Tag Archives: hvile

1 Comment

Det hender noen ganger at jeg får dette spørsmålet: "Er du aldri sliten du?" Å jo da! Det er jeg, - det er både sant og visst. Og da tenker jeg ikke på det å være naturlig trett, men at en har mange oppgaver å stå i med som krever mye energi og som tapper en for krefter. Men jeg har lært meg noen lure grep som jeg benytter meg av når jeg kjenner at slitenheten er i ferd med å overmanne meg. Det er:

1. HVILE!

Når en er ute og kjører bil, og kjenner at en er i ferd med å bli FOR trett, da er det bare èn ting å gjøre, - og det er å STANSE bilen og hvile seg. Ellers kan det få fatale følger. Slik er det også om en kjører seg for hardt ut på ulike arbeidsoppgaver. En MÅ ta seg tid til å hvile. Ikke nødvendigvis hvile i den forstand at en legger seg ned for å sove. Det kan være hvile i det å gå på tur i fjellet, eller å besøke en venninne eller i noe annet som GIR PÅFYLL av energi. Men HVILE for en sliten sjel er livsviktig! Unn deg det.

Vi tror gjerne at vi er så viktige og uunnværlige at vi ikke KAN unne oss disse pausene. Verden går i stå om vi ikke holder ut. Til deg som tenker slik vil jeg dele en viktig lærdom med deg som jeg selv lærte av mormor da jeg var bare et barn:

Tenk deg at du har et glass med vann foran deg og så stikker du fingeren nedi. Hva skjer når du tar fingeren ut? Blir det stående et hull etter den? Nei, det gjør faktisk ikke det. Hullet lukker seg, men vannstanden går litt ned. Slik er det med oss også. Vi er IKKE uunnværlige. Det blir IKKE et gapende hull etter oss selv om "vannstanden" synker litt. Vi har en oppgave å fylle uansett hvor vi er, men dette kan vi ikke klare på en god måte uten at vi steller fint med oss selv først.

2. SETT DEG ET FREMTIDSMÅL!

Da jeg som student skulle lese til prøver og eksamen, kunne jeg til tider være så sliten og trett at jeg knapt husket mitt eget navn. Og da jentene var små, og ikke sovnet før klokken tre-fire om natten - i over tre måneder på rad, - da kunne jeg gå som en vandrende skygge rundt meg selv. I de situasjonene kunne jeg ikke ta pause fra livet. Jeg MÅTTE stå på, - men jeg hadde et lurt kort i ermet som gav meg mot og holdt meg oppe: Jeg så frem til en bestemt dato!

I prøvetider satt jeg gjerne en dato som lå litt lenger frem i tid enn selve prøven. Det skulle være en dag jeg skulle glede meg til. En dag da stresset jeg stod i ville være over. En dag jeg skulle gjøre noe spesielt som jeg skulle glede meg ekstra over og feire at "vanskelighetene" var over.

Starten på et nytt skoleår er alltid travel. Selv om jeg har samme klasse som i fjor, så er det mye som skal gjøres: nye planer skal lages, foreldremøte, utviklingssamtaler, dokumenter som skal skrives til gitte frister, møter med ulike instanser og så videre... - i tillegg til høstarbeidet på garden og oppfølging av våre egne jenter. En tid for stresskuldre....

Og ja, - akkurat nå er jeg ganske sliten. 20150915_162835Men jeg holder ut! Jeg klarer å lete opp små øyeblikk av hvile innimellom, og så har jeg satt meg en dato! En dag litt etter at utviklingssamtalene er over, og hvor jeg vet at tingene vil gå litt på skinner for en stund. Et slikt fremtidsmål er til veldig god hjelp for meg. At vi innimellom må leve med litt stress, - slik er livet! Men vi kan ikke klare det hele tiden. På samme måte som elevene "holder ut" timene fordi de vet at det kommer et friminutt etter, - så klarer også jeg å leve med stress for en periode. Jeg vet nemlig at det venter meg en pustepause, - et storfriminutt, - litt lenger der fremme.

3. Let etter gleder!

Har du lest boken om Pollyanna? Hun som mistet begge foreldrene sine og måtte bo hos en streng tante? Hun var alltid glad, og når de spurte henne hvorfor svarte hun at det var fordi hun lekte "Å være glad" leken. Den gikk ut på å lete etter noe å glede seg over i en hver situasjon. En sur og grinete tjenestepike lurte på hva som kunne være godt med mandagene, med en lang og slitsom arbeidsuke foran seg. Da svarte Pollyanna med et smil: "Du kan glede deg over at det er en hel uke til neste mandag!"

Jeg leker denne leken med meg selv hele tiden! Det er en fantastisk medisin mot mange slags plager, - og om jeg får lov til å skryte litt av meg selv, må jeg få si at jeg har blitt veldig flink. Til mer jeg leter, til mer finner jeg å glede meg over, - og til lysere og lettere blir tilværelsen! En trenger absolutt ikke å være barn for å leke "Å være glad" leken.

__________________________________

Jo, jeg ER sliten! Akkurat nå. Men jeg hviler når jeg finner smutthull til det. Jeg vet at det snart kommer et storfriminutt hvor jeg skal få puste ut, og jeg går på gledesjakt hver eneste dag. Da vet jeg at jeg skal komme meg helskinnet igjennom det - denne gangen også 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

,,, vi bærer med oss gjennom livet. De tre største tenker jeg må være disse:

  • Fortidsbyrdene

  • Nåtidsbyrdene

  • Fremtidsbyrdene

De fleste av oss har gjort ting vi angrer på, og vi skulle så gjerne fått levd noen øyeblikk om igjen slik at vi slapp å bære med oss fortvilelsen over våre feiltrinn. Noen feiltrinn går det an å få rettet opp i, andre ikke. Gjort er gjort og kan aldri gjøres ugjort igjen. Andre sliter med fortidsbyrder som er påført oss av andre. Skader og mishandlinger av ulikt slag. Fortidsbyrden kan være en stor byrde å bære for mange. En byrde som kan skape mye frykt og usikkerhet.

Så er det dem som sliter mest med det jeg kaller for "Nåtidsbyrden." Jeg har en venninne som er redd for nesten alt. Hun er redd for hunden vår, så når hun kommer må vi alltid forsikre henne om at den er låst inne. Hun er redd for katten vår, så den må være ute. Hun er redd for å sykle, redd for å kjøre bil, redd for å være alene... Kort sagt; redd for det meste. For en som IKKE er redd av seg, er det lett å le av dem som sliter og tenke at de er tåpelige. Men for dem som står oppi denne frykten, er det ikke bare å løfte seg selv i nakken og dra seg ut av sumpen.

Den verste byrden tror jeg likevel er fremtidsbyrden. Redselen for hva morgendagen vil bringe. Særlig de unge kan ha mange spørsmål til fremtiden: Hva skal jeg bli? Vil jeg finne en å dele livet mitt med? Hvor skal jeg bo? Hva med vennene mine? Men også voksne og eldre kan ha mange bekymringer for morgendagen. Frykten for ensomhet, for økonomi, for sykdom...

20120101_032645

Vi bære så mange slags byrder med oss gjennom livet, men noen av dem er til det gode. Det er gjennom motgang og prøvelser vi blir formet som mennesker. På samme måte som en kropp trenger å holde seg i bevegelse for å være i form, så trenger vi også en viss mengde motbakke i livet for at vi skal kunne se og forstå andre menneskers lidelse. Mens noen får i meste laget, får noen nesten ingen ting. Livet ER urettferdig.

Selv har jeg hatt mine turer både oppover og nedover i livet. Noen ganger har det vært så mørkt rundt meg at jeg har tenkt at det aldri vil bli lyst igjen. Men så har jeg kommet ut likevel. Ut til lyset og gleden. Men uansett hvordan jeg har hatt det, så har jeg alltid hatt en som har vært der sammen med meg. Min store trøst har alltid vært dette: ALDRI ALENE!!

I Matteus 11:28 står noen trøsterike ord:

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.

Å leve livet sammen med Jesus betyr ikke at en blir spart for alle slags problemer, men det betyr at det er en som alltid er der, en som løfter og bærer og som går sammen med meg gjennom dem. Og det underlige er at det går an å hvile midt i strevet. Det har jeg fått erfare mange ganger.

Smak og kjenn at Herren ER god!

Følg Bondekonen på facebook her 🙂