Tag Archives: kugalskap

Today I laughed so my udder shooked and my milk drops dripped! My youngest daughter Lilly was out of control. We had to be out all day. The farmer's wife came as usual to bring us into the evening milking. Most of us went quietly and calmly - as usual, but Lilly went back and chewed on straws along the road. She's not three years yet, still only a heifer - so she's still a little playful and wanton

20150515_185310

I'll let her tell on herself:

I went completely in my own thoughts while I was trying to get me some of the juicy stalks along the road. When I looked up again, the other disappeared. I ran after to find them again, when I suddenly discovered that the door to all my dreams had been opened! Maybe someone thought that we all had come in, - but fortunately - not I!

There the meadow lay open for me - with all its luscious green and marvelous grass. I wandered into it. My paradise! Ah so delicious it was to feel straws tickle me under the belly. First I had to run a lot - drunk on happiness! Actually I was quite filling, but surrounded by this huge and delicious dessert I just had to eat everything I could get in myself!

Suddenly I saw the farmer's wife come rambling. I think she was just as happy as me, because she jumped and ran and waved her arms. I was not quite sure if she wanted us to run a race, or if we were playing catch. I decided the last one, for that I do love best myself. And you must not think she would get me! Fortunately, I have four feets, and she just two.

You should have seen how fast we ran! I sprang first - and she afterwards - down the meadow behind the house, up the other side of the road, all along the large meadow there, back and above the road again. In some places the grass was so high that she could hardly see me. There I took my time to munching me a little again, but before she had come right up to me, I glanced slyly at her before I took another round. "You can not catch me," MOOO-ed I happy before I flew away.

But all that is fun must also come to an end. I was actually pretty tired of running. Finally I decided to go home. When I came up on the road again, looking beyond the meadow, I saw that I had made a beautiful pattern in the tall grass! It actually looked like a maze!

When I came to the barn door, I turned to look for the farmer's wife. I moo-ed a final "thank you for playing with me," before I went in and found my space. The last thing I saw was that she lay down in the grass. Maybe she would play hide and seek with her two daughters who had also come rambling ...

20150613_150151

Read and share! When you share, you will be helping me - as a new blogger - to find readers who may be interested in what I write about.

Thank you for your attention.

I dag lo jeg så juret mitt ristet og melkedråpene skvatt! Den yngste datteren min Lilly var helt på styr i dag. Vi hadde gått ute hele dagen og kost oss da bondekonen kom for å hente oss inn til kveldsstellet. De fleste av oss gikk stille og rolig inn - slik som vi pleier, men Lilly gikk bakerst og nappet i seg stråene langs vegen. Hun er ikke tre år enda, fremdeles bare en kvige, - så litt leken og vilter er hun fremdeles.

20150515_185310

Jeg lar henne fortelle videre selv:

Jeg gikk helt i mine egne tanker mens jeg prøvde å få i meg noen av de saftige stråene langs vegen. Da jeg så opp igjen, var de andre forsvunnet. Jeg småsprang etter for å ta dem igjen, da jeg plutselig oppdaget at porten til alle mine drømmer var blitt åpnet! Kanskje noen trodde at vi alle hadde kommet inn, - men der tok de HELDIGVIS feil!!

Der lå bøen åpen for meg - med alt sitt grønne, saftige, vidunderlige gress. Jeg ruslet uti. Mitt paradis! Ååå så deilig det var å kjenne stråene kile meg under magen. Først måtte jeg springe en runde - i ren lykkerus! Egentlig var jeg ganske mett, men omgitt av en så stor og deilig dessert var det bare å hive innpå!

Plutselig så jeg bondekona komme springende. Hun var visst ilke lykkelig som meg, for hun hoppet og spratt og veivet med armene. Jeg var ikke helt sikker på om hun ville vi skulle løpe om kapp eller om vi skulle leke sisten. Jeg bestemte meg uansett for det siste, for den liker jeg best selv. Og du må ikke tro hun skulle få ta meg! Heldigvis har jeg fire føtter, og hun bare to.

Og kan tro vi sprang! Jeg foran - og hun etter - ned bøen, bak huset, opp på andre siden, over vegen, langs hele den store bøen der, så tilbake og over vegen igjen. Noen steder var gresset så høyt at hun nesten ikke kunne se meg. Da tok jeg meg tid til å jafse i meg litt igjen, men før hun var kommet helt bort, kikket jeg lurt på henne før jeg tok en ny runde. "Du tar ikke meg," rautet jeg glad før jeg fløy av sted.

Men alt som er gøy må også ta slutt en gang. Jeg ble faktisk ganske sliten av å løpe så mye. Til sist bestemte jeg meg for å gå hjem. Da jeg kom opp på vegen igjen og kikket utover bøen, så jeg at jeg hadde laget et vakkert mønster i det høye gresset! Det så faktisk ut som en labyrint!

Da jeg kom til fjøsdøren, snudde jeg meg for å se etter bondekona. Jeg rautet et siste "takk for leken," før jeg gikk inn og fant plassen min. Det siste jeg så var at hun la seg ned i gresset. Kanskje hun ville leke gjemsel med de to døtrene sine som også hadde kommet springende...

20150613_150151

Le(s) og del! Når du deler, hjelper du meg - som ny blogger - med å finne lesere som kan være interessert i det jeg skriver om.

Takk for oppmerksomheten.

Etterskriv: BT kom og laget en liten video ut fra dette innlegget. En artig liten film der kua fikk kamera på hodet. Filmen kan du se her.