Ku «galskap»

I dag lo jeg så juret mitt ristet og melkedråpene skvatt! Den yngste datteren min Lilly var helt på styr i dag. Vi hadde gått ute hele dagen og kost oss da bondekonen kom for å hente oss inn til kveldsstellet. De fleste av oss gikk stille og rolig inn - slik som vi pleier, men Lilly gikk bakerst og nappet i seg stråene langs vegen. Hun er ikke tre år enda, fremdeles bare en kvige, - så litt leken og vilter er hun fremdeles.

20150515_185310

Jeg lar henne fortelle videre selv:

Jeg gikk helt i mine egne tanker mens jeg prøvde å få i meg noen av de saftige stråene langs vegen. Da jeg så opp igjen, var de andre forsvunnet. Jeg småsprang etter for å ta dem igjen, da jeg plutselig oppdaget at porten til alle mine drømmer var blitt åpnet! Kanskje noen trodde at vi alle hadde kommet inn, - men der tok de HELDIGVIS feil!!

Der lå bøen åpen for meg - med alt sitt grønne, saftige, vidunderlige gress. Jeg ruslet uti. Mitt paradis! Ååå så deilig det var å kjenne stråene kile meg under magen. Først måtte jeg springe en runde - i ren lykkerus! Egentlig var jeg ganske mett, men omgitt av en så stor og deilig dessert var det bare å hive innpå!

Plutselig så jeg bondekona komme springende. Hun var visst ilke lykkelig som meg, for hun hoppet og spratt og veivet med armene. Jeg var ikke helt sikker på om hun ville vi skulle løpe om kapp eller om vi skulle leke sisten. Jeg bestemte meg uansett for det siste, for den liker jeg best selv. Og du må ikke tro hun skulle få ta meg! Heldigvis har jeg fire føtter, og hun bare to.

Og kan tro vi sprang! Jeg foran - og hun etter - ned bøen, bak huset, opp på andre siden, over vegen, langs hele den store bøen der, så tilbake og over vegen igjen. Noen steder var gresset så høyt at hun nesten ikke kunne se meg. Da tok jeg meg tid til å jafse i meg litt igjen, men før hun var kommet helt bort, kikket jeg lurt på henne før jeg tok en ny runde. "Du tar ikke meg," rautet jeg glad før jeg fløy av sted.

Men alt som er gøy må også ta slutt en gang. Jeg ble faktisk ganske sliten av å løpe så mye. Til sist bestemte jeg meg for å gå hjem. Da jeg kom opp på vegen igjen og kikket utover bøen, så jeg at jeg hadde laget et vakkert mønster i det høye gresset! Det så faktisk ut som en labyrint!

Da jeg kom til fjøsdøren, snudde jeg meg for å se etter bondekona. Jeg rautet et siste "takk for leken," før jeg gikk inn og fant plassen min. Det siste jeg så var at hun la seg ned i gresset. Kanskje hun ville leke gjemsel med de to døtrene sine som også hadde kommet springende...

20150613_150151

Le(s) og del! Når du deler, hjelper du meg - som ny blogger - med å finne lesere som kan være interessert i det jeg skriver om.

Takk for oppmerksomheten.

Etterskriv: BT kom og laget en liten video ut fra dette innlegget. En artig liten film der kua fikk kamera på hodet. Filmen kan du se her.