalt navn som ikke går an å hverken skrive eller uttale, men slik så den ut, og godt var det 🙂P1020081 Nå håper jeg på noen rolige og avslappende feriedager - og aller helst ikke FOR varme...

Velkommen som medlem av FB-gruppen min her 🙂

Når det som er for godt til å være sant er sant likevel! I dag fikk jeg meg en særdeles hyggelig overraskelse: Jeg vant 1.premie i en konkurranse jeg ikke en gang visste at jeg deltok i! Slå den!!

Etter å ha sett en annonse på facebook, meldte jeg meg på RiksTV Match Maker. Det var en side hvor jeg kunne skrive inn hvilke datoer vi var hjemme og kunne ta imot turister som ønsket å se en VM-kamp. "Det kunne vært en hyggelig opplevelse," tenkte jeg og fylte inn de nødvendige opplysningene. Siden det var noe usikkert når vi ville være hjemme, hadde jeg bare to ledige datoer å sette inn. Det ble dessverre ikke noen turister på oss da, og jeg tenkte ikke mer over det. Ikke før jeg fikk denne meldingen på e-post i dag:RiksFørst tenkte jeg at dette må være noe lureri, men det stod også i e-posten at hun hadde forsøkt å ringe meg. Jeg sjekket opp mobilen - etter å ha ladet opp et tomt batteri, - og joda! Jeg var blitt oppringt. Det var også blitt lagt igjen en beskjed på svareren.

Jeg ringte opp, og fikk kontakt med en særdeles hyggelig stemme i andre enden som kunne bekrefte det hele. Ikke noe lureri her nei. Gevinsten bil bli levert i august.

En TV kan være så mangt, tenkte jeg. Det er nok bare en liten beregnet til hyttebruk, - så jeg forhørte meg om størrelsen. "Det er et Grundig-TV på 65 tommer...." sa den hyggelige stemmen, med både full HD og full alt mulig annet. 65 tommer! Det er jo MER enn stort!! Og alt det andre er også av aller beste sort.

Du verden! Jeg er helt OVERVELDET! Det er jammen ikke hver dag jeg vinner en førstepremie, og aldri før har jeg vunnet noe SÅ stort - bokstavelig talt!!
TV-en finner du her.gru

Lydplanken finner du her.lyd

Smartboksen finner du her.sb

Og et års abonnement på RiksTV.tv

WAW!! Ja, jeg er HELT overveldet!!

Det blir nok flere oppdateringer når pakken kommer 🙂

Følg med på fb-gruppen min her 🙂

Lørdag bar det av sted til Stølen - for første gang i år! Vi våknet til at regnet plasket ned, og jeg kjente humøret dale noen hakk. Heldigvis seiret optimistene i oss, og vi pakket og gjorde oss klar. Jentene hadde fått venninnebesøk fra Jæren som ble med. Det gjorde også tre familiemedlemmer fra Evje. Godt inntullet i Norges nasjonalplagg nr 1: Regntøy - startet vi turen.P1000796Ungdommen tok ganske snart ledelsen.P1000802Litt sjokolade ved Kvileberget hører alltid med. Etter å ha kommet litt opp i høyden kunne vi heldigvis pakke ned regntøyet.
P1000805Det var mye vakker natur å glede seg over selv om solen holdt seg i skjul. P1000809Siden vi var så mange, hadde jeg stekt pannekakene og flesket ferdig hjemme på forhånd. For pannekaker og flesk MÅ vi ha når vi kommer til Stølen! Noen tradisjoner tukler man bare ikke med!P1000829Nytt av året er et flunkende nytt gasskjøleskap og en skuffeseksjon på kjøkkenet. I begynnelsen på juni fikk vi opp en ladning med litt forskjellig med et helikopterhiv, og vaktmesteren vår har allerede fått på plass både det ene og det andre. Jeg strevde lenge før jeg fikk kjøleskapet til å fungere. Bruksanvisningen ble lest og studert opp og i mente - og til slutt fant jeg ut at hele problemet munnet i at det var satt inn et oppbrukt batteri - som styrer tenneren. Etter et lite skift fungerte det helt som det skulle 🙂 Store problem har ofte enkle løsninger... P1000923Litt søppelbrenning ute var ingen risiko i regnværet! Tomemballasje og en musespist dyne ble flammenes rov denne gangen. P1000916Som vanlig ble det MYE kortspill. INGEN får komme til Stølen uten å lære seg Amerikaneren! Det er også en tradisjon en absolutt ikke tukler med. I tillegg ble det en alvorlig lang UNO turnering på jenterommet. P1000873Etter hvert som timene rullet av sted, og øyenlokkene begynte å bli tunge, ble tretthetsproblemene løst på denne måten: Å klarne hodet med en dupp i det kalde vannet 🙂P1000846Vi var 7 som overnattet denne gangen. På det store rommet lå Olav og jeg, og på jenterommet stuet ungdommen seg sammen... Etter en laaang, avslappende og deilig formiddag, sein frokost, mer avslapping, middag og utvask, var det tid for hjemturen. Det buldret godt i fossen nedenfor Stølen. En bøtte med hull i er ikke noe å ha på, så den fikk bli med tilbake for å resirkuleres.
P1000934Å gå på tur i fjellet når det er gjørmete, vått, sleipt og glatt, er MYE BEDRE enn å IKKE komme seg ut på fjelltur. Noen småbyger, litt duskregn og et vått underlag klarte absolutt ikke å ødelegge stemningen verken på veg opp eller ned. På noen av de verste stedene var det lagt ut slike trebroer. P1000962En siste rast for å vente på tursneglen - meg. Da jentene var noe yngre kunne jeg bruke dem som skalkeskjul for å ta det litt med ro...P1000951Noen måtte nøye seg med å SE på at andre koste seg med sjokolade... Ikke så godt for en firbeint å forstå at "Det er til ditt eget beste..."P1000953Den siste energiininnsprøytningen: en halv Troika. NAM!P1000941Hvite bjørker, stille vann, og med lukten av regn i gresset - kan det bli bedre?P1000981Veldig kjekt at det er satt opp skikkelig kart ved parkeringen til Bjørn West hytta.P1000983Vel hjemme igjen - etter dusjing og litt baking - var det tid for VM finale, - og slik så stuebordet ut etter Portugals seier over Frankrike. P1000986Forhåpentligvis blir det ikke så lenge før neste tur til Stølen. Jeg gleder meg allerede 🙂 🙂

Her finner du FB-gruppen min 🙂

Her er et innlegg fra i fjor, med mange bilder:

Fra lørdag til søndag var vi på Stølen, Olav og jeg og vår yngste datter sammen med to venninner. Dette er vårt vesle paradis. Det er fantastisk å få gå i fjellet, og så er det så godt å få være i den gode roen som naturen gir. Jeg inviterer deg her til å bli med meg på en bildesafari. Håper du vil kose deg 🙂

Gjennom Passet...
Gjennom Passet...

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Da var gjesterommet ferdig oppusset, og klart til å ta imot en spesiell gjest. Lyst og trivelig har det blitt. Da vi bygde huset, syntes vi det var riktig så vakkert med panel i taket og trehvite vinduer og dører. Men jammen har det mørknet temmelig mye på litt under tyve år. Vi var godt fornøyde dengang, og godt fornøyde er vi også nå etter et lite ansiktsløft.

Tak, skapdører, vindu og senger er malt hvitt. Først et lag med Sperre Grunn, og deretter to lag med Baronesse Flyt. Jeg skrudde inn kroker i sengeføttene og hengte dem opp i garasjen. Da var det enkelt å komme til alle steder for å male. 20160627_124024Og slik har rommet blitt: Lyst og lett. Nå mangler bare rullegardinet og en liten kappe over vinduet. Det blir kikke gardiner. De vil bare henge i vegen for pulten. 20160706_194143Hyllen fikk vi tak i på Finn.no. Nye sengelamper og teppe har det også blitt. 20160706_19420220160706_194338Før oppussingen virket også tapeten mørk, men etter at alt annet ble lyst, kom også tapeten mer til sin rett. Jeg synes den er like flott nå som da rommet ble tapetsert. Disse lampene fra IKEA er supre. De gir MYE lys, og er lette å stille inn til å lyse der en vil. 20160706_194327I kroken bak døren er det plass til å henge opp de mest brukte klærne. 20160706_194251Nå er rommet klart til å ta imot vårt nye familiemedlem. Vi skal dette året forsøke oss som vertsfamilie for en jente fra Tyskland. Hun er 16 år, og skal gå 1.året på videregående.

Det startet med at jeg klikket meg inn på en annonse fra Explorius på facebook. Jeg leste litt om hva det var og kikket på de ulike kandidatene. Så viste jeg siden til resten av familien. Det ble en del runder frem og tilbake på om vi virkelig ville dette, men vi endte opp med et JA alle sammen.

Prosessen har vært som følger.

  1. Vi tok kontakt med Explorius og fikk litt mer informasjon om hvordan det hele ville gå for seg.
  2. Vi bestemte selv hvilken kandidat vi ønsket å vite mer om. Deretter fikk vi tilgang til en side der denne kandidaten hadde presentert seg med ulike fakta, samt at både hun selv og foreldrene hadde skrevet et personlig brev.
  3. Vi fikk besøk av en kontaktperson fra Explorius der vi fikk ytterligere informasjon, samt gjennomgikk deres regler og retningslinjer, forventninger til oss som vertsfamilie og hva vi kunne forvente av dem og av eleven som ville komme til oss.
  4. Vi oppgav to referanser som de kunne ringe til for å forhøre seg om oss.
  5. Fremdeles litt usikre spurte vi etter om det var mulig å få vite noe mer om kandidaten før vi bestemte oss.
  6. Det ble sagt at noen kandidater laget presentasjonsvideo av seg selv. De skulle høre om det var mulig for oss å få dette.
  7. En uke senere fikk vi en både flott og festlig presentasjonsvideo av kandidaten vår.
  8. Vi fylte ut en tilsvarende profil om oss selv som ville bli sendt til den eleven vi ønsket å ta imot - etter at alt var godkjent.
  9. Vi innhentet politiattester som ble videresendt til Explorius.
  10. Etter at vi tok den endelige bestemmelsen på at vi ville dette, ble det gitt klarsignal til Explorius - som kontaktet organisasjonen i Tyskland - som igjen kontaktet kandidaten og dermed også videreformidlet ulike opplysninger om oss.
  11. Vi fikk direkte kontakt med vår kandidat, og nå både gleder og gruer vi oss til hun skal komme hit til oss. Vi gleder oss aller mest, men gruer oss litt med tanke på at vi går noe nytt og ukjent i møte.

Det er fremdeles flere kandidater som venter på en vertsfamilie, så ta gjerne en titt på Explorius sin hjemmeside her og se om dette kunne vært noe for deg/dere også.

Dersom noen av dere har erfaring med dette, hadde det vært artig å få høre litt om hvordan dere har opplevd dette. Skriv gjerne en kommentar eller send en melding til meg. Velkommen som medlem av FB-gruppen min her 🙂

Denne helgen har Israelsmisjonen sitt årlige sommerstevne på Frekhaug. I kveld var vi en liten damegjeng på kveldskonsert, der vi fikk høre mange av sangene til Andrae Crouch - som vi selv sang da vi gikk i kor i ungdommen. Her er en av dem: Through it All. Dette er også min erfaring; at Jesus er med GJENNOM ALT, både medgang og motgang, solskinn og storm.

Det blir opplegg helt fram til søndag. Ta gjerne en titt i brosjyren og se hva som skal skje, og hjertelig velkommen.

Brosjyren finner du her.

Etter møtet var jeg innom sidesalen. Der var det salg av mye forskjellig. Der var ulike produkter fra Israel, boksalg, og bruktbutikken Mamilla hadde også med seg et lite utvalg varer. Jeg fikk kjøpt med meg et par fine ting som kan få ligge på lur til passende anledninger 🙂  Fremdeles er det mye å velge i...20160629_23072320160629_23073920160629_231230Noe av det kjekkeste var at folk hadde TID. Før konserten tok vi oss en liten kakebit på kafèen, og etter konserten stanset også mange igjen for å småprate litt i gangene, kikke på salgsbordene og sette seg litt ved småbordene ved kiosken. En god og oppløftende slutt på dagen 🙂 Takk gode venner som var med for kjekt lag 🙂

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

Det var en gang en liten, vakker og høyt elsket prinsesse. Hun gynget stille på husken sin i den store slottsparken, alene, - og gråtende.  Aller mest gråt hun fordi hun gråt. Hun var så ulykkelig over at hun ikke var lykkelig over all kjærlighet og skjønnhet som omga henne. Ulykkelig over å være så utakknemlig og slem...

Hun hadde gått inn til sin kjære mor - dronningen - i dag morges. "Se mamma, skal jeg danse for deg" hadde hun sagt så glad og lykkelig. "MIn skjønne, elskede pike," svarte moren. "Jeg vil svært gjerne se deg danse. Når du danser er det som å se solen leke selv på de mørkeste dager. Ja, kjære barn, dans for meg - men ikke akkurat nå. Jeg er litt travel skjønner du, men om en liten stund... I morgen kanskje..." Dronningen kysset barnet på hennes dansende lokker før hun hastet forbi.

Prinsessen gikk så til sin elskede far - kongen. "Kjære pappa, skal jeg synge litt for deg," hadde hun spurt i en kjærlig omfavnelse. "MItt lys og min glede," svarte faren. "Kan skjønne jeg vil du skal synge. Sangen din får alle sorger og bekymringer til å blekne, og tonene dine får hjertet til å bruse av lykke. Ja, kjære barn, syng for meg, - men ikke akkurat nå. Jeg er på veg til et viktig møte og kan ikke komme for sent. Senere. I morgen kanskje..." Kongen løftet piken opp i armene sine og svingte henne rundt før han satt henne ned igjen og hastet forbi...

Prinsessen gikk så til rommet sitt. Der øvde hun iherdig og flittig på fløyten sin. De vakreste toner ble lokket frem. Så gikk hun til sin bror, prinsen. "KJære bror, skal jeg spille litt for deg," spurte hun, trippende av iver med fløyten i hånden. "MIn søte, gode søster, selvfølgelig vil jeg at du skal spille for meg," svarte han glad. "Når du spiller hører jeg både fuglesang og fossedur, vinden som rasler i bladene og bølgenes brus om stranden. Bare du kan lokke frem slike vakre, berusende toner. Ja, kjære søster, spill for meg, - men ikke akkurat nå. De står og venter på meg, vennene mine. Du er for liten til å være med. Men når jeg kommer tilbake, da vil jeg gjerne høre deg spille. Så har jeg noe å glede meg til." Prinsen rusket henne kjærlig i håret i det han hastet forbi...

Prinsessen gikk til kokken. "Kjære kokk, kan jeg få lov til å hjelpe deg med å lage mat," spurte hun med utstrakte hender. "Kjære lille gullklump, så snill du er," smilte kokken mot henne. "Alltid hjelpsom og snill! I dag er en travel dag med alt som skal gjøres i stand til den store festen i kveld. Det er så mange som springer rundt her nå. Ser du: her er fullt over alt. En annen gang skal også du få være med, men ikke akkurat nå. Kom igjen en annen dag, men før du går skal du få en smakebit på festkaken." Kokken hadde laget en ørliten miniatyrkake av den store kaken som prinsessen fikk med seg på et lite fat med gullkant og engler.

Så gikk hun til de andre for om mulig å kunne gi videre litt av all den varmen som brant på innsiden av hjertet: syersken, gartneren, portieren, tjenestepikene, sjåføren, stallmesteren.... Men ingen hadde tid. "En annen gang," sa de - alle sammen. Med smil og kjærlige ord ble hun vist bort fra den ene etter den andre. Til slutt var det ikke flere igjen. Bare husken.

Tårene dryppet stille mot bakken. Skammens tårer. Så høyt elsket, og så utakknemlig...

FB-gruppen min finner du her 🙂20160606_212316

Da vi innredet loftet, brukte vi panel i alle takene. Det var jo så lyst og vakkert, men for hvert år som har gått, har rommene blitt mer og mer tunge og dystre. Jenterommene er allerede overhalt. Nå stod gjesterommet for tur. Denne sofaen laget jeg på lærerhøyskolen for veeeeldig lenge siden. Nå er den demontert, - og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av den. Har ikke helt hjerte til å kvitte meg med den... enda... gr1Klar til å gå i gang!gr2Først et strøk med Sperregrunn for at ikke kvistene skal vise gjennom malingen.gr3Så to strøk maling. Her er bare første strøket kommet på, og rommet er allerede totalt forandret. Vinduet og skapdørene er også malt. gr6Jeg liker disse fire-rams vinduene - bortsett fra når de skal vaskes og males. Da skulle jeg ønske at vi hadde vanlige husmorvinduer... Men, men... Når jobben først er gjort, så er den gjort. Ett vindu om gangen, så går det unna det også 🙂 En spesiell gjest skal få dette rommet til høsten. Vi har nemlig våget oss ut i noe helt nytt og ukjent...  - men det skal jeg fortelle mer om en annen gang 🙂 gr4Litt kos innimellom med våre to nye venner må en også ta seg tid til. Vi har ikke blitt helt enige om navn enda. Mitt forslag var Anti og Lope. Siden de andre ikke har kommet med noen andre forslag får de hete det - enn så lenge. Dette er i så fall Lope. Han stikker snuten frem, og er en liten nysgjerrigper. marsv1Anti er mer redd av seg. Han liker best å finne et sted å gjemme seg om noen kommer for nær. marsv2I tillegg til to marsvin og bur med utstyr, fikk vi også med oss et puslespill. Jeg ELSKER puslespillene til Jan Van Haasteren. Disse myldrebildene er helt supre å pusle. Det går an å finne ut hvor hver enkelt brikke skal ligge, og å legge dem ut som et koordinatsystem. Om du tilfeldigvis har et slikt liggende som ikke er i bruk - send det gjerne til meg 🙂 puslespGod helg 🙂

Velkommen som medlem av FB-gruppen min her 🙂

I dag har jeg fått noen rare blikk på meg. Kanskje ikke så rart siden jeg har kravlet rundt på gulvet på Rema1000 på Ostereidet - iført skjørt og med rumpa i været - og snust under reolene. Og alt på grunn av en forsvunnet bilnøkkel. Neida, - ikke første gang dette skjer... Vel - det ER i alle fall første gang jeg kryper rundt på gulvet da...

Jeg skulle bare innom i full fart og få tak i litt grillmat vi skulle ha med på midtsommerfest hos naboene. En rask butikkrunde, varene på båndet, opp i poser, betale - ut... Men der stoppet det. Jeg pleier alltid å gå med nøkkelringen tredd innpå fingeren, men der var den ikke lenger. Posene blir sjekket, lommene, handlekurven, disken, gulvet... Ingenting. Ut til bilen. Kunne jeg ha glemt den der. Neida, - der var lukket og låst. Inn igjen. Ut med alle varene. Ny kontroll. Ny leterunde rundt disken...

Borte.

Etter tre runder i butikken, der jeg hadde saumfart hver krik og krok jeg hadde gått til, samt forsiktig ymtet frampå til de andre kundene om å være på vakt etter en bilnøkkel, - var det tid for gulvet. Fort gjort å sparke til en nøkkel på gulvet slik at den havner UNDER en eller annen reol, tenkte jeg. Jeg forsøkte først i de folketomme radene, men innen jeg var kommet ned på knærne var det ikke særlig folketomt lenger, så det måtte jeg bare gi opp. Så for jeg der og kravlet og følte meg alt annet enn lur!

Etter en halvtime fortvilet surring rundt i lokalet tenkte jeg at jeg måtte undersøke rundt kassen en gang til. Nøkkelen pleier ALLTID å henge trygt på fingeren fra jeg går inn og til jeg går ut. Jeg tar den ikke av, annet en kanskje når jeg skal betale. Kassegutten kontrollerer både innsiden av disken og gulvet, og jeg så enda en gang etter på utsiden. Og der låg den! Litt til sides for kortautomoaten på en liten sort avsats. Nesten usynlig!

Jeg vet ikke helt hva som var mest pinlig: Å finne den der eller å ha kravlet rundt på alle fire med nesen i gulvet... Nøkkelen ble i alle fall funnet, - så får jeg være glad for det...

Det var heldigvis en uformell midtsommerfest, med gjester som kom til ulike tider, så vi slapp å skjemme oss ut med å komme for sent. Grillingen var godt i gang da vi kom bort...P1000781...og partyteltet bugnet av godsaker. P1000785En deilig, frisk og god fruktpunch var også laget til. Enkelt å lage til, - det er bare å komme på det... P1000788Utenfor var det rigget til med sitteplasser. Skyene ble feiet til sides, og solen kom og hilste på oss.
P1000784Så skulle vi "Danse rundt stangen." Må si jeg lurte litt på hva det var. Da ble jeg fortalt at i Sverige - hvor den ene vertinnen kommer fra - var dette årets viktigste festdag. En pynter da en Maistang, som er en grein, dekket med smågreiner og blomster, med en eller flere tverrgreiner, pyntet med bånd og kranser, og synger og danser rundt denne. Det minnet om vår tradisjonelle juletregang, med sanger som Så går vi rundt om en enebærbusk, Små rumpetroll o.l. - som vi hoppet og klappet og gjorde bevegelser til. Veldig festlig - og kjekt å kunne leke sammen både store og små. P1000791Tusen takk til våre naboer som laget til denne flotte midtsommerfesten 🙂 Vi kommer gjerne igjen 🙂 🙂

I dag har jeg hatt en Fin Første Feriedag :). Den startet med å slå langs gjerde med ryddesaga. To fluer i en smekk - oppgave: 1. Den nyttige: Gjerdene blir ikke ødelagt av å bli nedgrodd av gress. oppgave 2: Den estetiske: Det ser så mye finere ut. Naboen hadde alt slått på andre siden, og slik så det ut på vår side, før sulletoppen hadde gjort sitt...gjerde u

...og slik så det ut etterpå. Vanligvis kjører Olav etter med forhøsteren og suger opp gresset, men nå som det er lagt press på siloen var det Miriam som måtte ta jobben med å få det på svansen og kjøre det bort. Kjekt med litt traktorkjøring... 20160621_111045En venninne ble med meg på en formiddagstur i skogen. Vi skulle ta en liten titt inni en gammel jakthytte som står nesten helt igjengrodd i skogen. Da jeg lukket opp døren, kom en stor sverm med bier ut. På døren hang et DIGERT bol. Jeg stod helt stille og lukket døren forsiktig igjen. Det gikk bra med meg, men venninnen min fikk seg et stikk i pannen, - så for sikkerhetsskyld tuslet vi oss hjem igjen. Det gikk heldigvis bra. Vi avsluttet besøket med en hyggelig lunch på kjøkkenet i stedet.

Gjesterommet skal nå få seg en skikkelig overhaling. Panelvegger og tak er veldig fine med det samme de kommer opp, - men du verden hvor mørke rommene blir i løpet av noen år! Nå skal det grunnes og males hvitt - både tak, vindu og karmer, skyvedørene og sengene. Sofaen laget jeg da jeg gikk på lærerhøyskolen på Stord. Faktisk både 3-seter, 2-seter og stol. Nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av denne... Har ikke helt hjerte til å kvitte meg med den heller. Men ut må den! Her er ikke plass. 20160621_152627Da jeg kom inn til Fargerike i Knarvik hadde de laget til denne utstillingen. Synes den var festlig! Full bane med både spillere og keeperE. Synes lagene burde hatt ulike drakter da... 20160621_190831Og så har vi gjort noe annet kjekt i dag! Vi har vært på tur og hentet oss to nye venner. Med boller og chips og drikke i fanget, måtte det selvsagt tas noen selfier til snappen 🙂20160621_193913Gratis på finn (grunnet allergi) har vi nå hentet to flotte marsvin - med fullt utstyrt bur. Har ikke tatt bilder av dem etter at jeg kom hjem, - men kjenner jeg meg selv rett blir det nok mange koseblider fremover.
20160621_202932Jentene måtte ha en liten stopp på senteret. Jeg kikket litt i dyrebutikken imens. Der fant jeg dette palasset. Et slikt et vil jeg lage! Det kan da ikke være så vanskelig... Sommeren er ung 🙂 20160621_204542Men nå er det leggetid for både tobente og firbente. I morgen kommer en ny dag med nye kjekke oppgaver...

I går hadde vi oss en flott aftentur i skogen, Olav og jeg. Vi liker egentlig best å komme litt mer i høyden når vi går tur - slik at vi får litt mer utsikt, men en rusletur i skogen går også an en vakker sommerkveld. I vinter har Olav kjørt hjem så mange trær etter vinterens stormer, at vi nå har ved for flere år fremover. Og enda er det mange trær igjen som skulle vært tatt...

20160619_203451Der det er mye bregner er det gjerne også orm - har jeg lært en gang... Orm så vi heldigvis ikke noe til, bare bregnene lyste vakkert mot oss i kveldslyset. 20160619_203831"Fossen" var helt uttørket. Tenk at det en gang har stått en kvern i denne lille hellingen her! På høyre siden står enda trappetrinnene som ble murt opp en gang for lenge, lenge siden.

 

20160619_204512Så tørt som det er nå skulle en tro denne broen var unødvendig, men når det regner "cats and dogs," da er den god å ha for å komme over bekken. 20160619_204541Steingarden - som en gang holdt dyrene på plass på den ene eller andre siden - ligger nå bare som et bortgjemt minne om en forsvunnet tid. Jeg liker å stanse ved slike minner og tenke på det som en gang var. Så annerledes alt var den gangen, og likevel så likt. De arbeidet med svette, noe de fleste av oss slipper i dag. Men på innsiden... der har nok ikke så mye endret seg: ønsket om å høre til, lengselen etter å bli sett og elsket, og å få være til glede for andre...  Det er også underlig å tenke på at de menneskene som levde da lever videre i oss. De er vår historie, og det er godt å få gå slik i skogen å se de mosegrodde sporene etter dem. 20160619_204828

20160619_204730Sollyset var så intenst at det var nesten umulig å se noe som helst med blikket vendt oppover. 20160619_213718For noen år siden ble linjen ryddet. Fremdeles ligger det mye tømmer igjen etter nedhogsten. Det er greitt at de må rydde traseen, men trist at det blir liggende igjen slik etter ryddemannskapet... 20160619_210158Ikke vanskelig å se hvilken retning som er sør...20160619_210336Nå er det kommet opp flotte skilt og god merking av alle løypene, så her kan ingen gå seg vill.20160619_211421Det var dette som var målet for turen: Den nye gapahuken i Baståsen. Her er de kommet godt i gang. Jeg synes det var stilig at de har bygget den gjennom trærne. Takpappen er foreløpig surret fast til den ene trestammen. Blir spennende å se hvordan det ser ut neste gang vi kommer dit. Supert at dette blir laget til!! 20160619_211508Noe av det siste vi snakket om før vi gikk, var at vi måtte huske på å ta med kortene. Selvsagt klarte vi å glemme dem! Vi klarte også å glemme å skrive oss inn i boken mens vi var der! Snakk om somlehuer!! 20160619_211517Og her ser dere utsikten over Eikangerbygden! Vakkert!!20160619_211607Her var benk både under tak og utenfor. 20160619_211649

20160619_211902Vinterstormene hadde lagt mange trær over stien. Den var nå ryddet slik at stien var åpen, men alt tømmeret lå igjen... 20160619_213330Var ikke denne store bautasteinen flott? Skulle jeg gjerne hatt som benk i hagen. 20160619_213445Flere plasser var det satt opp skilt med markering av stier og "Her står du nå." Veldig kjekt å kunne orientere seg etter. 20160619_213110Snakk om å vokse på steingrunn. Ikke rart det blir rotvelting av slikt.

20160619_213634Ikke mye igjen av Baståstjernet nå lenger. Olav fortalte at i hans guttedager hadde de skøytekonkurranser på tjernet. Da var det adskillig større enn den vesle dammen som er igjen nå. 20160619_214028Da var vi nesten ute av skogen igjen. Jakthytta smiler mot oss i solglansen. 20160619_220144Det ble en rundttur på over to timer. Selv om vi har tuslet rundt i rolig tempo, kjente jeg at det skulle bli godt å få hvile etter at siste bakketopp var besteget. 20160619_220527Et par vaffelkaker ble en perfekt avslutning på kvelden.
20160619_222254Takk for følget 🙂

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

...er ikke så enkelt alltid! De tre koppelammene er nå avvendt, og går på beite for seg seg selv. Vi forsøkte å få dem sammen med resten av flokken, men de forstod ikke helt at de skulle henge med dem. I kveld gikk jeg for å se til dem, og to dukket snart opp. De kom springende i håp om at jeg hadde med en liten melketår til dem, men den gang ei. Men sistemann? - eller dame - var ikke å se.

Med et par hyggelig telefonbesøk - som jeg kaller hyggelige pratestunder på telefonen med familie og venner - fikk jeg pest meg gjennom et par beiter på let etter vesle Sebra. Det var deilig å gå ute i det vakre REGNET! Den gode lukten av sommerregn etter tørke er noe av det beste som finnes! Beitene har begynte å bli brune, så hver eneste dråpe var kjærkommen. BeiteDa jeg kom over en liten knaus, så jeg plutselig rett inn i øynene til en hjort bare få meter bortenfor - og det endatil jeg pratet i telefonen og pustet som en hval. Hun kikket på meg med ørene på stilk før hun hoppet elegant bortover mot skogen. Jeg rakk ikke å ta bilde av henne, men jeg fikk snudd meg og tatt dette bilde av garden vår - verdens navle!gardenSebra var søkk borte. Til slutt måtte jeg gi opp. På veg hjem stanset jeg på kjøkkenet til svigermor for å høre om hun hadde sett noe. Det er så trivelig å ha et svigermorkjøkken å kunne svinge innom i hverdagen. Hun hadde observert en hvit, brekende pelsdott ved gjerdekanten tidligere på dagen. Ut på et siste forsøk, - og der var hun 🙂 Selv om det bugner av mat på beitet, stod hun og nappet i stråene på andre siden av gjerdet. Ikke lett å få øye på dette vesle kreket gjemt i et hjørne mellom blomster og gress. Sebra

Etter en snartur innom frukthagen - som består av to plommetrær bakom traktorgarasjen - fikk jeg konstantert at det blir et magert plommeår i år. Det var flere grener uten fruktknupper på enn med. Bare noen få grønne kuler var å se innimellom. Her leker kveldslyset seg mellom bladene. plommeI dag har jeg tatt avskjed med elevene for sommeren. Nå er vi klare både store og små til noen gode sommerferieuker. Det har vært en spesiell vinter og vår for meg. Nå gleder jeg meg til late, gode dager - og til å få tid til å putle med småting her hjemme som jeg ønsker å gjøre. Litt malearbeid blir det nok også om været holder, - og det får vi jo håpe!

Bondekonens facebookgruppe finner du her 🙂

Da Miriam gikk i 1. og Maria i 2. klasse, besøkte vi Sandnes friskole på Jæren. De kjente noen som var elever der, og jeg kjente noen av lærerne, så vi tok en tur for å se hvordan de hadde det. Vi fikk bli med på en naturfagstime der læreren snakket om hvordan de drev jakt i steinalderen. Hun fortalte hvordan de skjøt med pil og bue, og hvordan de kunne jage dyr utfor en bratt skrent slik at de falt ned og døde. Hun avsluttet med disse ordene:

"Dere synes kanskje dette høres grusomt ut, men det var slik de kunne skaffe seg mat. Og det står i Bibelen at dyrene er gitt oss til føde av Gud."

Disse fem ordene: "...det står i Bibelen at..." gjorde sterkt inntrykk på meg. Det at hun kunne si det med myndighet - som en sannhet... Det kan ikke jeg i den offentlige skolen. Nå skal alle religioner presenteres for barna fra de er små, og mange blir helt forvirret. Hvilken gud er det som har elefanthode? Hvilken gud hører til hvilken religion? Hvem gjør ditt og hvem gjør datt??

Jeg er både enig og uenig i at vi skal være nøytrale i livssynsspørsmålet i den offentlige skolen. Vi må gi barna mulighet til å velge selv, og respektere de valg som blir gjort. Men jeg mener at vi også må kunne ha en ryggrad som er forankret i den Norske grunnloven og de norske tradisjonene vi har som et kristent land. Å stå for noe er ikke det samme som å ikke være tolerant mot andre! Men nok om det... Jeg vet at det er mange meninger ute å går om dette, og det var ikke meningen å starte denne diskusjonen nå.

Men etter å ha vært på Sandnes og sett og hørt hva som ble sagt og gjort der, ble det et sterkt ønske hos meg at vi også her måtte få mulighet til å tilby denne formen for undervisning til barna våre.

Vel hjemme igjen ringte jeg til Danielsen skole i Bergen og spurte hva som måtte til for at de skulle starte en ungdomsskole her i Nordhordland - og så begynte ballen å rulle. Først så en etter muligheter i Knarvik, men så endte en altså opp med Frekhaug - noe jeg tror var et både godt og rett valg. Og da Maria skulle begynne på ungdomsskolen var den blitt til en realitet. I fjor var hun - som første kull - ferdig med sine tre år på Danielsen Ungdomsskole Frekhaug, - og i kveld har vi vært der sammen med Miriam for å ta avskjed - for siste gang.

I kveld har jeg lyst til å rette en stor takk til mange, men spesielt til Dag Erik Asdahl som har vært kontaktlærer i tre år. Du har ledet klassen på en god måte, og på mange måter vært et godt forbilde for elevene. Med en lett tone, og et lurt glimt i øyet har det blitt rom for både humor og gled i klasserommet - noe som har vært med på å gjøre dagen lett og god for de unge. Takk også for at du så tydelig har vist hvem Jesus er og hva han ønsker å være for den enkelte. P1000764Også Jeanette Viereck, som har vært med siste året, vil jeg rette en spesiell takk til. Det er umulig for jentene å snakke om deg uten å smile! Det sier vel det meste. Du har en enestående måte å se den enkelte på og å få dem til å føle seg viktige og verdifulle. Du støtter og oppmuntrer og stiller opp!! P1000772

Til dere alle: takk for alt dere har vært med og formidlet til barna våre disse tre årene, og spesielt takk for at dere har vært med og lyst for dem på vegen til Han som ER livet og som GIR livet. Skolehverdagene består av både oppturer og nedturer, og slik har det nok vært for de fleste på DUF også. Dere har hatt et stort hjerte for hver enkelt elev, grepet fatt i utfordringer undervegs, og løftet dem opp og frem på vegen, - og alt under denne fanen: "...det står i Bibelen at..." og for dette er jeg dere usigelig takknemlige!!

________________

Det ble en flott kveld! Maten, talene, underholdningen, avskjedsordene, - og ikke minst da alle lærerne til slutt stod fremme og sang velsignelsen... Alt dette er gode minner som vi skal ta med oss og minnes med glede.

Det var vemodig å ta farvel. En tid er borte og vil aldri komme tilbake. Flagget er tatt ned.P1000778En dør lukkes igjen, - men en ny er i ferd med å åpnes. I avskjedstalen fra to av elevene kom disse flotte ordene:

"Det kan føles som om vi har opplevd masse i livet. Og det har vi, - men sannheten er at livene våre såvidt har begynt. Det er mange dager igjen å leve, og mange år igjen med opplevelser som skal bli til minner." (Miriam og Tina)

Det var fantastisk flott å se den unge, fine gjengen stå samlet fremme på scenen, med vitnemål og roser i hendene, i sine flotte bunader og dresser og med store, hjertelige smil om munnen. Det er dere som er fremtiden vår!

__________________

Drømmen ble realitet. Nå har vi kommet til avskjeden. Da vil jeg bruke dette ordet som vi ble minnet om i kveld: Adjø - som er fransk og betyr "Til Gud."

Adjø kjære elever. Jeg håper dere vil nå de målene dere ønsker for livene deres - og at dere får leve dem til fulle sammen med han som er all gledes- og livs kilde.

Adjø kjære lærere. Må Guds velsigne dere rikt tilbake for alt dere har gjort for barna våre, og måtte det som er sådd i hjertene få spire og slå ut i full blomst.

Adjø kjære foreldre. Takk for godt samarbeid i FAU til dere som har vært sammen med meg der, og for kjekt lag med dere alle gjennom fire år.

ADJØ

Her kan du ta en titt på FB-gruppen min. Velkommen som medlem 🙂

I dag kom presenningen på i siloen! Etter en fantastisk slåtteuke - uten en eneste dråpe nedbør - har vi fått alt i hus. Et sjeldent godt slåtteår på flere måter: Sjeldent tidlig og sjeldent tørt. Nå håper vi virkelig at det kommer regn snart, slik at ikke alt gresset svir på rot - og for å unngå den store brannfaren som er nå...

Her er Olav i full gang på Storemyra.20160606_212206Det var mye gress.  Akkurat her var det sånn passe... 20160606_211103...men noen steder gikk det nesten helt opp til hodene våre. Det er heller ikke helt vanlig!20160606_212604Den bratte skråningen bak løa blir slått med slåmaskin og deretter raket ned i en streng som Olav suger opp med forhøsteren. I år kunne han kjøre ganske langt opp med forhøsteren først, og dermed ble det adskillig mindre skrapslått enn vanlig. 20160611_060940Noen småplasser blir det alltid å slå med slåmaskin og rake sammen, men det er bare kos. 20160611_06090520160611_064041Når en får kjørt litt traktor innimellom - går arbeidet som en lek... 20160613_200625Etter hvert som siloen begynner å bli full, setter vi på disse kassettene. Dermed får vi plass til enda litt mer. Gresset som kommer utenfor må da kastes inn for hånd. Gratis styrketrening 🙂20160613_195605Selv om vi har kastevals - en stor snelle bak på vogna som kaster gresset innover i siloen slik at det ikke bare faller rett ned - er det alltid litt som også kommer på utsiden. 20160613_195224I siloen har vi denne kjekke karen til å hjelpe oss. Her går det unna. Med tre armer som går rundt med kasteskåler på, slipper vi å måtte jevne selv i siloen. 20160613_195017Nå er maskinen rengjort og presenningen lagt på. Det er viktig å få det lufttett med en gang en er ferdig for at det ikke skal gå varmgang i gresset. Blir det for varmt kan det rett og slett begynne å brenne. Selv om det ikke går så langt, blir gresset likevel forringet eller ødelagt. Plankene under er for at skålene ikke skal skjære hull i presenningen. 20160615_115959Tannhjulet har fått seg en omgang smurning. Alltid godt å gjøre alt ferdig og klart til neste gangs bruk med èn gang. 20160615_112048Tre armer står i spenn mot veggen. De blir løftet opp automatisk av vaiere etter hvert som det fylles opp med gress. Her er de tatt løs for rengjøring.  20160615_112240Slik så det ut på utsiden før jeg gikk i gang med trykkluftblåsingen av kassetter og dører... 20160613_194959...og slik så det ut etterpå 🙂 Det tar ikke så mange minuttene ekstra å gjøre rent, men det blir så mye triveligere. 20160615_115947Nå er vi godt fornøyd. Mye gress, og god kvalitet. Så får vi håpe at vi ikke har brukt opp alt finværet for sesongen, men at vi har litt i vente i de neste månedene også 🙂

Se fb-gruppen min her 🙂

I dag fikk jeg være med på en flott gudstjeneste i Bøkeskogen på Seim. Skala Brass band fra Knarvik spilte flott musikk, og en gruppe fra kammerkoret var med som forsangere. Det ble en flott stund.  Gudstjenesten startet og sluttet med klokkeklang. Klokkeren måtte utruste seg med hørselvern.20160612_025657Geir Øy ledet gudstjeneten, og Per Byrknes holdt preken.
20160612_020500
Selv om solen skinte, var det svalt under de løvtunge trærne. 20160612_024220Det kom mye folk. Alle sittbare plasser på "Galleriet" ble fullsatt. 20160612_025553Etterpå var det tid for litt kirkelig Skogskaffe - og en god drøs. Kjekt å treffe kjenninger fra bygdene rundtomkring. 20160612_032349Det var fint å få sitte ute i dag, og få del i Guds ord med alle sansene. Her er dagens prekentekst:

Matt 9.

  • 35 Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. 36 Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. 37 Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

God søndag til dere alle 🙂

Ta gjerne en titt på fb-siden min her 🙂

I dag har vært en spesiell dag på garden. En særdeles underlig og uforklarlig hendelse har funnet sted. Jeg skulle ta meg en tur bort til sauene for å se etter at de hadde det bra og at alle var der. Å telle en flokk sauer med lam kan i seg selv være temmelig utfordrende, og det gikk en god stund før samme tall krystalliserte seg: 28! Men det skulle vært 29.... Far selv var borte!

Som den gode hyrde, la jeg ut på leting. Først en runde langs hele gjerdet for å sjekke om det var hull eller spor etter en rømning. Men neida - ingenting! Deretter var det å saumfare hele området for å se om han lå skadet eller død ett eller annet sted, men neida... Helt tomt.

Mystisk! Det var altså ingen steder han kunne ha kommet seg over gjerdet, men han var heller ikke noen steder. Tyveri?? Mange spor på kryss og tvers på bøen kunne tyde på at noe hadde spesielt hadde foregått der. Hjort? Eller bare spor etter at Olav hadde gått og dratt opp Høymoler? Merkelig... 20160606_144646Da jeg kom til enden av strømgjerdet, la jeg merke til at endepålen stod i en litt spesiell stilling. Den stod ikke slik i bue i går. Et nytt tegn på at noen hadde vært og gjort noe? 20160606_145409Jeg gikk bort til Olav for å diskutere saken. Han ble med tilbake, og da oppdaget vi begge at strømtråden som gikk over bøen og bort til strømapparatet i garasjen, lå i en helt feil retning. Vi fulgte tråden, vel vitende om at det trolig ventet oss et mindre hyggelig syn i det høye gresset. Og der lå han. Steindød, men fremdeles varm. Hadde vi bare kommet litt før... 20160606_152143To underlige spørsmål meldte seg:

1. Hvor og hvordan har han kommet på bøen? Som dere kan se på det andre bildet, har vi en strømtråd som går over gjerdet for å sikre at de ikke skal hoppe over. Det var kanskje en liten halvmeter uten denne overtråden helt i hjørnet. Har han klart å hoppe over der? Lite sannsynlig, men forstår ikke at det kan være andre alternativ heller...

2. Hvordan har han klart å få hornet fast i strømtråden? Tråden var festet på høye pinner, så han kunne fint gått under den...

Vel, skjedd er skjedd og vi kan ikke gjøre noe med det. Vår produktive, småskumle og påpasselige flokkleder har altså avgått ved døden - på en heller ublid måte. Slikt gjør vondt. Selv om det bare er et dyr, så vil vi at de skal ha det godt så lenge de lever, og at de skal dø på en så rask og smertefri måte som mulig når den tid kommer. Seigpining av denne typen her unner vi ingen å oppleve!! Men dessverre skjer det av og til ting vi ikke kan forutse eller forhindre.

Helt borte blir han heldigvis ikke. Det fantastiske hornet har blitt hentet og skal få bli til veggpryd - om enn ikke i vår stue...

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂

...er IKKE de dagene den skinner fra klar, blå himmel. De vakre sommerdagene skal nytes til fulle. Når vi endelig får oppleve sol og varme, skal vi glede oss over det så lenge vi kan. Og når vi her på vestlandet får oppleve sommersolen i mer enn en uke i sammenheng, da blir vi nesten satt i en underlig tilstand av uvirkelighet.

Jo, disse dagene skal vi glede oss over til fulle, - men det aller beste med solen er likevel ikke disse dagene, men å ha fått erfaring med gleden og varmen den gir. Når den så gjemmer seg bak tunge, mørke skyer, og det kan gå lang tid før den kommer tilbake, vet vi likevel at den er der. Det gir oss håp om at nye solfylte og varme dager er i vente - en eller annen gang...

Som ung og forelsket skrev jeg dette diktet. Det handler litt om det samme. Gleden over å VENTE og LENGTE etter det som er godt er kanskje vel så viktig som selve opplevelsen av det som er godt. nærhet

Denne helgen har vært en helg til stor glede med mange flotte opplevelser. På fredagskvelden hadde vi sommerfest med personalet på det mest idylliske stedet en kan tenke seg. En kollega inviterte hele hurven hjem til seg på bryggefest. Et fantastisk sted å få være sammen med en flott gjeng en nydelig sommerkveld. Bedre kan det ikke bli!20160605_170155Lørdags ettermiddag fikk vi med oss to ungdommer på båttur. Vi håpet å få kjøpt oss en is i Tyssebotnen, men der var dørene stengt. Vi fikk likevel en nyttig påminnelse om Badevettreglene. 20160604_163112De kan være gode å repetere for oss alle i disse dager... 20160604_163126Vel, - det var ikke mer å hente her enn et vakkert bilde av bygden.20160604_163317Vår gjest ombord viste oss et vakker badsted vi ikke visste om fra før. Lunt inni en liten vik kom vi så til dette idylliske stedet - med sandstrand. Jeg hoppet uti sjøen fra båten for å slippe seigpiningen. Litt kalt i vannet enda, men likevel så varmt at det gir en god badeopplevelse 🙂 20160604_170235Synes denne steinen var så fascinerende. Så ut som om noen hadde skåret i den med kniv... 20160604_170022I dag har ungdommene fått testet ut tuben for første gang i år. Og det er alltid moro! Full fres, og lek i bølgene.20160605_131943 Midtfjords tok vi oss tid til en badepause. En - to - tre - hopp... 20160605_133506Etter dukkerten kjørte vi inn til Lonevågen for å kjøpe is. Noe av det jeg husker best fra feriestedene vi reiste til da jeg var liten, enten det gikk sørover eller nordover, - var den gode følelsen av å være på et annet sted. Luktene, lydene, atmosfæren... Slik er det også å komme til Lonevågen. Selv om det ikke er langt borte, gir det meg en god følelse av ferie.

Og det er alltid Kroa der vi strener bort til for å få oss litt mat. I dag også, men da vi skulle nyte isen ute, satt det en eldre herremann der fra før og røkte SIGAR! En mer motbydelig lukt enn sigarlukten vet jeg ikke om! Jentene ble sittende, men jeg tok med meg isen og forsvant. Da oppdaget jeg denne vognen:20160605_144337Dette måtte undersøkes! Bak luken ble jeg møtt av et riktig hyggelig par. Alt var flunkende nytt. I går var deres første dag i boden. Det meste av maten tilberedte de selv inne i vognen. 20160605_144325Her ser dere menyen: 20160605_144227Jeg kjøpte med en vårrull til hver av oss. De var litt små, men nyyyydelig gode! Vårruller er jo bare snaddermat.20160605_144353Om du har tenkt deg ut på Osterfjorden med båt i sommer, finner du mye godt i Lonevågen. Vakkert er det også.
20160605_144246Nam!20160605_144747

Velkommen som medlem i Facebookgruppen min her 🙂

 

Livet består heldigvis av flest hverdager. Dermed blir det lettere å huske de dagene som får ekstra glans over seg. I dag har jeg hatt en slik dag. Først på jobb: I dag var det fotballcup for 4.-7.klasse. En tradisjon  vi har som elevene alltid gleder seg til. For noen er det livet om å gjøre å vinne, noen vil helst bare se på, noen gjemmer seg når ballen kommer, noen sparker til ballen så den suser over hele banen, noen bommer på ballen, noen mener de vet bedre enn dommeren, noen heier og noen bare nyter å være ute og ta livet med knusende ro. Vi er så forskjellige, men det skal være rom for alle, - og på en slik dag som dette får vi øvd oss i å gjøre hverandre gode med å heie frem alle.

Etter lunsj var det full fart ned til bussen og inn til Bergen. Jeg hadde fått billetter til "Sanger fra smitt og smau," med Helge Jordal og flere barnekor. To av "mine egne jenter" - altså fra klassen min - skulle være med å synge. Jeg satt på plassen min en god stund før forestillingen skulle begynne. Like etter kom en hyggelig dame og satt seg på det ledige setet ved siden av. Vi kom i god prat, og fant fort ut at vi hadde mange felles interesser innen sang og musikk. En spennende og fargerik dame. Jeg kom til å tenke på ordtaket: "En fremmed er en venn du enda ikke har møtt." (Irsk ordtak).

Det ble en flott forestilling på alle måter. Helge Jordal var rett mann på rett sted. Han fortalte om hvordan det var å være liten gutt i Bergen på 50tallet, og sang mange av de kjente Bergenssangene som publikum ble invitert med på å delta i. 20160602_142209Om ikke stemmen hans når opp til en Grammynominasjon, så har han innlevelse og engasjement så det holder. En fullsatt sal storkoste seg i Grieghallen i dag, både med Helge og musikerne - og ikke minst med de flotte innslagene fra barna. Ett av temaene i dagens forestilling, var barnas lek i smitt og smau før i tiden, og vi fikk frisket opp minner om både klappeleker og sangleker. 20160602_133022Ett av høydepunktene var da han deklamerte "Snop" av Stig Holmås mot slutten. Virkelig en artig liten historie. En kjekk sak å bruke med elever også, - både som høytlesing og leselekse. En fortelling det er enkelt å lage mange gøyale og spennende oppgaver til... (Der gav jeg meg selv en idè!) Historien kan du lese her. (Bildet viser bare et lite utdrag fra denne siden):

snop

Vel hjemme igjen ble det en enkel middag ute på verandaen - i 28grader under parasollen! Får bare håpe at vi ikke bruker opp alt finværet for i sommer nå.

Og i kveld har jeg fått vasket to skap som vi skal få fraktet opp til stølen med helikopter på lørdag. Da går det hiv til ulike turlagshytter, og da er det også mulig for oss andre å sende med noe opp i fjellet. Et teppe og litt annet skal også få være med. 20160602_223312Litt forskjellige remedier som måtte til for å få skuret dem rene. Skal bli bra dette. Nå har det skjedd noen små og store forbedringer der oppe hvert år i det siste, så snart er ikke stedet til å kjenne igjen fra slik som det var da vi gikk dit første gangen for snart ti år siden. Nå gleder vi oss til årets første Stølstur...
20160602_223331Og i morgen kommer også en dag som bærer med seg bud om flere gode minner. Jeg gleder meg 🙂

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her, og velkommen som medlem 🙂

Jeg er så heldig at jeg får jobbe med verdens beste yrke: nemlig å få være lærer! Og da tenker jeg IKKE på de lange feriene vi får, men alt som gir glede og mening i arbeidet. Her er noen av gledene våre:

Sosialt: Å være lærer betyr å omgi seg med mennesker, både i et kollegafellesskap og sammen med elever. Mange yrker kan være veldig ensomme. Det er ikke vi. Som bonde gjør mannen min de fleste oppgavene på garden alene. Selv når vi arbeider sammen, må vi ofte gjøre oppgavene våre alene, - som i slåtten: Olav slår inn gresset og jeg jamner i siloen. Slik er det ikke for læreren. Vi er en del av et fellesskap hele tiden, og har mulighet til å diskutere, samarbeide, utvikle oss sammen, legge planer, hjelpe hverandre, gi tips, råd og støtte... Det er godt å få være en del av en helhet, og ikke måtte være en helhet helt alene.

Utviklende: En lærer kan aldri slå seg til ro med frasen: "Dette kan jeg!" Jo mer en lærer, jo mer ser en at en ikke vet. Vi lærer ikke bare elevene noe, vi lærer også MED dem og AV dem. Vi er i bevegelse: stadig fremover - både når det gjelder innhold og metoder.

Varierende: Det er mye forskjellig som skjer i løpet av et skoleår. Selv om mye er preget av hverdagslige, grå rutiner, er det også stadig noe som bryter inn og gjør dagen fargerik og lys: Myk skolestart i begynnelsen av året, med ulike aktiviteter for å skape nye bånd mellom elevene og mellom elever og lærere, turer, ekskursjoner, fellessamlinger, adventstiden med sine mange aktiviteter og samlinger, skiturer, aketurer, matematikkens dag, dansens dager, bibliotekbesøk, forfatterbesøk, Den kulturelle skolesekken, fotballcup, foreldremøter, avslutningsfester... Og dette er heller ikke alt! Jo, - det skjer stadig noe spennende på en skole.

Skapende: Noe av det jeg liker best med læreryrket, er når jeg får bruke kreativiteten min på å finne gode løsninger på hvordan jeg skal lære elevene noe. Både i form av at jeg selv lager et undervisningsopplegg, og når jeg gjør noe som engasjerer elevene til selv å være med på å skape. Lærebøkene er et hjelpemiddel og ikke et mål i seg selv. Det å få gjøre noe på en litt annerledes måte innimellom, gjør godt for de fleste.

Løsningsorientert: Som lærer møter en stadig på utfordringer (og veldig, veldig sjelden på PROBLEM). Det gjelder både hvordan en skal takle ulike læringssituasjoner, ulike elever og ulike konflikter. Dette hører alltid med når en er i et samspill med andre mennesker. Mitt utgangspunkt er at alle utfordringer har en løsning. På samme måte som alle matteoppgaver kan settes inn i et system, så kan også alle utfordringer det. Det gjelder bare å finne den rette formelen. Å være en oppdagelsesreisende på let etter det beste og retteste svaret, kan nok være både frustrerende og slitsomt, men også veldig givende.

Samfunnsbyggende: Som lærer er jeg med på å forme samfunnet vi lever i. Det er både en stor oppgave og et stort ansvar. Vi skal ikke bare formidle kunnskap, men også holdninger, forståelse og ansvar for verden vi lever i - både lokalt, nasjonalt og globalt. Det er de som er små i dag som skal føre verdiene våre videre i morgen. Da må de være rustet til oppgavene som venter på dem.

For noen dager siden hadde jeg med meg en elevgruppe på en liten tur rundt Andedammen. Å få være ute og oppleve noe sammen, kan være et mål i seg selv.
20160531_094335Skjønnheten i naturen, luktene, lydene, farvespillet i fjærdrakten til endene, finne forskjellen på hannen og hunnen...

20160531_094513Vi stod fascinert og så på en andemor sammen med andungene sine. Ungene holdt seg hele tiden i skjul mellom vannliljer og strå mens moren passet på. Det er nok mange som har blitt middagsmat for måkene, så det var best å passe seg. 20160531_100429Her var en annen som holdt vakt... 20160531_102904Broen var på plass. Vi tok oss en rask tur over for å se om vi fant egg - og joda! De lå strødd rundt omkring på bakken. 20160531_103124Noen flinke reirbyggere er ikke måkene. De hadde bare lagt eggene under en liten gren, eller i noe høyt gress. Vi gikk ikke så langt. Tenkte det var best å gi dem fred, så vi gikk raskt tilbake over broen igjen. 20160531_102645"Gullfisker" så vi mye av. De var blitt satt ut for et par år siden, og nå var de blitt riktig så store. Det var spennende bare å stå og se på hvor elegant de svømte i vannet. Vakkert!20160531_103842Jeg føler meg priviligert som får være lærer - verdens beste yrke!

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂

Da jeg fikk besøk av Anne-Lise Nordpoll fra Strilen, var jeg absolutt ikke forberedt på at det skulle bli fremsidestoff. Jeg ble intervjuet i forbindelse med at jeg har vært åpen på bloggen om at jeg har vært sykemeldt, både helt og delvis, en stund nå, - og hvorfor. Litt før høyt tempo i hverdagen. Litt for mange mangler i kroppen, og alt for lite søvn. StrilenInnlegget i Strilen finner du her...

De to første punktene har jeg fått gjort mye med. Nå er jeg i gang med det siste. Som jeg fortalte i intervjuet, har jeg nå vært i kontakt med Bergen Søvnsenter. Siden jeg hadde lest litt på nettet først, var det ikke særlig overraskende verken hvilken diagnose jeg fikk - og hvilken behandling de ville anbefale.

Insomni er visstnok svært vanlig. Så mye som en tredel opplever problem med søvn i større eller mindre grad. Jeg er med andre ord ikke alene. For meg er det heldigvis bare innsovningen som er problemet. Når jeg først har sovnet, så sover jeg. søvnDen ikke-medikamentelle behandlingen går ut på å endre både tanke-mønster og adferd. Dersom jeg legger meg klokken ti om kvelden, gjør jeg det med den (ubevisste) tanken at jeg skal legge meg for å hvile, ikke for å sove. Dermed blir jeg også liggende ganske lenge i hvilemodus før søvnen får overtaket.

Hvordan skal så dette endres? Mine regler er som følgende:

  • Ikke legg deg før du er klart for å sove.
  • Ikke ligg lenger enn ca 15 minutt i sengen uten å sove.

Men hva i all verden skal jeg holde på med utover i de små nattetimer da? Jo, det må være noe som ikke er så kjedelig at jeg sovner (noe jeg ikke gjør uansett...), og heller ikke noe som er så kjekt at jeg har lyst til å sitte oppe. Lese, strikke, SUDOKU...

I går var jeg på butikken og fant meg et nytt puslespill. DET er noe for meg! Hver gang jentene har fått et puslespill i gave, er det jeg som har endt opp med å pusle dem. Og dette er helt topp! 20160528_225440Her er det mulig å finne ut hvor hver enkelt brikke skal ligge, så jeg kan legge dem ut som punkter i et koordinatsystem. Dette er en fin kveldsaktivitet å roe ned med: kroppen får være i ro, og tankevirksomheten blir skrudd av. 20160528_225424Etter en uke med leggetid langt uti nattens mulm og mørke, merker jeg godt at når hodet endelig treffer hodeputen, da er det KUN ønsket om å få sove som er igjen mellom ørene. Det er ikke plass til noe som helst annet, og da sovner jeg faktisk også. Den kommende uken har jeg fått et fast klokkeslett jeg skal gå til ro - så sant jeg er trett nok da - for å få kroppen til å stille seg inn på en bestemt frekvens for innsovning. Når denne er godt etablert, kan en legge seg et kvarter tidligere om gangen til en kommer dit hen at seng og søvn er koblet sammen.

70 -80 % har nytte av denne behandlingsformen, og da er det jo temmelig god sjanse for at jeg skal være èn av dem. Det koster, og jeg vet at det ligger en del trøtte og slitsomme dager foran meg, men nå er motivasjonen på plass: Dette både VIL og SKAL jeg klare.

"All atferd er tillært, og kan derfor også avlæres," er en påstand jeg holder fast ved nå, og jeg tror det skal gå bra... God natt til dere alle, - og pusletid for meg...

Ta gjerne en titt på FB-siden min her 🙂

I dag var en av årets kjekkeste dager. Kalvene har endelig fått komme ut! Vi kjører 2-3 ut om gangen i denne transportkassen. De protesterer veldig på å bli dratt ut, og det må noen basketak til for å få dem til å lystre. Jeg har ofte tenkt når de styrer som verst, at hadde de bare visst hva godt de hadde i vente, så... Men neida. Alt som er nytt og ukjent er skummelt i starten. Slik er det vel med de fleste av oss også 🙂 20160525_120949Å se når de tar sine aller første skritt ute i frihet, er like kjekt hvert eneste år. Friskt gress, solskinn, steiner, bakker, trær, gjerde, grind.... Det er ufattelig mye som skal utforskes på en gang. Jeg tok en liten filmsnutt av de tre første kalvene. Den kan du se her.

Nå skal de få gå ute i over fire måneder. Får vi fint høstvær kommer de ikke inn igjen før i oktober. Vi går en fin tid i møte - for både to- og firbeinte skapninger. Og kanskje vi er flere som har godt av å våge oss ut i noe ukjent. Kanskje det faktisk er noe der ute som vil gjøre oss godt... 20160525_120820Nyt solen!

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂

Nå har vi startet med bøying av verb på 6. trinn. Noen synes det er vanskelig å huske ordene vi bruker når vi bøyer verb: Infinitiv, presens, preteritum og perfektum. For å gjøre det litt lettere for elevene mine, har jeg laget en verbsang til melodien: Blåbærturen. Det ble fire vers, der det også er med litt forklaring til de ulike tidene verbet skal bøyes i til hvert vers. verb

Her er sangen som word-dokument om noen kunne tenke seg å bruke den: Verbsangen

Har også laget den til i Power Point. Den finner du her: Verbsangen PP

Maria viste meg en side som de bruker på videregående, - der en kan ta opp skjermbilde og lyd - eller også filme med webkamera samtidig som en får med skjermbilde. Siden heter Screnncast O Matic. Her kan dere se hvordan det ble - i en sen kveldstime - som et første forsøk  -  bare for gøy.... Klikk her: Verbsangen

Heldigvis er jeg ikke for gammel til å prøve ut nye ting enda 🙂

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂

Denne leken hadde vi under 17.maifesten i dag. kkkb23 par kom fram, sammen med to barn. Hvert par stod med ryggen mot hverandre, og med barna foran seg vendt mot forsamlingen. Alle fikk et avlangt ark der det stod en stor M (for Mamma) på den ene siden og en stor P (for pappa) på den andre siden. Det ble lest opp 20 spørsmål. Etter hvert spørsmål skulle alle vise frem sin lapp, med den bokstaven ut de mente det passet best på.

  • Dersom to og to svarte det samme, fikk laget 0 poeng.
  • Dersom tre svarte det samme, fikk laget 1 poeng.
  • Dersom alle fire svarte det samme, fikk laget 3 poeng.

Dette var en lek som skapte mye latter nede i salen. Den kan også fint brukes med bare voksne, der bare parene selv er med og svarer på spørsmålene. Her er et eksempel spørsmål: kkkb4Her er leken som PowerPoint format: Kven kjenner kven best

Her er leken som PDF format: Kven kjenner kven best

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂

I dag hadde jeg laget til en selskapslek vi skulle hatt på 17.mai festen. Det ble ikke tid til den i dag, men ingen fare - alltid godt å ha noe i bakhånd til en annen anledning. Kanskje andre også kan ha glede av denne i et festlig lag. Den passer nok best for voksne deltagere - eller ungdom, men kan være moro for barna å se på.

Det skal være to lag, med to deltagere på hvert lag. Lag A gjør sitt oppdrag først, deretter lag B. Etter hver runde blir det holdt en avstemming blant publikum om hvem som var best. Det er til sammen fire ulike oppdrag. Det går eventuelt an å kutte ut noen av oppdragene dersom en mener leken blir for lang. En kan også ha med flere på hvert lag, men at de velger ut to til å delta på hver runde.

Runde 1: Å fortelle om noe der en skal veksle på hvem som snakker - der første ord som sies hele tiden skal gå i alfabetisk rekkefølge.

Runde 2. Begge skal snakke samtidig - men som EN stemme.

Runde 3. Laget får en påstand de skal diskutere, men skal skifte på hvor vidt de er for eller imot på gitt signal.

Runde 4. Laget skal diskutere en påstand samtidig som de mimer noe helt annet.
På Løvebakken

Her er leken i PowerPoint format: På løvebakken

Her er den i PDF format: På løvebakken

Alle instruksene kommer fortløpende i presentasjonen. Her er et eksempel:2.rundeOg avstemmingen foregår på følgende måte: avstemmingVelg ut et par stykker til å være dommere - som skal avgjøre om det er flest som sitter eller står.

Håper flere kan ha glede av denne. Lykke til 🙂

Bli medlem av fb-gruppen min her 🙂