Monthly Archives: januar 2016

Det hender at jeg tar meg en tur til bokhandelen for å finne meg en ny bok. Problemet er bare at det er så forskrekkelig mange å velge mellom. Valgets kvaler fører ofte til at jeg går like tomhendt ut igjen som jeg gikk inn. Jeg liker ofte best å lese bøker jeg har blitt anbefalt. Da vet jeg litt om hva jeg har i vente. Kanskje du også har det slik? Denne boken vil jeg virkelig anbefale deg å lese. Den griper tak i sjelen fra første til siste blad der den gir oss et innblikk i en verden det er umulig å forstå at har eksistert.

Det er sjelden jeg blir så til de grader grepet av en bok som det jeg har blitt av denne. Nå leser jeg den faktisk for andre gang. En bok så grusom at det er umulig å ta historien inn over seg, og samtidig  fylt med håp, lidenskap, medmenneskelighet, og varme.

På skolen forsøker vi å lære elevene hva som har skjedd i tidligere tider i det håp at historiens grusomheter ikke skal gjenta seg. Denne boken er en historisk reise som blottlegger slaveriet fra innsiden. Vi får også vite noe om kampen mot slaveriet, og hvordan tingene utviklet seg på slutten av 1700 tallet og inn i det neste århundre.

Denne boken kan virkelig anbefales til alle som er samfunns- og historieinteresserte. Du får valuta for pengene ved å kjøpe denne. 

Dette står på bokens bakside:

Noen kjenner mitt navn er en storslagen historisk roman som spenner over tre kontinenter og to århundrer. Men denne prisbelønte boken er fremfor alt en hjerteskjærende beretning om livet til Aminata Diallo, en elleve år gammel jente som blir bortført fra sin landsby i Vest-Afrika og tvunget om bord i et slaveskip med kurs for South Carolina. Etter å ha jobbet på en indigoplantasje i mange år blir hun videresolgt, men klarer å flykte fra sin eier i New York, der hun havner midt i den amerikanske uavhengighetskrigen mot britene. Mange dramatiske begivenheter senere befinner hun seg nok en gang om bord i en seilskute på Atlanterhavet. Men nå er hun fri og på vei bort fra et land hun helst vil glemme, med kurs for et hjemland som ikke lenger finnes.

Lawrence Hill har med Noen kjenner mitt navn skapt et levende og troverdig bilde av slaveriets grenseløse ondskap og menneskets ukuelige livskraft. Boken er blitt hyllet av et samstemt internasjonalt kritikerkorps, og har innbrakt forfatteren The Commonwealth Writers' Prize, som deles ut til den beste boken skrevet på engelsk i et av Samveldets 53 land.

LAWRENCE HILL, kanadisk forfatter og journalist, har tidligere skrevet flere romaner og dokumentariske bøker. I 2007 utga Font dokumentarboken Desertørens beretning - historien om en amerikansk soldat som stakk av fra krigen i Irak, skrevet i samarbeid med Joshua Key. "Lawrence Hills uhyre imponerende historiske verk er fullstendig oppslukende og fortjener en stor internasjonal leserkrets." - Washington Post "En praktfullt skrevet, fiktiv slaveberetning ... befolket av livfulle skikkelser og gjengitt med fascinerende detaljrikdom." - New York Times

NoenBoken kan kjøpes hos adlibirs her 🙂 (Gratisreklame for noe som er verdt å eie!), - eller du kan få tak i den på biblioteket.

Eller du kan få tak i den som lydbok hos Storytel. Hør et utdrag av boken her .

God lørdagskveld fra sofakroken på Myhr 🙂

Ta gjerne en titt på facebooksiden min her 🙂

At det er mye varme i ved, det er helt sikkert, men hvor mye varmer den egentlig? Kanskje varmer den mer før den havner på bålet? Se bare her?

  1. gang: Når treet skal sages ned.
  2. gang: Når treet skal på vinsjen og fraktes til opplagringsplassen.
  3. gang: Når treet skal kappes 1. gang (ca 60cm)
  4. gang: Når kappbitene skal kløyves.
  5. gang: Når veden skal på tilhengeren for å fraktes til tørkeplassen.
  6. gang: Når veden skal stables for å tørkes.
  7. gang: Når veden skal på tilhengeren for å kjøres hjem.
  8. gang: Når veden skal kappes 2. gang (30cm).
  9. gang: Når veden skal samles i sekker.
  10. gang: Når sekkene skal bæres inn.

og så til slutt:

11. gang: Når veden brenner.

I dag har har den varmet fra 7. - 11. punkt her hos oss. Helt ærlig så er det nok mannen som fikk mest del i den varmen, - skjønt det varmet også meg å se ham i aksjon 🙂

Vi har heldigvis mye ved å ta av. For tiden går det i tørr og fin furuved som ble hugget for tre år siden. Det skal ikke mange kubbene til før hele huset blir varmt av disse. 20160126_11094320160126_113952Denne vedkløyveren laget Olav selv da han gikk på videregående. Fremdeles er den i aksjon. 20160126_113945Tett i tett, - både inne og ute. Vi har så det holder en stund nå ja.
20160126_114140Godt med et redskapshus til å sette alt inn i om vinteren. Sparer mye på redskapene på å få ha dem under tak når de ikke er i bruk. 20160126_113920Årets hogst ligger på beite. Barken er god mat for sauene nå. Her står de litt fornærmet og ser på meg ved siden av jakthytta. De tenkte nok at jeg skulle ha med noe godt til dem, men det hadde de fått tidligere i dag av Olav.20160126_11442820160126_11444020160126_114327Denne var ikke helt enkel å forstå seg på...20160126_114526Avslørt! Ikke vanskelig å forstå hvem som har gått og lusket her.20160126_114507Bark fra gran, furu og hegg liker de godt, men...20160126_11445720160126_11460020160126_114644...bjørka får ligge i fred. Den rører de ikke. 20160126_114628 Her er veden kommet på tilhengeren, og er klar for å fraktes hjem til neste kapping.20160126_11382720160126_113906Vått er flott det også...20160126_114744Alltid kjekt å nyte utsikten over garden og bygda. 20160126_114955Veden ble tippet i løa. Der ble den kappet på nytt. 20160126_161948Ikea har mye nyttig, - som disse sekkene. Vi fyller de  med ved, og kjører 10 slike poser hjem om gangen. Der blir de stablet opp i kjellerhalsen, og er da lette å ta med seg inn til fyrrommet. 20160126_163728

Slik ser kammeret vårt ut. Denne ovnen klarer altså å varme opp tre etasjer! Det er hull i gulvet opp til stuen, med en rist i, der varmen kommer opp. Dessuten står kjellerdøren på gløtt slik at varmen får komme ut i gangen og helt opp til loftet. Fungerer helt supert. Dessuten er det veldig greitt å slippe alt rotet i stua. Her nede er det ikke så farlig om det flyter litt innimellom... 20160126_170753

Her har den begynt på sin siste oppgave i denne omgang. Til våren blir de siste restene brukt til å gjødsle hagebuskene med. 20160126_170711

PÅ GJENSYN

Så mange år å vokse

høyt mot himlens topp.

Så kort til på å brenne

å gå i flammer opp.

Men når vi hører fuglesangen

løfte seg mot sky.

Da skal du legges ut igjen

og  vokse opp på ny.

Takk for følget 🙂

Ta gjerne en titt på Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

At det er mye varme i ved, det er helt sikkert, men hvor mye varmer den egentlig? Kanskje varmer den mer før den havner på bålet? Se bare her?

  1. gang: Når treet skal sages ned.
  2. gang: Når treet skal på vinsjen og fraktes til opplagringsplassen.
  3. gang: Når treet skal kappes 1. gang (ca 60cm)
  4. gang: Når kappbitene skal kløyves.
  5. gang: Når veden skal på tilhengeren for å fraktes til tørkeplassen.
  6. gang: Når veden skal stables for å tørkes.
  7. gang: Når veden skal på tilhengeren for å kjøres hjem.
  8. gang: Når veden skal kappes 2. gang (30cm).
  9. gang: Når veden skal samles i sekker.
  10. gang: Når sekkene skal bæres inn.

og så til slutt:

11. gang: Når veden brenner.

I dag har har den varmet fra 7. - 11. punkt her hos oss. Helt ærlig så er det nok mannen som fikk mest del i den varmen, - skjønt det varmet også meg å se ham i aksjon 🙂

Vi har heldigvis mye ved å ta av. For tiden går det i tørr og fin furuved som ble hugget for tre år siden. Det skal ikke mange kubbene til før hele huset blir varmt av disse. 20160126_110943 20160126_113952Denne vedkløyveren laget Olav selv da han gikk på videregående. Fremdeles er den i aksjon. 20160126_113945Tett i tett, - både inne og ute. Vi har så det holder en stund nå ja.
20160126_114140Godt med et redskapshus til å sette alt inn i om vinteren. Sparer mye på redskapene på å få ha dem under tak når de ikke er i bruk. 20160126_113920Årets hogst ligger på beite. Barken er god mat for sauene nå. Her står de litt fornærmet og ser på meg ved siden av jakthytta. De tenkte nok at jeg skulle ha med noe godt til dem, men det hadde de fått tidligere i dag av Olav.20160126_11442820160126_114440 20160126_114327Denne var ikke helt enkel å forstå seg på...20160126_114526 Avslørt! Ikke vanskelig å forstå hvem som har gått og lusket her.20160126_114507Bark fra gran, furu og hegg liker de godt, men...20160126_11445720160126_11460020160126_114644...bjørka får ligge i fred. Den rører de ikke. 20160126_114628 Her er veden kommet på tilhengeren, og er klar for å fraktes hjem til neste kapping.20160126_11382720160126_113906Vått er flott det også...20160126_114744Alltid kjekt å nyte utsikten over garden og bygda. 20160126_114955Veden ble tippet i løa. Der ble den kappet på nytt. 20160126_161948Ikea har mye nyttig, - som disse sekkene. Vi fyller de  med ved, og kjører 10 slike poser hjem om gangen. Der blir de stablet opp i kjellerhalsen, og er da lette å ta med seg inn til fyrrommet. 20160126_163728

Slik ser kammeret vårt ut. Denne ovnen klarer altså å varme opp tre etasjer! Det er hull i gulvet opp til stuen, med en rist i, der varmen kommer opp. Dessuten står kjellerdøren på gløtt slik at varmen får komme ut i gangen og helt opp til loftet. Fungerer helt supert. Dessuten er det veldig greitt å slippe alt rotet i stua. Her nede er det ikke så farlig om det flyter litt innimellom... 20160126_170753

Her har den begynt på sin siste oppgave i denne omgang. Til våren blir de siste restene brukt til å gjødsle hagebuskene med. 20160126_170711

PÅ GJENSYN

Så mange år å vokse

høyt mot himlens topp.

Så kort til på å brenne

å gå i flammer opp.

Men når vi hører fuglesangen

løfte seg mot sky.

Da skal du legges ut igjen

og  vokse opp på ny.

 

Takk for følget 🙂

Ta gjerne en titt på Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

I går fikk jeg en telefon fra politiet. Heldigvis får jeg ikke det hver dag, men gårsdagens oppringing var en gledelig overraskelse. Fru Somlehue hadde nemlig lagt fra seg regnkåpa si ett eller annet sted i løpet av høsten. Jeg har lett høyt og lavt etter den, og fundert veldig på hvor jeg kunne ha gjort av den. Akkurat det mysteriet har jeg ikke funnet ut av, men kåpa var blitt funnet og levert inn på hittegodsen til politiet. En kvittering fra kiropraktorklinikken i lomma førte heldigvis til at de fant fram til meg.

Det er godt det ikke skjer så mye galt i bygdene for tiden at at de har tid til litt forfallende oppryddingsarbeid. Noe som kom meg til gode. Det var en særdeles hyggelig damestemme i andre enden av tråden som forklarte at de hadde en grå, pen regnkåpe liggende på kontoret som muligens tilhørte meg. poJeg tok turen bort for å ta en kikk. En dame, like vakker som stemmen hadde vært hyggelig, fant frem kåpen. Og joda - den var min. Kåpen ble kvittert ut, og jeg fikk den med meg. Nå kan bare regnværet komme. Jeg er klar! Og allerede i dag fikk jeg bruk for den. En liten luftetur med Lady gjorde godt, selv om det hang  noen dråper over oss i luften. 20160123_153001Bakken er fremdeles frossen, så Olav fikk kjørt ut siste del av skjellsanden.20160123_152758Bøene har fått et brunt teppe over seg. Ikke like hvitt og vakkert som for et par dager siden, men vi får glede oss over at det gjør godt. 20160123_152859Ønsker dere alle en riktig god lørdag 🙂

Facebookgruppen min finner du her 🙂

På Fredtun bedehus på Eknes kan du nå få servert raspeballer èn torsdag i måneden. Fantastisk tiltak!!

Når Gunvor Fyllingsnes har ansvar for grytene, da vet vi at det blir god mat. Også i dag briljerte hun med kokkekunstene sine. Denne gangen med grytene fulle av pinnekjøtt, pølser, kålrot, gulrot og komler. Eller raspeballer som det helst sies her. 20160121_163926Jeg måtte jo lure meg til en titt nedi grytene også...20160121_161706Synneva Molvik var med som både villig og effektiv kjøkkenhjelp. Det var lett å se at disse to har vært sammen før om store oppgaver, for de var et effektivt og velsmurt tospann der de svinset rundt på kjøkkenet, der både mat og oppvask til 60-70 personer skulle tilberedes og ordnes opp i. 20160121_164031Det er servert! Her kommer maten ut luka.

20160121_163841Det var mye folk der da vi kom, og da hadde det allerede vært en gjeng som hadde forsynt seg og forsvunnet. Noen gikk, og flere kom mens vi var der. Hyggelig å slå av en prat med bygdefolk rundt bordene.20160121_161716

"Det er jo berre lekkert! " 20160121_160945Og prisen er det i alle fall ingen ting å si på! Kefir, saft, kaffe og litt attåt var også inkludert. Krumkaker i dag.20160121_161750

Tegnebord til den yngre garden var også gjort klart. Her har noen smårollinger tatt seg en liten pause fra arbeidet.20160121_164412Mannfolka rottet seg sammen. De hadde visst mye artig å prate om i dag.20160121_164642Hjertelig velkommen du også! Om fire uker står middagen klar igjen. Ta med deg hele familien, og gjerne enda flere. God mat, godt lag og god drøs!

Fra kl. 15:00 - 18:00

  • 18. februar

  • ? mars (kommer tilbake til denne)

  • 28. april20160121_164515

Bondekonens facebookgruppe finner du her 🙂

Har du noen gang vært sykemeldt og fått tilsyn i hjemmet? Overvåket på om du virkelig ER syk, og hva du holder på med? Her skal du få høre hvordan gårsdagen min var:

Det startet egentlig i forgårs. Jeg ringte til legen for å be om å få tatt noen prøver. Kroppen har vært så skrekkelig trett nå i litt for lang  tid, og jeg tenkte det var på tide å få sjekket opp om jeg har noen mangler av ett eller annet slag. Noe må det jo være. Legen hadde ikke pratet lenge med meg før han sa: "Da sier vi to uker." "To uker til hva?"spurte jeg. "To uker sykemelding, så får vi håpe du kommer deg på bena igjen."

Men jeg er jo på bena! På ett vis i alle fall. Hodet er i fullt vigør, men den foræderske kroppen er ikke helt med. Vel, vel... Jeg fikk mine to uker med meg i lomma, med beskjed om å ta livet med ro og å stelle fint med meg selv.

Jaha.... Og hvordan gjør man så det?

En god start må vel være å sove så lenge en klarer om morgenen, tenkte jeg. Det var bare ett lite problem med det i går: Jordfeilbryteren hadde slått seg av om natten, så mannen stod opp adskillig tidligere enn vanlig for å gå ned i fjøset å sette den på igjen - vel å merke UTEN å skru av vekkeklokken først. Den durte både iltert og lenge før jeg fikk den til å tie stille igjen. Og var jeg først våken, kunne jeg like godt stå opp og se til at jentene fikk frokosten i seg før de skulle haste ut til skolebussen. Jeg kunne jo bare hvile litt etterpå.

Da de var ute av huset tenkte jeg at det ville være ekstra hyggelig å spise frokost med mannen på et rent og ryddig kjøkken. Ut og inn av oppvaskmaskinen, vaske et par gryter og tørke av benken. Det er dessuten ikke et arbeid. Det er bare slikt en gjør. Jeg kunne jo bare hvile meg etterpå. Jeg koste meg der jeg stod og kikket ut på soloppgangen mens grytefettet tapte kampen mot Zaloen og skrubben min.20160119_092644

Men så hadde jeg glemt å fyre i ovnen. Huff og huff! Det var ti minusgrader ute, så selv om vi hadde på litt lunk på kjøkkenet på en panelovn der, så var det virkelig på tide å få varme i resten av huset også. Tomt for ved. Ja, ja, - det var mer ute, så det var bare å hente en pose. Veden kom inn, og en stor ladning lagt inn i ovnen. Snart lyste det varmt gjennom glassdøren, og jeg kunne sette meg ned og hvile litt.

Ti minus! Jeg sjekket langtidsmeldingen på yr. Kaldt i dag og i morgen og deretter mildvær. Det vil altså si at det kanskje var siste frist til å få luftet alle putene og sengetøyet. Vi pleier å legge ut alt sammen en gang om vinteren - helst over natten - når det er mer enn ti minus ute. Det tar knekken på utøy i puter, tepper og dyner. Så banker mannen ut støvet av alt sammen til slutt. Da blir det så friskt og rent og godt.

Jeg gikk ut og sjekket gradestokken en gang til. Joda - ti minus. Det ville nok bli noe varmere utover dagen, men det fikk bare stå sin prøve. Det var da han kom! Inspektøren! Akkurat i det jeg skulle til å gå opp for å ta ut sengetøyet. Frimodig valset han inn i huset for å ta både det og meg i øyesyn.

"Er ikke du hjemme for å hvile?" spurte han etter at jeg hadde forklart hva jeg var i ferd med å gjøre. "Jo," svarte jeg. "Men nå er det kanskje siste frist til å få luftet alt, så jeg skal bare hive ut alt sammen i snøen. Etterpå skal jeg sette meg ned og slappe av." "Javel," svarte han misstenksomt, og jeg kunne kjenne det stikkende blikket hans i ryggen min da jeg lusket meg opp trappen. Det er best jeg skynder meg, tenkte jeg og føk rundt på hele loftet som en virvelvind for å samle sammen alt som var av tekstil som kunne løftes ut med to hender. Madrassene fikk ligge, men alt annet ble enten kastet ned på plenen eller hengt ut på verandaen for lufting der.

"Jeg er snart klar til å sette meg ned," sa jeg til inspektøren da jeg kom ned igjen. "Må bare få ut alle sofaputene og det andre som er her først." Så var det en ny runde. "Klarer du dette, så klarer du vel å gå på jobb også," hveste han til meg i det jeg lempet ut tre store seteputer fra sofaen. Jeg så på ham med et ulykkelig, fårete smil, og forsøkte å forklare at det egentlig ikke var jeg som fikk jobb med dette, men mannen min. "Det er han som må banke alt sammen, og det er det som er den tunge jobben. Jeg bare kaster alt sammen ut." Det virket ikke som om han helt forstod hva jeg mente med det...

Lettet så jeg mannen komme opp til huset. Jeg for inn på kjøkkenet og laget til frokost, og så fikk jeg endelig satt meg ned. "Det er tomt for ved," husket jeg på å si før han gikk ut igjen. "Jeg får kjøre opp noen sekker til deg på traktorskuffen før jeg går i gang med annet arbeid da," tilbudet han seg. "Flott." Han for ut, og jeg gikk ned i kjelleren for å se om det var klart til å ta inn posene. Vi fyller opp slike store, blå IKEA poser med ved. De blir akkurat passe tunge til at vi klarer å bære dem, og så er det greie å stable oppå hverandre også.

Det var IKKE klart i kjelleren. Inspektøren fulgte med ned. Før han fikk sagt noe som helst sa jeg til ham (kanskje en ørlite tanke hissig) at veden MÅ inn, og jeg MÅ lage plass til den. Dette er ikke noe jeg kan velge å IKKE gjøre. Dessuten er det IKKE et arbeid! Det er bare noe som må gjøres. Slik er det bare med den saken! Han sa ingen ting. Ble bare stående i døråpningen og se på. Slalomsko og yttertøy og poser og esker ble flyttet på plass. Vi stabler vedposene midt på gulvet i kjellergarderoben. Da er det lett å bære dem med seg inn til fyrrommet (som også er i kjelleren) når vi trenger dem. Plassen ble gjort klar akkurat i tide til at mannen kom opp med dem på traktorskuffen og langet dem ned til meg. Bare seks poser. Det var ikke flere som var klar enda. Ja, ja, - det holder noen dager det. Posene kom på plass, og jeg gikk opp igjen for å sette meg ned litt i go`stolen. Klar til å slappe av!

Så satt jeg der da - og kikket rundt meg i den nakne stuen. Etter å ha fundert en liten stund henvendte jeg meg til inspektøren igjen. "Nå som alt er ute, vil det være mye lettere å gjøre rent. Ikke hele huset selvfølgelig, men kanskje ett rom. Kan jeg gjøre det? Rydde litt, tørke støv og kanskje vaske et par vindu? Bare på innsiden selvfølgelig... Han sukket høyt før han svarte:

"Tenk deg litt om selv nå. Du er sykemeldt fordi du er trett. For trett til å arbeide! Blir det ikke litt feil at du da skal arbeide her hjemme når du ikke kan gå ut på arbeid?" Jeg sukket også. Han hadde rett. Jeg kunne ikke gå igang med storarbeid i huset. Det ville absolutt ikke være rett av meg. Dessuten var kroppen min trett også, men absolutt ikke hode!

Så satt jeg der og stirret og lurte på hva jeg skulle gjøre. Jeg kastet et blikk ut vinduet, og så hvor vakkert vintersolen lyste ned på garden vår. Jeg spratt opp av stolen. "Det kan jeg," ropte jeg glad. "Jeg kan gå ut! Det vil jeg ha godt av, og det kan absolutt ikke kalles arbeid! Det vil dessuten hjelpe meg til å kvikne til" Dersom jeg la godviljen til, kunne jeg kanskje skimte et ørlite smil hos inspektøren, og et så vidt synlig nikk. Jeg tolket det som et tegn på godkjenning, og før han fikk tid til å komme med en preken om hvor langt jeg eventuelt kunne få lov til å gå, hadde jeg kommet meg unna. Han ble heldigvis sittende igjen inne!

Vinterklærne kom på, og jeg ruslet ut. Jeg kjente hvordan lyset fra solen og snøen trengte seg inn i kroppen og fikk den til å våkne til liv. Mobilen ble med, og jeg behøvde ikke gå mange metrene på jakt etter vintermotiv som ventet på forevigelse. De var rundt meg over alt, og jeg knipset ivrig i veg. Kan det bli vakrere enn dette?20160119_104848v2 v4 v3 v5 20160119_105025Før jeg skulle gå inn igjen møtte jeg svigermor. Hun tar seg alltid en liten luftetur med Lady om morgenen. Det var for kaldt til å stå i ro, så det ble ikke så mange ordene før vi gikk i hver vår retning. Også Lady syntes det var kaldt, så det ble ikke lange runden før hun fikk komme inn i varmen igjen. v1Det var bare èn stol det gikk an å sitte i nå som alt annet lå ute i snøen. Jeg satte meg godt til rette, og lurte på hva jeg skulle finne på. Lese litt? Strikke? Kanskje det.... Men det var umulig å komme i gang med slikt når rommene stod og gapte imot meg. Inspektøren merket nok uroen min, for han kom og stilte seg opp på siden av meg. Så satt jeg der. Passe irritert. Til slutt satte jeg øynene i ham og sa meget bestemt: "Du får si hva du vil, men nå går jeg i gang! Jeg må kunne tørke litt støv og vaske et par vindu selv om jeg er sykemeldt! Dessuten er jeg ikke syk! Det er bare kroppen som er litt tung å drasse rundt på, men den gjør stort sett det den for beskjed om likevel. Dessuten må du forstå at det er mye enklere og lettere for meg å gjøre dette nå som alt er ute!"

"Så du mener dette er å ta livet med ro da?" bet han meg av. "Ja," glefset jeg tilbake. Det går faktisk an å ta det med ro selv om en holder på med noen småting!" Jeg gadd ikke å diskutere noe mer. Bøtter og kluter ble hentet, og TV-stuen ble ryddet og vasket til den skinte. Selv om inspektøren til stadighet naset borti det jeg holdt på med, forsøkte jeg å ignorere ham etter alle kunstens regler, eller jeg svarte ham tilbake på denne måten: "Her ser du: Å tørke støv er bare en lek! Når jeg vasker vinduene står jeg faktisk nesten helt i ro. Det krever ikke noe særlig energi i det hele tatt. Hva jeg gjør nå? Skraper bort en tapestrimle som har stått fast her på gulvet i årevis. Jeg ligger jo nesten nå, så dette kan omtrent regnes som en formiddagslur. 20160119_110953Og slik gikk dagen. Stadig småkrangling med ispektøren. For en dust! Han hadde ikke forståelse for noe som helst! Som at alt sengetøyet som lå ute i snøen måtte inn igjen og bli skiftet på. At akkurat DET var min jobb. Mannen skal banke sofaputer og slikt, men sengetøyet var noe jeg måtte få på plass igjen. At det er vaskemaskinen som vasker og tørketrommelen som tørker klærne. At jeg bare tar det inn og ut og legger det på plass. At gulvene under sofaer, border og stoler måtte støvsuges og vaskes nå som det var så mye lettere å flytte på alt...

Da klokken tikket mot syv, var det så vidt jeg fikk tid til en rask dusj før jeg skulle av sted på korøving. "Korøving?" utbrøt inspektøren forskrekket. "Har du virkelig tenkt deg ut nå? Når barna er syke får de beskjed om å holde seg hjemme. Burde ikke den regelen gjelde for deg også?" "Hallo der. Noen hjemme," nesten skrek jeg inn i øret hans. "Hva er det du ikke forstår med at jeg IKKE ER SYK! Det er kroppen min som er syk. Sykt trett! Javel. Men den er ikke meg!" Mer fikk jeg ikke sagt før inspektøren satte i med en hånlig latter. "Hører du ikke hva du selv sier?" lo han mot meg. "Kan du ikke bare la meg få være i fred," bønnfalt jeg med tårer i øynene. "Det er greitt. Jeg skal gå nå," svarte han lettere såret, "men husk at du kan ikke forsvinne fra deg selv!" Dermed forsvant han ut døren.

Jeg kom meg i bilen, - litt forsinket etter å ha lett etter kormappen. Det ble en underlig korøving. Der MÅTTE jeg sitte i ro, og det var som om kroppen gikk inn i sovemodus med det samme baken landet på setet. Det var nesten umulig å holde øyenlokkene oppe mens jeg sang. Jeg lukket dem og latet som om jeg nøt sangen og musikken, men sannheten var at jeg var segneferdig.

Men hvorfor? Jeg hadde jo hatt så rolig dag hjemme! Hvilt meg nesten hele dagen. Bare putlet på med noen småting sånn innimellom....

----------------

Kjære vene! Dersom det er slik det er å være sykemeldt, kommer jeg til å trenge ferie etter disse to ukene! Den største jobben min nå blir å finne ut hvordan en tar livet med ro. MEN HVOR I ALL VERDEN SKAL JEG FINNE AV KNAPPEN??

Du finner facebookgruppen min her. Blir gjerne medlem du også...

Det har blitt så lett å si: Jeg elsker deg. Dessverre! Det har blitt degradert til et uttrykk uten innhold. Bare en frase. Det både skrives og sies Love U og elsker deg over alt. Når ungdommen skal ta farvel med hverandre, både med jente- og guttevenner, så er det klemming og Love U så det holder. Jeg er ikke imot det! For alt i verden!! Men jeg synes det er litt trist at de vakreste ordene vi har å kunne si til hverandre bare blir slengt ut uten at ordenes virkelige betydning er inkludert.

Jeg er nok litt gammeldags av meg, - la gå - men jeg ventet med å si de ordene til Olav til den dagen vi forlovet oss. For meg var det ikke bare noen ord som skulle gis. Jeg gav meg selv sammen med dem.

Jeg har svinset litt rundt med støvkluten i dag, og da måtte jeg stoppe opp litt ved dette bilde. Det fikk Olav av meg på forlovelsedagen vår. Det er egentlig en sang, men det går fint å lese det som et dikt også... Nesten nederst i borden har jeg tegnet inn ringene. b2b4

b7

b3

b8

 

b5

b6Bare tre ord? Nei, - det er så mye, mye mer. Jeg håper du også har noen du kan GI dem til 🙂

Skrevet mens jeg fremdeles bar pikenavnet mitt 🙂 b9

Her i stuekroken har bildet fått sin plass. b1

Se bondekones facebookgruppe her 🙂

I dag har vi vært i Eikedalen og kost oss i trekket. Vi fikk tre fantastiske timer der, i strålende vintervær. Bare to av trekkene var åpne, men det var helt ok for mine utrente slalomføtter. Det var ikke flere minusgrader enn at vi klarte å stenge den ute med god polstring. Den nye Massey Ferguson dressen til mannen var ypperlig for anledningen. 12591881_435859056614508_811025183_o

Vi hadde pakket etter alle kunstens regler til det som skulle skje oppe i trekket, men hadde ikke tatt med i betraktningen at vi kunne få sol med på vegen. Skarp vintersol i trafikken er ikke å spøke med, så da var det bak i bagasjerommet og hente frem slalombrillene. Fungerte godt de!20160117_120858Det var akkurat passe med folk i bakken til at vi fikk følelsen av at det var godt liv der, uten alt for lange køer. Nydelig medbrakt lunch som smakte helt fortreffelig etter en time i bakkene. 20160117_141430Vakkert, vakkert, vakkert. 20160117_132507-EFFECTSDet var bare en liten ting som ikke var helt greitt. Bare en filleting kanskje, men likevel.... Og det var alle de små barna som snek i køen. Jeg hadde med meg en 9år gammel gutt, og vi stilte oss opp bakerst i køen hver gang vi skulle ta trekket. Det var ikke avskrekkende lang kø, så det var helt ok å stå de minuttene å vente. Sakte men sikkert fremover gikk det jo. Og alle de andre barna som var i følge med voksne, stilte seg også stort sett pent opp der de skulle. Køen gikk lenger enn det oppsette gjerdet, og mange av barna som kom susende ned, rant rett bort til åpningen og gikk inn i køen der. Om de kunne, banet de seg også veg videre frem.

Og ingen sa noe! Bortsett fra meg da.... Dersom de forsøkte å komme forbi meg stanset jeg dem og sa pent og hyggelig mens jeg pekte: "Køen begynner der borte. Du må også gå dit og stille deg opp." De så på meg som om jeg kom fra en annen planet. Jeg var visst det mest tåpelige vesenet som fantes. Jeg sa ikke noe mer, men så på dem med et lite smil til de hadde lusket seg bakover.

Èn gang overhørte jeg en annen dame som irettesatte noen barn, - skjønt på en litt mer brautende måte. Likevel syntes jeg det var godt å høre at iallefall ett menneske til reagerte.

Det er ikke lett å stå fint i kø med en niåring når det stadig kommer ett renn med andre barn forbi. "Kan ikke bare jeg også gå," var et både naturlig og selvfølgelig spørsmål. Nei, vi holder oss til køen, fordi det er det som er rett å gjøre. Rett kanskje, men ikke gøy. Det gøye er å komme fort frem. Og når de andre kan gjøre det som er gøy, så kan vel vi også gjøre det?  Er de unnskyldt fordi de er barn? De vet ikke bedre? Jeg lurer på om noen hadde reagert dersom JEG hadde gjort det samme?

Det er en liten filleting, javel, - men jeg mener likevel at vi som er voksne har et felles samfunnsansvar i forhold til å oppdra barna. De sniker i køen fordi det blir godtatt. Nå var dette et barnetrekk, men tidligere erfaringer tilsier at både ungdom og voksne fint kan gjøre det samme. Det er forskjell på å bli kjeftet på og å bli vist til rette. Om vi alle var med på det siste, uansett hvilken alder det gjaldt, uten å være så redde for hva "alle andre måtte tenke om meg dersom jeg griper inn," tror jeg vi kunne oppnådd noe godt for fellesskapet.

Men det er risikabelt å bry seg. En kan risikere å få et surt blikk, - og det er fali det!!

Nok om det! Vi hadde en flott dag i trekket - noe bildene også vitner om: 20160117_160103-EFFECTSOg her er surpompen med den grønne hjelmen 🙂

20160117_155035

Bondekonens facebookgruppe finner du her 🙂

Ja, det er kaldt ute. Kulda biter i kinnene, men du verden hvor godt og vakkert det er likevel! I dag har vi vært ute og både arbeidet og lekt. Først var det en del grener som måtte bort. Olav har felt noen trær, og nå var bøen full av grener som måtte bort før skjellsanden skulle kjøres ut. 20160116_114846Hjorten så vi ikke, men vi så disse sporene etter den: 20160116_115002Vi ser ofte hjort på beitene her dersom vi er ute og kjører litt sent om kvelden. Her har de nok kommet for å se om de kunne få tak i litt bark fra de felte trærne.  20160116_115006Utkjøring av skjellsand

For uinvidde: Det er viktig at engen har rett ph-verdi for at gresset skal trives og vokse godt. Derfor blir den gjerne kalket med noen års mellomrom. Her har vi tilgang på skjellsand, og den holder lenger enn annen kalk som løses raskere opp. Nå er marken frosset, og det har kommet et tynt snøteppe oppå. Da kan vi kjøre ut på med tungt lass uten å skade underlaget.

Først må skjellsanden oppi hengeren....

20160116_115925 20160116_11544220160116_115511...og deretter kjøres ut. 20160116_122500Vi har en egen avlesservogn med spreder på til dette bruket. 20160116_122205 Det er noen uker mens det er på det mørkeste, at solen ikke klarer å bryte gjennom skogen og nå ned til garden, men nå er den her igjen 🙂 Om enn bare så vidt....20160116_124436Farmorhuset ligger badet i vakker vintersol. Selv i kulden ser det innbydende og varmt ut. 20160116_124933 Snart kan også vi glede oss over solen igjen. Nå har den nådd ned til taket i alle fall. Det går mot lysere tider....Huset vårt i vinterdraktNypene har også kledt seg i sine vakre vinterkåper.20160116_131123Både slalomski og kjelke har blitt testet i den bratteste bakken på bøen i dag, og det gikk så det suste. Herlige vinter 🙂 Og i morgen skal vi få enda en vakker dag.... God helg alle sammen 🙂

Se Bondekonens facebookgruppe her 🙂

Det var en flott opplevelse å være tilbake på Ostereidet ungsomsskole i kveld, og se 10.klassingene sin oppføring av musikalen "Hair." Det som gjorde mest inntrykk, var den gløden og gleden de utstrålte. Noen brautet på scenen, - slik som de skulle i forhold til rollen sin, - mens andre stod litt mer forskremt i bakgrunnen. MEN DE VAR MED - ALLE SAMMEN! De som ikke strålte på scenen, briljerte med lyd og lys.

Litt om historien i stykket: (Hentet fra Wikipedia her )

Hair forteller historien om «stammen», en gruppe av politisk aktive, langhårete hippier i «Age of Aquarius», det vil si i Vannmannens tidsalder, som lever et bohemisk liv i New York og bekjemper amerikansk verneplikt som sendte unge menn til Vietnamkrigen. Claude, hans gode venn Berger, deres romkamerat Sheila og deres andre venner sliter med å balansere sine unge liv, sin kjærlig og den seksuelle frigjøringen med deres opprør mot krigen og deres konservative foreldre og samfunnet. Til sist må Claude beslutte om han på samvittighetsgrunner skal unnlate å gå i krigen som hans venner har gjort, eller å overgi seg for presset fra foreldrene og det konservative Amerika for å tjenestegjøre i Vietnam, således bryte med pasifistiske prinsipper og risikere livet.

Litt 60-talls sving hører med. Er nok ikke slik de danser til vanlig disse ungdommene, men de hadde en flott opptreden for oss :).

20160114_183709Her er noen av soldatene - med hjemmelaget gevær - i full mars. 20160114_183736Hippiegjengen forsøkte å komme inn i "Det gode selskap," men der var de ikke velkomne. 20160114_185050Politiet ble tilkalt, og etter en tur hos dommeren.... 20160114_185351....havnet gjengen bak lås og slå. 20160114_185358Det ble tatt mål for at uniformen skulle passe. 20160114_191155De har visst øvd på mer enn replikker, for armhevingene gikk lett hos disse staute karene. 20160114_194207Og virkelig vakker sang fikk vi også høre....20160114_19473720160114_19014620160114_200726Astrid var med, og gav både elever og lærere vel fortjent ros til slutt. 20160114_201303En blomst ble overrakt til han som har stått fremst i bresjen for å få dette til. 20160114_201443

De som ikke har fått med seg dette, har gått glipp av en flott opplevelse. I tillegg til at det var kjekt å være der og se hva de hadde fått til, må jeg også få sagt at lærerhjertet mitt frydet seg over å se de mange gode smilene elevene hadde til hverandre, de hjertelige glimtene i øyekroken og den lette tonen de hadde seg imellom. Noen småfeil her og der ble tatt med godt humør.

Her kan du se en flott bildeserie fra Avisa Nordhordland

(Jeg må virkelig se til å få meg et skikkelig kamera, slik at jeg kan få tatt bilder som det er verdt å vise fram.... Noen som har et liggende??)

Flere av disse flotte ungdommene har jeg fulgt fra de satt pent i sandkassen vår og lekte og frem til i dag. Det er både skremmende og flott å se at tiden går.

GRATULERER alle sammen, - med en fantastisk flott forestilling, og lykke til videre 🙂 

Ta gjerne en titt på Bondekonens facebookgruppe her 🙂

Det er heldigvis ikke så mye jeg irriterer meg over, men hver gang jeg hører frasen: "Because you're worth it," så bare MÅ jeg skifte kanal. Jeg synes den er så skrekkelig tåpelig. Hvorfor er jeg verdt å bruke akkurat DEN shampoen, eller DEN leppestiften, eller.... Nei, jeg har virkelig ikke gjort meg FORTJENT til verken det ene eller det andre.

Jeg har heller ikke gjort meg FORTJENT til noe ekstra godt i dag. Som så mange av dere (tror jeg) er også jeg med i gjengen som tenker at det er på tide å komme inn i hverdagsklærne igjen etter julefråtsingen. Snacks til helgene og ellers ikke. I dag er det onsdag, og ingen ting som tilsier at noe ekstra skal stå på menyen, men jeg fikk så SKREKKELIG LYST til å lage vannbakkels. Så i dag har jeg kost meg med en skikkelig ufortjent gòbit!

En av grunnene til at jeg valgte akkurat vannbakkels, er at jeg ALDRI har fått det til. Og nå bare ville jeg få det til! Det må jo gå bra en gang for meg også, bare jeg finner ut hva jeg har gjort galt tidligere, - tenkte jeg. Fram med google, og lete etter oppskrifter og tips. Men var det hjelp å få der? Selvsagt var nettet nede akkurat da. Frem med mormors gamle kokebok, - og det var ikke det dummeste jeg kunne ha gjort!

20160113_194019 (2)

Oppskrift:

20160113_193954 (2)

  • 125 gr margarin
  • 2,5 dl vann

Varmes opp i en kjele

  • 125 gr hvetemel

Ta kjelen av varmen, og sikt inn hvetemelet - litt om gangen, - til deigen slipper gryten. 20160113_164038

AVKJØL!! Dette er viktig! Deigen må være helt avkjølt, - men ikke nødvendigvis kald.

For å få fortgang på dette, tok jeg deigen over i en annen gryte og klemte den ut på den kalde veggen der. Den første gryten tok jeg kaldt vann i, og da den var kjølt ned byttet jeg igjen. Dette gjorde jeg tre-fire ganger. Da var deigen passe lunket.

  • 3 egg.

Ha i ett om gangen. Egget skal ikke værer vispet sammen i forkant. Rør det godt inn i røren.

20160113_164111 (2)Deigen skal være litt fast,- slik at den ikke siger for mye ut når den settes på brettet.20160113_164458 Jeg bruker to spiseskjeer som jeg dypper i et glass med vann mellom hver gang. Da fester ikke deigen seg til skjeene. 20160113_16481620160113_164804

Stekes på 200 grader i ca 25 minutt. Det var litt ulik størrelse på mine. De største var ikke helt gjennomstekt, og datt sammen etter at jeg tok de ut. De mindre stod fint. Pass derfor på at de har blitt litt gyldne i fargen før du tar de ut. Jeg synes det er bedre at de er litt sprø enn at de er ustekt og seige. Heller et par minutt for lenge altså... Og ikke fall for fristelsen å åpne ovnsdøren FØR de er ferdige  - da ramler de sammen og blir til pannekaker!

20160113_171319

Bruk vanlig krem, vaniljekrem eller en blanding som fyll, og dryss litt melis på toppen. Det er godt med bare melis også, uten fyll.

20160113_192641

Tenk at jeg fikk det til! Å oppleve mestring er minst like kjekt for voksne som for barn!

Kos deg du også - på en onsdag - helt ufortjent!

Se Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

I dag har jeg skrevet et dikt jeg vil dele med dere, - men les det for det det er! - Nemlig et dikt om at når livet butter imot, så er det lov å sette på pauseknappen og tenke på seg selv en liten stund. BARE seg selv!! Det er ikke mitt eget liv som er skissert i disse ordene. Ungene er så store at de griner ikke lenger, og mannen har aldri lagt sin hånd på meg. Men vi kan være sure på hverandre og småkjefte litt i blant, og noen ganger er det summen av mange små ting som gjør at vi trenger å trykke inn pauseknappen.

God lørdag alle sammen, - enten det er med Colaen på do eller i en god armkrok i sofakroken 🙂

  • GI BLAFFEN!

  • 1
  • Når ungene griner og mannen slår,
  • og oppvasken står fra dagen før i går.
  • Og huset er fylt til randen av rot
  • og du akkurat har fått deg en klekkelig bot...
  • Da er det lov
  • å gi blaffen!
  • Lås deg inne på do,
  • i en time eller to.
  • Ta med Cola og chips,
  • Snickers og Twist
  • se en film på Nettflix,
  • og GI BLAFFEN!
  • 2
  • Når du ser på facebook at dine venner er på tur
  • de står smilende og vinker fra toppen av en ur.
  • Og du lurer stille på hvorfor du ikke ble bedt med
  • og de svare med et likegyldig: Vi glemte visst det.
  • Da er det lov å gi blaffen!
  • Lås deg inne på do,
  • i en time eller to.
  • Ta med Cola og chips,
  • Snickers og Twist
  • se en film på Nettflix,
  • og gi blaffen!
  • 3
  • Når kollegaer kjefter og mener du er dum,
  • og arbeidspulten din ser ut som en slum.
  • Når sjefen er sinna og du ikke får fred,
  • og det ropes over alt: Du må se å henge med!
  • Da er det lov å gi blaffen!
  • Lås deg inne på do,
  • i en time eller to.
  • Ta med Cola og chips,
  • Snickers og Twist
  • se en film på Nettflix,
  • og gi blaffen!
  • 4
  • Når nyhetene melder om jordskjelv og krig
  • om bilulykker, drap og viser bilder av lik.
  • Når hele verdens ondskap, står for ditt indre blikk
  • og hjertet ditt er spent som en tynn og gammel strikk;
  • Da er det lov å gi blaffen!
  • Lås deg inne på do,
  • i en time eller to.
  • Ta med Cola og chips,
  • Snickers og Twist
  • se en film på Nettflix,
  • og gi blaffen!
  •  
  • av Siv-Merethe Myhr

Gi blaffen

Se Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

Elevene har fått prøvd seg litt på løko, og de liker det veldig godt. Problemet er bare at vi mangler løkospill til alle, og at brikkene forsvinner. Nå har jeg laget mitt eget løkospill. Elevene skal selv få være med å fargelegge brikkene i sine egne farger. Det må jo ikke være rødt, grønt og blått.... Så klipper vi og laminerer, og vips - har vi spill til alle.

Oppgaver kan vi også lage selv. Jeg har laget til en mal med 10 ulike figurer. Så er det bare å fylle inn selv. Kanskje andre også vil forsøke seg. Enkelt å bruke som repetisjon eller øving. En kan lage både enkle og kompliserte oppgaver. Elevene kan også få være med og lage oppgaver til hverandre. Her er mange muligheter.

Jeg fikk ikke til å fargelegge skrått på dataen, så det gjorde jeg for hånd. Tenker elevene kan få fargelegge selv i de tre fargene de selv ønsker.

Løko 1Brett dem på langs og lim sammen . Det er viktig å lime dem godt, slik at de ikke åpnes etter laminering.
Løko 2

Klipp ut brikkene. Legg spillet på en papplate og la elevene få oppgaver....

Løko 3

og finne rett plass til brikkene. Legg en annen papplate oppå (eller legg det inn i en bok, legg sammen boken) og snu spiller.

Løko 4

Har de løst oppgaven rett, kommer det frem et mønster. Løko 5

Dette er gøy!

Her er Word-dokumentet mitt, med mal til å fylle inn oppgaver, og 10 ulike løsningsforslag. Oppgavene må dere lage selv. Har bare tatt med en som et eksempel.

Word: Løko

PDF: Løko

Bondekonens facebookgruppe finner du her 🙂

Elevene har fått prøvd seg litt på løko, og de liker det veldig godt. Problemet er bare at vi mangler løkospill til alle, og at brikkene forsvinner. Nå har jeg laget mitt eget løkospill. Elevene skal selv få være med å fargelegge brikkene i sine egne farger. Det må jo ikke være rødt, grønt og blått.... Så klipper vi og laminerer, og vips - har vi spill til alle.

Oppgaver kan vi også lage selv. Jeg har laget til en mal med 10 ulike figurer. Så er det bare å fylle inn selv. Kanskje andre også vil forsøke seg. Enkelt å bruke som repetisjon eller øving. En kan lage både enkle og kompliserte oppgaver. Elevene kan også få være med og lage oppgaver til hverandre. Her er mange muligheter.

Jeg fikk ikke til å fargelegge skrått på dataen, så det gjorde jeg for hånd. Tenker elevene kan få fargelegge selv i de tre fargene de selv ønsker.

Løko 1Brett dem på langs og lim sammen . Det er viktig å lime dem godt, slik at de ikke åpnes etter laminering.
Løko 2

Klipp ut brikkene. Legg spillet på en papplate og la elevene få oppgaver....

Løko 3

og finne rett plass til brikkene. Legg en annen papplate oppå (eller legg det inn i en bok, legg sammen boken) og snu spiller.

Løko 4

Har de løst oppgaven rett, kommer det frem et mønster. Løko 5

Dette er gøy!

Her er Word-dokumentet mitt, med mal til å fylle inn oppgaver, og 10 ulike løsningsforslag. Oppgavene må dere lage selv. Har bare tatt med en som et eksempel.

Word: Løko

Dersom du ikke får til å åpne dette word-dokumentet, kan du komme til et nytt, oppdatert innlegg HER

Der er også en PDF-fil lagt ved.

Bondekonens facebookgruppe finner du her 🙂

 

Vi bruker gjerne uttrykket: "Å nei, så synd!" når noe trist har skjedd, eller: "Det var synd..." dersom noen ikke kan komme eller ikke har fått til noe. Egentlig er ordet synd ganske malplassert her, men jeg lar det ligge. Slik er det med mange uttrykk.

Jeg vil i stede forsøke å forklare ordet SYND ut fra et kristent perspektiv Det kan kanskje defineres på denne måten: "Synd er alle tanker, ord og gjerninger i våre liv som ikke samsvarer med Guds bud og hans vilje."synd

La oss se på det første budet:

(Alt i blå tekst er hentet fra DELK sin side her, og er Pontoppidan sin forklaring til budet med spørsmål og svar. Her er mange gode både spørsmål og svar, som en kan gjøre klokt i å lese gjennom enten en er kristen eller ikke. Her blir mye forklart!! En oppsummering fra meg til det jeg startet på - finner du helt nederst i innlegget.)

JEG ER HERREN DIN GUD.
DU SKAL IKKE HA ANDRE GUDER ENN MEG.

Hva vil det si?
Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og stole fullt og fast på Ham.

  1. Hva må jeg legge merke til i dette og i de andre Guds bud?
    To ting: det onde som blir forbydd, og det gode som blir befalt.
  2. Hva ondt blir forbydd i det første bud?
    Å ha avguder.
  3. Hva er en avgud?
    Alt det som et menneske dyrker, frykter, elsker og stoler på i stedet for den eneste sanne Gud.
  4. Hvordan foregår slik avgudsdyrking?
    Enten på en åpenbar eller en hemmelig måte.
  5. Hva er åpenbar avgudsdyrking?
    At en tilber sol, måne, stjerner, bilder, engler, avdøde helgener eller lignende, stikk i strid med Guds ord.

    Jes 42:8    Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris.

  6. Men kan en ikke tilbe den sanne Gud ved et bilde og egentlig mene ham selv?
    Nei.

    Joh 4:24    Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.

  7. Kan en ikke be om englenes eller avdøde helgeners forbønn hos Gud?
    Nei, på ingen måte, for Gud vil at vi skal be bare til ham.

    Matt 4:10    Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.

    Jes  63:16    Det er heller ingen hjelp i det. Abraham vet jo ikke om oss, og Isak kjenner oss ikke.

  8. Hvordan foregår hemmelig avgudsdyrking?
    Når en i hjertet frykter, elsker eller stoler på noe mer enn på den levende Gud eller like mye som på ham.
  9. Hvor mange slags hemmelige avguder er det som kan stjele hjertene våre fra Gud?
    Til slike avguder kan vi gjøre:

    1. Oss selv
    2. Andre menneseker
    3. Noe annet i skaperverket
    4. Den ytre gudsdyrkingen
    5. Djevelen selv
  10. Hvordan gjør en seg selv til en avgud?
    Når en forelsker seg i seg selv, tenker bare på seg selv, og framfor alt søker å tilfredsstille sin egen ære, vilje, nytte og fornøyelse. Gud og nesten blir da skjøvet til side. Det skjer altså slik:

    1. Når en tar æren til seg selv.

      1 Kor 4:7    Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?
       

    2. Når en setter sin egen vilje og mening over Guds.

      1 Sam 15:23    For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldomssynd, og trass er som avgudsdyrkelse.

    3. 3)Når en følger sine egne lyster.

      Fil 3:18-19    Mange vandrer som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen. Deres gud er buken, og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter jordiske ting. 

  11. Er da all selvkjærlighet avgudsdyrking?
    Nei, bare den urette og overdrevne selvkjærligheten, den som hever seg over Gud i stedet for å bøye seg av hjertet under ham og erkjenne at en selv er intet, og at Gud er det høyeste gode.
  12. Hvordan kan en gjøre andre mennesker til sine avguder?
    Når en av unødig frykt for dem eller av kjærlighet og tillit til dem enten lar være å gjøre det gode eller gjør det onde.

    Jer 17:5    Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, som vender sitt hjerte fra Herren.

  13. Hvordan kan en gjøre noe annet i skaper­verket til sin avgud?
    Når en blir så glad i noe at ens hjerte finner mer glede, trøst og tillit i dette enn i Gud. Særlig kan vi se dette hos mennesker som elsker penger og gods. De vil tjene både Gud og mammon. Bibelen kaller dem avgudsdyrkere.

    Ef 5:5    For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike.

    Kol 3:5    Så død da deres jordiske lemmer: utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse.

    1 Tim 6:17    Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal de sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk. 

  14. Hvordan kan en gjøre den ytre gudsdyrkingen til en avgud?
    Når en midt i sin ubotferdighet stoler blindt på det at en går i kirken, til skrifte og til alters, at en er velgjørende, ber, synger, leser og lignende.
    For Gud er slike gjerninger gode bare når de blir gjort av troende, men ikke når de blir gjort av hyklere.

    Jer 7:4-5    Fest ikke lit til løgnaktige ord, når folk sier: Her er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel! Men dersom dere bedrer deres veier og deres gjerninger, dersom dere skifter rett mellom  mann og mann, ikke undertrykker den fremmede, den farløse og enken og ikke utøser uskyldig blod på dette sted, og ikke følger andre guder til ulykke for dere selv, da vil jeg la dere bo på dette sted, i det land jeg gav deres fedre, fra evighet til evighet.

    Jes 1:15    Og når dere brer ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere. Hvor mye dere så ber, hører jeg ikke. Deres hender er fulle av blod.

  15. Er det da noe avguderisk i vår offentlige gudstjeneste?
    Ikke noe som i seg selv fortjener å bli kalt avguderisk. Men som vi nylig har hørt, kan alt bli gjort til avguder når vi misbruker det.
  16. Hva kommer det av at menneskene misbruker gudsdyrkingen slik?
    De vil gjerne ha noe å støtte seg til for å føle seg sikre. Når den ugudelige blir fordømt av sin egen samvittighet, men ikke vil omvende seg til Gud, så begynner han i stedet å sette sin lit til skrifte­mål, altergang og ytre gjerninger. I det søker han trøst for sin uomvendte sjel. Det som er uskyldig og godt i seg selv, blir da en avgud for ham. Det vil si at det hindrer ham fra å dyrke Gud i ånd og sannhet, mens det nettopp skulle hjelpe ham til dette.

    Luk 13:26-27    Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for dine øyne, og du lærte på våre gater.  Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett.

    Matt. 7:21-23    Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Vik bort fra meg, dere som gjorde urett. 

  17. Kan en også gjøre djevelen selv til sin avgud?
    Ja, alle som med vilje tjener synden, er også djevelens tjenere. Han er deres gud og Herre.

    2 Kor 4:4     For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn.

    Rom. 6:16    Vet dere ikke, at når dere byr dere fram for å lyde noen som tjenere, så er dere dermed tjenere under den som dere lyder. Dere blir enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdigheten.

  18. Nå har vi hørt om det onde som forbys. Si meg nå: Hva godt blir befalt i det første bud?
    At vi skal frykte og elske Gud over alle ting og stole fullt og fast på ham.
  19. Så er det altså vårt hjertelag Gud egentlig ser på?     
    Ja, for han sier:

    Ordspr 23:26    Min sønn! Gi meg ditt hjerte!  

  20. Kan en i sannhet frykte og elske Gud og stole på ham så lenge en ikke kjenner ham rett?
    Nei, det er umulig. Men kjenner vi hans rettferdighet, da frykter vi ham, kjenner vi hans godhet, da elsker vi ham, og kjenner vi hans allmakt, da stoler vi på ham.
  21. Mange mennesker vet jo dette om Gud. Er det da slik at de også frykter, elsker og stoler på ham?
    Nei, for hos de fleste mennesker er kunnskapen død og uten kraft.
    Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham. 1 Joh 2:4
  22. Hva er da den rette, levende kunnskap om Gud?
    Den som beveger hjertene våre til å elske Gud og sky alt ondt.

    1 Joh 2:3    Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder hans bud.

  23. Men er det ikke best å være enfoldig?
    Jo, men ikke å være uvitende og blind.

    Rom 16:19    Men jeg ønsker at dere skal være vise til det gode og rene for det onde.  

  24. Hva er sann enfoldighet?
    At en tror likefram alt det en er sikker på at Gud har åpenbart, uten å gruble på det med sin kjødelige fornuft.
  25. Hvilken virkning har den levende kunnskap om Gud?
    At en i sannhet frykter, elsker og stoler på ham.
  26. Hva vil det si å frykte Gud?
    Det er å føle dyp respekt for Guds hellige majestet, så en er redd for å vekke hans rettferdige vrede ved å gjøre synd.

    Matt 10:28    Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!

    Fil 2:12    Arbeid på deres frelse med frykt og beven!  

  27. Hvor mange slags gudsfrykt er det?
    To slags: trellefrykt og barnefrykt.
  28. Hva er trellefrykt?
    Når en frykter Gud bare fordi en er redd for straff, uten å elske ham og stole på ham.

    1 Joh 4:18    Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.

  29. Hva er barnefrykt?
    Når en er glad i Gud og av den grunn redd for å gjøre ham imot, selv om en ikke hadde noen straff å vente.

    1 Mos 39:9    Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud? 

  30. Hva slags frykt finner en hos sanne kristne?
    Som Guds barn har de egentlig barnefrykt, men den blir ofte blandet med noe trellefrykt, særlig når de er i anfektninger.

    Rom 8:15    Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!

    Matt 8:26    Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?  

  31. Hva kjenner en et gudfryktig menneske på?
    Det hater og skyr synden som sin største fiende, og kan umulig få seg til å gjøre noe ondt med forsett.

    Ordspr. 8:13    Å frykte Herren er å hate det onde.  

  32. Men alle som leser Guds ord og synger og ber mye, er vel gudfryktige mennesker?
    Ikke alltid. Det finnes også mennesker som har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft.

    2. Tim. 3:5    De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra.

  33. Hva er det som virker sann gudsfrykt?
    Tro og kjærlighet. Den som tror og elsker Gud, er redd for å gjøre sin gode Far imot.
  34. Hva vil det si å elske Gud?
    Det er å akte ham høyt, hjertelig lengte etter ham, søke all sin glede i ham og gi seg helt over til hans gode vilje.

    Salme 18:2    Herre, jeg har deg hjertelig kjær, du min styrke!

    Salme  73:25-26    Hvem har jeg ellers i himmelen?  Når jeg bare har deg,  begjærer jeg ikke noe på jorden. Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig.

    Salme  42:2-3    Som en hjort skriker etter rennende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds åsyn?  

  35. Hvor høyt skal vi elske Gud?
    Over alle ting. Han er jo det høyeste gode.

    Matt 10:37    Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd.   

  36. Kan vi ikke elske både Gud og det syndige i verden?
    Nei.

    1 Joh 2:15    Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham.    

  37. Hvorfor skal vi elske Gud?

    Først fordi han i seg selv er fullkomment god.

    Videre fordi ha er god og kjærlig mot oss. Vi nyter jo hans velgjerninger hver dag.

    Matt 19:16-17    Og se, det kom en til ham Men han sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene!

    1 Joh 4:19    Vi elsker fordi han elsket oss først.   

  38. Hvordan kan vi kjenne at vi elsker Gud?
    1. At vi lever som Gud vil.

      Joh 14:21    Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg.    

    2. At vi elsker vår neste.

      1 Joh 4:20    Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! – og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett?    

    3. At vi har lyst til Guds ord og bønnen.

      Salme 73:28    Men for meg er det godt å holde meg nær til Gud. Jeg tar min tilflukt til Herren for å fortelle alle dine gjerninger. 

  39. Har vi selv kraft til å elske Gud?
    Nei, det er Guds ånd som må virke kjærligheten i meg.
    Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.   Rom 5:5
  40. Er det noen nytte ved å elske Gud?
    Ja, den aller største nytte.

    Rom. 8:28    For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud.

  41. Kan de som elsker Gud, stole trygt på ham?
    Ja.

    Salme 84:12-13    For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære. Han nekter ikke dem noe godt som vandrer i uskyld. Herre, hærskarenes Gud! Salig er det menneske som setter sin lit til deg.

  42. Hva vil det si å stole fullt og fast på Gud?
    Det er å overlate seg helt i Guds ledelse, vente alt godt fra ham og legge alt i hans hånd.

    Ordspr. 3:5    Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!    

  43. Men kan vi ikke stole slik på mennesker?
    Nei, for det er ofte at de ikke kan eller ikke vil hjelpe.

     Salme  146:3    Sett ikke lit til fyrster, til et menneskebarn som ikke kan frelse!     

  44. Hvorfor skal vi stole på Gud?
    Fordi han er vår allmektige og trofaste venn.

    Salme  146:5-6    Salig er den som har Jakobs Gud til sin hjelp, og som setter sitt håp til Herren, sin Gud, han som skapte himmel og jord, havet og alt som i dem er, han som er trofast til evig tid.   

  45. Skal vi stole på Gud bare i gode dager?
    Nei, særlig når vi er i nød og motgang.

    Salme 57:2    For min sjel tar sin tilflukt til deg, og i dine vingers skygge finner jeg ly inntil ødeleggelsen har dratt forbi.  

  46. Kan vi vente hjelp fra Gud når vi med vilje styrter oss i fare?
    Nei, for det er å friste Gud.

    Matt 4:7    Du skal ikke friste Herren din Gud.

  47. Hva mer hører inn under det første bud?
    Ydmykhet, tålmodighet og selvfornektelse.
    Disse dydene virker Gud i dem som frykter, elsker og stoler på ham.
  48. Hva er det å være ydmyk?
    At vi av hjertet er overbevist om - og føler - at vi er uverdige overfor Gud til det aller minste av nåde, ære, ros og opphøyelse.

    1 Pet 5:5    Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.  

  49. Hva er det å være tålmodig?
    At vi for Guds skyld gjerne tar imot de lidelser vi får, selv om de er tunge for vår natur, og ikke klager, men i takk til Gud holder ut inntil han vil gjøre en forandring.

    Jak 1:2-4    Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet.Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe.  

  50. Hva er det å fornekte seg selv?
    At vi setter oss selv til side, sier nei til vår egen vilje og alt det som vi har kjært i verden, slik at bare Guds vilje kan ha framgang i oss.

    Luk  14:26-27    Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og hustru og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. 

__________________________________

Kan vi klare alt dette?? Nei! Overhodet ikke! Men hver eneste ting vi ikke klarer å gjøre med fullkomment hjerte og i ren kjærlighet, er synd mot Gud. Og èn eneste liten synd utelukker oss fra samfunn med ham.

Da er alt håp ute?

Ja, - dersom vi vil klare det på egen hånd.

Loven er gitt oss med èn bestemt hensikt, - IKKE at vi skal oppfylle den, men at vi skal komme til den erkjennelsen at vi IKKE klarer det. Og når vi har kommet dit, kan Gud få vise oss sin plan for vår frelse: Jesus Kristus! Han klarte det vi ikke klarer: å oppfylle alle lovens bud - slik som Gud krever.

Gud kan ikke ha samfunn med syndere. Synden må straffes. På samme måte som vi i vårt samfunn har lover og regler, hvor brudd fører til straff, - har også Gud satt en straff for synden: døden.

Jesus var syndfri. Likevel døde han, men ikke for sin egen skyld. Det er dette vi kaller det store plassbyttet: Jesus tar min plass, - som synder, og bærer min straff: Døden. Gud krever ikke at en synd skal sones to ganger. En gang er nok! Den er betalt! Ikke bare min synd, men alles!!

Er da alle frelst?

Dersom jeg vil gi deg en gave, - når er den din? Når jeg arbeider for den? Når jeg tenker på at jeg vil kjøpe den? Når jeg kjøper den? Når jeg pakker den inn? Når jeg gir den til deg? Eller når du tar imot den? Den ER din hele tiden, men du får ikke del i den før du tar imot. Slik også med Guds gave. Syndene dine er betalt! Jesus har gjort jobben, - også for deg. Han står med gaven i hendene sine og rekker den mot deg, men den blir ikke din før du tar imot.

Så enkelt, - og så vanskelig!

_____________________

Jeg måtte skrive dette stykket i dag, fordi jeg leste et avsnitt i går hvor noen hadde forklart "Livet etter døden," ut fra et kristent perspektiv, der det ble sagt at en blir frelst ved å holde Guds bud og å leve etter den gyldne regel. Ved å lære noe slikt, river en i stykker hele den kristne læren.

Kristendommen skiller seg fra alle andre religioner på dette at en IKKE kan bli frelst ved gjerninger, men VED TROEN alene!! Ved å tro på Jesus Kristus!

Ta gjerne en titt på facebookgruppen min her, og velkommen som medlem...

Nå har jeg hatt meg en stund i klasserommet for å rydde bort jula og gjøre klart til ny start. Tiden etter en ferie er alltid et godt utgangspunkt for å gjøre nye, gode endringer, - og her er ett av mine tips: Kalender med nedtelling og notatplass.

Vinduene i klasserommet vender ut mot en bakgård. Det er en skråning også der, og ikke noe særlig å se på. Det er heller et problem at solen blir litt for skarp og gardinene for tynne til å skjerme. Dermed går det fint å henge litt opp i vinduene. Jeg har laget til en lapp for hver uke helt frem til sommeren. Hver måned har fått sitt eget vindu og sin egen farge. 20160102_152437

Tanken er følgende:

  • Vi fyller inn i kommentarfeltet nederst om ting som skal skje: Bursdager, fellessamlinger, idrettsdager, turer, når studentene skal komme, m.m. Det er kjekt for elevene å kunne glede seg til ting som skal skje, - og på denne måten får vi full oversikt.
  • Vi bruker dagens dato, og dagens tall (hvor lenge det er igjen av skoleåret) til å lage ulike matteoppgaver med, både de fire regneargtene og ulike mattenøtter. Jeg kan lage noen, og elevene kan få i oppdrag å lage selv også.
  • Etter hvert som en uke er ferdig, tar vi bort den gjeldende stripen, - og en ser da lettere - etter hvert som lappene minker - at "Tiden går."20160102_152454

Jeg legger ved Wordfilen her, så kan du bruke tipset mitt om det passer for deg. Ønsker dere alle en god start på det nye året 🙂

Kalender vår 20162016

Se Bondekonens facebookgruppe her, og bil gjerne medlem du også.

Vi skriver 2016. Et nyfødt år ligger på trappen. Og hva så? Har det noe å si? Vi snakket sammen, Olav og jeg, i bilen i går på veg til vennefesten om det gamle og det nye året. Det er bare en ny dag som følger den som var, mente han. Vi går fra torsdag til fredag. Ikke noe mer. Det er forsåvidt rett, men for meg er det også noe mer. Et nytt år er tid for både å se tilbake og fremover. Hva har året som gikk gitt, og hva håper og forventer jeg av året som ligger foran?

1.desember er dagen for å skifte batteri i røykvarslerne (håper du har husket det!). 17.mai gleder vi oss over friheten vi har som land og nasjon. Vi har julafta, påske, pinse, st. Hans og enda mange flere dager som skal minne oss om noe spesielt. Og nyttårsaften har sitt budskap: Det er tiden for å finne nye håp. 20151231_235920

Jo yngre enn er, jo større tro har en på ens egne nyttårsforsett. Til eldre enn blir, til mer erfaring har en gjort seg om at det kanskje ikke gikk helt slik som en ønsket. Jeg kunne laget en særdeles lang liste over ting som både burde og kunne vært gjort bedre i mitt eget liv:

  • Stå litt tidligere opp om morgenen.
  • Se til at kjøkkenet er ryddig hver dag.
  • Klare å holde vaskerommet ryddig i mer enn en dag.
  • Ikke kjøpe inn mer mat enn det vi spiser opp.
  • Strikke ferdig alle påbegynte prosjekt.
  • Hjelpe til mer på garden.
  • Betale alle regninger innen fristen.
  • Huske å lese av målerstanden til rett tid hver måned.
  • Være mer ute i naturen.
  • Være en bedre mor.
  • Være en mer oppmerksom kone.
  • Være mer pliktoppfyllende på jobben.
  • Være flinkere til å ta kontakt med venner.
  • Gi mer til dem som trenger det mest.
  • Være mer omtenksom.
  • Være mer snill.
  • Kjefte mindre.
  • Mase mindre.
  • Gjøre mer.
  • Lese mer.
  • ....

Verden går fremover ved at vi har positive forventninger - både til omgivelsene våre og til oss selv, men blir de for store, blir de forvandlet fra lyserøde skyer til tyngende byrder. Og det er det ingen som er tjent med, - heller ikke en selv. Så jeg har sluttet med å ha nyttårsforsett. De er en plage mer enn en hjelp. Men jeg har drømmer, håp og lengsler. Det er noe annet enn krav!

Jeg ønsker å være god. Ønsker å være min egen drømmeperson, men jeg vet også at jeg ikke vil klare det. Det vil helt sikkert bli både irritasjoner, småkjefting og masing dette året også. Å svikte sitt eget ideal er egentlig verre ennå bli sviktet av andre. Ett ord som gir meg ny kraft og nytt mot når jeg feiler, er dette verset fra Jesaja 1:18

Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
        Om deres synder er som purpur,
        skal de bli hvite som snø;
        om de er røde som skarlagen,
        skal de bli hvite som ull.

Disse ordene vil jeg hilse deg med i starten på det nye året. Med Jesus Kristus som Herre i livet kan en få glede seg over hvert nytt år og hver ny dag en får, enten de blir fylt med motgang eller medgang.

Men én ting legger jeg meg på sinne,
derfor har jeg håp: 

Herrens miskunn er ikke forbi,
hans barmhjertighet tar ikke slutt.

Den er ny hver morgen,
stor er din trofasthet.

 Jeg sier: Herren er min lodd,
derfor står mitt håp til ham.

Herren er god mot dem
som venter på ham og søker ham.

Det er godt å være stille 
og vente på hjelp fra Herren.
 

Klagesangene 3:21-26

Nye og spennende ting ligger foran meg i 2016,

og jeg gleder meg til å ta fatt.

Jeg håper du vil følge meg videre,

og ønsker deg et velsignet

GODT NYTT ÅR!

 

Her er Bondekonens facebookgruppe.

Bli gjerne medlem du også, og inviter dine venner med 🙂