Det var en flott opplevelse å være tilbake på Ostereidet ungsomsskole i kveld, og se 10.klassingene sin oppføring av musikalen "Hair." Det som gjorde mest inntrykk, var den gløden og gleden de utstrålte. Noen brautet på scenen, - slik som de skulle i forhold til rollen sin, - mens andre stod litt mer forskremt i bakgrunnen. MEN DE VAR MED - ALLE SAMMEN! De som ikke strålte på scenen, briljerte med lyd og lys.

Litt om historien i stykket: (Hentet fra Wikipedia her )

Hair forteller historien om «stammen», en gruppe av politisk aktive, langhårete hippier i «Age of Aquarius», det vil si i Vannmannens tidsalder, som lever et bohemisk liv i New York og bekjemper amerikansk verneplikt som sendte unge menn til Vietnamkrigen. Claude, hans gode venn Berger, deres romkamerat Sheila og deres andre venner sliter med å balansere sine unge liv, sin kjærlig og den seksuelle frigjøringen med deres opprør mot krigen og deres konservative foreldre og samfunnet. Til sist må Claude beslutte om han på samvittighetsgrunner skal unnlate å gå i krigen som hans venner har gjort, eller å overgi seg for presset fra foreldrene og det konservative Amerika for å tjenestegjøre i Vietnam, således bryte med pasifistiske prinsipper og risikere livet.

Litt 60-talls sving hører med. Er nok ikke slik de danser til vanlig disse ungdommene, men de hadde en flott opptreden for oss :).

Her er noen av soldatene - med hjemmelaget gevær - i full mars. Hippiegjengen forsøkte å komme inn i "Det gode selskap," men der var de ikke velkomne. Politiet ble tilkalt, og etter en tur hos dommeren.... ....havnet gjengen bak lås og slå. Det ble tatt mål for at uniformen skulle passe. De har visst øvd på mer enn replikker, for armhevingene gikk lett hos disse staute karene. Og virkelig vakker sang fikk vi også høre....Astrid var med, og gav både elever og lærere vel fortjent ros til slutt. En blomst ble overrakt til han som har stått fremst i bresjen for å få dette til.

De som ikke har fått med seg dette, har gått glipp av en flott opplevelse. I tillegg til at det var kjekt å være der og se hva de hadde fått til, må jeg også få sagt at lærerhjertet mitt frydet seg over å se de mange gode smilene elevene hadde til hverandre, de hjertelige glimtene i øyekroken og den lette tonen de hadde seg imellom. Noen småfeil her og der ble tatt med godt humør.

Her kan du se en flott bildeserie fra Avisa Nordhordland

(Jeg må virkelig se til å få meg et skikkelig kamera, slik at jeg kan få tatt bilder som det er verdt å vise fram.... Noen som har et liggende??)

Flere av disse flotte ungdommene har jeg fulgt fra de satt pent i sandkassen vår og lekte og frem til i dag. Det er både skremmende og flott å se at tiden går.