Det er noen år siden vi satt med småjentene våre i hendene og snakket sammen om hvilke navn vi skulle gi dem. Å gi et lite barn et navn handler også om å gi det identitet. Jeg HETER ikke bare Siv-Merethe, - jeg ER Siv-Merethe. Når noen roper navnet mitt, da stanser jeg opp, lytter, snur meg, smiler...
Ja, det er virkelig noen år siden nå! 15 og 16 år. Det er bare en liten dråpe i historisk sammenheng, men for en mor og en far er det år med minner: latter, glede, tårer, sinne, sykdom, turer, utvikling, læring, arbeid... Barneårens tid. Tiden der en blir formet. Årene som skaper den identiteten som knytter seg til hvem en er, og da også til navnet.
Jeg ER Siv-Merethe!
Nå står vi ovenfor en ny tid. En tid da barna selv i større og større grad skal forme sin egnen identitet videre, der spørsmålet er: Hva skal jeg bli?
Jeg var med på utdanningsmessen i Nordhordlandshallen i går. Det var interessant, men også trist. Interessant å se litt av det store mangfoldet ungdommen har å velge i. Så mange veger ligger åpne. Hva vil de velge? Hva vil de bli? Hvor vil fremtiden føre dem?
Og trist fordi jeg kjenner at det handler om å gi slipp. Vi kan snakke sammen om de ulike valgene, hva vi mener, tenker og tror. Og jeg tror nok at våre meninger er viktige for ungdommene våre. Likevel... De er DE som til syvende og sist skal velge SIN veg, og det er vår oppgave å la dem få lov til det.
I mattetimene har vi nå arbeidet med temaet: Sannsynlighet. Når en står ved vegskiller hvor en MÅ ta et valg, da hadde det vært så mye enklere dersom en visste hva som ventet bak neste sving. Nå er det så mange sannsynligheter som må tenkes gjennom.
- Vil dette valget gjøre det enkelt eller vanskelig for meg å få en jobb etterpå?
- Vil jeg klare dette studiet, eller vil det bli for krevende?
- Vil jeg trives i dette yrket, eller er det helt feil for meg?
Sannsynligvis vil det gå bra. Det gjør jo det for de aller fleste. Men det vil også ligge en liten verdi der, - kanskje ikke mer enn 0,01 - på at det IKKE gjør det.
Ambulansesjåfør: Vil de klare å stå i de tøffe utfordringene.... 
Ingeniør på Mongstad. Er oljebransjen et trygt arbeidsmarked nå?
Blomsterdekoratør. Gleden over å få skape selv.... Men vil det være marked for dette fremover?
Politi? Spennende for ungdommen. Skummelt for mamma!!
Lege? Sykepleier? Tenk på alt som kan møte deg der?
Å nei, - det er nok best å bare bli hjemme hos mamma!! Der er verden trygg og god! JEG er ikke klar til å gi slipp! Ikke helt enda....
Spørsmålet er bare: Vil jeg noen gang bli det?