Hadde noen sagt til meg for kort tid tilbake siden, at jeg skulle være med på å lage en hel julekantate, ja da hadde jeg ristet på hodet, og ledd godt. Og nå er det akkurat det jeg har gjort! Jeg har mye, ja - UTROLIG MYE å fortelle om hvordan dette har gått til, og alt sammen har vært en forunderlig reise i Guds Nåde. Han har gått foran hele tiden, pløyd, sådd og vannet, og nå bare høster jeg inn ALT GODT.

Da barna var små, midt i travleste slåtten, skrev jeg ca 20 sanger til historien om Elias på Karmelfjellet. Jeg spurte Rune Hegle om å være med å skrive noter til sangene, og å arrangere dem. Vi begynte så vidt på dette arbeidet, men da hadde vi begge hendene fulle med små barn og mye annet, så prosjektet gled ut i sanden. I fjor sommer møttes vi igjen i Fyresdal på misjon Sarepta sin sommerbibelcamp. Vi fant fort tonen igjen, og snakket mye om sang og musikk, og midt i dette spurte Rune: Skal vi prøve å lage noe sammen? Enten ta opp igjen det vi begynte på, eller lage noe helt nytt? Og selvfølgelig tente jeg på den idèen. I løpet av dagene i Fyresdal bestemte vi følgende:

Vi ville lage en JULEKANTATE. (Kort forklart -og ikke helt nøyaktig- er en kantate litt det samme som en musikal, men uten dramatiseringen)

Temaet skulle være juletreet, og alt vi pynter det med, og at sangene på ulike måter skulle være med å peke på budskapet om at vi i dag har en TOM krybbe, et TOMT kors, en TOM grav, og at vi i har en LEVENDE Herre og Konge som ønsker å åpenbare seg for hver enkelt med sitt budskap om Frelse og Fred.

Etter ferien, og etter at sommerarbeidet på garden hadde roet seg, og høsten gjorde sitt inntog, begynte vi på prosjektet. Jeg skrev tektene til sangene, og Rune laget melodiene. Mange av tekstene ble skrevet sene kveldsstunder, og nesten ikke et ord har blitt endret etter at det først var skrevet ned. Mange ganger var det slik: Jeg tok pc-en på fanget, ba til Gud om at han måtte hjelpe meg med ordene til den aktuelle sangen, - la fingrene på pc-en og skrev. Og så kom ordene. Ja, noen ganger var det som om fingrene bare lekte med seg selv på tastaturet, og at jeg satt som et stille vitne og så på. Derfor sier jeg, med STOR FRIMODIGHET: Sangene har blitt GITT MEG.

Jeg vil forsøke å fortelle mer om dette i dagene som kommer nå, for hele prosjektet har utviklet seg til å bli veldig stort.

ALL ÆRE TIL GUD!