God klasseledelse – del 2

En av fordelene med å få arbeide med dyr, er at det gir tid til å TENKE, - noe en ikke får gjort for mye av i hektiske skolehverdager. Som gressenke i noen dager, får jeg brukt mye tid sammen med dyrene, - og får da også fred til de mange tankespinn. Jeg er derfor klar til å skrive om neste emne i serien min om god klasseledelse, og temaet denne gangen er:

Mange forbinder dette ordet med noe negativt. Dessverre! For meg er disiplin det som, sammen med orden (se del 1), skaper trygge og gode rammer rundt læringssituasjonen. Jeg starter ALLTID med å etablere disiplin FØRST når jeg begynner med en ny klasse. Jeg har vært kontaktlærer for alle trinn på barneskolen, undervisningsinspektør på ungdomsskole, hatt to ulike vikariat på folkehøyskoler, og vært med et par år som leirskolelærer. Jeg elsker å ha kontakt med barn og unge, og jeg mener selv at jeg klarer å skape gode relasjoner til dem jeg underviser. Men det starter alltid her; med orden og disiplin.

Jeg vil her forsøke å gi deg noen konkrete eksempler.

For det første så må elevene få VITE "hvor skapet skal stå." Vi må ikke anta at de vet det av seg selv. Klassereglene får elevene selv være med å diskutere seg frem til, men de tingene som er viktig for MEG, de må jeg presentere på en klar og tydelig måte. Det bør ikke være mange ting, men de reglene jeg har, de skal være ufravikelige, - i alle fall i starten.

Eksempel 1.

Jeg tillater IKKE at skolesekkene står på gulvet i klasserommet. Jeg har alltid klart å ordne meg slik at jeg har hatt kroker på pultene til å henge sekkene på, eller stødige stoler som de kan henge bak på. Når jeg har hatt 1. og 2. klasse, har sekkene hengt ute i gangen. Sekker som står på gulvet har lett for å bli "snublestener," og bøker og annet tyter da også lett ut. Har en tyve elever i en klasse, blir fort sekker på gulvet det største uromomentet i rommet.

Når det ringer inn til første time, håndhilser elevene på meg i døren, og går deretter bort til plassen sin og henger sekken på plass. Jeg starter ikke undervisningen før dette er gjort. Dersom noen glemmer å gjøre dette, er det nok med et lite blikk, - så skynder de seg å få den på plass.

Slik skal det være, - og her er ingen rom for diskusjon.

Eksemple 2.

Når det er fellessamlinger for hele skolen, sitter vi klassevis på gulvet i gymsalen. I forkant snakker vi sammen om hva det vil si å være et godt publikum. De vet alltid hvilke forventninger jeg har til dem i en slik situasjon. Dersom de tuller seg, får de klar beskjed av meg etterpå om at dette ikke var ok oppførsel. Er det noen få, blir det gjort under fire øyne. Er det mange, blir det tatt opp i klassen. Sitter de derimot som forventet, blir også dette gitt positiv oppmerksomhet, - MEN det blir IKKE rost opp i skyene. Ros er viktig, men vi skal ikke bruke store ord på noe som er selvfølgelig at de skal kunne klare.

Del gjerne på din egen facebookside - eller grupper der dette passer. Den store gruppen av foreldre har også godt av å få vite hva som rører seg i lærerverden, og til å komme med egne innspill. De er tross alt våre viktigste samarbeidspartnere 🙂

Eksempel 3

Jeg gikk på en liten høsttur med en elevgruppe. Jeg hadde fortalt dem på forhånd hva som skulle skje:

Vi går til bestemmelsesstedet.
Dere får 15 minutt til frilek først.
Når jeg blåser i fløyten, må alle komme raskt dit jeg er. Da blir det 20 minutt med undervisning.
Etter det spiser vi lunch sammen.
Resten av tiden får dere til frilek - ca 30 minutt.
Når jeg blåser i fløyten igjen, må vi samles og gå tilbake til skolen.

Alle gledde seg til turen, og vi var en glad og lystig gjeng som gikk av sted. Da tiden kom til mitt første fløyteblås, kom de aller fleste fint og satt seg slik som vi hadde avtalt, men noen elever forsøkte å lure seg unna. De ble ropt på flere ganger, men nektet å innfinne seg. De tok lang tid før alle var kommet på plass. Mens jeg underviste, ble jeg stadig avbrutt av disse elevene som hadde kommet så sent. Jeg gikk bort til dem og sa følgende: "Jeg gjør ikke noe med dette nå, men det kommer til å bli oppvask etterpå." Så fortsatte jeg undervisningen og ignorerte uromakerne fullstendig. Etter lunch måtte vi gå tilbake. Det ble ikke tid til noe mer frilek.

Ved første anledning, ringte jeg til elevenes foreldre. Jeg visste at en av dem var hjemmeværende, og at noen arbeidet skift. Jeg forklarte raskt hva som hadde skjedd, og spurte om noen hadde anledning til å møte opp på skolen med det samme skoledagen var slutt. To av dem kom.

Alle elevene dette gjaldt, og de to foreldrene kom inn i klasserommet da de andre elevene gikk. Så startet jeg forhøret:

Hvem husket hva jeg hadde sagt FØR vi gikk på tur? Det gjorde alle.
Var noe av dette urimelig? Nei, det kunne de ikke si.
Hvorfor kom dere ikke som avtalt da jeg blåste i fløyten? Det var bare for moro.
Hvem var det moro for? Var det noen av de andre elevene som syntes det var moro? Syntes jeg det var moro? Synes DERE det var moro? Nei, - det var ikke så moro likevel.
Dette ser jeg på som et simpelt tyveri. Dere har stjålet den tiden som skulle vært til lek fra de andre elevene. Dere har stjålet gleden min over å være sammen med dere på tur, og dere har stjålet muligheten fra de andre elevene til å få med seg det jeg underviste med uroen dere laget.
Hvordan kan dere ordne opp for dere? Skamfulle ba de om unnskyldning.
Jeg godtar unnskyldningen deres så langt, men jeg forventer også en skriftlig beklagelse. Den skal jeg ha levert i morgen tidlig før skolen starter. Dessuten kommer jeg ikke til å gå på tur med dere igjen uten at minst en av foreldrene deres er med. (Dette kunne jeg si fordi jeg visste at det var flere foreldre i denne gruppen som hadde anledning til å være med, og som også hadde sagt noe om dette på forhånd. Dersom jeg ikke hadde hatt anledning til dette, hadde jeg avtalt noe annet, som f.eks. at foreldrene skulle fått skriftlig melding fra meg om hvordan de oppførte seg på neste tur.)

Dagen etter fikk jeg flotte brev fra alle sammen. De beklaget seg skikkelig, og de hadde også dekorert med både blomster og hjerter. ALLE foreldrene takket fordi jeg hadde reagert på dette, og fordi jeg hadde tatt kontakt med dem.

Vi gikk på flere turer sammen, og jeg hadde aldri noe mer tull med disse elevene ute.

_________________________________

En gutt jeg hadde en gang, var alltid snill og lydig i mine timer, men kunne gjøre mye galt sammen med andre lærere. Jeg spurte ham en gang hvorfor han var så snill mot meg og ikke mot de andre. "Det blir så mye styr dersom jeg gjør noe med deg," var det ærlige svaret jeg fikk tilbake.

_________________________________

For å få god disiplin i en gruppe er det to ting en må gjøre:

LAG MYE STYR, og da særlig når deg gjelder de små ting. Det er kun når du klarer å ha kontroll i de små hverdagslige situasjonene at du også vil kunne klare å ha kontroll i andre større og viktigere sammenhenger.
VÆR DEN SOM VINNER! Den beste måten å unngå å bli en røyker på, er ved å ALDRI ta det første draget. Den beste måten å vinne på, er ved å være den som ALLTID holder ut lengst! Så enkelt, og så vanskelig!!

Til slutt må jeg si en ting som er SVÆRT viktig: Disiplin skal ALDRI utøves når du selv eller eleven/elevene er i affekt! Når du selv er i opprør over noe, vil du alltid handle ut fra en egoistisk tanke og ståsted. Når elevene er i opprør, er de fanget i sin egen boble, og de fleste forsøk på tilsnakk og rettleiing vil da prelle av. I noen situasjoner må vi handle umiddelbart for å stanse eller hindre at noen blir skadet. Men den påfølgende samtalen som dette bør føre med seg, må skje ETTER at situasjonen er roet helt ned og kommet under kontroll igjen!

"Kjøp den laglige tid," (Kol 4.5.)

God klasseledelse - del 1 - kan du lese her 🙂

Mye mer kunne vært sagt om disiplin, men det får bli med dette for denne gang....