Tag Archives: matte

Stadig kan en lese om elever som ikke liker matte, om dårlige resultat på ulike matteprøver, om de som velger bort realfag og undring over hva som må til for å snu trenden. Svaret er i grunnen ganske enkelt...

Vi LIKER det vi får til, og vi liker IKKE det vi ikke får til. Når jeg har hatt utviklingssamtaler, kommer det så godt som alltid frem at de som FÅR TIL matte også har dette faget på listen over noe av det de liker best å holde på med på skolen, og motsatt for de som ikke får det til.

Hva må så til for at flere skal LIKE matte, og velge det videre? Jo, - at de må oppleve mestring. Hvordan skal vi få det til da? VED Å IKKE MÅTTE GÅ SÅ FORT FREM!! Ved å la ALLE få lov til å jobbe i sitt eget tempo! Vi må bli mye flinkere til å ikke forvente at alle skal klare det samme - eller i samme tempo. Når vi er ferdig med et kapittel, har vi en kapittelprøve. Da viser det seg stort sett alltid at noen har fått det godt til, noen har fått til det meste, og noen strever. Likevel går en videre. Er det rett?

De som har fått det til kan få gå videre. De som har fått til en del, trenger mengdetrening for at det skal sitte helt, og de som strever må få bruke MYE LENGER TID før de går videre.

Er det ikke slik det skal være da? Jo, det er egentlig det, men i forhold til kunnskapsløftet er det så utrolig masse elevene skal ha vært gjennom og ha kjennskap til før de forlater skolen, at vi makter ikke å være innom alt uten at vi raser av sted. Noen elever hadde hatt mer enn nok med KUN å arbeide med de fire regneartene gjennom hele barneskolen. Da kunne de også fått en opplevelse av mestring og av at mattefaget var både kjekt og spennende.

Nå snakker jeg IKKE om de med særlige behov. Det er mange helt normale og oppegående elever som har vanskelig for å mestre matte. På samme måte som helt vanlige barn har vanskelig for å tegne et menneske eller dyr i rette forhold. Noen tar det lett, mens andre kan tegne i årevis og aldri komme lenger enn til enkle strekmennesker.

Kan vi ikke bare akseptere at alle ikke skal kunne alt? Alle skal ikke kunne tegne! Alle skal ikke kunne skrive romaner! Alle skal ikke måtte kunne forklare detaljene i fotosyntesen, og alle skal ikke måtte kunne finne den ukjente mr. x.

Vi liker å være gode. Vi liker å ligge høyt oppe på lister som viser at de norske elevene får det til. Vi vil at andre land skal se på oss som fremragende. "Vi må se hva de gjør i Norge. De har funnet noen riktig gode løsninger der. Vi kan lære av dem." Slikt liker vi å høre. Da er vi som katten som blir maler når den blir klappet på ryggen.

Men har ikke historien vist at å ligge på toppen har sin pris? Hva med den høye statistikken for selvmord og selvmordsforsøk blant unge i landene som ligger øverst? Og hva med de landene som ikke tar med de svakeste elevene i sine statistikker? Ser vi sannheten når vi ser disse listene, eller er de bare en optisk illusjon??

Elevene våre har et enormt stort presse på seg over alt de skal få med seg. Kan vi ikke la dem få lov til å senke skuldrene litt med å få høre: "Ta den tiden du trenger! Det går helt fint. Det gjør ingen ting om du ikke har kommet like langt som sidekameraten. Det er ok å være sist i kappløp. Det er ok å tegne strekmennekser. Det er ok å ikke ha kommet lenger enn til kapittel tre i matte når skoleåret er slutt!"

Jeg ser for meg den store jubelen til korpset Maria var med i, - både spillere og foreldre, da de vant i 2.divisjon. Jeg ser også for meg den mutte tristheten da de kom blant de siste i 1.divisjon året etter. Det nyttet ikke hvor mye vi skrøt og sa at de var superflinke som i det hele tatt var kommet så høyt opp. Ingen jubel. Ingen glede. Bare fårete smil, tårer i øyekroken og små, spede forsøk på å holde mot i hverandre med klemmer og vennlige klapp på skulderen.

Også i skolen tror jeg vi vil få mye mer både glede og arbeidslyst ved å la elevene våre bli vinnere i både 2. og 3. divisjon isteden for at de MÅ delta i 1. divisjon og hele tiden ligge på bunnen der.

Jeg lurer på om jeg skal ta Lisa med meg ut i skogen i morgen og lære henne å klatre i trær...IMG_6149Se på Bondekonens facebookside HER, og bli gjerne medlem du også 🙂

Vi hadde en veldig kjekk mattetime i dag. Elevene fikk utlevert hvert sitt ark, + post-it lapper til å skrive prisene på. Jeg sa faktisk INGEN TING, og det gikk nesten helt bra. CIMG2784Jeg burde presisert at de ikke fikk skrive priser med hel tier. At de ikke satte 40kr som pris på en gjenstand, men heller 37, - eller 42,- slik at de fikk øvd seg bedre på det å avrunde. Mange hadde gjort det likevel, men ikke alle. 

Det var fantastisk å bare være vitne til hvordan de arbeidet: Fant gjenstander, satte på priser, inspiserte hverandre, gikk rundt og fylte ut sin egen liste, hvordan de kommenterte og hjalp hverandre undervegs... l1For en utenforstående kunne det nok virket ganske kaotisk å komme inn i en slik time, men elevene selv var så fokusert på sin egen oppgave at de lot seg ikke forstyrre noe særlig av at de andre også gikk rundt omkring. l2

Her viser og forklarer de for hverandre hva de har gjort.

I timen etter fikk de fortelle hvordan det hadde gått. Alle hadde likt arbeidet. Her er noen av det de sa:

  • "Det er kjekkere når vi får gjøre noe annet enn å jobbe i bøkene.
  • "Det er på en måte matte dette også."
  • "Det var gøy å få gå rundt i klasserommet."
  • "Når jeg ikke forstod noe, så jeg bare på hva de andre gjorde, og da skjønte jeg det likevel."

Loppemarked

Det var to sider på skjemaet som vi brukte. Til sammen tre oppgaver. Ikke alle ble ferdig med den siste. Leksen til i morgen ble å ta med arket hjem, og å vise og forklare hva de hadde gjort.

Selv om jeg slapp å si noe særlig, gikk stemmen min fra grov til forsvunnet i løpet av noen få timer på formiddagen. Det endte med at jeg måtte pakke sammen og komme meg hjem. Må man, så må man, - selv om jeg liker det lite. Vel, - vet at det er noe her hjemme som synes det er litt godt når volumknappen min er av.....

Skjemaet (rettet) finner du her:

Loppemarked i klasserommet - avrunding

 Følg Bondekonen på facebook her 🙂

PS: Håper det STEMMER at du har en fin dag 🙂

I morgen må jeg ha noen oppgaver til elevene hvor jeg slipper å snakke noe særlig. Med tett nese, og et toneleie som har sunket en hel oktav bør jeg tie still mest mulig - noe som ikke alltid er like lett for en lærer!

Vi skal starte med overslagsregning i matten, så da laget jeg til noen oppgaver som jeg vet vil engasjere, og som jeg vet de klarer å gjennomføre uten at jeg må si så mye. Deler dem her om andre også kan ha glede av dem 🙂

Loppemarked Det er til sammen tre oppgaver, men enkelt å legge til flere selv. Du kan laste det ned som Word-fil her:

Loppemarked i klasserommet - avrunding

PS: På filen er feilen i den nederste linjen på bildet rettet 🙂

Følg med på hva Bondekonen driver med på facebook her 🙂

 

Som nyutdannet lærer var jeg veldig opptatt av at jeg måtte gå gjennom absolutt alt som stod i lærebøkene med elevene. Viss ikke var jeg en dårlig lærer. Etter hvert som jeg har fått mer erfaring, har jeg også blitt friere til å gjøre ting på andre måter. Vi har målene i Kunnskapsløftet å forholde oss til, og de kan innfris på mange måter.

For tiden jobber vi med å forstå titallssystemet med 6.klasse. Det er mange gode oppgaver i matteboken, men det viktigste er ikke at de har gjort mange oppgaver men at de har FORSTÅTT systemet. I dag fikk de utlevert hvert sitt siffer på et stort ark, og så gikk vi ut og lagde oppgaver selv. Elevene fikk i oppdrag etter tur å plassere de andre - og seg selv, - på rett plass i en tallrekke.

"Lag det største tallet som er mulig der du skal bruke komma, seks ulike siffer og ha 3 på tusenplassen."

matteSlike oppgaver er gull verdt. De diskuterer, flytter på seg selv og hverandre, og prøver seg frem med ulike løsninger. Når de samarbeider får de som regel rett svar til slutt. De som har forstått systemet forklarer til de andre, og når de som strever litt får en problemstilling forklart på ulike måter av andre på sin egen alder, er det ofte lettere for dem å komme til forståelse.

Dagens mattelekse ble: Forklar med egne ord hva et siffer er og hva et tall er. Dermed ble det ingen mattebøker i dag, - hverken på skolen eller hjemme.

Men for all del: skolebøkene er et godt hjelpemiddel. Likevel skal vi passe oss for å la dem styre hva og hvordan vi skal lære elevene våre. Særlig i mattefaget har nok jeg hatt tradisjon for å vært litt for lite flink til å løsrive meg og å være kreative i mine metoder.

Jeg tar meg friheten til å vise frem disse plakatene en gang til. Vi må ikke bli hengende fast i den øverste delen. Det er ofte de nederste som får kunnskapen til å sitte slik at den blir husket. Da jeg gikk på skolen, var det bare om å gjøre å kunne noe til prøvene, ikke å lære for å virkelig KUNNE det vi holdt på med. Hvordan jeg lærerKan jo ta med denne også siden jeg først er i gang med matte. Dette skjemaet bruker vi først og fremst til tekstoppgaver, men også til andre oppgaver som kan være litt vanskelige å forstå. notatHer finner du PDF-fil på bokmål: Prosessnotat

Her finner du PDF-fil på nynorsk: Prosessnotat nn

Lykke til i arbeidet, - både med og uten bøker 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂