En av de tingene jeg opplever som en stor utfordringen i læreryrket, er presset på alt fagstoffet vi skal ha gått gjennom i løpet av et skoleår. Jeg har vært lærer i noen år nå, og har gjort meg en del erfaringer. Og når et skoleår nærmer seg slutten, sitter jeg ofte igjen med en frustrasjon over at det vi har vært gjennom i løpet av året IKKE har blitt LÆRT. Det er bare noe vi har sust forbi i full fart.
Jeg passerer mange steder dersom jeg tar toget fra Bergen til Oslo, men jeg kan ikke si at jeg da har vært på alle de stedene. Slik er det også med alt vi skal ha kjørt gjennom i løpet av et skoleår. Det hender vi får gå av på en stasjon innimellom og strekke litt på bena. Er vi heldige, rekker vi også en ørliten rundtur i nærområdet, men så må vi skynde oss ombord i toget igjen og suse videre.
Når turen er slutt, sitter vi gjerne igjen med et inntrykk av fjell og daler, åkrer og vidder, vann og elver, - men vi husker kanskje ikke så lett hva som var hvor. Og etter en stund er det hele bare et vagt minne om fin natur. 
Bildet er hentet fra visitnorway,com - som du finner HER.
Et eksempel: I KRLE skal vi ha vært innom alle de ulike religionene. Vi lærer elevene våre både om likhetene og ulikhetene mellom religionene. Hvilke guder som blir tilbedt, hvilke ritualer som er viktige, hvilke gudshus de har osv. Vi har gjort jobben vår. Og vi har gjort den på en pedagogisk god måte. Men om jeg testet elevene ved årsslutt, ville jeg nok fått mange sprikende svar (av mine 6.klassinger) på spørsmål som: Hva heter gudshuset til de ulike religionene? Hvilke religion lærer om den gyldne middelveg? Kan du si navnet på en av de hellige skriftene i Hinduismen?
Det blir som å be dem om å beskrive steder vi passerte i løpet av togturen mellom Bergen og Oslo. Dersom de duppet av litt undervegs, tok seg en tur på toalettet eller snakket litt med sidekameraten undervegs, da mistet de muligheten til å få med seg det som ble passert akkurat da.
Dette var bare et lite, enkelt eksempel. Jeg mener ikke at elevene ikke skal lære dette!! Jeg mener bare et det er så veldig MYE de skal lære i løpet av et år at det ikke er mulig for dem å få ALT med seg.
Jeg ønsker KVALITET på det som skal læres inn i skolen, og skal vi få det, må vi bort med KVANTITETEN! Jeg skulle ønske jeg kunne stå på seierspallen med elevene mine når de er ferdige til sommeren, og at vi stolt kunne løftet hendene sammen og sagt:
JA - DETTE KAN JEG, OG DETTE HUSKER JEG!!
Bakgrunnen til at jeg skriver dette innlegget, er at jeg har lest noen innlegg i det siste som handler om leksefrie skoler og leksefrie familier. Til det vil jeg som lærer si: Med den store mengden fagstoff vi har som elevene skal ha vært gjennom i løpet av et år, har vi som lærere ikke mulighet til å klare å komme gjennom dette med elevene KUN i skoletiden. Dersom vi ønsker leksefrie skoler og familier, må kunnskapskravet først senkes.
Kanskje jeg er litt kjerringa mot strømmen når jeg sier at jeg ønsker MINDRE kunnskap inn i skolen. Det får så være. Jeg mener det likevel!! Og grunnen er enkel: Jeg vil at det elevene lærer, skal de lære slik at de husker det, helst for resten av livet, - og ikke at det bare var et vindpust som blåste dem i nakken!