Mysteriet fortsetter…

Det var med trist hjerte jeg gikk og la meg tirsdagskveld. Jeg kunne bare ikke forstå hvor alle kattungene var blitt av. "Det er bare dyr..." tenker noen. Ja. Sant nok, men en blir glad i dem, og vil jo at de skal ha det bra. Det verste var å ikke vite...

Men da jeg kom ut i går morges, var to kommet tilbake. Enda mer rart! Hvorfor bare to? Og hvor hadde de vært? Nye leterunder, men uten resultat.

I dag gikk jeg ned til løa for å hente en stige. Da plutselig kommer fire små nøster springende mot meg. Etter tre døgn!! Dette er bare helt merkelig! Sikkert er det i alle fall at de ikke har vært der hele tiden - så mye som jeg har vært der og lett og ropt på dem. Men hvor har de vært? Og hvordan har de kommet dit?

Irriterende at katter ikke kan snakke!

Nemi gjesper fornøyd etter et godt måltid. De var ivrige etter å få mat da vi hadde fått dem hjem igjen, men de var ikke utsultet. Jeg har fulgt med på katttemammene disse dagene, og de har vært rundt huset hele tiden. Tenkte at om de visste hvor de var, så ville de oppsøke dem, - men det har ikke sett slik ut.

Vi har tre igjen - av totalt 11 - som ikke har fått nye hjem. De er nå leveringsklare, så si gjerne ifra om du vil ha en liten pus, skjønt du må bo i nærheten - ellers blir det litt styr med transport 🙂

Nå våger jeg ikke å slippe dem ut uten at vi er sammen med dem, så når de ikke er inne og får kos, bor de for tiden i vindfanget.

Jeg forsøkte å få tatt et bilde av hele gjengen, men de var ikke særlig samarbeidsvillige. De to sorte og hvite, og den stripete nærmest døren er fremdeles på vent etter nye hjem. De er vandt til både barn og hund, og har fått mye kos. Alle er også stuerene.

Jeg er glad for at kattungene er tilbake, men undres fremdeles.... Liker ikke gåter uten svar.

Følg gjerne saken videre på FB her 🙂

Legg igjen en kommentar