Familieliv

Å sitte stille med et enkelt arbeid i hendene, som for eksempel å brette sammen håndklær - "det er fali det," - for da får alle slags snåle tanker tid til å surre i hode og sette seg fast! I dag kom denne idèen flyvende at JEG skulle ut og gå på KNASK ELLER KNEP runde! Og så JEG da, som egentlig er imot hele Haloween! Men det er jo ikke verre at en kan lage sin egen vri på det, - og det gjorde jeg. Og JEG hadde det skrekkelig moro! Vet ikke om de som fikk meg på døra syntes det var like gøy. Måtte øve meg en gang hjemme først:

Kan noen forstå at jentene IKKE ville være med på dette??

HW

Ta en titt på Bondekonens facebookgruppe her 🙂

Vi har to små, men mektige ord, i språket vårt, og det er de tvillingene MÅ og FÅ. Og større forskjell mellom søsken enn det er mellom disse to, tror jeg knapt at det finnes. Hør bare her:

  • Jeg MÅ forlate den gode varme sengen min om morgenen.
  • Jeg skal FÅ LOV TIL å gå ut av den gode, varme sengen jeg er så heldig å få sove trygt og godt i hver eneste natt.
  • Jeg MÅ gå på arbeid for å tjene penger slik at jeg kan betale for det jeg trenger.
  • Jeg har et arbeid som jeg skal FÅ LOV TIL å gå til, og slik tjene penger til det jeg trenger. 
  • Jeg MÅ lage middag hver eneste dag.
  • Jeg er så heldig at jeg har all den maten jeg trenger, og dermed kan jeg FÅ LOV TIL å lage middag hver eneste dag. 

Et ordtak sier: "Det viktigste er ikke hvordan man HAR DET, men hvordan man TAR DET." 

Forsøk, om så bare for èn dag, å bytt ut alle dine tunge MÅ tanker med at det er noe du skal FÅ. Særlig du som er frisk! Du som kan stå opp og stelle deg selv. Du som har føtter som kan føre deg dit du skal. Du som har hender som kan gjøre det du vil. Alt dette er goder som du er så heldig å FÅ LOV TIL å gjøre! Vær takknemlig og gled deg over det - alt sammen!

_____________________________________________

Det er snart lørdagskveld. I dag har jeg vært på tur med Miriam rundt i bygden og solgt godteposer til inntekt for fotballaget hun er med i. Flere timer var vi ute og koste oss sammen, og mange hyggelige mennesker åpnet både dørene og lommebøkene sine for henne. Men så var det alt som skulle vært hjort her hjemme da...20151031_193418

Fordelen med husarbeidet, er at en kan forlate det når en selv ønsker. Ulempen er at rot og skitt ikke forsvinner av seg selv. Nå er det noen ting igjen som MÅ gjøres for at jeg skal komme i rett trivselhumør i hjemmet til helgen:

  • Brette sammen og legge på plass klær.
  • Rydde soverommet.
  • Stelle alle blomstene.
  • Litt smårydding rundt omkring.
  • Se over gulvene at de ikke er helt ille.
  • Lage lørdagspizza

En kollega spurte meg hvor jeg fikk energien min i fra - etter å ha spilt teaterstykket mitt om Ester. Jeg har tenkt en del på det etterpå, og kommet til at jeg tror hemmeligheten ligger i takknemlighetens energigivende kraft. Når jeg nå skal gå i gang med dagens siste arbeidsoppgavene, VELGER jeg å gjøre det i takknemlighet over at jeg har et hus og hjem å stelle med. At jeg har mennesker rundt meg som er glad i meg, og som arbeidet mitt betyr noe for. Da får jeg også energi til å utføre jobben, selv om jeg i utgangspunktet er både litt trett og sliten. Huset vårt er langt fra perfekt. Det ligger som regel alltid noe rot både her og der. Men noen minstemål har jeg for hvordan jeg vil det skal være til helgen.

God helg til deg fra meg 🙂 

Her kan du finne Bondekonens facebookgruppe. Bli gjerne medlem der du også 🙂

Nå er tiden da jeg venter at jeg vil få spørsmålet: Hva ønsker du deg til jul? Butikkene forbereder det store julesalget, og ut fra alt som allerede ligger i hyllene, skal det også i år bli en stor kjøpefest.

Jeg har hatt meg en liten butikkrunde i kveld, og har samtidig gått og tenkt over hva jeg skal ønske meg til jul. Det er så mye pent: Vakre pyntefigurer, kopper og fat, klær, sko, sminke... Det er så mye jeg kunne ha ønsket meg, og nå er det jo snart jul! Da er det også LOV til å ønske seg noe. Disse bedende engleøynene er jo helt uimotståelige....engel

... men hvor skal jeg gjøre av enda en pyntefigur? Jeg har jo allerede måttet kvitte meg med overskuddslageret mitt. Og hvordan skulle vel hjemmet vårt sett ut om jeg skulle hatt alt som jeg synes er vakkert inn i det??

Det tok litt tid før jeg fant det jeg ønsker meg ALLER, ALLER MEST, men nå har jeg det! Til ALLE som har tenkt å gi meg noe til jul i år: Jeg ønsker meg en slik en:shr

Det er nemlig noe av det aller beste jeg vet, - og så koster den bare 10 kroner!! Dersom du hadde tenkt å gi meg litt mer enn det, vil jeg gjerne at du GIR RESTEN TIL

Bondekonens innsamlingsaksjoin til syriske flyktninger

Det er veldig enkelt: Gå inn på linken over, og trykk på den lilla "Doner nå" knappen. Gi det beløpet du ønsker på den måten du ønsker. Skriv gjerne en liten julehilsen til meg med det samme, eller du kan gi anonymt. Det vil gi meg hjertevarme - noe som kan behøves nå når vinteren er på veg. kn

Dette juleønske gir jeg til familien min, til venner og kollegaer. Og så vil jeg også gjerne spørre deg som leser bloggen min. Dersom du har hatt glede av det du leser, vil DU da glede MEG tilbake med å være med og støtte innsamlingsaksjonen min? Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Kanskje er det akkurat din gave som vil gi en varm vinterjakke til den vesle gutten i skuret som fryser så fælt, eller en kjærkommen matpakke til familien som ikke har spis stort de siste ukene...

"Jo flere som gir sammen, gir sammen, gir sammen, - Jo flere som gir sammen til gladere jeg blir. For flyktninger er mine venner, som jeg enda ikke kjenner, men når vi nå gir sammen så kan vi hjelpe litt!"

Bli med, bli med, - og del gjerne videre!

PS! Det er ENKELT å lage sin egen innsamlingsaksjon! Klikk på "START INNSAMLING" knappen i venstremargen, og du kan lage din egen julegaveinnsamling til de som trenger det aller, aller mest. Så får det bare våge seg om butikkene blir sittende igjen med noen varer før jul. Da blir det større salg etterpå...

Ta en titt på Bondekonens facebookgruppe her, og velkommen som medlem du også 🙂

Innpåslitne venner er det verste jeg vet! Slike som dukker opp når du minst venter det, og minst ønsker at de skal komme. Gjester som ikke selv forstår at de er uønsket, og som ikke klarer å gå igjen innen rimelig tid. De tar heller ikke hensyn til om vi har det travelt, om vi er opptatt med noe annet, om vi har andre på besøk som vi kunne tenkt oss å brukt tid sammen med, eller om vi rett og slett bare ønsker å være alene....

Det er stygt å si at en hater noen, men det er to som kommer med jevne mellomrom jeg bare ikke kan fordra! Det eneste positive med dem er at de sjelden kommer samtidig. Du har sikkert hatt dem hos deg du også; nemlig herr Omgangs Syke og fru Hals Betennelse.

Vi pleier alltid å låse alle dørene før vi legger oss. Likevel klarte herr Omgangs Syke å lure seg inn til oss i natt. Glemte jeg kjellerdøren? Eller var det et vindu som ikke ble lukket skikkelig igjen? Har ikke funnet helt ut av akkurat det, men klokka to i natt var han i alle fall her. Han forstår verken hint eller direkte tale. Han er av den sorten som finner seg til rette og gjør det han selv vil. "Lat som om du er hjemme," er hans motto.

Det er kveld, og vi skal snart gå til ro. Jeg håper bare så inderlig at han har dratt igjen innen i morgen tidlig! Det er jo lov å håpe!! 20151028_213216

Snacks på en onsdag? Han er heldigvis ikke så glad i slikt, den ubudne gjesten vår, - så kanskje vi kan få han litt fortere ut med litt slikt...

Se Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

Vil du se en VIRKELIG GOD film, da bør du se denne! Jeg fikk den anbefalt etter at jeg postet innlegget: Dukkekjæreste! Har verden gått av hengslene? Jeg fikk tak i filmen, og i går kveld så jeg den sammen med en venninne, og to ungdommer, og jeg må si at dette er den beste filmen jeg har sett på veldig lenge!

Filmen handler om en ensom og tilbaketrukket mann som er redd for å møte verden. Han har bærer på mye smerte fra barndommen som han ikke har fått bearbeidd. Så kjøper han seg en realistisk dukke via internett. Gjennom henne våger han å møte verden, og gjennom henne får han hjelp til å ordne opp i sine egne problemer.

Broren og konen hans blir to viktige støttespillere for ham, samtidig som de må kjempe med hvordan de skal takle det hele. l1Legen, som også er psykolog, hjelper Lars og samtidig de som er rundt han til å forstå hva som skjer.l2Det store spørsmålet til broren er om dette vil gå over. Og på spørsmålet om hva de skal gjøre, får de dette frustrerende svaret at de må spille med. Ikke bare de, men hele samfunnet. Noe de også gjør. l3

Bianca, som dukken heter, blir tatt med til legen for en kontroll. Hun har en sjelden sykdom, og legen gir Lars denne beskjeden:l5Lars diskuterer saken med Bianca, og de blir enige om at det nok er en god idè siden legen anbefaler det. Etter hver behandling trenger Bianca å hvile seg litt. Denne tiden bruker legen sammen med Lars. Jeg sier ikke mer...

l6Dette er en film med MYE humor. Vi lo godt gjennom hele filmen. Samtidig var det en rørende og hjertevarm film som viser hvordan et samfunn kan fungere, og hvor mye en kan utrette når en står sammen. Og noe av det beste: Dette er en film helt uten sex og banning! En film som både voksne, besteforeldre og ungdommer kan kose seg med å se sammen.

Selvsagt må Bianca være med i kirken...

l7

Her kan du se traileren:

Kos dere 🙂

På Bondekonens facebookgruppe deler jeg ALLE innleggene mine. Ta en titt her, og bli gjerne medlem du også.

Det er en ting jeg nesten aldri gjør, og det er å se på TV. Jeg har ikke tid. Har jeg tid til å gjøre noe jeg har lyst til, da setter jeg meg heller med pc-en og skriver litt eller gjør noe annet. TV blir det i alle fall veldig lite av, - men i går kveld hadde jeg en av mine sjeldne stunder foran kassen. Jeg plantet meg selv i godstolen, fant frem fjernkontrollen, skrudde på, og ble sittende litt å se på det første som dukket opp på skjermen: Snodig avhengighet på TV-2. Der viste de en mann som bodde sammen med en syntetisk dukke som om den var konen hans. Dukken så veldig realistisk ut. doll

De pratet samme, spiste sammen (skjønt det var bare han som spiste da), så TV sammen, spilte sjakk sammen, diskuterte ting sammen, lå sammen.... I det hele tatt; Hun var konen hans. Bare èn begrensning: Hun var aldri med ham ut.

Mannen snakket med begeistring om hvor hyggelig det var å ha en å snakke med. Han hadde også oppdaget hva hun likte aller best; det var når han masserte føttene hennes. Han var lykkelig!

I samtale med en psykolog skulle en forsøke å finne ut hvorfor han hadde kjøpt seg en slik dukke, og hvorfor det gjorde ham så lykkelig. Svaret var i grunnen innlysende: Ensomhet.

Og nå kommer det som sjokkerte meg aller mest, nemlig det psykologen sa til slutt:

  • Psykologen: Skader du noen andre med denne dukken?
  • Mannen: Nei.
  • Psykolog: Skader du deg selv med denne dukken?
  • Mannen: Nei.
  • Psykolog: Gå da hjem og kos deg!

Jeg ble mildt sag sjokkert! Skulle dette virkelig være løsningen. Her er det budskapet JEG la i meningen bak ordene til psykologen:

Gå hjem og kos deg med denne døde tingen! Så flott at du har kommet deg ut av ensomheten din sammen med en figur i en menneskelignende kropp. Bare fortsett med å være lykkelig der! Du har min tillatelse! Du har min velsignelse! Jeg sier - på skjermen, foran hele verden; løsningen på ensomhetsproblemet er over en gang for alle: Få deg en dukke og kos deg!!

OG HAN FÅR TIL OG MED BETALING FOR Å SI DET!!

Er det rart jeg ikke ser på TV? Jeg har ikke lyst til å ta del i denne syke verden dersom det er slik den skal bli, - at de som er satt til å skulle hjelpe mennesker med ulike problemer skal kunne få lov til å si at så lenge du kan være lykkelig i din egen lille boble og ikke skader deg selv eller verden rundt deg, da er du ikke et problem for noen, - og da er det også best at du bare har det slik. Problem løst!

Jeg skulle ønske det var mulig å gå inn i programmet. Fått sagt STOPP! Problemet var jo ENSOMHET! Ikke at han i utgangspunktet VILLE ha en dukke!! Kunne han ikke heller fått hjelp til å finne ett eller annet sted i denne store verden som han kunne blitt en del av? En frimerkeklubb, et sangkor, en menighet, en håndballklubb, en frivillighetssentral, en ETT ELLER ANNET der han kunne fått møte LEVENDE MENNESKER! Mennesker som kunne smilt til ham og sagt "Hei" tilbake!

Nei, jeg skal ikke se mer på TV! Ikke på lenge! Takke meg til alt jeg kan få lov til å SLIPPE å vite!!

Bondekonens facebookgruppe kan du se her, - og velkommen som medlem du også 🙂

Jeg har vært i noen vanskelige valgsituasjoner i det siste, og det har fått meg til å tenke på noe en elev sa til meg en gang. En gutt hadde vært stygg mot en annen gutt. Under samtalen etterpå sa han som hadde vært slem:

"Jeg visste at jeg hadde to valg. Jeg kunne velge å gjøre det som var rett, eller jeg kunne velge å gjøre det som var galt. Problemet var bare at det dumme valget tok så stor plass inni meg at det ble ikke plass til det gode valget. Derfor slo jeg." gd

Jeg synes dette var meget kloke ord. Denne eleven viste at han både hadde selvinnsikt, og at han erkjente sine egne feil. Og hvem av oss er så tøffe at vi gjør det? Nå tenker jeg ikke først og fremst på barna, men på oss som er voksne. Vi vil så gjerne fremstå som de som KAN, de som VET og de som IKKE GJØR FEIL. Du verden hvor liten verden var dersom all viten og kunnskap fikk plass inni ETT hode!!

For både liten og stor kan det være vanskelig å ta det gode valget. Det dumme alternativet har okkupert tanker og sinn. Hva gjør en da? Hvordan skal en få disse monstrene til å forsvinne? Nei, det er ikke lett! Det som er helt sikkert, er at INGEN kan løfte seg selv opp av bakken med å dra seg selv i håret! Det er ikke vits i å forsøke en gang. Den eneste løsningen er å få tak i hjelpere. Dyktige hjelpere som kan trene opp de gode valgene til å bli så sterke at de vinner i kampen mot de onde. Disse hjelperne kan være både indre motivatorer, ytre motivatorer og andre mennesker.

Hva betyr så dette i praksis? Jo, det betyr blant annet at vi ikke kan si til elevene våre, til barna våre, til ektefellen, til oss selv.... : Ta deg sammen! I stede må vi hjelpe hverandre til å øve opp valgferdigheten, og hjelpe hverandre til at vi kan hjelpe oss selv. Den som vil bli flink til å stå på ski, må øve seg i å stå på ski. Den som vil bli flink i sjakk, må spille mye sjakk, og den som vil bli flink i å ta gode valg, må også øve seg i dette.

Som lærer ser jeg daglig eksempler på at de rundt meg tar både gode og dårlige valg,-  og hjemme også for den del, - meg selv inkludert! Tenk så mye bedre vi hadde hatt det sammen om vi alle tok de gode valgene - ALLTID. Noen hevder at vi har FRI VILJE. Dersom vi hadde det, hvorfor gjør vi da ikke alltid det gode som vi egentlig ØNSKER å gjøre? Hvem er det vel som VIL være ond?

I Romerne 7. 18-19 står disse ordene:

For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke.  Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

 

Det er altså en gammel erkjennelse at mennesket IKKE har en fri vilje! Hvilke håp har vi da? Vil vi aldri kunne makte å bli gode?

Nei, - ikke i betydningen av å være perfekt, - å alltid velge rett og godt. Dit vil ingen av oss noen gang komme. Vi skal likevel ha som mål å strebe etter det. Noen ganger er jeg ganske fornøyd med meg selv. Andre ganger synes alt å gå på tverke. Uansett hvordan det står til med meg, så er dette MIN store trøst, - hver eneste dag:

"Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus." Rom 8.1.

Ta en titt på Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

Av ulike uforutsette og uforskylte grunner har ikke Miriam fått arbeidet så mye med høstens formingsprosjekt på skolen. Hun fikk derfor lov til å gjøre det hjemme i helgen, så nå har vi virkelig kost oss sammen med dette. De skulle lage et rom i en eske, og de kunne bruke hvilke material de ville. Vi valgte ståltråd.

Først limte vi på tapet, både på gulv og vegger. Tapeten på veggene lot vil gå helt rundt. Dermed fikk esken også en fin utside. Esken gikk ikke helt opp på den ene kortsiden. Dermed fikk rommet et naturlig vindu. Ved å brette inn tapetkantene, og ikke bare klippe dem av, fikk vi fine kanter.  20151018_202943

Litt hjelp til å holde måtte hun få. Jeg hjalp til med å VISE hva og hvordan ting skulle gjøres, men hun har selv gjort det meste av jobben. 20151018_203630Jeg gikk en tur ned i løa, og slisset til tynne pinner. De kappet hun til, og pusset slik at de ble glatte samt avrundet langs den ene kanten, og til slutt limt på som lister.

20151018_205332

Teppet ble hentet fra Google-blider og skrevet ut på et tykt papir.20151018_210315

For at det skulle se litt mer teppeaktig ut, ble det holdt i vann og krøllet forsiktig sammen.20151018_205353Møblene var virkelig gøy å lage! Vi brukte ståltråd til alt sammen. Stolene og bordet ble surret rundt ulike linjaler, og etterpå klemt til i rett fasong med hjelp av en tang eller fingrene. 20151018_205544

Den eneste fargen Miriam ville ha med, i tillegg til grått og hvitt, var rødt. Dermed ble det også røde bilder på veggen. Også disse er hentet fra Google - bilder, og skrevet ut i rett størrelse. For å få dybde til rammene, ble de limt på en tykk kartong og skåret ut. Det er ikke mye som skal til for å gi det lille ekstra.

20151018_205419

Slik ble spisestuen til slutt. Oppi blomsterkorgen i hjørnet er det en liten bit med oasis. Blomstene ble laget av en litt tynnere ståltråd.

20151018_205850

En liten aviskorg, og tre små aviser som ble skrevet ut fra nettet etter å ha blitt forminsket til små miniutgaver har også fått plass.

20151018_205742

Lenestolen fikk hun litt mye hjelp til, men det var mest på grunn av tiden. Vi måtte bli ferdige.

20151018_210008(0)

En fotlampe hører med til en lesekrok.20151018_210105

En liten blonde ble til gardiner. Løpegangen ble sydd på maskin, og sidekantene ble bare strøket inn. Enkelt og fint. 20151018_200712

Og slik ble lesekroken til slutt.

20151018_210153

Dette var en kjekk oppgave! Og så synes i alle fall vi at vi har fått et skikkelig flott resultat. Kanskje andre også kan bli inspirert til å gjøre noe lignende. 20151018_210210Her er det meste av utstyr som ble brukt. Krumkakeformeren ble brukt til de ulike spiralene. 20151018_210455Dette var et ungdomsskoleprosjekt.

Få flere idèer ved å bli medlem på Bondekonens facebookgruppe her 🙂

En vet det er høst når en hører denne lyden like utenfor soverommet:

Har du hørt ropet til en brunstig hjort? Det er ganske facinerende, men skulle gjerne sett at det kom litt tidligere på kvelden. God natt til alle dere som er så heldige at dere får sove i fred! Dette er alt jeg SER!20151014_231647

Det er en god følelse å dra i gang plenklipperen for første gang om våren. Det bærer bud om at lyse og varme tider er i vente. Og den første lukten av nyslått  gress er - for oss som ikke er allergiske - VIDUNDERLIG! Nå er det høst, og gresset er slått for SISTE gang for i år. Vinteren er i vente. Men det kjennes også godt. Jeg er veldig, veldig glad for at jeg bor på et sted som har så stor variasjon i årtsider, - selv om jeg skulle ønske det kunne være litt mindre regn her på vestlandet....

20151014_145408

Selv om solen har skint i hele dag, har ikke gresset rukket å bli skikkelig tørt. Vel, - det måtte til likevel. Og nå er jobben gjort. Det siste trillebårlasset har kommet i komposten. Så blir det god blomsterjord til neste år også. 20151014_152221

Fremdeles kunne jeg finne noe blåbær på busken.
20151014_145644Hagemøblene er også kommet under tak nå. De har blitt alt for lite brukt denne sommeren, - noe nedbørsmengden er skyld i. Vi får håpe på bedre tider neste år...20151014_152756 20151014_152736Dørene lukkes!20151014_152822

Velkommen til høstvindens sus,

til fyr i peisen og tente lys,

til høstmørke og søvnige kvelder.

Nå kan du komme.

Jeg er klar.

 

TA en titt på Bondekonens facebookside HER, og bli gjerne medlem du også 🙂

 

Gårsdagens maratonløp:

  • 08:05 Ankom jobb og gjorde meg klar til dagens undervisning.
  • 10:05 Første friminutt som gikk med på å ordne opp i en elevkonflikt.
  • 11:25 Lunchpausen som ble brukt til å gå på butikken og handle inn et par ting jeg trengte til mat og helse. Stoppet på kantina til videregående på veg tilbake og kjøpte meg et par flesekepannekaker - som jeg ikke rakk å spise. De ble gjemt oppå et skap på kjøkkenet...
  • Siste friminuttet måtte vi bruke på kjøkkenet for å bli ferdige med alt...
  • 14:10 Undervisningen var ferdig og jeg så over at alt var i orden...
  • 14:15 kom to andre lærere jeg skulle ha et møte med frem til 14:59
  • 15:00 Utviklingssamtale - som jeg rakk AKKURAT!
  • 16:48 3. Samtale ferdig - 18minutt på overtid - SPRANG opp etter blilnøklene og kom kl
  • 17:02 til FAU møtet på DUF - som jeg skulle låse opp til og ha ansvar for...
  • 19:10 ferdig der - 10minutt på overtid... Kjører tilbake til skolen og fisker ned pannekakene som jeg tar med i bilen og rekker å sluke før jeg kommer på
  • 19:35 korøving i Knarvik kirke - 5 minutt  forsinket....
  • 20:35 DAGENS FØRSTE PAUSE!! 
  • 21:30 Korøvingen er slutt, og dirigenten vår Odd-Leif Mjøs gir meg den fantastiske gleden at han spiller et majestetisk vakkert stykke  på det flunkende nye kirkeorgelet!!

En fantastisk avslutning som veide opp for absolutt ALL travelheten!!

I begynnelsen av mai publiserte jeg et innlegg på Facebook som jeg fikk mange reaksjoner på. Jeg skrev nemlig noe om det å være ensom. Du skal få lese dette først, og så skal jeg si noe etterpå om hvordan det har gått:

Nå skal jeg gjøre noe som er ganske skummelt; Jeg skal være litt personlig her på FB. Det hender rett som det er at jeg får kommentarer som "Du er så flink, - Du er så kreativ, - Du får til så mye, - Du er så engasjert... " osv. Ja, jeg liker å skape på mange måter og på ulike felt. Og jeg smiler for det meste til de fleste. Men det har ikke alltid vært slik. Jeg har også tøffe år bak meg. År som gjør at jeg nå gleder meg ekstra mye over alt som er godt i livet, - og særlig de små tingene. På første plass kommer mann og barn, deretter familie, venner, gode kolleager og naboer, - hus, hjem og helse. Men en ting løfter meg mer enn dette; troen på at jeg får være et Guds barn. Han er med meg i ALT jeg gjør.

Er det da ikke noe som er vanskelig? Å jo. Dagene kan gå både opp og ned, men for det meste skinner solen på Myhr. Det som nok kan kjennes tyngst iblant er det er litt ensomt her. Der var det sagt: Dette skumle, forbudet, utleverende ordet: ENSOM. Jeg koser meg med mann og barn, familie og venner, - men likevel.... Da barna var små, fulgte vi mødrene med når barna skulle i vennebesøk. Nå har de blitt så store at vi ikke gjør det lenger. Og det merkes at vegen UT på LANDET, er mye lengre enn vegen INN til BYEN (tettsteder). Et besøk må alltid planlegges, inviteres... Jeg savner "Stikk innom - tiden."

Olav er heldig, for det stopper rett som det er en aller annen bonde eller nabo som kjører forbi og ser at han er ute og arbeider med ett eller annet. Så står de og henger ved bilen eller traktoren en times tid og har seg en god drøs.

Ja, - vi bor på landet, og jeg ville ikke byttet med noen andre! Jeg elsker stedet vårt, og er så fornøyd med alt jeg har her. Men jeg savner deg. Savner at du stikker innom i det du kjører forbi, at du kommer uanmeldt for en kopp te (eller kaffe, - selv om jeg ikke drikker det selv!), eller at du ringer og spør om jeg er hjemme.... Det kan godt hende at det ligger en haug med klær på badet, - at oppvasken står på kjøkkenbenken, at det flyter med aviser i stuen.... - men jeg er her...

Vi som bor på gard, er heldige som har dyrene våre, og naturen like utenfor stuedøren, - noe jeg gleder meg over hver eneste dag. Dere som bor i by og byggefelt er heldige som har noen like rundt hushjørnet å snakke med. Jeg misunner dere det, selv om jeg ikke vil bytte bort mitt eget paradis. Men jeg deler det gjerne.

For et par dager siden snakket jeg med elevene mine om forskjellen på å være dristig og dumdristing. Akkurat nå føler jeg at jeg er det siste....20151011_171335

Dette er ikke en LUKKET dør, men en VENTENDE dør!

______________________________

MANGE følte på akkurat det samme. MANGE jeg møtte, både på butikken, på jobb, via meldinger m.m. ga uttrykk for at de også ofte kjente på ensomhetsfølelsen. Selv tok jeg tak i min egen utfordring og stakk innom både den ene og den andre. Jeg tenkte at nå kom ting til å endre seg. Nå ville folk begynne å stoppe mer opp. Nå ville flere ta kontakt. Nå ville det komme noen å ringe på døren....

...men det skjedde ikke. De jeg selv besøkte takket hjertelig for kjekt lag og sa jeg var velkommen tilbake. "Jeg kommer gjerne," svarte jeg dem alle, - "etter at du har kommet til meg!" Jo, det ville de gjerne! Èn har kommet

Jeg venter fremdeles....

Er det meg det er noe galt med, eller er det samfunnet?

______________________________

Jeg snakket med en ungdom som går på internatskole nå. Jeg spurte hva de holdt på med i helgene når de ikke reiste hjem. Joda, de koste seg med mye forskjellig de. Hva da, undret jeg. Svaret var egentlig ikke særlig sjokkerende, men likevel ganske trist: "Vi ser på film."

Er det derfor vi også er i ferd med å bli et ensomt folkeslag? Fordi vi ser på film? Fordi vi leser nyhetene på iPaden, fordi vi scroller nedover fb og klikker oss inn på interessante linker, Fordi vi går med mobilen i hånden for å være sikker på at vi får med oss hver eneste oppdatering på sosiale medier? Fordi dette stjeler så mye av tiden vår at det ikke lenger er rom for å møtes??

Jeg så på gamle bilder fra min egen tid på internatet. Vi var så gammeldagse at vi strikket og heklet, spilte gitar og sang, spilte kortspill sammen eller gikk på turer. Kan du tenke deg? At ungdom HELT FRIVILLIG gikk på tur?? Til og med uten at noen voksne først har foreslått det??

Det hender jeg sitter sammen med jentene i loftstuen og ser på film. Da sitter de samtidig og "snakker" med vennene sine på instagram eller fb. "Hallo! Jeg er her!" forsøker jeg å si, men da barer flirer de og taster videre.... Joda. Det går an å være ensom SAMMEN med noen også!

______________________________

Likevel, - det er èn ting jeg er glad for, og det er at jeg faktisk KJENNER meg ensom!! At ikke internett har fått så stor plass i livet mitt at jeg ikke lenger ØNSKER å være sammen med andre. At ikke noen tastetrykk har fått erstattet gleden over å kunne sitte sammen med en tekopp over et kjøkkenbord. At ikke alle de vakre bildene av solnedganger har fått erstattet den gode følelsen av selv å være ute i høstskumringen og se det fargerike løvet som blafrer mot en rødmalt himmel.

______________________________

Jo, jeg er litt ensom, og det er en skrekkelig skummel ting å si!

Ta gjerne en titt på Facebooksiden min HER,

og bli gjerne medlem av gruppen du også 🙂 

I dag har jeg satt et endelig punktum for jentenes barndom. Vi har nemlig pakket ned alt av barneleker som de vil ta vare på, og fått det opp på loftet. Det er lenge siden det ble lekt med, men det har likevel fått stått tilgjengelig. Lett gjemt i skuffer og skap, men ikke lenger borte enn at det har gått an å få tak i om det skulle komme noen små på besøk. Nå er tantebarna også blitt så store, at det ikke blir lekt med slikt når de er her.

Babylekene som var igjen, har havnet i en egen sekk. Litt vemodig å tenke på at JEG har mange minner fra da jentene lekte med disse tingene, men at de ikke har det selv. JEG husker lesestundene da vi satt sammen i sakkosekken alle tre og leste bøkene om igjen og om igjen. JEG husker latteren og gleden deres da vi bygde tårn av koppene, og de raste dem ned igjen med frydefylle hvin. Så vidunderlig det er å få ha slike gode minner!!20151009_213232De ville ha biler, men de måtte selvsagt være rosa. Alt som ikke var rosa eller rødt, var ikke særlig interessant å holde på med. De var to skikkelig jente jenter som små, og er det vel enda også. 20151009_213258Dukker og bamser... De fleste har vi sendt videre med hjelpesendinger, men de som har blitt mest lekt med, skal få ligge. Så får vi håpe at de vil bli tatt frem igjen om noen år, - til en ny generasjon. 20151009_213452Dette settet er det ikke så lenge siden jeg strikket. Hadde ikke hjerte til å pakke henne ned. Hun skal få sitte i bokhyllen sammen med Norges historie. Er jo kjekt bare å SE på også!dukkeJo, - det er vemodig at barneårene er over, men samtidig er det både spennende å kjekt å få følge dem inn i ungdomstiden. Skolearbeid, øvelseskjøring, ungdomstanker.... Dette er også en vidunderlig tid, og jeg er så glad jeg får ha den sammen med dem.

Takk mine kjære døtre, - for at jeg fremdeles får være en viktig brikke i livene deres. Og om jeg blir hundre år, vil dere ALLTID være barna mine. Verken år eller grå hår kan forandre på det 🙂

Ta gjerne en titt på Bondekonens facebookside her 🙂

Hvor lang tid er det mulig å bruke på en matbutikk når en bare skal handle noen få glemte ting? Normalt er jeg ute av butikken igjen nesten før jeg har gått inn i den, men i dag ble det en skikkelig shopping tur, - sammen med Anne - PÅ KIWI!

Første stopp var brusavdelingen. Der fikk vi utvekslet hva vi skulle drive med i høstferien. Da vi kom til chipsen, fant vi ut at hun hadde en venninne som var gift med en som var fra min mors vesle hjemsted. Da var det frem med mobilen og finne frem bilder for å forsøke å finne ut om dette var noen jeg kjente til. Navn ble utvekslet som vi skulle ta med oss videre for å nøste opp i MYSTERIET!

Da vi stod ved brødene, kom døtrene våre og lurte på hvor vi ble av. Vi sendte dem ut igjen, med beskjed om at vi kom når vi kom!

Selvsagt måtte vi ha sjokolade til helgen. Begge var vi enige om at de som kombinerer søtt med salt var best. Dermed stakk denne av med seieren for min del:  1017853-9-1392408176150

Denne er bare best!! Litt egoistisk var jeg nå, for denne er ikke like populær blant de andre hjemme. Dermed får jeg mesteparten selv.

Når vi først var i gang med å snakke om søte favoritter, fikk jeg skrekkelig lyst på det som var barndommens favoritt. En godsak som jeg for kort tid siden fant igjen. Jeg vet ikke om den har vært på markedet hele tiden. Kanskje er det bare jeg som ikke har lagt merke til den tidligere, - men NÅ vet jeg hvor jeg skal få tak i den! Vet ikke helt om jeg skal si heldigvis eller dessverre. Den er nemlig FARLIG god! Jeg fikk lokket Anne også med meg til Godteland, - og der stod en hel boks og ventet på oss: 20151003_123340

Inni her er det en Lakrisstang sammen med et slags sukkerpulver.

Som skikkelige shoppere måtte vi vise frem hva vi hadde kjøpt. Vi tenkte å hente ut de sunne alternativene, men det skulle ikke mer en et lite øyekast til ned i posene før vi skjønte at DET ikke ble så enkelt....20151003_120834"Du får ta frem bananene dine," sa Anne...20151003_120837 ...så det gjorde jeg:20151003_120905

Viss du lurer på hva vi skal kose oss med i helgen, da er altså svaret: BANANER!! Hva som ellers skjuler seg i posene - se det har du ingen ting med å vite!!

Selvfølgelig kunne jeg ikke vente HELT til jeg kom hjem med denne...20151003_121831... og det som var ekstra morsomt, var at jeg også fikk dette av Anne:

Screenshot_2015-10-03-13-58-50

God helg alle sammen. Nå må jeg springe ut til dyrene som også venter på å få litt lørdagsgodt 🙂

Ta en titt på Bondekonens facebookside her, og bli gjerne medlem du også 🙂

PS! God tur Anne + resten 🙂

PS! Det gjorde godt å få skrive noe som bare var for GØY!!

Det har blitt in i tiden å skulle være viktig. Det er så mange som drømmer om å få være den som blir lagt merke til på ett eller annet vis; som sanger, musiker, danser, politiker, komiker.... Listen kan gjøres veldig lang. Også vi som er bloggere skriver fordi vi ønsker å ha en stemme som skal bli hørt. Jeg vet at når jeg har postet dette innlegget, vil jeg være litt spent på hvor mange som vil lese det, hvor mange som vil dele videre, - og hver kommentar jeg får betyr noe for meg.

Noen oppnår drømmene sine. Noen få blir morgendagens idoler og helter. Men hva med resten? Hva med alle drømmene som blir lagt i grus? Alle de som trodde de skulle vinne seg et navn, men som aldri kom ut i lyset, - hvordan skal det gå med dem?

Til alle som lengter etter noe annet vil jeg si: GÅ HJEM! Med det mener jeg:

  1. Gå hjem der du hører til, og let etter gledene du allerede HAR rundt deg! Der er lov å drømme. Det å lengte etter noe mer og noe annet enn det en har er med på å skape fremdrift i samfunnet. Men når drømmene blir viktigere enn det livet en står plantet oppi, har en lett for å miste fotfeste. Gledene glir forbi uten at en oppdager dem. hJEM
  2. Gå hjem og vis at du DER kan fylle dine oppgaver på en god måte FØRST. Jeg har to tenåringsdøtre som gjerne har lyst på både det ene og det andre. Da vi i går var til byen og skulle handle litt kom de stadig og sa: Mamma, se på denne... Til sist måtte jeg si: Det er mye dere har lyst til å kjøpe, men dere har ikke like mye lyst til å jobbe for å tjene penger til det dere vil ha! Det må først komme noe inn før det kan gå noe ut! Slik er det ofte også når det gjelder det å ha en viktig rolle ute i samfunnet. Vis først hjemme at du gjør oppgavene dine på en god måte og at du er til å stole på. Først da vil du være en som er verdt å stige i gradene ellers i samfunnet! Dette gjelder like mye for voksne som for unge.
  3. Gå hjem og hvil deg og la verden seile sin egen sjø! I går var første dagen siden jeg begynte å skrive blogg at jeg ikke postet et innlegg. Foreldrene mine har vært på besøk her i helgen, og jeg har prioritert å være sammen med dem istedet for å skrive. Heldigvis er jeg ikke en så viktig blogger at jeg MÅ skrive. Jeg kan gjøre som det passer meg. Jeg leste et innlegg fra en annen som skrev at i bloggerverden gjelder "Vinn eller forsvinn" regelen. Dersom det ikke ble skrevet helst flere innlegg hver dag så ville en bli borte. En slik blogger vil i alle fall ikke jeg være. Jeg skriver fordi jeg har lyst og fordi jeg er glad i å skrive. Så er det ditt valg om du vil lese det eller ikke. Så enkelt er det! Og så enkelt er det med mange andre ting også. Du er heller ikke uunnværlig! Enten kan noen andre gjøre jobben din, du får droppe den helt, eller så får du ta igjen senere det du ikke har fått gjort, - men sørg for at du får hvilt deg! Ellers er det garantert at du på ett eller annet tidspunkt går på en smell. Og hvem vil tjene på det?

Men hvor er så hjem? Jeg tenker det kan være mange steder:

  • Hjemme kan være stedet der du bor. Det er viktig å ha et sted å kunne kaller for sitt. Et sted å dra hjem til, - et sted hvor en hører til. Om det er stort eller lite er av mindre betydning, - men det å kunne si "Jeg skal hjem," er viktig for alle mennesker. De som ikke har denne muligheten er samfunnet forpliktet til å stille opp for på ett eller annet vis.
  • Hjemme kan også bety å være sammen med dem som står en nærmest. Når Olav og jeg er på tur og jeg får sette meg ned i armkroken hans, da er jeg hjemme uansett hvor i verden jeg befinner meg. Ordtaket sier: Det er bedre med èn fugl i hånden enn ti på taket. Det er bedre med èn god venn en kan høre hjemme sammen med, enn en hel skare med beundrere bak sperretråden!
  • Hjemme kan også bety å være i sitt eget selskap. Det er stor forskjell på å være ensom og å være alene. Dersom de to ovenfornevnte punktene ikke blir innfridd, kan lett det å være enslig bli synonymt med ensomhet. Vi trenger ett sted å kalle hjemme, og vi trenger mennesker å være hjemme sammen med, og når vi har det, da er det også godt å få være alene. Jeg elsker disse stundene jeg får sitte helt for meg selv og skrive. Andre leser, strikker, løser kryssord, ser på TV.... Uansett hva det er, så er det godt å få kjenne på gleden over å være kun i sitt eget selskap uten å måtte være noe for noen andre.

Jeg vil slutte der jeg begynte, med å oppfordre deg som leser til dette ene, - dette som er så lett at det blir vanskelig:

GÅ HJEM!

Ta en titt på Bondekonens facebookside her, og bli gjerne medlem du også 🙂

Da var vi i gang! Jeg klarte å komme akkurat presis til sminkingen. Ja, du leste rett: sminkingen!! Vi skulle ha med mascara selv, og da måtte jeg låne av Maria. Er ikke så flink med slikt selv, men du hvor deilig det var å sitter i den gode stolen hos frisøren og bli dullet med. Og jeg var ikke den eneste som syntes det var både godt og gøy.

Du har vel gjette det nå, at JEG SKULLE FÅ VÆRE MODELL!! Og få gå på "katte-valken!!" Ssammen med alle de andre fantastiske modellene, stylistene og arrangørene, ble alt bare kjempegøy, - og all nervøsiteten forsvant.20150925_165411 20150925_164658Jeg tenkte de kanskje kunne lage en slik fin panneluggflette på meg også....

20150925_164922

Siste hånd på verket. En jakke som bare rakk å bli til en vest, - men ble veldig fin likevel.

20150925_175157

På sentertorget satt tre unge damer og ventet, - med strikketøyet i hendene selvfølgelig 🙂20150925_174132

Og inne i partytelte som var satt opp for anledningen, - hang alt fint på rekke og rad!20150925_173622

Litt sunn og god mat stod også og ventet på oss inne i teltet.

20150925_181421

Og så var åpningsseremonien i gang! Jeg tok bilde av at Inger tok bilde av at Astrid holdt den offisielle åpningstalen. 20150925_181404

Så stod vi der i flokk og rad...

20150925_181339

Her får dere en liten smakebit på hva som ble vist.20150925_182257

Både store og små var med, og alle gjorde en strålende jobb 🙂20150925_18221820150925_181456

De tre neste bildene ble tatt av Inger Fosse Dalland - som dere ser i blomsterjakken over.

a1 a2 a3

20150925_184450Et tydelig og oversiktlig program. Det var lett å se både hva en skulle ha på seg, og når en skulle på scenen.
20150925_184604(0)

Senere vil jeg vise dere noen glimt fra det som skjedde PÅ scenen, men dette var alt for denne gang. Det er mye spennende som skjer i Ulluken som nå ligger foran oss. Ta gjerne en titt på programmet her.

Ta gjerne en titt på Bondekonens facebookside her 🙂

Dagen før hva? Det er nok "Dagen før" mange ulike ting, men for meg er det DAGEN FØR jeg skal ut av min egen komfortsone og gjøre noe som jeg ALDRI har gjort før, og som jeg heller aldri verken har drømt om eller ønsket å gjøre. Hva det er, røper jeg ikke helt enda, men det har med dette å gjøre: ull 1

Ullukens program finner du her 🙂

Det starter i morgen! Fra klokken 10:00 er utstillerne på plass i Knarvik senter med mange flotte ting laget av ull! Og elever fra over 20 skoler har sendt inn sine mange vakre og fantasifulle produkt til ullbyen. Den blir utstilt i de gamle lokalene til Fargehuset. Slik så det ut da jeg var innom i dag for å ta en titt:20150924_145552

Mange av ullfigurene lå fremdeles i kasser, men mye var også laget til. At barn er kreative, det vet vi fra før, men alt de har fått til her synes jeg likevel er fantastisk. Visste du at Minions spiller fotball? I alle fall gjør de det her: 20150924_145708

Og her er det en som kikker ut bilvinduet for å se om kysten er klar!

20150924_145637

Plakatene må på plass..
20150924_145524

Figurene sorteres og blir satt ut på bordene.
20150924_145502

Det skal bli en hel landsby av disse husene og figurene. En fargerik og glad landsby!

20150924_145754

Et badeland, eller i alle fall et lite svømmebasseng hører også med! Er det ikke flott vel?

20150924_145735

Og alt dette er laget av barn, - der en har brukt skumgummi, ull og spesialnåler. I morgen vil hele ullbyen være ferdig, og den er virkelig verdt et besøk!

Men tilbake til i morgen.... I tillegg til alle utstillerne som da vil være på plass, skjer også dette: ull 2

... og det er noe av dette jeg skal få være med på! Noe jeg ikke vet helt om jeg skal grue eller glede meg til... Når jeg er i slike situasjoner at jeg kjenner på den gru-gleder følelsen, da gir jeg alltid størst rom til den siste. Og det meste går jo bra! Ikke sant?

Øvde meg litt foran elevene mine i dag mens de satt og spiste grønsaksuppen de hadde laget i mat og helse. De sa jeg var flink, men med sååå mye latter vet jeg ikke helt hva de egentlig mente.... Vel, - du får komme til Knarvik i morgen og se, - sånn i seks tiden en gang - da braker det løs!

Du bør virkelig ta en titt på programmet for uken! Her er mye som skal skje: utsillinger, omvisning på fabrikk, konserter, strikkekafè, seminar, boklansering, natt på fabrikken....

Inviter med deg tante Olga, bestemor Frida, barnebarna Lise og Lasse, storesøster, lillebror, kusiner, onkler, fastlegen, tannlegen, kiropraktoren, kassedama på Rema, flyvertinna på Norwegian, kelneren på Egon, bussjåføren og naboen, - så blir det en kanonåpning som en aldri har sett maken til før i Knarvik 🙂 Hadde ikke det vært gøy dere??

Følg med på hva Bondekone finner på her på facebook 🙂

Åååhhhh  - nå er jeg særdeles GOD og METT - etter en fantastisk deilig middag på Hagellia Matstove! Den MÅ jeg bare få fortelle deg litt om. Kanskje du har vært der allerede, og viss ikke kan du se litt her av hva de har å by på!

Finn dette huset - på nedsiden av Hagelsundbroen og gå inn på enden:20150923_163716

Opp en trapp...20150923_163645

... inn en dør...20150923_163622

... og så er du der!20150923_163536

Bjørn-Olav Hagesether fikk tilbud om å leie lokaler i dette nye bygget på nedsiden av Hagelsundbroen i Knarvik for å drive kantine. De fleste på hans alder trapper ned, men selv tenner han på idèen og går i gang. Og resultatet har blitt til følgende tilbud:

  • Kantine hvor du kan få kjøpt lunch hver ukedag kl 11:00 - 12:30

  • Komlemiddag med dessert hver onsdag kl. 15:00 - 18:00

  • Lokaler til utleige for bedrifter og private.

Stor og lys matsal, med utsikt rett ut i naturen. Er du heldig kan du se når hurtigruten passerer like bakom trærne.

 

20150923_152903

Det er også en stor skillevegg i enden av rommet. Bakom var det et eget møterom som var i bruk for tiden, men denne kan tas til sides slik at en får plass til enda flere i rommet.  20150923_153408

Her ser du litt av utsikten. Her trengs det ikke mye kunst på veggene.  20150923_153429

20150923_153400Men noen fargeklatter gir rommet litt ekstra særpreg. Dette kunstverket er det Haldis Hagesæter som har laget. Det henger også noen flere bilder fra hennes hånd som er til salgs.  20150923_153140

Også gründeren selv hadde egne produkter til salgs. Rabarbrasaften er faktisk laget av rabarbra fra garden vår! Jeg hadde tenkt å kjøpe med meg en flaske, men det glemte jeg, - så da blir det snart en ny tur på meg. Må jo selvsagt teste ut DEN!!

20150923_152954 Ny20150923_153047

Nystekte brød lå klar på kjøkkenet. Jeg lurte på om de var til morgendagens lunch, men nei, - de var også til salgs. De var bare ikke pakket klar enda.

20150923_162239

Bordene var dekket med spisebrikker laget av egne bilder. En litt ny og artig vri.

 

 

 

20150923_152928

Det beste med besøket var selvsagt maten! Komle med både kjøtt og flesk og pølse og grønnsaker. Selv liker jeg best kålrotstappe til, men det gikk fint dette også!

20150923_153713 20150923_153754 20150923_154133

Pølsene kommer fra Ikeland gard. Der har Kjersti Linn Bakke videreført oppskriftene til Magnhild Dyrdal. Ta en titt på den flotte hjemmesiden deres her 🙂

20150923_162523

Her gjør Øystein Bjørnsen klar til neste gjest...20150923_162503

Plommegrøt laget av plommer fra egen hage, var også nydelig. Godt med litt søtt etter det salte. Og om du lurte på hvorfor jeg drikker te, så er svaret: Fordi det ligger til navnet mitt: Siv,  mere the? Ja takk 🙂20150923_160628

I motsett ende av matsalen er det et auditorium. Selvsagt kjekt til møter og kurs, men også fint å bruke til å sette på en film for de minste dersom en har en barnedåp, konfirmasjon eller en annen familiefest der. Ikke alltid like kjekt for små kropper å måtte sitte så lenge ved matbordet.

20150923_163519 20150923_163509

Og er det fint vær, går det an å gå ut. En stor veranda like utenfor, og et enda større uteområde nedom trappen. 20150923_163116

20150923_163209

Her ser du de blide guttene: Øystein Bjørnsen til venstre, og Bjørn-Olav Hagesether.

20150923_162629

Den 30.oktober skal de ha åpningsfest for Lutefisken! For å være med på dette, må du melde deg på. Du finner kontaktinformasjon nedenfor. I hele november, og kanskje også uti desember, vil det bli servert lutefisk hver torsdag fra kl. 14:00 - 18:00. Det er Bjørn-Olav selv som har laget den fra bunnen av, så da er det garantert at det blir skikkelig! Og kanskje får du råmelkspudding til dessert.... Han skal i alle fall få litt råmelk av oss, så får vi se når det kommer på bordet...

Selv har jeg aldri smakt Lutefisk. Kanskje jeg skulle prøvd? Må ærlig innrømme at jeg synes det ser litt..... hva skal jeg si, - SKUMMELT ut. Men noen ganger må en våge å ta noen sjanser også i livet. Kanskje jeg skal kaste meg ut i det.... kanskje.... Men rabarbrasaften skal jeg prøve! DET er helt sikkert!!

Ønsker du å komme i kontakt med disse karene, kan du ringe mob: 414 66 252

eller sende e-post til: post@matstove.no

Se facebooksiden til Hagellia Matstove her 🙂

Dette er mitt første innlegg som er sponset 🙂 (med en nyyydelig middag 🙂 )

Er du opptatt i kveld? Viss ikke - og du bor i overkommelig avstand til Alversund - må du gjerne ta turen til kirken der i kveld. Hver tirsdagskveld kl. 18:00 spilles og synges salmene fra den nye salmeboken. Om du er en kirkesliter, eller en som aldri har satt føttene inn i en kirke før, - så kan dette anbefales. Bare å få sitte der og høre på den vakre orgelmusikken og se lyset som skinner inn gjennom glassmaleriene gjør det verdt et besøk. Selv synes jeg det er så godt å få kjenne på ro i sjelen fra tonene, kunsten og lyset som omgir meg i kirkerommet. Alversund_kirke 20150915_191447 20150915_191458Dette var en av salmene vi sang sist tirsdag. Jeg har ikke hørt den før, men den var meget vakker. 20150915_185534En liten kakebit og litt god drøs er heller ikke å forakte. Kom gjerne du også 🙂 

20150915_191425

Les mer om Salmesus i Alversund kirke her 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Det var veldig kjekt å få være med på oppstarten av den nye fredagsklubben for 5. - 8.klasse. Jeg hadde den i mange år tidligere, men nå er det snart fire år siden jeg gav meg. Siden har den lagt nede. Nå har heldigvis nye krefter satt i gang.

Vi startet med Ludo-turnering. Det er en veldig kjekk aktivitet, som engasjerer alle. Jeg hadde laget til lapper på forhånd; nummererte små lapper i rødt, gult, blått og grønt. Alle fikk hver sin lapp utdelt. Den som fikk gul lapp med nr. 5 på, skulle gå til bord nr. 5 og være gul spiller der.  Ellers var spillereglene følgende: Yngste spiller starter. Spillet går med klokken. Det er LOV å jukse, men blir du oppdaget FØR neste spiller har trillet terningen sin, må du gå inn med brikken din. Hver omgang var kun på tre minutt. Etter at tiden var ute, gikk vi voksne rundt til bordene og skrev ned hvor mange poeng de hadde fått: 3 poeng til den som hadde fått ut flest brikker og gått lengst med sine, 2 - 1 og 0 poeng til de tre andre - alt etter hvor langt de hadde kommet. 20150918_194951(0)Deretter skulle alle reise seg fra sitt spillebord. Brikkene på spillet skulle stå slik som de hadde kommet. Deretter måtte alle bytte lapp minst fire ganger. Jeg gav signal når de kunne sette seg ned igjen. Så var det klart for ny omgang. Jeg bytter gjerne litt på reglene for hver omgang. F.eks: eldste spiller begynner, - den med mørkest hår begynner, - du kan trille to ganger om du får 3 eller 5. Litt ekstra spennende med stadig nye regler.20150918_194759

Vi spilte 6 omganger - der den siste var på 5 minutt. Til slutt ble alle lappene samlet inn, og vi fikk en vinner, - som selvsagt ble premiert til slutt.

20150918_192849Etter Ludo-turneringen hadde jeg andakten. Temaet var: Bibelens ukjente helter. Har DU hørt om MEFIBOSET? En spennende historie som ikke så mange kjenner til. Den vil jeg fortelle mer om i morgen. 20150918_210514Og så: TID FOR MAT!! Og Taco er alltid en sikker vinner blant barn og unge.
20150918_202546

Også saft kan gjøres lekkert!

20150918_202558Og en annen ting som aldri slår feil er BINGO!20150918_205116

20150918_205055 20150918_205314

20150918_205511

To kjekke timer fikk jeg være med på. Og om en måned er det ny samling. Jeg gleder meg allerede 🙂

Her er ferdige lapper til Ludo-turneringen: Ludo-turnering

I tillegg må det legges nummererte lapper på bordene, pluss at hver spiller må få et lite ark med seg til å skrive poengene sine på, og med navnet sitt. Mer forberedelser trengs ikke.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

1 Comment

Det hender noen ganger at jeg får dette spørsmålet: "Er du aldri sliten du?" Å jo da! Det er jeg, - det er både sant og visst. Og da tenker jeg ikke på det å være naturlig trett, men at en har mange oppgaver å stå i med som krever mye energi og som tapper en for krefter. Men jeg har lært meg noen lure grep som jeg benytter meg av når jeg kjenner at slitenheten er i ferd med å overmanne meg. Det er:

1. HVILE!

Når en er ute og kjører bil, og kjenner at en er i ferd med å bli FOR trett, da er det bare èn ting å gjøre, - og det er å STANSE bilen og hvile seg. Ellers kan det få fatale følger. Slik er det også om en kjører seg for hardt ut på ulike arbeidsoppgaver. En MÅ ta seg tid til å hvile. Ikke nødvendigvis hvile i den forstand at en legger seg ned for å sove. Det kan være hvile i det å gå på tur i fjellet, eller å besøke en venninne eller i noe annet som GIR PÅFYLL av energi. Men HVILE for en sliten sjel er livsviktig! Unn deg det.

Vi tror gjerne at vi er så viktige og uunnværlige at vi ikke KAN unne oss disse pausene. Verden går i stå om vi ikke holder ut. Til deg som tenker slik vil jeg dele en viktig lærdom med deg som jeg selv lærte av mormor da jeg var bare et barn:

Tenk deg at du har et glass med vann foran deg og så stikker du fingeren nedi. Hva skjer når du tar fingeren ut? Blir det stående et hull etter den? Nei, det gjør faktisk ikke det. Hullet lukker seg, men vannstanden går litt ned. Slik er det med oss også. Vi er IKKE uunnværlige. Det blir IKKE et gapende hull etter oss selv om "vannstanden" synker litt. Vi har en oppgave å fylle uansett hvor vi er, men dette kan vi ikke klare på en god måte uten at vi steller fint med oss selv først.

2. SETT DEG ET FREMTIDSMÅL!

Da jeg som student skulle lese til prøver og eksamen, kunne jeg til tider være så sliten og trett at jeg knapt husket mitt eget navn. Og da jentene var små, og ikke sovnet før klokken tre-fire om natten - i over tre måneder på rad, - da kunne jeg gå som en vandrende skygge rundt meg selv. I de situasjonene kunne jeg ikke ta pause fra livet. Jeg MÅTTE stå på, - men jeg hadde et lurt kort i ermet som gav meg mot og holdt meg oppe: Jeg så frem til en bestemt dato!

I prøvetider satt jeg gjerne en dato som lå litt lenger frem i tid enn selve prøven. Det skulle være en dag jeg skulle glede meg til. En dag da stresset jeg stod i ville være over. En dag jeg skulle gjøre noe spesielt som jeg skulle glede meg ekstra over og feire at "vanskelighetene" var over.

Starten på et nytt skoleår er alltid travel. Selv om jeg har samme klasse som i fjor, så er det mye som skal gjøres: nye planer skal lages, foreldremøte, utviklingssamtaler, dokumenter som skal skrives til gitte frister, møter med ulike instanser og så videre... - i tillegg til høstarbeidet på garden og oppfølging av våre egne jenter. En tid for stresskuldre....

Og ja, - akkurat nå er jeg ganske sliten. 20150915_162835Men jeg holder ut! Jeg klarer å lete opp små øyeblikk av hvile innimellom, og så har jeg satt meg en dato! En dag litt etter at utviklingssamtalene er over, og hvor jeg vet at tingene vil gå litt på skinner for en stund. Et slikt fremtidsmål er til veldig god hjelp for meg. At vi innimellom må leve med litt stress, - slik er livet! Men vi kan ikke klare det hele tiden. På samme måte som elevene "holder ut" timene fordi de vet at det kommer et friminutt etter, - så klarer også jeg å leve med stress for en periode. Jeg vet nemlig at det venter meg en pustepause, - et storfriminutt, - litt lenger der fremme.

3. Let etter gleder!

Har du lest boken om Pollyanna? Hun som mistet begge foreldrene sine og måtte bo hos en streng tante? Hun var alltid glad, og når de spurte henne hvorfor svarte hun at det var fordi hun lekte "Å være glad" leken. Den gikk ut på å lete etter noe å glede seg over i en hver situasjon. En sur og grinete tjenestepike lurte på hva som kunne være godt med mandagene, med en lang og slitsom arbeidsuke foran seg. Da svarte Pollyanna med et smil: "Du kan glede deg over at det er en hel uke til neste mandag!"

Jeg leker denne leken med meg selv hele tiden! Det er en fantastisk medisin mot mange slags plager, - og om jeg får lov til å skryte litt av meg selv, må jeg få si at jeg har blitt veldig flink. Til mer jeg leter, til mer finner jeg å glede meg over, - og til lysere og lettere blir tilværelsen! En trenger absolutt ikke å være barn for å leke "Å være glad" leken.

__________________________________

Jo, jeg ER sliten! Akkurat nå. Men jeg hviler når jeg finner smutthull til det. Jeg vet at det snart kommer et storfriminutt hvor jeg skal få puste ut, og jeg går på gledesjakt hver eneste dag. Da vet jeg at jeg skal komme meg helskinnet igjennom det - denne gangen også 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Det er små mye snakk om valget over alt nå, at en kan lett få det helt opp i halsen. Politikerne krangler, snakker stygt om hverandre og lover MYE mer enn de vil være i stand til å holde. Det er lett å bli forvirret i denne jungelen av viktige saker og løfter som blir holdt frem. Mange vet hva de vil stemme, men det er også mange som er usikre. En er kanskje litt enig med ett parti i noe, men uenig med dem i andre ting, - og slik har en det gjerne i forhold til flere parti. Valgets kvaler...

Partiene ved kommunestyrevalget 2015
Partiene ved kommunestyrevalget 2015

Likevel vil jeg oppfordre deg: Bruk stemmeretten din! Gå for det partiet som har noen saker du kan identifisere deg med. Vær ikke en sofavelger! La ikke resten av landet bestemme FOR deg og OVER deg. Det er ikke en selvfølge at vi har et fritt land, at vi har demokrat og selvstyre. Vi må verne om disse verdiene, og en enkel måte vi kan bidra til dette på er ved å BRUKE STEMMERETTEN VÅR!

De fleste av oss er flinke til å ha meninger om hva som er galt i samfunnet, og hva som burde vært gjort. Vi er flinke til å syte og klage. Noen bønder klager over lover og regler som er vanskelige å etterkomme, over lange arbeidsdager og for dårlige lønninger. Andre klager over andre ting. Men da undrer jeg meg også over dette: Har du brukt muligheten din til å påvirke? Har du lagt stemmeseddelen din i valgurnen? Vi har et viktig arbeid foran oss i dag. Et arbeid som IKKE kan utsettes!

Godt valg folkens 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Hvem vil plukke blåbær til pannekakene, spurte konen. Ikke jeg, sa de alle sammen. Vi er for trette etter turen. Da får jeg gjøre det selv, sa konen og gikk ut og plukket bær.

Blåbær 5[1]20150912_193953

Hvem vil rense blåbærene, spurte konen. Vi kan kanskje rense litt, sa jentene, men gikk for lei. Jeg får gjøre det selv da, sa konen og renset bærene.

20150912_205043

Hvem vil steke flesk til pannekakene, spurte konen. Ikke jeg, sa de alle sammen. Jeg må sove litt, sa mannen, og vi er opptatt med å spille kort, sa jentene. Jeg får gjøre det selv da, sa konen og stekte flesket.

20150912_210826

Hvem vil lage pannekaker, spurte konen. Ikke jeg, sa de alle sammen, for nå spiller vi Yatzy. Da får jeg gjøre det selv da, sa konen og stekte pannekaker.

20150912_211355

Hvem vil være med og SPISE pannekakene og flesket og blåbærene da, spurte konen. DET VIL VI GJERNE, svarte de alle sammen. 20150912_215230

Så dekket de bordet, og det ble en meget hyggelig aften, - også for konen 🙂

Ja, er det ikke ofte slik det er?

Og i dag fikk de meg jammen med på å spille Amerikaneren! Stort sett har de med seg en venninne, så da slipper jeg unna, men denne gangen var det bare oss fire, - og jammen santen vant jeg! Da var det (nesten) verdt å være med 🙂 Vel - litt hyggelig var det da, - må innrømme det.

20120101_012924

Skikkelig dokumentert i hytteboken ble det også!

Jentene ryddet opp etter seg og gikk i forvegen.

20120101_011538

Så tok Olav og jeg resten og tuslet etter. Det hadde regnet litt på formiddagen, så fjellet, gresset og stenene var glatte og sleipe. Litt mer slitsomt å gå da - særlig nedover, - men det ble en fin tur likevel.

20120101_025540 20120101_025648

På vegen så vi sauesankerne på veg ned fjellet på andre siden med en stor saueflokk. De gikk så fint på rekke og rad. Vi kom heldigvis frem litt før dem, ellers kunne det tatt sin tid å kommet seg gjennom flokken med bilen. 20120101_032645Litt våt og sliten, men ellers i god form. Takk for følget 🙂

 

Dette er IKKE en oppfordring, men en BEFALING! Nå kan du jo bare la være å trykke på innlegget, så slipper du ubehageligheten med å lese mer. Det er greitt med alt som er på nettet, så lenge det GIR deg noe. Når det derimot KREVES noe, da kan en bare la være å se, bla raskt forbi, ikke klikke seg inn. Joda, det er best å være i sin egen lille behagelige boble.

Det regner ute. Men hva bryr det meg? Jeg har det tørt og godt inne. Jeg er da ikke så dum at jeg går ut og blir våt om jeg ikke behøver! Jeg har mat på bordet mitt hver dag. Selv om ikke alle andre har det så kan ikke jeg redde dem likevel. Skulle ikke jeg kunne spise med god samvittighet? Den maten jeg har arbeidet for og tjent for selv?

Jo, for all del! Men i dag, - akkurat NÅ - byr jeg deg også at du tenker på at DU kan være med å gjøre en forskjell for han som MÅ stå ute i regnet og for hun som IKKE kan spise seg mett. Syria

Send "SYRIA" til 2040. Da gir du 250kr til UNICEF sitt hjelpearbeid blant de Syriske flyktningene. De trenger oss nå. Trenger oss VIRKELIG! Ikke bare tankene våre og medfølelsen vår,  men HANDLINGENE våre! Opp med mobilen og tast i veg! Dropp litt av lørdagskosen i morgen kveld - så har du de pengene. Det er ikke mer som skal til.

UNICEF sin kampanjeside finner du her!

Èn alene kan ikke hjelpe mange, men tenk om halve Norges befolkning er med og gir. Da blir det 250kr x 2 500 000 =

625 millioner kroner!!

... og med DE pengene kan vi hjelpe MANGE!!

Til deg som allerede har gitt - og jeg regner med det er mange - vil jeg si takk. Så smiler du litt unnselig og sier "Det var da så lite." Da svarer jeg tilbake: "Du har helt rett! 250kr er ikke mye. Du har sikkert råd til å sende "SYRIA" en gang til du??"

Har du ikke det??

Pung ut og del videre. Med å dele sier du dette til dine venner:

"Jeg har betalt min lille skjerv. Bli med du også!"

Se hva annet Bondekonen driver med på facebook her 🙂

Det var det da... Tja, - tjo, - altså.... Det har seg slik at.... Egentlig ikke, men... Nei, - dette ble vanskelig!cola

Jo, jeg er visst det! Men jeg liker det IKKE! Egentlig så er det en hemmelighet, men nå forteller jeg det likevel. Jeg har alltid vært glad i Cola, men helt ærlig så synes jeg faktisk ikke SMAKEN er særlig god. Det er bare noe jeg MÅ ha!

Tidligere ble det stort sett bare kjøpt inn brus til spesielle anledninger. Det var ikke hver helg den sorte drikken fikk komme hjem. Da barna var små var vi ganske flinke til å passe på hva både de og vi selv fikk i oss. Solo til lørdagsgrøten, litt smågodt til barne-TV og Cola og chips en gang innimellom.

Da barna ble større begynte jeg i fast jobb igjen, og på veg hjem ble det ofte til at jeg stoppet for å handle med meg noen småting. Det var da den vesle Cola-flasken begynte å havne oppi handlekurven. Ikke så veldig ofte. Og som regel hadde jeg en god unnskyldning. Dagen hadde vært travel, og jeg trengte litt ekstra energi til resten av oppgavene som ventet hjemme. Og jeg drikker altså IKKE kaffe!

Etter et par år byttet jeg arbeidssted. Med parkeringsplass i kjelleren under et kjøpesenter er ikke vegen fra bil til butikk lang, og det ble enda oftere til at jeg bare skulle ha noen småting med meg hjem i forbifarten. Et brød, en pakke smør, litt frukt.... Og dagene ble ikke mindre travle! Og behovet for en liten ekstra piff ble heller ikke mindre! Stadig vekk endte jeg opp med den vesle flasken i hånden på veg ut av butikken. Jeg begynte nesten å lure på om den hadde startet med å hoppe opp i kurven av seg selv??

Det tok helt av da butikken rundt første hjørnet begynte med sitt lokketilbud: 10kr for en cola, - og kjøleskapet stod HELT klistret til inngangsdøren. Det var UMULIG å ikke se den hver gang jeg skulle inn på senteret. KUN 10kr! Det var billig det. Da gjorde det liksom ikke så mye. Det ble etter hvert en del mynter som skiftet eier i den butikken. Etter en tid gikk prisen opp til 15kr. Var jo ikke så gale det heller.... Myntene forsvant de, - stadig vekk.

Og jeg har forsøkt mange ganger å kutte ut. Det går gjerne for en periode, men så er det på`an igjen. Så har jeg prøvd å bare kjøpe en flaske kun om fredagene. Det gikk det også - i noen måneder...

Etter sommerferien var jeg helt bestemt på at nå skulle det være slutt. Det hadde blitt mye cola da vi var på reis. Jeg ELSKER Cherry Cola, og det fikk vi tak i over alt da. Jeg drakk Cola både åpenlyst og i smug, men da jeg kom hjem skulle det altså være stopp! En stor falske ble kjøpt inn - og skulle være den siste!20150805_215801

Og jeg klarte det! I noen uker...

Om jeg forteller deg at et vanlig forbruk er 2 - 3 liter i uken vil du kanskje le og si: "Det er da så lite, du er ikke Coca-Coliker da!" - så vil jeg svare deg og si at det er IKKE så mye mengden det kommer an på, men den maktesløse følelsen av at det er Colaen som styrer MEG og ikke jeg DEN! Hver gang jeg går i en butikk er det tanken på Cola som surrer rundt i hodet mitt. Selv om jeg ofte kan gå ut derifra uten å ha kjøpt også, så er tanken med meg hele tiden. "Bare èn flaske til. Du fortjener det i dag. Litt ekstra energi til i kveld. Bare ta den. Du tjener pengene selv. Gjør som du vil... " Jeg føler noen ganger at jeg blir helt smårar av meg selv!!

Og butikkene vet hvordan de skal selge! Den sorte og røde flasken lyser ofte opp både som det første og siste en ser når en skal handle. Det er nesten ikke til å unngå at den bare ramler oppi handlevognen! Joda, - jeg er en Coca-Coliker.20150806_055115

Og hvor rart det enn kan høres ut, så er jeg LITT glad for det. Jeg liker IKKE at Colaen har den makten over meg som den har, men i og med at jeg selv er fanget i et avhengighetsgarn, gir det meg en forståelse av hva andre kan slite med som jeg ikke hadde hatt uten. Det er ikke bare å si til en røyker: "Slutt å røyk!" Til en alkoholiker: "Slutt å drikk!" Til en spilleavhengig: "Slutt å spill!" Jeg har både medfølelse og forståelse for at det kan være vanskelig; først å erkjenne at en har et problem, og siden å slutte. Og kanskje vanskeligst av alt: Å be om hjelp.

Det er egentlig det jeg gjør nå: Ber om hjelp! Vær så snill å ikke server meg Cola når jeg kommer på besøk! Det er lov å komme med en vennlig pekefinger og et oppmuntrende ord om du ser jeg kommer med den sorte flasken. Og det er lov å spørre "Hvordan går det?" Jeg vil så gjerne bli kvitt dette monsteret inni hodet mitt som sier: "Du MÅ ha, MÅ ha, MÅ ha....  - men jeg klarer det ikke alene....

Og så lurer jeg litt: Er det bare JEG som har det slik??

Følg Bondekonens kamp videre på facebook her 🙂

... rot på kjøkkenet, klær som burde vaskes, plen som skulle ha vært klippet, hus som burde vært vasket, ugress som skulle vært lukt bort, et vaskeromsgulv som skulle ha vært funnet igjen.... bare såvidt fått lov til å streifet innom. Jeg er faktisk SYK og da har jeg LOV TIL å gjøre INGEN TING!syyk

Det er ganske deilig må jeg si, - så jeg har det egentlig ikke så verst. Problemet er bare at oppgavene ikke løser seg av seg selv... MEN, - det får jeg tenke på en annen gang!! Eller rettere sagt: GJØRE NOE MED - en annen gang!

"Livet er ikke det verste man har.... " (selv om man er syk og ikke drikker kaffe 🙂 )

Bli med Bondekonen videre på facebook her 🙂

Jeg fikk flere meldinger med ulike spørsmål om Kahoot etter innlegget mitt i går. Lager derfor til denne siden hvor du kan se - skritt for skritt hva du skal gjøre for å lage din egen Kahoot. Vil bare presisere at dette IKKE er bare for lærere, men for alle som har lyst å lage en spørsmållek, - til selskap og fest. Klikk på linken under, så kommer du rett til der du skal starte.

k1Link til "Get my free account" finner du her

Når du kommer til denne siden, trykker du på det lilla feltet oppe til høyre. Da kommer du til en side hvor du velger hvilken rolle du har: lærer, student, sosialt..... Og når du da kommer videre fyller du ut denne siden her. k2

Når du er ferdig med dette klikker du på "Create account" og du vil komme til denne siden:

k4For å lage spørsmål, trykker du på ? ikonet som pilen peker på. Det første du må gjøre, er å lage en Overskrift/tittel til spørsmålene dine. Dersom det er noe du vil publisere offentlig er det viktig at tittelen fortelle så nøyaktig som mulig hva det handler om. Trykk deretter på "GO!"k5

Da er du kommet til plassen der du lager spørsmålene:k7

  1. Her formulerer du spørsmålet.
  2. Her kan du legge inn et bilde, enten fra en fil på egen maskin, eller "drag and drop." Dersom jeg skal hente bilder fra internett, må jeg ofte dra dem ut på skrivebordet først, og så dra dem med inn hit. Du MÅ ikke legge til bilde. Dersom du ikke gjør det, vil det komme opp et sort felt der det står Kahoot.
  3. Her skriver du inn ulike svaralternativ, og klikker under det svaret som er rett. Denne ruten blir da grønn. På den siste ruten ser du et - symbol til venstre for svarfeltet. Det betyr at du kan ta dette svaret bort og bare ha tre. Du kan ha min. 2 svar og max 4.
  4. Du velger hvor lang tid deltakerne skal ha på å kunne svare. Min. 5sek. og max. 120 sek. På en gangetest kan det være nok med 5sek.
  5. Helt til venstre på den nederste sorte linjen ser du hvor mange spørsmål du har laget. Her kan du også gå tilbake til spørsmål og gjøre endringer, men ikke før du har fullført det du holder på med. Det er også her du klikker på "+add question" for å lage nytt spørsmål, - og til slutt "save and continue."k8Når du har lagret vil du få en oversikt over hele quizen din. Her har jeg bare laget to spørsmål for å vise, men du kan ha så mange du vil. Gå videre igjen på "Save and continue," og du kommer hit. Gjør dine valg her, og så til siste "Save and...."k9Det siste du kan gjøre - om du vil - er å legge inn et framsidebilde til quizen din. Bruk samme teknikk som når du legger til blide i spørsmålene. Trykk deretter "Done."k11

Nå er Kahooten din ferdig, og klar til å spilles.k12Klikk på "Play now." Da kommer denne siden opp, og du kan gjøre dine valg. Jeg pleier som regel bare å gå videre med en gang på "Launch."

k13Alle deltagerne må ha sin egen pc eller mobil, og gå inn på Kahoot.it Du får opp dette bildet på din pc, som alle deltagerne må se - helst på storskjerm:k14Deltagerne skriver inn nummeret som kommer opp på sin PC/mobil, og gir seg selv et kallenavn. Disse navnene vil vises på skjermen, samt antall spillere. Når alle er med, trykker du på start. k16Først kommer KUN spørsmålet opp i noen sekunder, deretter kommer dette bildet. På deltakernes enheter vil ikke svaralternativene stå. De får bare opp de fargede rutene og symbolene inni. Her er det 15 sekund igjen til å svare på, og tallet til høyre viser hvor mange som har svart. k17Når tiden er ute, eller alle har svart, vil rett svar vises, og hvor mange som har svart på de ulike alternativene. k18De fem som ligger i tet vil vises på dette bildet, før neste spørsmål kommer. Alle deltagerne kan se på sin egen enhet hvilken plass de har. Denne rangeringen er mulig å velge bort før du starter spillet. Etter siste spørsmål vil navnet på vinneren vise.

Da tror jeg at jeg har fått med alt. Gå i gang, og lykke til 🙂

Følg Bonedkonen på facebook her 🙂

 

...og det er i grunnen litt godt.

Ikke fordi det er godt å være syk, men fordi det gjør godt å få muligheten til å tenke over hvor heldig jeg er som for det aller meste får lov til å være frisk! De gangene jeg har vært syk, så har det vært ting som enten har gått over av seg selv, eller sykdommer/skader som det har kunnet gjøres noe med.

En gang jentene var små og jeg kjørte til Jæren alene med dem, fikk jeg en vond halsbetennelse. Da de skulle legges om kvelden, fulgte mormoren dem til sengs for å lese og synge. De lå på et rom på loftet like over stuen. Etter at mor var kommet ned igjen, gikk det ikke lange tiden før det hørtes barnegråt over oss. Jeg gikk opp til dem for å se hva som var galt. "Skal du dø nå, mamma," hulket de mot meg da jeg kom inn døren. Jeg kunne ikke annet enn å flire litt over spørsmålet. Etter å ha forklart at det bare var en sår hals som var problemet, og at jeg slett ikke skulle dø, roet de seg igjen.

Jeg undret meg først over spørsmålet deres, men i og med at de omtrent aldri hadde sett meg syk tidligere, var det egentlig ikke så rart. Det sier også noe om hvor heldig jeg er som stort sett får være frisk. Sår hals ett par dager, som går over i forkjølelse, er for ingenting å regne! Og så gir det meg muligheten til å pleie meg selv litt ekstra, og den muligheten skal jeg ikke la gå meg forbi. En kopp varm kakao, noen Strepsils og C-vitamin bomber og litt ekstra tid i go`stolen, - så tenker jeg formen snart er på plass igjen.20150901_161616

Synes dette diktet av Piet Hein er så flott. Det er satt  melodi til det også, men fant ikke notene på nettet. En sang som passer godt å synge nå når høsten - og forkjølelsestiden - kommer:

Forkølet 

av Piet Hein

Jeg er så forkølet, forpint
og besværet,
og det er så synd og så trist,
og jeg er så syg, som ingen
har været -
siden jeg var det sidst.

Og jeg ligger i sengen og
tænker kun på
at jeg har det så vederstyggeligt,
og er så elendig og mishandlet, åh!
Og det er i grunden så hyggeligt!

God bedring til både meg og alle dere andre som snufser og harker rundt om kring, - og vær glad; Det går tross alt over 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Når vi skal i besøk, har vi gjerne med oss en blomst. Det er en gave de aller fleste setter pris på, - og så er det lett å "komme på." Men det kan også være kjekt å ha med seg noe annet, men hva? Mitt tips er denne boken: 20150817_184504Denne er et must for alle hytteeiere, for alle som drømmer om å ha hytte, for alle som lurer på hvordan det ser ut på en hytte, for alle som har barndomsminner fra en hytte, for alle som lurer på hva en hytte er... Rett og slett en bok for ALLE!

Jeg har kjøpt flere, men har beholdt to selv; en til å ha på stølen og en til hjemmebruk. Den er utrolig artig å bare bla gjennom, - og hver gang finner jeg nye ting. Den beskriver alle former for norske hytter, deres eiere og dens innhold.
20150817_184606Her får du en smugtitt på hva som skiller en hytteLEIER fra en erhytteEIER!

20150817_184730Slik er det 🙂

Akkurat nå får du boken på tilbud hos Nordli. Løp og kjøp - minst en til deg selv, og så mange du vil til å ha på lur til å ta med som en liten "Bokblomst" når du skal i et middagsbesøk til en venn.

PS! Jeg får IKKE betalt for å skrive dette 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

 

 

 

Jeg egner meg IKKE som skuespiller! Det er HELT sikkert. Da hadde i alle fall filmbudsjettet blitt spreng mange ganger ut fra alle opptakene som måtte blitt gjort for å få til noe brukbart. Må si at Per som var bak kameraet (les mobiltelefonen sin) var både tålmodig og oppmuntrende. Mye knoting, og mye latter før jeg fikk til å si det jeg hadde tenkt sånn noenlunde. Vel, vel... Her er resultatet:

Jeg synest Astrid Aarhus Byrknes har gjort en utrolig flott jobb som ordfører for kommunen vår! Hun engasjerer seg i mange ulike oppgaver og på mange forskjellige felt, og løfter opp og frem både store og små. Hun tar seg også tid til å være med på ulike tilstelninger og arrangement rundt om i de mange små bygdene, og på den måten vise at hun bryr seg om ALT som går for seg. Dessuten synes jeg også at hun representerer både kommunen og partiet på en god måte utad. OG: Det er ikke alle som har sunget på stortinget 🙂

Godt valg den 14.september folkens 🙂 Vær IKKE en sofavelger!!

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

...hvem har det morsomst i landet her? Hver morgen sånn ca kl. 8.00 tror jeg at det må være meg! Da parkerer jeg bilen i kjelleren på parkeringshuset, og tar heisen opp tre etasjer for så å gå til arbeidsstedet mitt. Hadde nok hatt bedre av å gått trappene, men... Det er bare det at heisen har SPEIL!!  Når jeg kommer dit får jeg liksom sagt skikkelig "God morgen" til meg selv, - og så MÅ jeg bare prøve om jeg klarer å lage en grimase som jeg ikke har laget før! 20150824_080604Joda, jeg er litt rar, men dette gir meg en god start på dagen. Det får humøret opp og smilet på plass. En dag jeg var litt smådeppa, pratet jeg med søsteren min i telefonen. "Du får ta deg en tur i heisen," oppfordret hun meg til.

I dag oppfordrer jeg deg til å finne ditt "speil." Å finne noe som kan være med å løfte deg opp. Det skal ikke alltid så mye til, men det er godt med slike små drypp gjennom dagen. Og en annen ting: Jeg tror det er SUNT å være litt sprø 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Livet byr stadig på overraskelser! Sist uke var søskenbarnet mitt fra Nord-Norge i Mandal for å hente seg en splitter ny reketråler. På veg hjem stanset han hos oss. Det ble et hyggelig middagsbesøk i hagen, og etterpå fikk vi bli med ombord og se båten fra innsiden. Vet du hvordan en slik båt ser ut? Bli med meg ombord og ta en titt. Klikk på ett av bildene, så får du de opp som en lysbildeserie.

Velkommen ombord på Skartind 🙂

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Følg Bondekonen på flere eventyr på facebook her 🙂

Jeg er sikker på at den dagen jeg ble født må det ha vært både kuling og storm ute, og at jeg kom ut medvinds! I alle fall vurdert ut fra hårsveisen!

20150817_191435

Den er både sta og bestemt, og helt uten evne til å forandre kurs! Til tider svært irriterende!! Til hverdags: fremoversveis! I selskap: fremoversveis! På fjelltur: Fremoversveis! 20150817_193154

Da frisøren i går spurte meg om hva jeg ville gjøre med håret, spurte jeg henne om hun kunne trylle. Uten magiske hender er det ikke stort annet å gjøre enn å bestemme hvor langt ned i pannen medvindssveisen min skal treffe. Hun fant noen dominerende virvler fremme i pannen, og kom med det forslaget at det gikk an å barbere dem bort. Tenkte først at det kunne være en god idè, men etter å ha sett på hvor mye som var problemet fant vi ut at da måtte hele toppen fjernes. Vel, - da er det tross alt bedre å faktisk ha hår! Så fant jeg noe jeg kunne glede meg over likevel: Jeg HAR hår!!

20150818_142210Jeg endte opp slik! Litt kortere, og tvunget litt til sides med gelè av typen: "Holder frisyren fast som betong!"

Følg den sveisne Bondekonen på facebook her 🙂

Fra lørdag til søndag var vi på Stølen, Olav og jeg og vår yngste datter sammen med to venninner. Dette er vårt vesle paradis. Det er fantastisk å få gå i fjellet, og så er det så godt å få være i den gode roen som naturen gir. Jeg inviterer deg her til å bli med meg på en bildesafari. Håper du vil kose deg 🙂

 

Gjennom Passet...
Gjennom Passet...

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

...om han skulle komme på døren din!! De siste somrene har vi fått besøk av bokselgere som kommer fra ulike deler av verden. Det er unge studenter som får sommerjobb hos Norsk Bokforlag for å tjene penger slik at de kan studere. Jeg fikk meg en fin prat med denne karen som jeg har lyst til å dele med dere.

Yared studere til lærer i Filippinene. Der går han på en internasjonal skole, med elever fra 99 ulike land. Selv kommer han fra Tanzania, og så snart han er ferdig med studiene skal han tilbake til hjemlandet for å jobbe der. Det er tredje sommeren han arbeider i Norge, - og han snakker ufattelig godt norsk til å ha vært her så kort tid!!

Yared

På en blanding av norsk og engelsk forteller han:

Det første som skjer når vi kommer til Norge, er at vi må på sykehuset for å gjennomgå en grundig helsesjekk. Deretter må vi på politistasjonen. Der skal pass og sertifikat bli godkjent. Så skal vi registreres hos skattemyndighetene. Norsk Bokforlag hjelper oss med ett sted å bo og bil som vi får leie. Norske myndigheter har gitt beskjed til bokforlaget at de må gi oss sine beste bøker, slik at vi har mulighet til å selge godt når vi er her. Vi får også med oss bankterminal, slik at kunden kan handle selv om de ikke har kontanter hjemme. 

Vi er her i tre måneder. Når vi er ferdig, betaler vi skatt til norske myndigheter, husleie og for bil og diesel. Så får vi en viss prosent av salget som lønn. Det er denne lønnen som gjør det mulig for oss å studere. Jeg er her sammen med to andre. En av dem studerer til lege. 

Jeg var heldig som ble plukket ut til å få lov til å reise til Filippinene for å studere, men så snart jeg er ferdig, vil jeg reise hjem for å jobbe. På noen skoler kan det være 1000 elever, og bare fire lærere, så dersom du reiser til Tanzania, vil du få jobb som lærer med EN gang!! 

Jeg kjøpte den ène boken, en flott bok fra Norge med mange vakre bilder, og lite tekst i. En flott bok både å ha selv eller å gi i gave. Nå skal de ha noen dager til her i distriktet. Etterpå skal de til Masfjorden. Vi har hatt besøk av disse flotte, unge mennene flere år på rad. De er alltid svært høflige og vennlige. Jeg oppfordrer alle til å ta godt imot dem når de kommer! Det er ikke snakk om tigging, - de gjør en jobb som gir dem mulighet til selv å hjelpe sitt eget land.

Vær med på å gjøre dette kjent, og å oppfordre på din egen side til å hjelpe de som kommer hit på denne måten, - at de må tjene så mye at de kan reise tilbake til studiene sine og fullføre det de har begynt på 🙂

Lykke til Jared Nkoswe 🙂 Ønsker deg alt godt for fremtiden 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

 

 

 

 

 

 

Det er ganske mange interiør-bloggere med stor suksess. De fleste viser frem sine vakre rom og flotte detaljer med puter og lys og all slags nips. Mye å bli inspirert av for mange, men jeg er av den litt mer jordnære typen. Fikk lyst å prøve meg på litt interiørtips jeg også, - av MIN sort - altså praktisk!

Jeg er av den typen som arbeider best under litt press. Å vite at vi skulle få arbeidsfolk i huset forrige mandag, slik som det så ut her på fredag (etter vannkatastrofen!) - fikk virkelig satt meg i sving. Etter både å ha vært på ferie, og å hatt feriegjester like etterpå, var det ganske mye å ta fatt på. Det var for ille å vise frem et "før" bilde av vaskerommet, men nå når ting er i orden - noe det svært sjelden er - kan jeg benytte anledningen til å vise frem noen skrytebilder!

20150731_174234

På vaskerommet har jeg ALT jeg trenger plass til! Vaskemaskin, tørketrommel - og kildesortering skjult bak et forheng...

20150731_174316

Glass og metall, flasker og papir.

20150731_174201

Kulepenner, sakser, lim og andre småting som er godt å ha for hånden er samlet under veggskapet.

20150731_174121

IKEA er eksperter på oppbevaring! Disse småhyllene er også gode til oppbevaring av diverse "smått og godt" som en ellers ikke vet hvor en skal gjøre av.

20150731_174015

Det blir ganske mange forskjellige ladere etter hvert. Da er det greitt å ha en plass å henge dem opp, så vet en hvor en finner de når en skal ha tak i de igjen. En vanlig knaggrekke ved utgangsdøren har fått dette oppdraget.

20150731_174044

Ikke alle skuffene som er i bruk nå sommerstid, men likevel greitt å ha lett tilgjengelige ved ytterdøren. Høsten og vinteren kommer snart.

20150731_174105

På den andre siden av ytterdøren har vi en smal liten krok - før døren til kjølerommet. Det har vært vanskelig å finne små nok skohyller til å plassere her, men igjen ble IKEA redningen! Enkle, billige OG funksjonelle!!

20150731_174137

For oss på vestlandet er dette tak-tørkestativet helt genialt. Klærne tørker fort der oppe i varmen, og siden stengene er runde kommer det ikke stygge tørkesnormerkene tvers over ryggen. Stativet kan bestilles etter eget mål hos:

Interiørdetalj

20150731_174905

Veggfeste og snorer følger selvsagt med, og grei bruksanvisning for montering! En senker ned en og en stang for å henge opp klærne, og heiser dem deretter opp til taket igjen. (Gratis reklame i dag...)

20150731_174341

Mer fra IKEA! Sortering av skittentøy, og småbokser over til reflekser, klesklyper, batterier m.m. - og dunk til plastboss. Den må være lett tilgjengelig, for det dukker stadig opp plast som skal kastes.

20150731_174349

Store Tupperware-bokser, som tar alt for stor plass på kjøkkenet, har fått plass på selvlagde hyller, sammen med kokebøker og annet krimskrams.

20150731_174406

Her ser du vaskerommet fra kjøkkendøren.

20150731_174624

Både brannslange og brannteppe har fått plass ved kjøkkendøren.

20150731_174701

Fryseskapet fungerer også som oppslagstavle.

20150731_174754

På skapdøren har jeg hengt opp en lapp som forklarer hvordan klær skal vaskes - men den har ikke vært særlig flittig i bruk av andre her i huset...

20150731_174815Sommerinvesteringen min, - som enda ikke er blitt tatt i bruk, - men jeg håper vi skal bli to gode kamerater etter hvert...
20150802_173708Men det flotteste av alt er denne vakre heklede duken. Den fikk jeg for mange år siden av en venninne som kom på besøk. Den ligger ofte på stuebordet, men jeg har ikke hjerte til å legge den bort når den ikke skal være der, så da har jeg den på vaskeromsbenken. En gave som har lokket frem mange smil og gode minner.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂