Mitt vakre hjem

Da var gjesterommet ferdig oppusset, og klart til å ta imot en spesiell gjest. Lyst og trivelig har det blitt. Da vi bygde huset, syntes vi det var riktig så vakkert med panel i taket og trehvite vinduer og dører. Men jammen har det mørknet temmelig mye på litt under tyve år. Vi var godt fornøyde dengang, og godt fornøyde er vi også nå etter et lite ansiktsløft.

Tak, skapdører, vindu og senger er malt hvitt. Først et lag med Sperre Grunn, og deretter to lag med Baronesse Flyt. Jeg skrudde inn kroker i sengeføttene og hengte dem opp i garasjen. Da var det enkelt å komme til alle steder for å male. 20160627_124024Og slik har rommet blitt: Lyst og lett. Nå mangler bare rullegardinet og en liten kappe over vinduet. Det blir kikke gardiner. De vil bare henge i vegen for pulten. 20160706_194143Hyllen fikk vi tak i på Finn.no. Nye sengelamper og teppe har det også blitt. 20160706_19420220160706_194338Før oppussingen virket også tapeten mørk, men etter at alt annet ble lyst, kom også tapeten mer til sin rett. Jeg synes den er like flott nå som da rommet ble tapetsert. Disse lampene fra IKEA er supre. De gir MYE lys, og er lette å stille inn til å lyse der en vil. 20160706_194327I kroken bak døren er det plass til å henge opp de mest brukte klærne. 20160706_194251Nå er rommet klart til å ta imot vårt nye familiemedlem. Vi skal dette året forsøke oss som vertsfamilie for en jente fra Tyskland. Hun er 16 år, og skal gå 1.året på videregående.

Det startet med at jeg klikket meg inn på en annonse fra Explorius på facebook. Jeg leste litt om hva det var og kikket på de ulike kandidatene. Så viste jeg siden til resten av familien. Det ble en del runder frem og tilbake på om vi virkelig ville dette, men vi endte opp med et JA alle sammen.

Prosessen har vært som følger.

  1. Vi tok kontakt med Explorius og fikk litt mer informasjon om hvordan det hele ville gå for seg.
  2. Vi bestemte selv hvilken kandidat vi ønsket å vite mer om. Deretter fikk vi tilgang til en side der denne kandidaten hadde presentert seg med ulike fakta, samt at både hun selv og foreldrene hadde skrevet et personlig brev.
  3. Vi fikk besøk av en kontaktperson fra Explorius der vi fikk ytterligere informasjon, samt gjennomgikk deres regler og retningslinjer, forventninger til oss som vertsfamilie og hva vi kunne forvente av dem og av eleven som ville komme til oss.
  4. Vi oppgav to referanser som de kunne ringe til for å forhøre seg om oss.
  5. Fremdeles litt usikre spurte vi etter om det var mulig å få vite noe mer om kandidaten før vi bestemte oss.
  6. Det ble sagt at noen kandidater laget presentasjonsvideo av seg selv. De skulle høre om det var mulig for oss å få dette.
  7. En uke senere fikk vi en både flott og festlig presentasjonsvideo av kandidaten vår.
  8. Vi fylte ut en tilsvarende profil om oss selv som ville bli sendt til den eleven vi ønsket å ta imot - etter at alt var godkjent.
  9. Vi innhentet politiattester som ble videresendt til Explorius.
  10. Etter at vi tok den endelige bestemmelsen på at vi ville dette, ble det gitt klarsignal til Explorius - som kontaktet organisasjonen i Tyskland - som igjen kontaktet kandidaten og dermed også videreformidlet ulike opplysninger om oss.
  11. Vi fikk direkte kontakt med vår kandidat, og nå både gleder og gruer vi oss til hun skal komme hit til oss. Vi gleder oss aller mest, men gruer oss litt med tanke på at vi går noe nytt og ukjent i møte.

Det er fremdeles flere kandidater som venter på en vertsfamilie, så ta gjerne en titt på Explorius sin hjemmeside her og se om dette kunne vært noe for deg/dere også.

Dersom noen av dere har erfaring med dette, hadde det vært artig å få høre litt om hvordan dere har opplevd dette. Skriv gjerne en kommentar eller send en melding til meg. Velkommen som medlem av FB-gruppen min her 🙂

I dag har det gått i husarbeid, og nå har jeg fått ordnet opp i mye i loftstuen. Nå er den slik den skal være, uten å være lagerplass for diverse møbler og ting og tang vi ikke helt vet hvor vi skal gjøre av. Og så har jeg hengt opp nye gardiner. Vi har bare hatt rullegardiner, - og det så litt nakent ut. Siden de var alt for lange, knyttet jeg bare en knute på dem. Da slipper jeg å klippe av dem noe, og jeg slipper å ha snor rundt magen på dem. Synes det ble dekorativt jeg 🙂

Sofagruppen er snart 25 år gammel. Vi arvet den av Olavs foreldre. Stoffet var helt utslitt, men putene var like gode. På underfundig vis fikk vi tak i et firma fra Latvia som tok med seg hele gruppen, trekket om møblene og leverte dem tilbake på døren. FANTASTISK. Skulle vi gjort det her, hadde det heller svart seg å kaste møblene og kjøpt nye. Heldigvis slapp vi det, og møblene er en DRØM å sitte i!

Hengestolen kjøpte jeg da jeg var student. Mange prøver og eksamener har blitt lest til i den. Håper du har tid til å ta en titt. Nå skal jeg arbeide med å få alt på plass som jeg har tatt UT av rommet. Medaljens bakside.... Vel. - God Lørdag alle sammen 🙂

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂