Tag Archives: kvige

Selv om det er godt å ha fri fra melkingen, så er det likevel alltid stas når kalvingen starter. Førstemann ble født ute. Da vi fant den i dag, lå den helt alene. Moren - en kvige - hadde gått tilbake til de andre kvigene. Å få tak i kalven ble ikke så enkelt som vi hadde tenkt. Det er nemlig stor forskjell på hvor sprek en helt nyfødt kalv er og en nesten nyfødt kalv. Har de først kommet seg på føttene og vet hvordan de skal forflytte seg, da går det ganske raskt. Og fire små unge føtter springer utrolig mye raskere enn mine to tunge gamle!20150919_103625

Han fikk seg et skikkelig gjørmebad før vi klarte å få fatt i villstyringen. Og for at han ikke skulle hoppe ut av skuffen igjen, måtte vi binde fast føttene hans.

kalv og O

På veg inn til sitt nye, lune og varme hjem for vinteren.

20150919_120327

Vi masserte han godt med høy for at han skulle bli ren og tørr. Ikke særlig ren enda, men tørr og varm har han iallefall blitt.

20150919_120600

Synes denne snuten var litt ekstra pen i både rosa og sort. Litt uvanlig kombinasjon. Han kom litt før planlagt denne krabaten, - for som dere kan se i bakgrunnen er ikke veggene vasket enda. Men det skal snart bli pent og rent her også. Vi forsøker alltid å få vasket ned hele fjøset før dyrene skal inn igjen om høsten.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

1 Comment

Ja, det er litt av et syn, det kan jeg love deg!! Og i går hadde vi begge deler på beitet vårt. Men vet du egentlig hva en flygende ku er? Heng deg på her, så skal du få vite det.

På samme måte som vi kvinner påvirkes av hormonene som skilles ut når vi har "peroiden vår," får også kyrne en annen oppførsel når de er i brunst. De vandrer mer, rauter mer, småkrangler, skubber mer i de andre dyrene og kjekker seg. Og så prøver de  å hoppe opp på andre kyr. Vi sier da at kua flyr. Dersom den andre står i ro, betyr det at også hun er i brunst. Dette er et godt tegn for bonden på at det er tid for inseminering, - og det må gjøres fort! Normalt har en bare inntil 24 timer på seg til å få dette gjort før det vil være for sent.

I går kom naboens kvige over på vårt beite, kåt og yr. Når de er i det humøret, kan fort et gjerde bli et særdeles lett overkommelig hinder. Hun spratt over som en hjort, og i sin schizofrene tilstand må hun ha innbilt seg at hun var hest, for hun galopperte så elegant over både stokk og stein. Og våre kyr var ikke noe bedre! De sprang og kjekket seg sammen, og trakket opp beitet slik at det så ut som en potetåker etterpå!

Heldigvis har ikke kyr heller ubegrenset med krefter, så de fikk etter hvert roet seg ned. Etter en runde med sniffing og småknuffing var det tid for å fly! Å se en ku som forsøker seg på en annen ku, kan være et ganske så morsomt syn, men en skal vite å passe seg! En brunstig ku skiller ikke alltid mellom folk og fe, og er du i nærheten da kan det være at hun vil forsøke å hoppe på deg. Hun trenger ikke å være verken mannegal eller ond fordi om hun gjør det. Hun er rett og slett bare kåt!

 

ku

Bilde er lånt fra denne siden her.

Som kjent er ofte ungdommer mer ustyrlige enn voksne, og på samme vis med unge kviger, noe naboens kvige var et godt bevis på. Vi fikk samlet oss oppe på beite og diskutert hva vi skulle gjøre. Å forsøke å få henne tilbake samme veg som hun var kommet var dømt til å mislykkes. Å måtte lage hull i gjerde for å jage henne tilbake var også en dårlig løsning. Heldigvis hadde hun kommet over til kyrne våre og ikke til kvigene. De er vant til å gå inn og ut av fjøset, så vi bestemte oss for å forsøke å jage henne inn i vårt fjøs sammen med de andre.

Å gå på nye veier, i en ny flokk for en spretten og yr kvige kan være som å sette en propell i et vannglass. Nå var det min tur til å forsøke å komme i hestemodus - og flakse over stokk og stein - for å komme først slik at strømgjerder og grinder ble åpnet og lukket på rette steder før bølingen kom.

Det gikk heldigvis bra, i alle fall til de var kommet inn. Et nytt fjøs var tydeligvis ett skummelt sted for nykommeren. Schizofrenien gav seg denne gangen utslag som tiger i bur. Vill i blikket, sirkle rundt, angripe ... Men vi har vært i en stormsjø tidligere og visste hvordan villskapen skulle temmes. Noen minutter senere var hun tjoret fast. Vi lot noen av våre kyr bli værende igjen inne med henne slik at hun ikke skulle bli stående helt alene. Det gir trygghet i det å være flere sammen, - også for dyr!

Nabokona var med på det hele, men mannen var på arbeid et annet sted. Siden vår transportboks ikke var tilgjengelig, ble han tilkalt. Han kom hjem, og vi fikk kvigen inn i boksen uten flere forviklinger.

20150805_122324

Så gikk det bra denne gangen også. Og ingen kan klandres! At en halvskrullete kvige i brunst stikker av kan skje for hvem som helst. Denne gangen var det naboens. En annen gang kan det være vår. Da er det godt vi kan være der og hjelpe hverandre når det trengs.

Etter en dag eller to inne, rir de det av seg. Da kan de få tusle ut igjen til sol og vind og regn og åpne beiter med sine mange deilige retter.

Takk for følge i dag også, og vil du bli med videre kan du...

...følge Bondekonen på facebook her 🙂

(I dag er det min tur til å FLY!! Men ikke i den forstand at jeg har tenkt å hoppe på en ku!! Jeg gleder meg som et barn til julaften. Hvor og hva jeg skal, vil jeg fortelle deg i morgen.)

 

Alle vet at det er kalven som er babyen til kua. Men hvor lenge er den kalv? Og hva heter de etterpå?

En guttekalv blir kalt oksekalv eller stutekalv helt fra starten av, og vanlige navn på en jentekalv kan være: kossekalv, kukalv, kvigekalv eller kyrekalv. Begge er kalver til de er ca ett år gamle. Da er oksekalvene blitt så store at vi sier bare okse eller stut om dem, og kossekalvene har blitt kjønnsmodne og er klare for inseminering. Det betyr å få satt inn sæd. De er da blitt ungdommer, - altså kviger!

KalverDisse kalvene er ca 9 mnd gamle. Er været godt, får de gå ute helt til begynnelsen av oktober. Når vi da tar dem inn i fjøset, vil de fleste være rundt ett år gamle. Vi kaller dem da for kviger, og de vil bli inseminert i løpet av november og desember.

En liten gutt forklarte hva en kvige er på sin egen måte: "De er kviger så lenge de hopper og spretter og er litt ville liksom. Når de bare går sånn helt vanlig, og ikke finner på tull lenger, akkurat sånn som voksne damer, da har de blitt til en ku." Tatt på kornet....

De går drektige (gravide) i litt over 9 måneder.Kviger

Her er et par kviger som ligger og koser seg i sommersolen. Disse har fremdeles ikke noe jur. Jurene begynner å vokse mot slutten av svangerskapet, og som hos alle pattedyr, kommer ikke melken før rett etter fødselen. Noen kviger kan være litt urolige den første tiden de skal melkes. Det er tross alt noe uvant som skjer med dem, men de fleste venner seg fort til rutinene rundt melkingen.

Men hvor lenger er de kviger? Vi pleier å kalle dem kviger frem til de skal føde sin andre kalv. Da er de fullt utvokst, har litt større forståelse av hvordan verden virker, og har vokst av seg de kåteste sprettene, - skjønt noen blir aldri voksne!! Nett som hos oss mennesker...

Etter å ha født sin andre kalv, får de altså status som ku, - og det stempelet bærer de med seg resten av livet.

20150709_104145

Her er en som er ute og nyter de KUUUUlinariske rettene på beitet.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Today I laughed so my udder shooked and my milk drops dripped! My youngest daughter Lilly was out of control. We had to be out all day. The farmer's wife came as usual to bring us into the evening milking. Most of us went quietly and calmly - as usual, but Lilly went back and chewed on straws along the road. She's not three years yet, still only a heifer - so she's still a little playful and wanton

20150515_185310

I'll let her tell on herself:

I went completely in my own thoughts while I was trying to get me some of the juicy stalks along the road. When I looked up again, the other disappeared. I ran after to find them again, when I suddenly discovered that the door to all my dreams had been opened! Maybe someone thought that we all had come in, - but fortunately - not I!

There the meadow lay open for me - with all its luscious green and marvelous grass. I wandered into it. My paradise! Ah so delicious it was to feel straws tickle me under the belly. First I had to run a lot - drunk on happiness! Actually I was quite filling, but surrounded by this huge and delicious dessert I just had to eat everything I could get in myself!

Suddenly I saw the farmer's wife come rambling. I think she was just as happy as me, because she jumped and ran and waved her arms. I was not quite sure if she wanted us to run a race, or if we were playing catch. I decided the last one, for that I do love best myself. And you must not think she would get me! Fortunately, I have four feets, and she just two.

You should have seen how fast we ran! I sprang first - and she afterwards - down the meadow behind the house, up the other side of the road, all along the large meadow there, back and above the road again. In some places the grass was so high that she could hardly see me. There I took my time to munching me a little again, but before she had come right up to me, I glanced slyly at her before I took another round. "You can not catch me," MOOO-ed I happy before I flew away.

But all that is fun must also come to an end. I was actually pretty tired of running. Finally I decided to go home. When I came up on the road again, looking beyond the meadow, I saw that I had made a beautiful pattern in the tall grass! It actually looked like a maze!

When I came to the barn door, I turned to look for the farmer's wife. I moo-ed a final "thank you for playing with me," before I went in and found my space. The last thing I saw was that she lay down in the grass. Maybe she would play hide and seek with her two daughters who had also come rambling ...

20150613_150151

Read and share! When you share, you will be helping me - as a new blogger - to find readers who may be interested in what I write about.

Thank you for your attention.

I dag lo jeg så juret mitt ristet og melkedråpene skvatt! Den yngste datteren min Lilly var helt på styr i dag. Vi hadde gått ute hele dagen og kost oss da bondekonen kom for å hente oss inn til kveldsstellet. De fleste av oss gikk stille og rolig inn - slik som vi pleier, men Lilly gikk bakerst og nappet i seg stråene langs vegen. Hun er ikke tre år enda, fremdeles bare en kvige, - så litt leken og vilter er hun fremdeles.

20150515_185310

Jeg lar henne fortelle videre selv:

Jeg gikk helt i mine egne tanker mens jeg prøvde å få i meg noen av de saftige stråene langs vegen. Da jeg så opp igjen, var de andre forsvunnet. Jeg småsprang etter for å ta dem igjen, da jeg plutselig oppdaget at porten til alle mine drømmer var blitt åpnet! Kanskje noen trodde at vi alle hadde kommet inn, - men der tok de HELDIGVIS feil!!

Der lå bøen åpen for meg - med alt sitt grønne, saftige, vidunderlige gress. Jeg ruslet uti. Mitt paradis! Ååå så deilig det var å kjenne stråene kile meg under magen. Først måtte jeg springe en runde - i ren lykkerus! Egentlig var jeg ganske mett, men omgitt av en så stor og deilig dessert var det bare å hive innpå!

Plutselig så jeg bondekona komme springende. Hun var visst ilke lykkelig som meg, for hun hoppet og spratt og veivet med armene. Jeg var ikke helt sikker på om hun ville vi skulle løpe om kapp eller om vi skulle leke sisten. Jeg bestemte meg uansett for det siste, for den liker jeg best selv. Og du må ikke tro hun skulle få ta meg! Heldigvis har jeg fire føtter, og hun bare to.

Og kan tro vi sprang! Jeg foran - og hun etter - ned bøen, bak huset, opp på andre siden, over vegen, langs hele den store bøen der, så tilbake og over vegen igjen. Noen steder var gresset så høyt at hun nesten ikke kunne se meg. Da tok jeg meg tid til å jafse i meg litt igjen, men før hun var kommet helt bort, kikket jeg lurt på henne før jeg tok en ny runde. "Du tar ikke meg," rautet jeg glad før jeg fløy av sted.

Men alt som er gøy må også ta slutt en gang. Jeg ble faktisk ganske sliten av å løpe så mye. Til sist bestemte jeg meg for å gå hjem. Da jeg kom opp på vegen igjen og kikket utover bøen, så jeg at jeg hadde laget et vakkert mønster i det høye gresset! Det så faktisk ut som en labyrint!

Da jeg kom til fjøsdøren, snudde jeg meg for å se etter bondekona. Jeg rautet et siste "takk for leken," før jeg gikk inn og fant plassen min. Det siste jeg så var at hun la seg ned i gresset. Kanskje hun ville leke gjemsel med de to døtrene sine som også hadde kommet springende...

20150613_150151

Le(s) og del! Når du deler, hjelper du meg - som ny blogger - med å finne lesere som kan være interessert i det jeg skriver om.

Takk for oppmerksomheten.

Etterskriv: BT kom og laget en liten video ut fra dette innlegget. En artig liten film der kua fikk kamera på hodet. Filmen kan du se her.