I dag har jeg undervisningsfri, og hadde gledet meg til å gå i gang med å skrive for å delta i Aftenposten sin skrivekonkurranse for lærere med dette temaet: Hvordan kan norsk skole bil bedre? MEN så er altså fristen gått ut!! Jeg hadde festet meg ved datoen 20.september, men da har jeg altså bommet med ti hele dager!!
Jeg har tenkt mye over dette emnet de siste ukene. Og skrive kan jeg jo gjøre her - for dette VIL jeg si noe om!! Altså:
Hvordan kan norsk skole bli bedre?
Svaret er enkelt. Faktisk så enkelt at det blir vanskelig:
Fremelsk det gode!
Og dette gjelder på alle plan! Jeg vil starte med å si noe om forholdet elev/lærer der spørsmålet er:
Hvordan gjøre elevene bedre?
Yngste datteren min spiller fotball, og jeg vil påstå at hun har landets beste fotballtrenere. Å være vitne til hvordan de får dem til å yte sitt beste er helt fantastisk.
De kan ha harde treningsøkter med mye drilling og repetisjoner. Både hurtighet, spenst og styrke må være med. De blir pisket og jaget på hele tiden, men ALLTID med et smil i øyekroken og med mye latter og glede rundt seg.
Under kamper får de får oppmuntrende tilrop fra sidelinjen hele tiden. De blir også veiledet og korrigert. Noen ganger i bydeform: Gjør slik! Andre ganger oppfordrende: Husk hva vi har øvd på! Husk hva du kan! Dersom en spiller gjør en bommert er det ingen som kritiserer. Tvert imot! Da er det minst to som gir et "tommel opp" signal, og budskap av typen: Vi vet du kan, - det går bedre neste gang, - ingen fare skjedd, - vi glemmer det, - spillet går videre, - jeg har også feilet...
De har blitt et fantastisk lag. Ikke i den forstand at de vinner alle kamper, men på den måten at ALLE YTER SITT BESTE! Og det er dette vi må få mer av i skolen også: Et læringsrom med fousk på å få frem det beste i hver elev, et miljø hvor latteren og gleden sitter løst og hvor det hele tiden blir gitt oppmuntrende tilropene fra både lærerne og medelever.
Ikke alle evner de samme tingene. I sportsverden forventes det ikke at en sjakkmester også skal være fotballproff. Eller at en som spiller curling skal kunne hevde seg i basket. Selv om vi som lærere skal hjelpe elevene våre til å bli flinkere, - til å komme seg opp og frem så mye de evner, - må vi også i større grad enn vi gjør akseptere deres ulikheter og deres begrensninger. Dersom VI ikke gjør det, vil de heller ikke gjøre det selv. Det må IKKE være et mål at alle skal ta høyere utdannelse. Det bør heller være et mål at alle skal se frem til å ha et yrke de vil kunne trives med uansett hva det måtte være.
Eldste datteren min - som nå har begynt på videregående - spurte meg igjen i går om hvilket yrke jeg trodde hun ville passe til. Hun er fremdeles usikker selv på hvilken retning hun skal ta etter studiespesialiserende. Mitt svar var:
Du vil kunne passe til så mange ting. Det viktigste er at du får et arbeid med oppgaver du føler at du mestrer og et arbeidsmiljø du vil trives i. HVOR du er, og HVA du gjør er av mindre betydning dersom disse to punktene blir innfridd.
Oppsummert:
- Den beste måten vi lærere kan gjøre elevene våre bedre på, er ved å fremelske det beste i dem med ros, oppmuntring og annerkjennelse.
- Vi må hjelpe hver enkelt til å akseptere hvem de selv er, og at de må forstå at de er GODE NOK for samfunnet med både sine muligheter og sine begrensninger.
Neste spørsmål blir da:
Hvordan gjøre lærerne bedre?
Før jeg sier noe om dette, vil jeg påpeke en viktig ting, - og det er at vi som er lærere faktisk ER utdannet til arbeidet vårt! Vi kan jobben vår! Dersom du leverer bilen på et verksted for å få en skade fikset, spør du ikke først om han som skal fikse bilen vet hva han skal gjøre. Det ville blitt sett på som en fornærmelse. Vi lærere derimot blir ofte stilt i gapestokken offentlig med det budskapet at vi ikke er gode nok.
Det ER sant at det er lærere blant oss som ikke burde vært det, men det gjelder unntakene og ikke regelen. Det blir galt at disse skal få hele oppmerksomheten. Det er ikke disse jeg har i tankene i det jeg skriver videre, men den store flokk lærere som gjør den jobben de er utdannet til å gjøre, - og som faktisk gjør det på en god måte!
Hvordan kan så VI bli bedre? Listen kan gjøres lang om en skal ta med alle ting som gode arbeidsforhold, lønn, etterutdannelse og så videre. Jeg holder meg også her til det jeg mener er det viktigste, - og det er det samme som med elevene:
At vi blir fremelsket til å gjøre vårt beste.
Og da er ledelsen viktig! At arbeidet vårt blir sett og verdsatt av dem som er over oss ER veldig viktig! Læreryrket er på mange måter et ensomt yrke. De fleste er alene i klasserommet med elevene sine. Skoledagen er travel. Det er ofte vanskelig å finne tid til å sette seg ned med andre kollegaer og slå av en liten prat. Friminuttene går ofte med til forberedelser, tillaging og vakt. Og når en setter seg ned med nistematen på personalrommet er det kanskje en eller annen sak en MÅ få sagt noe om til en annen, og da er det gjerne den eneste muligheten en har i løpet av dagen.
Å være lærer er travelt og intenst! Alltid! Vi kan ikke tillate oss å ha dårlige dager. Vi gir av oss selv hele tiden. Det daglige arbeidet med elevene inspirerer og motiverer, men det gir likevel det lille ekstra, det som smører maskineriet til å gli enda litt lettere, at arbeidet blir verdsatt av andre, av både assistenter, lærere og ledelse. Og sistnevnte har uten tvil den viktigste rollen her!
Min oppfordring til skolens ledelse:
Vær synlig i miljølet! Forlat kontorstolen litt oftere for å ta en liten visitt rundt i klasserommet for å SE oss lærere. Vær snar til å rose og oppmuntre. Selv om vi er voksne trenger vi noen gode ord på vegen. Vi blir gladere, vi gir mer og vi holder ut lenger!
____________________________________________________________________
Vel, - nå har jeg faktisk ikke tid til å skrive mer. Har ganske mye mer på lager, men det får jeg fundere videre på. Kanskje jeg skriver mer om emnet en annen gang. Dette var i alle fall noe av det jeg ville tatt med i den skrivekonkurransen - som jeg altså ikke rakk å bli med i.
Ønsker dere alle en god dag videre, - og husk at DU er GOD NOK - med alle dine MULIGHETER OG BEGRENSNINGER!! Samfunnet trenger DEG!!