Gardslivet

For to måneder siden fikk begge kattene våre unger. Hele 5 + 6 små firbente nøster har sullet rundt føttene våre, og vi har storkost oss. Litt i meste laget kanskje men her er god plass, så det har gått fint. Helt frem til i går...

Her er hele gjengen samlet, - i alle farger og fasonger.

De har stort sett holdt seg på fremsiden av huset, rundt uteboden der de får mat. Den siste uken har de våget seg helt frem til hagen, hvor de har lekt under verandaen, men når jeg har gått ut med mat til dem, har de sprunget etter meg. Litt av et syn ja!

De fleste var nå lovet bort, men da vi i går satt ute i hagen og grillet, fant vi bare seks kattunger. De fem andre var sporløst forsvunnet. Fire av dem ble gitt bort, og de to andre tatt med på fremsiden. Jeg tenkte at de andre nok også var i nærheten, og satte ut mat til dem.

Men da jeg kom ut i dag morges, var maten ikke spist opp. Da ante jeg uråd. I hele dag har jeg speidet og lett etter 7 bortkomne kattunger. Merkverdig... Hva i all verden har skjedd?

Rev? Ja, - det er nok rev i nærheten, men om den hadde kommet om natten, ville Lady, hunden vår, gitt lyd fra seg. Hun sover ute i boden rett ved siden av der kattene er. Om det var rev, kunne den kanskje tatt en eller to, men ikke noe mer. Nei! Reven er det ikke! Også andre rovdyr ville Lady reagert på og gitt beskjed om, så det er nok ikke det som har skjedd. Ikke med 7 stykk.

Rømt? Kan de ha gått seg bort? De er nå så store at de har begynt å utforske området rundt seg, men de har aldri gått mer en rundt huset, så at de plutselig skulle ha gått langt av sted - alle 7 - er helt utenkelig. Jeg har dessuten vært rundt på hele garden og lett, uten det minste spor etter dem.

Flyttet av kattemamma? Nei. De er for store til det. Begge kattene har gått her rundt huset i hele dag og sett undrende ut. Hadde de flyttet dem, ville de gått til dem. Så nei. De er helt sikkert ikke flyttet. Dette er Nemi. En av de som har forsvunnet.

Innestengt ett eller annet sted? Jeg har gått rundt i alle hus på hele garden flere ganger. Ropt og lett, - så nei. Det er de nok ikke.

Rovfugl? Det fløy en flokk med kråker her i går. Kan de ha tatt dem? Lite trolig. Om de var mindre så kanskje... Men nå er de så pass store.... Tvilsomt.

Tatt av mennesker? Jeg har lagt ut et innlegg på en salgsgruppe på FB. Kan det være noen som har sett den som har kommet hit og bare tatt alle kattungene? Eller noen andre som har visst om dem, eller noen som har sett dem fra vegen?? Nei. Det tror jeg virkelig ikke. Så stygt får jeg meg ikke til å tro om noen. Det er dessuten helt ulogisk at noe slikt skulle kunne skje.

I kveld har også to venner vært med meg på leterunde. Den ene kattemammaen ble også med på turen, samt tre hunder. Hodelykter hadde vi også. Katteøyne lyser ganske så godt i kveldsskumringen. Både naboer og forbigående har blitt varslet, men nei. Ikke så mye som en ørlite pip har vært å oppdrive.

Etter så lang tid, skulle de vært skikkelig sultne nå, - og sultne kattunger jamrer, - og kattejammer høres på lang avstand.... men vi har ikke hørt noe jamring i hele dag...

Dette er virkelig et mysterium! Uansett hvordan jeg snur og vender på tingene, finner jeg ingen naturlig forklaring på hvordan så mange kattunger har klart å forsvinne på en gang. Og nå har de vært borte i over ett døgn, så nå begynner jeg å tvile på at de kommer tilbake også. Vi ville jo gjerne bli kvitt alle kattungene, men ikke på DENNE måten. Vi hadde fått nye hjem til de fleste, og jeg var klar for å legge ut nytt innlegg om de siste. Trist å miste dem på denne måten. Å ikke vite... 

Dette er Charlie. Han er en av de heldige som er trygt plassert i et nytt hjem. Det blir trist å måtte meddele de andre som venter på å få en lite pus hjem, at de ikke får en likevel.

Nei, - dette var bare trist. Men hva i all verden har skjedd??? Kanskje morgendagen vil gi et svar.

FB-gruppen min finner du her. Kanskje kommer det et svar på mysteriet..

I dag fikk vi storfint besøk i fjøset. Ordføreren vår Astrid Byrknes, ble kidnappet av Frøydis Haugen, leder i Hordaland Bondelag, og  Asgeir Nøttveit, leder i Radøy Bondelag og 2.vara til fylkesstyret - og tatt med til oss for å være med på et fjøsstell. Det var en både smilende og lattermild Astrid som kom til gards, og tok heldigvis det hele med godt humør.

Første post på programmet var å gi vesle Iris melk. .Både den to- og den firbente virket svært så fornøyde med dette oppdraget.

Så var det tid for nedbørsmåling. Her ble det vist og forklart hvordan dette gjøres. Det hele ble skikkelig dokumentert av Strilens utsending.Så var det kyrnes tur, og Astrid utførte alle typer arbeid med både letthet og glede. Litt kraftforsnadder til kyrne først.... Astrid både vasket, tørket og klemte ut noen dråper melk for å klargjøre for melking.Her er det Olav som viser hvordan maskinen skal settes på.Litt forklaring til avisa måtte til: På grunn av bruddet i jordbruksforhandlingene  på trisdag, markerer bøndene seg i hele landet for å vise hva det er vi gjør, og for å sette den norskproduserte maten på dagsorden.

Her på bondelaget.no finner du informasjon om jordbruksforhandlingene

 

Her er en fornøyd gjeng etter morgenens innsats 🙂 

Møkkagreipa tok Astrid tak i uoppfordret og fikk unna litt skitt i korridoren 🙂 

Jeg vil oppfordre alle mine lesere til å følge med på det som skjer med bøndene i disse dager. Dersom en vil ha norskprodusert mat på bordet, og et åpent kulturlandskap må en gi de små og mellomstore bøndene også vilkår som gjør det økonomisk mulig å stå i det arbeidet vi driver.

Både Strilen og avisa Nordhordland har med en reportasje fra dagens stell. Har du + abonement kan du lese de her:

Innlegget i Strilen

Avisa Nordhordland

Frøydis laget en liten film fra stellet. Den ser du her 🙂

nRK P1 ringte mens Astrid var i fjøset. Her kan dere høre intervjuet de hadde med henne.

NRK P1 hordaland - Distriktsprogram

FB-gruppen min finner du her 🙂

Da har jeg laget en bingo til med 17.mai ord. Den skal jeg bruke både på skolen og på festen på bedehuset på kvelden.  Det tok litt tid å finne 75 ord som kunne passe - og å fylle ut 38 bingobrett. Elevene vil få hver sitt, men på festen må de gå flere sammen om ett brett. Har laget til oversikten slik at det kan spilles som vanlig bingo - med trekking av nummer - og at en leser opp ordet som står ved nummeret, - eller at en klipper ut ordene og trekker. 

Legger bingoen ved både som PDF og Word fil. Når jobben først er gjort, er det bare kjekt om andre også vil bruke.

Lykke til, og håper dagen blir god for dere alle 🙂

17.mai bingo word fil

17.mai bingo PDF fil

Facebookgruppen min finner du her 🙂

 

Det er noen år siden denne sykkelen var i bruk. Nå har den stått nedstøvet, punktert, rusten og stygg i løa i lang tid. Ubrukelig. Men en gang i tiden var den faktisk flittig i bruk. Jeg brukte den faktisk ganske ofte til å sykle på jobb med i mine yngre dager. Og da jentene var små, var vi ofte på sykkeltur sammen. Det var stas. Men nå.... akk for et syn!Selv etter en grundig vask, var den ikke noe særlig tess. Fristet ikke å sykle på tur med dette vraket. Bare boss? Neida! Jeg har lenge ønsket meg noe nede ved vegen som kunne være et lite landemerke til huset vårt. Noe som gjorde det lett å forklare hvor vi bor.

Sykkelen ble vasket og demontert...Og så var det bare å spraye i vegFørst tenkte jeg å ha alt rødt, men tenkte det kunne live opp med to farger, så da ble dekkene gule. Et par lyslenker fra IKEA som jeg hadde liggende ble surret på, og vips så var landemerket mitt klart. Jeg synes den ble riktig flott jeg, og når været blir litt bedre, skal den få seg en fin blomst i kurven. 

Livet kan også føles litt slik som med sykkelen. En er først aktiv. Er med på alt som skjer. Fyker fra det ene til det andre. Så kommer det stille perioder der en blir parkert i skuret, der en kjenner seg både ubrukelig og udugelig. Men om en ikke kan få tilbake sin gamle rolle, så finnes det alltid andre muligheter. Denne sykkelen har verken bremser eller gear lenger. Likevel er den nesten til større glede nå enn den var, - og det bare ved å stå der. Bare ved å være til, være en vegviser, et mål.

Så om du lurer på hvor jeg bor, er det bare å se etter en strålende rød og gul sykkel ved vegkanten. Der er det 🙂

Vil minne om disse ordene i Efeserne 2. Her fortelles det også om en forandring. På samme måte som sykkelen ikke forandret seg selv, er det heller ikke vi som skal forandre oss for å få del i Guds nåde og hans plan med vårt liv.

 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.  Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

FB-gruppen min finner du her 🙂

 

Skippertaksfruen, - ja, det er nok meg det, men når jeg så først går i gang, da gjør jeg det til gjengjeld skikkelig. I dag har både kjølerom og vaskerom fått gjennomgå, og der dukket det opp mange overraskelser undervegs :). Ikke visste jeg at jeg hadde 6 pakker melis, 4 pakker lasagneplater, 3 bokser natron, hele 8 glass tacosaus.... dsc_0237

Det har visst blitt litt for mye "Kjekt å ha" handling. Nå får jeg forsøke å sette opp en menyliste slik at vi får spist opp av det vi har. En ting er sikkert: Jeg våger IKKE å gjøre det samme med fryseboksen! dsc_0236Du verden så godt det føles å være ferdig. Nå kan vi ta helg med god samvittighet, - og om litt er pizza`n klar 🙂

God lørdag.

FB-gruppen min finner du her 🙂

Å ha utvekslingsstudent i huset byr på mange både morsomheter og gleder. Her en dag hadde vi oss en skikkelig fight på kjøkkengulvet. Til slutt ropte hun lattermild: "It`s enough!" Du må si det på norsk, beordret jeg henne. "Vent," ropte hun, - og mens jeg stod som et monster over henne, grep hun fatt i den tysk/norske ordboken som alltid ligger på kjøkkenbordet. Etter en rask blaing så hun triumferende mot meg og sa: "Jeg er tilfreds!"

Jeg trodde jeg skulle dø av latter - (som ungdommen sier), - og vi har flirt mange ganger av kommentaren etterpå. Så nå har det blitt et ord her hjemme hos oss: Jeg er tilfreds!

Og i dag er jeg virkelig tilfreds! Med meg selv faktisk. Jeg har hatt et seminar for 1.års studentene på lærerhøyskolen om klasseledelse. Det surret mange sommerfugler rundt i magen i dag morges, men så gikk det bra! Det var fantastisk å få være sammen med alle de flotte studentene. En inspirerende og givende gjeng 🙂 Og nå er jeg tilfreds!

En liten deilig relaxtid i pysjen før neste oppgave som venter 🙂 20161026_172635

Jeg tror aldri vi har vært på tur til Stølen før i vakrere høstvær enn det vi hadde i helgen! Det var til å miste pusten av! Vakkert, vakkert, vakkert!! Sol fra en HELT blå himmel, og ikke et vindpust. Gjenspeilet av himmel og natur i vannene var fullkomment. Vi skulle egentlig vært både store og små på turen, men så datt de av den ene etter den andre - av ulike grunner, - så det endte opp med at vi ble to ungdommelige jenter på tur. dsc02173Vi brukte god tid opp, slik at vi kunne stanse og nyte alt det vakre som var rundt oss, og ikke bare haste av sted for å komme frem. Etter et godt måltid på hytta, rigget vi oss til ute og kikket på stjernehimmelen. Månen nikket så blidt til oss, og i det fjerne kunne vi høre hjorten som burte. dsc02185Morgenen etter våknet jeg tidlig. Her kan dere få noen glimt av hvor vakkert det var ute mens frostrimet fremdeles lå på bakken. dsc02222dsc02217dsc02215dsc02219dsc02221dsc02211Jeg hadde fått det for meg at jeg skulle hente en stor steinplate jeg hadde sett meg ut til bålplassen. Jeg drasset med meg en stige bort til eleven, som jeg bant stenen fast til, men den klarte å smette av da jeg skulle dra den over elven.dsc02227Vel. Stein var jeg helt bestemt på at jeg skulle ha, så jeg gikk oppover elven til jeg fant en annen. dsc02229Til slutt fant jeg en flott en blant disse steinene her: dsc02232Og på denne måten kom jeg tilbake til Stølen:dsc02269Da var også solen kommet over fjellet, og kastet sin vakre glans over naturen:dsc02261dsc02258dsc02254dsc02253dsc02250dsc02252dsc02248Etter en solid pannekake-og-bacon-frokost, tok vi oss en liten rusletur ut. Bort til fossen, og opp til Flådalsvannet.dsc02300Olav og Sarah - vår tyske utviklingsstudent - kom også opp til oss. Det var hennes første tur i den norske fjellheimen - og dessuten den første fjellturen hennes noen sinne. "Her er det veldig fine!" utbrøt hun begeistret da hun kom opp i høyden og fikk sett utover det vakre landskapet. dsc_0186Etter noen avslappende timer sammen ved hytta, og mer god mat, - pakket vi sammen og ruslet tilbake. Ikke til å rikke - eller.... 🙂 dsc_0210En siste rast ved Kvilesteinen før nedstigningen. dsc02353Nesten fremme, og solen er i ferd med å gå ned. dsc02357dsc02360dsc_0224På veg hjem igjen var vi enige om at vi har hatt verdens triveligste hyttetur: Verdens vakreste natur, god mat, en varm og lun hytte, og trivelig lag. Da er alle ingrediensene som virkelig betyr noe med! Hadde det ikke vært for alt arbeidet som venter hjemme, skulle jeg gjerne vert på hytta hele høstferien. Kanskje det blir tid til enda en tur før vinteren kommer. Håper jeg 🙂

Se FB-gruppen min her 🙂

Så var årets første kalv kommet, og vi er i gang igjen med dyr i fjøset. Det er et sikkert tegn på at sommeren er over, og at høsten og vinteren står for døren. Kyrne har fått hatt en lang og god ferie ute på beite, og nå var de glade for å få komme inn igjen. Og de var ikke vanskelige å be. Til tross for det fine været, småjogget de helt frem til døren, og så riktig så fornøyde ut da de stod på plassene sine og fikk maten ferdig servert. 20160924_170059Denne flotte krabaten fikk se dagens lys ute i det fri. Heldigvis var det varmt og godt, så han klarte seg fint. 20160924_173703Hentet med taxi...20160924_174922 20160924_175006Det vil ikke gå mange dagene før han får lag med mange flere. Det er trivelig med dyr 🙂 20160924_180128

Her finner du fb-gruppen min 🙂

 

I dag har vi vært på en skikkelig laaang spontantur til Dyrskuen i Seljord. Klokka 7:30 satt vi i bilen, og klokka 14:00 var vi framme. En litt trist kjøretur i regn og skodde, men med strikketøyet i fanget gikk tiden likevel fort. Det er første gang vi har fått til å komme hit på Dyrskuen, så det var jammen på tide. Landets største landbruksmesse er noe en bør ha fått med seg, særlig når en bor på gard. 20160910_140920Som vanlig på slike store messer, var også her alt mellom himmel og jord å få tak i - i tillegg til landbruksartikler og maskiner. De store doningene spaserte jeg stort sett bare rett forbi, - skjønt det var facinerende å se hvor diger en gravemaskin eller traktor kan være. Ikke noe for oss på myrjordene våre. Der skal det helst være så lett som mulig. 20160910_172532Men her var også små lilleputter å få tak i. Kanskje dette kunne vært noe for oss...20160910_172609Eller kanskje en ny høytrykksvasker?20160910_172538Verktøy, utstyr, arbeidsklær... Her er ALT!20160910_181932Noe av det jeg likte best, var å kikke på de ulike tingene som ble vist og demonstrert. Utskjæring av figur med motorsag:20160910_151111 En flott benk å ha stående i hagen - for spesielt interesserte.20160910_141829For mange år siden så jeg onkel sko en hest. Det var artig å få se det igjen.20160910_155731 Fletting av korger og figurer....20160910_155706 20160910_155702...og demonstrering av hvordan en selv kan lage en enkel vev til fine bånd. Dette skal jeg prøve ut med elevene mine.20160910_143852Da jeg var ung, hadde mor og far en smultringbod utenfor Kvadrat. Der har jeg jobbet i mange ferier og helger. Det var derfor litt nostalgisk å se denne smultringmaskinen i sving. Smultringene trykkes ut fra beholderen til venstre, og blir så ført bortover smultoljen av et bånd - som snur dem på halvvegen. Til slutt faller de ned på en liten rist. 20160910_142956En gruppe sangere stod midt på plassen og sang gode, kristne sanger. Jeg synes det var flott å se denne frimodige gjengen midt i all ståheien 🙂20160910_143601Mat var det mye av, i alle kulører og varianter. Både facinerende og fristende å se og lukte på.20160910_143436 20160910_144506 Vi endte opp med elgbiff med løk og sopp i pita. Det var skikkelig godt.20160910_165619Kunstferidg og vakkert. Men her var det visst noen kniver som først og fremst ble demonstrert, og ikke selve maten.20160910_160337Kunne godt tenkt meg dette fatet til å servere noen KUlinariske retter på 🙂 20160910_144905Eller denne som en julegave til.... Jeg smeltet litt for disse vakre kyrne.20160910_144843En annen ting som var spennende, var sædtømming av en okse. Selve handlingen - at oksen hoppet opp på bukken og at sæden ble tappet i en sylinder - gikk så raskt for seg at en rakk nesten ikke å blunke. Det interessante var å få fortalt hvordan hele prosessen gikk for seg, fra utvelgelse av okser, nedfrysing i flytende nitrogen, og ut til inseminørene - og så rundt om i hele landet til alle bøndene. Tenk at èn sæddose, som blir satt inn i ei ku, innholder ca 12millioner sædceller. Det er mye det!20160910_153103 Små rør, mindre enn sugerør, blir lagt inn i den grønne beholderen, og så satt ned i den store beholderen med flytende nitrogen. Dermed holder sæden seg fersk veldig lenge. 20160910_153246Det er 1000 ting til jeg kunne ha vist, men jeg skal nøye meg med noen få til. Hver gang jeg er på messe, ser jeg på disse flotte grillhyttene. Skulle gjerne hatt en slik hjemme i hagen. De er jo bare så utrolig flotte. Når jeg kommer hjem igjen er jeg glad og takknemlig for alt jeg har, men det må være lov å få drømme litt også 🙂20160910_181247 20160910_181357 20160910_181546 20160910_181616Vakre håndlagde lys - eller er de litt groteske?? 😉20160910_174032En slik teltparaply kunne vært grei å ha når en skal stå ute og se på fotballkamp, men 1100kr.... Litt i dyreste laget for meg.20160910_145811Sammen med denne karen, takker jeg for følget også denne gang. Dyrskuen fortsetter i morgen, og da ser det ut til at vi også skal få sol. Får håpe den vil følge oss på den lange turen hjem også. Nå er vi innlosjert på hotell og klar for natten. Håper jeg får gjort unna litt av julehandelen på messa i morgen. Skulle være gode muligheter for det med alt som er der. Kanskje vi sees? 20160910_141631

Følg meg gjerne videre på FB-gruppen min her 🙂

Det som er selvfølgelig for èn, er ikke nødvendigvis det for en annen. Dersom en elektriker snakker om jobben sin - og bruker sine faguttrykk, er det for meg som å høre på en som snakker et helt uforståelig språk. På samme måte opplever jeg at mange ikke vet hva som skjer på en gard, og hva de ulike arbeidsoppgavene består av. Ord som silo, forhøster, avlesservogn, silojevner er for mange uforståelige begrep. Vi som bor på gard rister gjerne litt på hodet over hvor uvitende mange er som ikke vet så "enkle" ting, men sannheten er at det faktisk ikke er så rart. På samme måte som jeg har null erfaring med elektrikerarbeid, er det også mange som har null erfaring med gardsliv. Hvordan skal en da forvente at de kan noe om det,  - annet enn hva de ulike dyreartene heter og at bonden må skaffe dem mat.

Her vil jeg enkelt fortelle litt om hvordan det går for seg hos oss.

Vi gjør det på gamlemåten, - nemlig at vi kjører gresset inn i silo. En silo er stor, rund og dyp, og som oftest laget av betong. I bunnen ligger det noen paller. Der ligger det også et plastrøyr som går fra bunnen og opp langs silokanten et stykke og ut en liten luke. Det er mye vann i gresset. Dette vannet blir presset ut av gresset på samme måte som fra andre frukter og bær når de blir presset sammen. Vannet må ut fra siloen. Det står en pumpe på utsiden som pumper vannet ut og oppi store kar. Dette blir så kjørt opp til dyrene og gitt som drikkevann, - som en slags "gressjuice." Kyrne elsker dette vannet.

Vi har to siloer. I den ene har vi en silojevner. Det er en maskin med tre armer med stålskåler som kaster gresset ut. Maskinen går automatisk høyere og høyere opp etter hvert som siloen fylles med gress. 20160613_195017Her ser dere hele maskinen etter at vi var ferdige med 1.slåtten og presenningen var lagt på.20160615_115959En arm har taggete skåler. Den kaster gresset utover. De to andre er glatte og kaster gresset innover. Sammen får de lagt gresset jevnt i siloen. 20160615_112102Fra hver arm går det en stålvaier som  blir tredd innpå disse snellene etter hvert som maskinen skal høyere opp. 20160615_112055Dette er en avlesservogn. Når den er full, blir den rygget bak mot siloen, og gresset blir kastet inn. 20150821_192420På toppen bak er det en kastevals som går rundt i full fart. Dermed blir gresset kastet innover i siloen, og vil slipper at alt faller rett ned på en plass. Bildet er lånt fra denne siden.

Nederst i vognen er det et slags belte som går sakte bakover. På skråplanet bakerst er det også et belte med tagger på, som går hurtig rundt. Disse to beltene sørger for at gresset kommer både bakover og oppover. 20150821_192644Her ser dere gresset som blir kastet innover i siloen.

20150820_200723Vi har to siloer. De står inne i dette bygget. Siloene er ca 9 meter dype. Den ene er 6 meter i diameter, og den andre 5. Silojevneren står i den bredeste siloen. I den andre må vi jevne selv på gamlemåten.

Inn i siloen med gresset.
Inn i siloen med gresset.

Her er ikke så mye gress enda, men det fylles fort opp.20160818_165011

Og her er min plass.
Og her er min plass.
Det blir muskler av slikt :)
Det blir muskler av slikt 🙂

Hele gjengen må hjelpe til.20160820_105945Godt med en liten pause mellom lassene.20160820_103716Farmor går fremdeles med ljåen og tar småtustene som står igjen.20160820_142214Første stripe slått på dette feltet....20160818_145108For å få siloen enda litt høyere, setter vi på slike kassetter på slutten. Dermed får vi inn noen ekstra lass. 20160613_194959Vel, - da vet dere litt om hva som har skjedd her hos oss de siste dagene. Nå har vi bare ett stykke igjen å slå, og èn fin dag igjen å gjøre det på. Men det skal gå bra...

Følg bloggen min på FB-her 🙂

Da var årets første skoledag over for denne gang. Det er kjekt med ferie, men også kjekt å komme i gang med den vanlige hverdagen igjen. Torsdagen er min fridag, men jeg måtte innom og hilse på elevene. Det var kjekt å se dem igjen, - og rart å se hvor mye de har forandret seg på de to sommermånedene. Det skal bli kjekt å få være sammen med dem det siste året på barneskolen.

Etterpå fikk jeg gått meg en god tur, sammen med en venninne, rundt Fossevannet. Der var det både vått og vakkert. 20160818_115933Alltid ekstra kjekt å få gå på nye stier.20160818_115649 20160818_115707 Fascinerende å se på alle de vakre spindelvevene som lå fulle av duggdråper. 20160818_115756Det beste i dag er likevel at vi nå endelig er i gang med slåtten. Så dårlig slåttevær har vi ikke hatt på garden i manns minne. En må visst gå tilbake til 1880 tallet for å finne dårligere sommervær. Men nå er vi heldigvis i gang!! Måtte det bare vare, slik at vi får alt i hus! 20160818_145108

Det fylles fort opp. I morgen kan vi hoppe fra kanten. Det kiler fremdeles i magen når jeg står på silokanten og hopper ned i gresset to-tre meter lenger nede 🙂 20160818_165011Jeg fikk også tid til å ligge ute i hagestolen min og nyte solvarmen på kroppen. Åååå så deilig det var å få både se og kjenne solen igjen. Vi er nok alle einge i at den godt kan få lov til å bli værende der en stund: synlig, varm og god! Her var to som kom og holdt meg med selskap under middagshvilen 🙂20160818_144433

Velkommen som medlem av FB-gruppen min her 

ENDELIG! Da var alt arbeidet med å pusse opp TV-stua ferdig. Slik så det ut før jeg gikk i gang: Veldig fin tapet, men det vesle rommet ble veldig mørkt. Det var med stort vemod den ble revet ned, men nå er det altså gjort...f2 ...og slik ser det ut nå: Vinduskarmer og lister er malt, og ny hvit tapet på veggene. 20160805_192904TV-benk og glasskap fikk jeg kjøpt via Finn. Rimelig og pent. Demontert fikk jeg plass til alt i bilen.20160804_193737 20160804_193741Og så har TV-en kommet. Tenke seg til - helt gratis! Det var stas å vinne noe så STORT 🙂 Litt vel stor kanskje til det vesle rommet, men du verden så flott bilde det ble! Og TV-benken passet akkurat. 20160805_192931_1Både TV og lydplank ble levert på døren. TV-en var så stor at den måtte sendes med adskillig større bil 🙂 20160804_093009Vitrineskapet fikk jeg "på kjøpet." Kjekt å få ha de fine servisene på utstilling.
20160805_19295520160805_193129Noe av det jeg er mest fornøyd med, er vinduskarmene. De ble totalt annerledes. Så lyse og pene. 20160805_19294420160805_192911 Bare oppryddingen av resten igjen...20160805_193024Nå kan jeg krysse av for "Arbeid utført" på listen min. Godt med alt som er ferdig 🙂

FB-gruppen min finner du her 🙂

I går hadde vi oss en flott aftentur i skogen, Olav og jeg. Vi liker egentlig best å komme litt mer i høyden når vi går tur - slik at vi får litt mer utsikt, men en rusletur i skogen går også an en vakker sommerkveld. I vinter har Olav kjørt hjem så mange trær etter vinterens stormer, at vi nå har ved for flere år fremover. Og enda er det mange trær igjen som skulle vært tatt...

20160619_203451Der det er mye bregner er det gjerne også orm - har jeg lært en gang... Orm så vi heldigvis ikke noe til, bare bregnene lyste vakkert mot oss i kveldslyset. 20160619_203831"Fossen" var helt uttørket. Tenk at det en gang har stått en kvern i denne lille hellingen her! På høyre siden står enda trappetrinnene som ble murt opp en gang for lenge, lenge siden.

 

20160619_204512Så tørt som det er nå skulle en tro denne broen var unødvendig, men når det regner "cats and dogs," da er den god å ha for å komme over bekken. 20160619_204541Steingarden - som en gang holdt dyrene på plass på den ene eller andre siden - ligger nå bare som et bortgjemt minne om en forsvunnet tid. Jeg liker å stanse ved slike minner og tenke på det som en gang var. Så annerledes alt var den gangen, og likevel så likt. De arbeidet med svette, noe de fleste av oss slipper i dag. Men på innsiden... der har nok ikke så mye endret seg: ønsket om å høre til, lengselen etter å bli sett og elsket, og å få være til glede for andre...  Det er også underlig å tenke på at de menneskene som levde da lever videre i oss. De er vår historie, og det er godt å få gå slik i skogen å se de mosegrodde sporene etter dem. 20160619_204828

20160619_204730Sollyset var så intenst at det var nesten umulig å se noe som helst med blikket vendt oppover. 20160619_213718For noen år siden ble linjen ryddet. Fremdeles ligger det mye tømmer igjen etter nedhogsten. Det er greitt at de må rydde traseen, men trist at det blir liggende igjen slik etter ryddemannskapet... 20160619_210158Ikke vanskelig å se hvilken retning som er sør...20160619_210336Nå er det kommet opp flotte skilt og god merking av alle løypene, så her kan ingen gå seg vill.20160619_211421Det var dette som var målet for turen: Den nye gapahuken i Baståsen. Her er de kommet godt i gang. Jeg synes det var stilig at de har bygget den gjennom trærne. Takpappen er foreløpig surret fast til den ene trestammen. Blir spennende å se hvordan det ser ut neste gang vi kommer dit. Supert at dette blir laget til!! 20160619_211508Noe av det siste vi snakket om før vi gikk, var at vi måtte huske på å ta med kortene. Selvsagt klarte vi å glemme dem! Vi klarte også å glemme å skrive oss inn i boken mens vi var der! Snakk om somlehuer!! 20160619_211517Og her ser dere utsikten over Eikangerbygden! Vakkert!!20160619_211607Her var benk både under tak og utenfor. 20160619_211649

20160619_211902Vinterstormene hadde lagt mange trær over stien. Den var nå ryddet slik at stien var åpen, men alt tømmeret lå igjen... 20160619_213330Var ikke denne store bautasteinen flott? Skulle jeg gjerne hatt som benk i hagen. 20160619_213445Flere plasser var det satt opp skilt med markering av stier og "Her står du nå." Veldig kjekt å kunne orientere seg etter. 20160619_213110Snakk om å vokse på steingrunn. Ikke rart det blir rotvelting av slikt.

20160619_213634Ikke mye igjen av Baståstjernet nå lenger. Olav fortalte at i hans guttedager hadde de skøytekonkurranser på tjernet. Da var det adskillig større enn den vesle dammen som er igjen nå. 20160619_214028Da var vi nesten ute av skogen igjen. Jakthytta smiler mot oss i solglansen. 20160619_220144Det ble en rundttur på over to timer. Selv om vi har tuslet rundt i rolig tempo, kjente jeg at det skulle bli godt å få hvile etter at siste bakketopp var besteget. 20160619_220527Et par vaffelkaker ble en perfekt avslutning på kvelden.
20160619_222254Takk for følget 🙂

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

...er ikke så enkelt alltid! De tre koppelammene er nå avvendt, og går på beite for seg seg selv. Vi forsøkte å få dem sammen med resten av flokken, men de forstod ikke helt at de skulle henge med dem. I kveld gikk jeg for å se til dem, og to dukket snart opp. De kom springende i håp om at jeg hadde med en liten melketår til dem, men den gang ei. Men sistemann? - eller dame - var ikke å se.

Med et par hyggelig telefonbesøk - som jeg kaller hyggelige pratestunder på telefonen med familie og venner - fikk jeg pest meg gjennom et par beiter på let etter vesle Sebra. Det var deilig å gå ute i det vakre REGNET! Den gode lukten av sommerregn etter tørke er noe av det beste som finnes! Beitene har begynte å bli brune, så hver eneste dråpe var kjærkommen. BeiteDa jeg kom over en liten knaus, så jeg plutselig rett inn i øynene til en hjort bare få meter bortenfor - og det endatil jeg pratet i telefonen og pustet som en hval. Hun kikket på meg med ørene på stilk før hun hoppet elegant bortover mot skogen. Jeg rakk ikke å ta bilde av henne, men jeg fikk snudd meg og tatt dette bilde av garden vår - verdens navle!gardenSebra var søkk borte. Til slutt måtte jeg gi opp. På veg hjem stanset jeg på kjøkkenet til svigermor for å høre om hun hadde sett noe. Det er så trivelig å ha et svigermorkjøkken å kunne svinge innom i hverdagen. Hun hadde observert en hvit, brekende pelsdott ved gjerdekanten tidligere på dagen. Ut på et siste forsøk, - og der var hun 🙂 Selv om det bugner av mat på beitet, stod hun og nappet i stråene på andre siden av gjerdet. Ikke lett å få øye på dette vesle kreket gjemt i et hjørne mellom blomster og gress. Sebra

Etter en snartur innom frukthagen - som består av to plommetrær bakom traktorgarasjen - fikk jeg konstantert at det blir et magert plommeår i år. Det var flere grener uten fruktknupper på enn med. Bare noen få grønne kuler var å se innimellom. Her leker kveldslyset seg mellom bladene. plommeI dag har jeg tatt avskjed med elevene for sommeren. Nå er vi klare både store og små til noen gode sommerferieuker. Det har vært en spesiell vinter og vår for meg. Nå gleder jeg meg til late, gode dager - og til å få tid til å putle med småting her hjemme som jeg ønsker å gjøre. Litt malearbeid blir det nok også om været holder, - og det får vi jo håpe!

Bondekonens facebookgruppe finner du her 🙂

I dag kom presenningen på i siloen! Etter en fantastisk slåtteuke - uten en eneste dråpe nedbør - har vi fått alt i hus. Et sjeldent godt slåtteår på flere måter: Sjeldent tidlig og sjeldent tørt. Nå håper vi virkelig at det kommer regn snart, slik at ikke alt gresset svir på rot - og for å unngå den store brannfaren som er nå...

Her er Olav i full gang på Storemyra.20160606_212206Det var mye gress.  Akkurat her var det sånn passe... 20160606_211103...men noen steder gikk det nesten helt opp til hodene våre. Det er heller ikke helt vanlig!20160606_212604Den bratte skråningen bak løa blir slått med slåmaskin og deretter raket ned i en streng som Olav suger opp med forhøsteren. I år kunne han kjøre ganske langt opp med forhøsteren først, og dermed ble det adskillig mindre skrapslått enn vanlig. 20160611_060940Noen småplasser blir det alltid å slå med slåmaskin og rake sammen, men det er bare kos. 20160611_06090520160611_064041Når en får kjørt litt traktor innimellom - går arbeidet som en lek... 20160613_200625Etter hvert som siloen begynner å bli full, setter vi på disse kassettene. Dermed får vi plass til enda litt mer. Gresset som kommer utenfor må da kastes inn for hånd. Gratis styrketrening 🙂20160613_195605Selv om vi har kastevals - en stor snelle bak på vogna som kaster gresset innover i siloen slik at det ikke bare faller rett ned - er det alltid litt som også kommer på utsiden. 20160613_195224I siloen har vi denne kjekke karen til å hjelpe oss. Her går det unna. Med tre armer som går rundt med kasteskåler på, slipper vi å måtte jevne selv i siloen. 20160613_195017Nå er maskinen rengjort og presenningen lagt på. Det er viktig å få det lufttett med en gang en er ferdig for at det ikke skal gå varmgang i gresset. Blir det for varmt kan det rett og slett begynne å brenne. Selv om det ikke går så langt, blir gresset likevel forringet eller ødelagt. Plankene under er for at skålene ikke skal skjære hull i presenningen. 20160615_115959Tannhjulet har fått seg en omgang smurning. Alltid godt å gjøre alt ferdig og klart til neste gangs bruk med èn gang. 20160615_112048Tre armer står i spenn mot veggen. De blir løftet opp automatisk av vaiere etter hvert som det fylles opp med gress. Her er de tatt løs for rengjøring.  20160615_112240Slik så det ut på utsiden før jeg gikk i gang med trykkluftblåsingen av kassetter og dører... 20160613_194959...og slik så det ut etterpå 🙂 Det tar ikke så mange minuttene ekstra å gjøre rent, men det blir så mye triveligere. 20160615_115947Nå er vi godt fornøyd. Mye gress, og god kvalitet. Så får vi håpe at vi ikke har brukt opp alt finværet for sesongen, men at vi har litt i vente i de neste månedene også 🙂

Se fb-gruppen min her 🙂

I dag har vært en spesiell dag på garden. En særdeles underlig og uforklarlig hendelse har funnet sted. Jeg skulle ta meg en tur bort til sauene for å se etter at de hadde det bra og at alle var der. Å telle en flokk sauer med lam kan i seg selv være temmelig utfordrende, og det gikk en god stund før samme tall krystalliserte seg: 28! Men det skulle vært 29.... Far selv var borte!

Som den gode hyrde, la jeg ut på leting. Først en runde langs hele gjerdet for å sjekke om det var hull eller spor etter en rømning. Men neida - ingenting! Deretter var det å saumfare hele området for å se om han lå skadet eller død ett eller annet sted, men neida... Helt tomt.

Mystisk! Det var altså ingen steder han kunne ha kommet seg over gjerdet, men han var heller ikke noen steder. Tyveri?? Mange spor på kryss og tvers på bøen kunne tyde på at noe hadde spesielt hadde foregått der. Hjort? Eller bare spor etter at Olav hadde gått og dratt opp Høymoler? Merkelig... 20160606_144646Da jeg kom til enden av strømgjerdet, la jeg merke til at endepålen stod i en litt spesiell stilling. Den stod ikke slik i bue i går. Et nytt tegn på at noen hadde vært og gjort noe? 20160606_145409Jeg gikk bort til Olav for å diskutere saken. Han ble med tilbake, og da oppdaget vi begge at strømtråden som gikk over bøen og bort til strømapparatet i garasjen, lå i en helt feil retning. Vi fulgte tråden, vel vitende om at det trolig ventet oss et mindre hyggelig syn i det høye gresset. Og der lå han. Steindød, men fremdeles varm. Hadde vi bare kommet litt før... 20160606_152143To underlige spørsmål meldte seg:

1. Hvor og hvordan har han kommet på bøen? Som dere kan se på det andre bildet, har vi en strømtråd som går over gjerdet for å sikre at de ikke skal hoppe over. Det var kanskje en liten halvmeter uten denne overtråden helt i hjørnet. Har han klart å hoppe over der? Lite sannsynlig, men forstår ikke at det kan være andre alternativ heller...

2. Hvordan har han klart å få hornet fast i strømtråden? Tråden var festet på høye pinner, så han kunne fint gått under den...

Vel, skjedd er skjedd og vi kan ikke gjøre noe med det. Vår produktive, småskumle og påpasselige flokkleder har altså avgått ved døden - på en heller ublid måte. Slikt gjør vondt. Selv om det bare er et dyr, så vil vi at de skal ha det godt så lenge de lever, og at de skal dø på en så rask og smertefri måte som mulig når den tid kommer. Seigpining av denne typen her unner vi ingen å oppleve!! Men dessverre skjer det av og til ting vi ikke kan forutse eller forhindre.

Helt borte blir han heldigvis ikke. Det fantastiske hornet har blitt hentet og skal få bli til veggpryd - om enn ikke i vår stue...

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂

I dag var en av årets kjekkeste dager. Kalvene har endelig fått komme ut! Vi kjører 2-3 ut om gangen i denne transportkassen. De protesterer veldig på å bli dratt ut, og det må noen basketak til for å få dem til å lystre. Jeg har ofte tenkt når de styrer som verst, at hadde de bare visst hva godt de hadde i vente, så... Men neida. Alt som er nytt og ukjent er skummelt i starten. Slik er det vel med de fleste av oss også 🙂 20160525_120949Å se når de tar sine aller første skritt ute i frihet, er like kjekt hvert eneste år. Friskt gress, solskinn, steiner, bakker, trær, gjerde, grind.... Det er ufattelig mye som skal utforskes på en gang. Jeg tok en liten filmsnutt av de tre første kalvene. Den kan du se her.

Nå skal de få gå ute i over fire måneder. Får vi fint høstvær kommer de ikke inn igjen før i oktober. Vi går en fin tid i møte - for både to- og firbeinte skapninger. Og kanskje vi er flere som har godt av å våge oss ut i noe ukjent. Kanskje det faktisk er noe der ute som vil gjøre oss godt... 20160525_120820Nyt solen!

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂

...synger vi i en sang. Ja, gårsdagen ER virkelig forbi! Dagen vi har sett frem til og arbeidet for så lenge: Miriams konfirmasjon. Og alt var perfekt.

Seremonien i kirken, med ungdommene som kom frem for å stadfeste dåpspakten og vitne om at de ønsket å høre Jesus til. DSC01490Husflidens Hus, som ligger helt nede mot fjorden ved Hillesvåg ullvarefabrikk, var et fantastisk sted å ha selve festen. ALT der var bare helt topp. HHHUtenfor var det god både parkeringsplass og tumleplass. De som var litt lette på foten snek seg til å låne trampolinen i pausen. Det var heldigvis helt ok. hhuStor veranda med masse hagemøbler. Det var litt for mye vind til at vi kunne SITTE ute, men det var godt å få seg en frisketur ut innimellom - noe de fleste benyttet seg av. hhhvInne var alt lyst, fint, praktisk og lettstelt. Prosjektor og internett fungerte som det skulle. Kjøkkenet kunne kanskje hatt noen kvadratmeter til, men det gikk bra. I hovedrommet hadde vi god plass til både bordstettingen, matbord og gavebord. hhiDet er flere som har spurt meg hvordan jeg har laget bordkortene. Det har jeg vist på et innlegg tidligere. Du finner link til det her:

Vi hadde bestilt koldtbord fra Alver hotell. Det har vi gjort før også, og alltid har vi fått både fantastisk flott tillaget fat, veldig god, og rikelig mengde mat! Denne gangen var ikke noe unntak, - men jeg må si jeg har vært litt spent de siste ukene på om det ble opptrapping av hotellstreiken og at jeg dermed ville stå uten mat. Gode korvenninner hadde lovet å stille opp dersom det skulle skje, - noe vi heldigvis slapp!DSC01536Kakebordet var en drøm! Den store marsipankaken var litt av et syn - og en NYTELSE for ganen!! Den var det søsteren min som stod for, og den skal få sitt eget innlegg når jeg har fått pusten tilbake. DSC01825Vi forsøkte oss på noen familiebilder med fjorden i bakgrunnen, men det var litt for mye vindt til det. Dette var det eneste bilde hvor ikke alt flagret... DSC01843For to år siden holdt Miriam en vakker tale til Maria. I går fikk hun gode ord tilbake, og noe av hovedbudskapet i begges taler var gleden over å være hverandres bestevenninner. Det har jeg ofte fått høre både på foreldremøter på skolene de har gått på, og som kommentarer fra både barn og voksne - at de undrer seg over at de er så gode venner selv om de er søsken.  Dette gjør morshjertet ekstra glad. DSC01861Kvelden før snakket jeg med to små tantebarn om hva som skulle skje, og min måte å formane dem til å oppføre seg pent på var følgende:

I morgen er det Miriam sin store dag, og det skal være en dag hun skal kunne se tilbake på meg glede. Tenk når hun er 92 år gammel og sitter på sykehjemmet og tenker tilbake på konfirmasjonsdagen sin. Tenk om hun midt i alle de gode minnene også har minner som at onkel Arvid ble sur da han så maten fordi det ikke var italiensk salat der, og så ropte han høyt så alle kunne høre: JEG VIL IKKE HA DENNE MATEN! Eller om bestemor satt og furtet på stolen sin fordi hun måtte ha kjole på seg. Hadde ikke det vært litt trist for Miriam? 

Jo, det var de helt enige i. Og dagen ble virkelig slik at vi alle kan se tilbake på den med bare glede.

Det ble mange flotte høydepunkt utover dagen, med både taler, sang og opptreden. Tusen takk til alle som kom, og til alle som var med på gjøre dette til en slik fantastisk god og minnerik dag for oss alle.

Og i morgen kommer en ny dag... oj

Følg med videre på fb-siden min her...

Etter at snøen har forsvunnet og frosten har slept taket, står arbeidsoppgavene i kø og venter! Da er det viktig å kunne glede seg over den en faktisk FÅR gjort, og ikke bare bli matt av å se på alt annet som en også skulle ha gjort.

I fjor ble denne skråningen ryddet. Både trær og kratt ble saget ned. Veden ble kjørt bort, og de fleste greinene ble kuttet opp til flis. Det som ikke ble gjort da, har vi tatt ferdig nå. Som bildet viser, var det mye greiner igjen.20160413_135909Det er to måter å kvitte seg med dem på: 1 - Brenne dem! Vi fikk brent opp ganske mye mens det fremdeles var mulighet for det.20160413_144022Et trivelig arbeid. Det ble mørkt før de siste greinene hadde brent opp. 20160413_214706Jeg ble litt for ivrig med å kaste halvbrente pinner lenger inn på bålet...  Isposen måtte hentes.20160413_214622Slik så det ut dagen etter. 20160416_163100På lørdag var hele familien engasjert i metode 2: Å kjøre dem bort.20160416_162102Alt rusket som lå igjen langs kanten ble plukket sammen, kastet på tilhengeren og kjørt bort. 20160416_162645Nå har hele skråningen blitt ryddig og fin, og bøen er klar til neste prosjekt: møkk og gjødning. 20160416_163457

Se fb-gruppen min her.

Da var 1. april snart over for denne gang (kl. 22:50), og jeg kan røpe at innlegget nedenfor var årets aprilspøk fra meg. Gikk du på, eller fikk du deg en god latter?

I dag er avtalen i boks: Vi skal få låne 2 påfugler her på Myhr i hele april. Hvorfor? Jo nå skal du få høre: For to år siden ferierte vi i England, og som vanlig hadde vi et par netter på et sted hvor de drev med gårdsturisme. Der hadde de en liten flokk påfugler samen med sauene sine. "De beskytter de nyfødte lammene mot rev," var forklaringen. De ser på sauene som flokken sin, og dermed blir reven en inntrenger. Med sine brusende fjær og hissige fremtreden jager de morderen på flukt. sau og påfugl

Noen bekjente av oss har påfugler. Vi diskuterte dette med dem en gang i vinter, og da jeg kontaktet dem igjen i dag fikk jeg løfte om å få ha dem til låns. Disse påfuglene har hatt sauer som sine nærmeste naboer, men ikke gått i flokk med dem, så det blir veldig spennende å se om de finner seg til rette sammen med sauene våre,- og de med dem.  De siste årene har det vært alt for mange lam som har blitt tatt av rev her hos oss, så nå tenkte vi at det kunne være verdt å gjøre et forsøk.

Vi ønsker å komme i kontakt med andre som har erfaring med dette, så skriv gjerne en kommentar eller del videre om du kjenner noen som har forsøkt dette selv. For oss blir dette en ny og forhåpentligvis god erfaring.

Se fb-siden min her, og velkommen som medlem 🙂

En liten kattunge eller vakker valp kunne ikke vakt mer begeistring enn vesle Sebra. Hun er liten, vakker og hjelpeløs, og helt avhengig av oss tobente. Og slikt smelter en av! Uten tvil. Den første natten ble hun sperret inne i dusjen i 1. etasje, noe jeg angret på utover natten. "Det var bæ-bæ her, det var bæ, bæ der..." synger vi i en barnesang, og til slutt sa det bæ, bæ i hodet mitt selv om det ikke kom i form av hørbare lyder. Stress.

Mora hadde ikke tatt seg bryet med å slikke det tørt, så det fikk seg en et lite bad i vasken, med påfølgende føning etterpå. Mating med max to timers intervaller og maaaasse kos. I dag har hun vært med jentene ute på beite. Mens de arbeidet med veden, tok hun seg en blund under tilhengeren. En liten oppdagelsestur i hagen fikk hun også tatt. 20160329_161301 20160329_161218 20160329_160842 20160329_160723(0)Lady er litt skeptisk enda. Hun liker seg ikke helt når hun kommer for nær. Da trekker hun seg unna - med lammet springende etter. Best å være i nærheten enn så lenge. 20160329_160706En liten fotvask i vasken etterpå måtte til. 20160329_162218Hun blir fort tørr. En lett massasje med håndklèet, så er hun tørr igjen. Ser du hvor fint hun smiler?

20160329_162400I dag har jeg kjøpt noe jeg ikke har kjøpt på mange år: Nemlig bleier!! De aller minste jeg kunne få tak i. Et lite hull til halen...20160329_162651...og den passet perfekt! Sauer er flokkdyr. De trives ikke alene. Heller ikke vesle Sebra. Når hun blir forlatt, jamrer og skriker hun så sårt at vi ikke har hjerte til å gå ifra henne. Dette ble en praktisk og god løsning.20160329_162738 20160329_162755 20160329_162830Nå kan hun være der vi er uten å etterlate seg diverse på vegen. Men hvordan vi skal få henne tilbake til flokken om noen uker.... Det kan bli en utfordrende oppgave!

Se bondekonens facebookgruppe her 🙂

Da var årets første lam kommet på Myhr. Ikke mindre enn tre ørsmå nøst kom til verden i dag, - i regn og vind. Tre stykk på en liten villsau er minst èn for mye. Det er noen år siden vi har hatt kopplam nå, men da var vi altså i gang igjen. Husets yngre garde er svært begeistrert - for øyeblikket, vel å merke. Det gjenstår å se hvor lenge det varer. Må jo innrømme at små lam er noe av det vakreste som finnes.

Det er godt vi har råmelk i frysen fremdeles. Apetitten er det ikke noe å si på. Her går det unna.

20160326_202141

En god favn å hvile seg litt i.20160326_215836

Og så en photoshoot runde...20160326_195912Noe av det kjekkeste med nye familiemedlem, er å finne navn. Vi endte opp med Sebra AnnaNas Yoghurt Myhr, - for enkelhetsskyld kalt Sebra. (Vårt forrige koppelam het Milly Bjørg Petra)

Den nye puten jeg fikk av mor for et par dager side, kommer godt med nå. Kanskje hun ikke blir så ensom....20160326_212447Tid for en liten lammeblund. Spørs om vi ikke må få tak i noen hundetruser til denne vesle skjønnheten. Kommer ikke til å bli så enkelt å lempe henne ut i boden de første dagene.20160326_212531

Mer om Sebra kommer. Følg henne på FB-her 🙂

... solen skinner fra skyfri himmel og termometeret viser 12 grader. Da kan hagestolene hentes frem fra vinterlageret20160310_151132... og bålpannen fyres opp.20160310_153909Litt snø er ingen hinder for trivsel ute i solvarmen en vakker vinter/vårdag.20160310_154932Ble ikke så mye til overs til Lady denne gang. Hun måtte nøye seg med luktene etter pølsegildet 🙂20160310_160208Slike vakre dager tar vi gjerne imot mange av. Heldigvis viser YR gode prognoser for kommende uke. Nå er det på tide å komme seg ut av vinterdvalen folkens. Håper solstrålene fordeler seg til hele vårt langstrakte, vakre land. yrGod helg 🙂

Facebookgruppen min finner du her 🙂

...er lukten av et nyfelt tre. Jeg blir ikke lei av å se på når Olav sager ned trær. For hver gang et tre faller, kjenner jeg kriblingen i magen. Jeg har enda til gode å prøve en motorsag selv, - skjønt jeg har tenkt på det siden jeg kom hit til gards, at det må jeg da få til. Vel, - noen gleder får en ha i vente...

Tenkte jeg kunne ta dere med på en liten hogst:

Det ser åpent ut nå, men når bladene kommer på, da blir det ganske tett på toppen der de tre trærne står. Ospa tar det meste av plassen, og må nå vike for bjørka og rognetreet.20160212_115007For å være sikker på at treet faller rett veg, blir det festet en kjetting til stammen...20160212_115105...som deretter blir strammet opp med en vaier...20160212_115247...festet til traktoren.20160212_115257

Så kan felleskåret skjæres ut. Det er et trekantet kutt i den retningen en vil at treet skal falle. 20160212_115412Etterpå sages det fra den andre siden. Ser du godt etter, ser du en liten trekant på nede på høyre side. Den vises ikke så godt p.g.a. vinkelen jeg står og tar bilde fra.20160212_115442Og der var treet nede.20160212_115702Så var første del av jobben ferdig. 
20160212_115726Og nå kan jeg kjenne på den nyyyydelige lukten av ferskt tre. Litt av noen årringer dette her! 20160212_115838Etterpå skal greinene kappes av.20160212_120920Kjetting og vaier blir festet til tuppen av stammen...20160212_121251Og vinsjet inn til traktoren, sammen med de andre stammene. 20160212_121550Opp på beitet for videre oppdeling til ved.20160212_121643Så var det greinene da... Heldigvis har vi en god nabo med flisekutter, så det er fort og effektivt å få dem bort. 20160212_121720Litt mer luftig og lett nå, og helt sikkert mye mindre blader å få bort til høsten igjen. 20160212_115939Takk for følget, - og god helg 🙂

 

I dag har jeg gått til anskaffelse av digipost. Hva er det? Det er kort sagt en postkasse på nettet. I stedet for å få brev levert i postkassen, får du dem digitalt. Bilde under viser hvordan den kan se ut: Brevene ligger sortert. Avsendernavnet og dato står under konvolutten. Når du klikker på brevet lastes det inn, og teksten kommer opp.

Digipost kan åpnes på alle typer enheter.

Dette er en sikker tjeneste. Brev blir ikke borte undervegs, de kommer raskere frem, og det er portofritt. Særlig offentlige brev er greitt å ha samlet her, men du kan også sende og motta private brev. Når du mottar et brev blir du automatisk varslet på e-post. Du kan også velge å bli varslet på SMS.

Her ser du eksempler på brev du kan motta på digipost.

Innbokssiden er ryddig og oversiktlig. Du kan velge om du vil ha den vist slik som her eller som en liste.

Innboksen ser slik ut.

Når du åpner et brev, blir det vist slik som dette. I høyremargen vises alle valgene du kan gjøre med brevet.

Eksempelet er hentet på nettet.

Hvordan opprette digipost? Det er enkelt. Gå til denne siden: digipost.no

Klikk på "Registrer deg" Da kommer du til en side der du skriver inn e-postadresse, mobilnummer og oppretter et passord. I neste omgang må du bekrefte hvem du er med å logge deg inn med "Min ID." Når du senere skal logge deg inn, bruker du bare fødselsnummeret ditt og passordet. Spesiell sensitiv informasjon blir sendt slik at du må bruke "Min ID" for å åpne brevet. Du kan også selv velge at mottakeren skal bruke dette for å åpne brev du sender.

Trygg post med andre ord 🙂

Når du selv skal sende et brev, er det et eget søkerfelt du skriver navn eller adresse til mottakeren i. Dersom vedkommende har digipost, vil dette vises i et felt nedenfor som du da bare klikker på. Det er dermed veldig enkelt å søke opp både privatpersoner og bedrifter.

På denne siden finner du svar på de fleste spørsmål:

Spørsmål og svar fra digipost

Julekortene vil jeg svært gjerne få tilsendt i posten enda, men mye annet er helt greitt å få digitalt. Mindre papir å måtte ta vare på selv, noe som passer meg utmerket. Registrer deg du også, og send meg gjerne en liten hilsen etterpå 🙂

Ønsker deg en riktig fin dag.

Ta en titt på facebookgrunne min her, og bli gjerne medlem du også 🙂

I dag har jeg hatt en tung dag. Fryktelig tung. Deprimerende! Nå har jeg satt meg til tastaturet for å skrive ut frustrasjonen min. Kanskje er det andre som også kan kjenne seg igjen i noe av dette...

Jeg var hos legen i dag. "Hvordan har du det?" spurte hun. "Jeg er fremdeles veldig trett," svarte jeg. "Trett hele tiden. Men selv om jeg er så trett at jeg stuper i seng klokka ti om kvelden, får jeg ikke sove. I det jeg holder på å sovne får jeg ofte en lys idè, eller jeg kommer på noe jeg burde har gjort eller kanskje har glemt - samtidig som jeg får skikkelig hjertebank. Dette skjer gjerne både to og tre ganger før jeg sovner, og da er klokken passert langt på natt. Som regel er det positive ting som holder meg våken; Tanker om en bok jeg har lyst til å skrive, - et matteopplegg jeg har lyst å gjøre med elevene mine eller noe annet i den duren. Når jeg så våkner føler jeg at både kropp og sinn er helt utslitt. Det er så slitsomt å ikke våkne uthvilt, selv når jeg sover godt."

Jeg fortalte om jobben min. Jeg trives som lærer. Selv om det er travelt, er dagene fylt med glede. Hjemme er jeg med litt på gårdsarbeidet, men ikke så mye. Det er mest i onnene. Småting innimellom er jeg jo med på, men for det meste er dette mannens domene. Ellers er det vanlige ting som opptar meg: husarbeid, matlaging, kjøring på barn, være med litt her og litt der på ting som skjer i bygden, og å skrive. Skrivingen er mitt friminuttsyssel.

Det selvfølgelige spørsmålet "Hvor lenge har du vært trett," var vanskelig å svare på. Jeg husker at jeg hadde tenkt at jeg skulle bruke høstferien til å lade opp batteriene på, men den ble alt for travelt. Jeg gledet meg til juleferien, og tenkte at da skulle jeg få slappet av og ta livet med ro, men selv etter en hyggelig OG rolig juleferie, var ikke kreftene på plass igjen. Den siste tiden på jobb, var jeg så trett at når det var tid for lunch ville jeg helst låse meg inne på do og legge meg ned på gulvet der for å få en liten hvil. Der ville jeg fått fred... Jeg gjorde det ikke, men lengselen etter hvile ble mer og mer påtrengende.

Jeg er lykkelig og har et godt liv. En blir IKKE syk av det! For jeg er ikke syk, jeg er bare trett! Blodprøver viser at jeg har D-vitaminmangel og litt lite jern. Akkurat den biten er det enkelt å gjøre noe med. Men de er nok bare brikker i puslespillet, - ikke hele bildet. syk

Det ble en ganske lang prat der på legekontoret. En prat som det er vanskelig å fordøye. Oppsummert var budskapet:

  1. Noe av det viktigste jeg må gjøre er å erkjenne at jeg faktisk ER syk. Bare å skrive det føles helt feil. Det er to måter å være syk på: synlig syk, eller psykisk syk. En er syk når en har brukket foten, ligger med influensa eller omgangssyke, har fått kreft, er psykisk syk på ett eller annet vis, eller har møtt veggen. I mitt hode handler det "å møte veggen" om å være i psykisk ubalanse. At en for eksempel er deprimert. Jeg er ikke deprimert. Ikke tungsindig engang. Jeg har bare hodet stappfullt av tanker og idèer om tusen ting.
    • Men altså: Jeg er syk. (nei, nei, nei og atter nei!!) ... og når jeg har erkjent det, vil det være lettere å akseptere situasjonen, noe som igjen vil føre til at jeg lettere vil kunne klatre oppover på stigen igjen.
  2. Gjør det du klarer med god samvittighet. Dette kommer til å bli en stor utfordring for meg. For hver ting jeg gjør her hjemme, om det er å tørke støv, vaske klær, mate dyrene eller arbeide med noe på pc-en, så tenker jeg som så: "Klarer du dette, så klarer du også å være på jobb." Selv om jeg er trett, og det ofte føles som om kroppen er en potetsekk jeg sleper rundt på, så er jeg absolutt ikke sengeliggende. Særlig er det godt å få gjøre noe litt fysisk innimellom: gå seg en tur, stable ved, måke snø utenfor dørene o.l.. Og med en gang jeg gjør noe slikt kommer TKM (Tanke Kjendisen Min): "Klarer du dette, klarer du å gå på jobb."
    • Å være hjemme, og å GJØRE noe med god samvittighet.... Vel...
  3. Gjør det du har lyst til å gjøre og kutt ut alt som tapper deg for energi. Enda en uoverstigelig utfordring. Jeg har jo lyst til så mye! Ufattelig mye. Hele tiden! Prosjekter både her og der, og alt er jo kjekt! Skal jeg følge den oppfordringen vil jeg i alle fall bli syk av å være sykemeldt 😉
    • Kanskje jeg heller skal lage meg en liste over alt jeg har lyst til å gjøre, og sette kryss over alt som kan vente, - og så prøve å kutte dem ut i hodet mitt også... Det skal ikke være enkelt.
  4. Og så det vanskeligste av alt: Vær innstilt på at det tar tid. Ikke bare en eller to uker. Kanskje noen måneder. Her sank hjertet ned i magen på meg. Jeg er jo aldri syk. En dag eller to med halsbetennelse om høsten kanskje, men ellers ikke. Ellers holder en paracet en gang i mellom hjulene i gang. Jeg er et arbeidsmenneske! Jeg har ikke tid! Hva med alt som skulle vært gjort? Foreldremøte, samtaler, planlegging... Heldigvis vet jeg at klassen min har fått dyktige vikarer som jeg vet vil gjøre en god jobb. Likevel...
    • Jeg tar meg i å minnes noe mormor sa til meg: Dersom du tror du er uunnværlig da skal du gjøre dette: Stikk en finger ned i et glass med vann. Dra den så opp og se etter hvor hullet ble av. Vannstanden går et lite hakk ned, men det blir ikke noe hull. Ergo: Du er ikke uunnværlig! Heller ikke jeg. Om jobben ikke blir gjort akkurat slik som jeg ville ha gjort den, og om alt ikke blir fulgt opp på samme måte, - så vil den bli gjort. Og jeg vet også at den vil bli gjort på en god måte. Likevel er det vanskelig å gi slipp.

Det er jammen ikke mye annet som er mer utmattende enn å måtte erkjenne sannheten om seg selv. Hver uke lager vi planer til elevene der vi også skriver hva som er målet i de enkelte fagene. Det kan for eksempel være: "Jeg kan sette navn på ulike geometriske figurer." Lett som bare det. For meg ja, men kanskje ikke like enkelt for alle ti- og elleveåringer. Jeg tenker at jeg nå skal få erfare selv hvor vanskelig det kan være å nå et mål. Mål som for andre kan virke latterlig enkle, men som jeg vet vil koste meg mye:

  1. Erkjenne at jeg ER syk. 
  2. Skru ned aktivitetsnivået i hodet. 
  3. Være fri til å glede meg over det jeg klarer å gjøre hjemme. 

Akkurat nå lurer jeg på om jeg er litt deprimert likevel....

Ta gjerne en titt på facebookgruppen min her 🙂

At det er mye varme i ved, det er helt sikkert, men hvor mye varmer den egentlig? Kanskje varmer den mer før den havner på bålet? Se bare her?

  1. gang: Når treet skal sages ned.
  2. gang: Når treet skal på vinsjen og fraktes til opplagringsplassen.
  3. gang: Når treet skal kappes 1. gang (ca 60cm)
  4. gang: Når kappbitene skal kløyves.
  5. gang: Når veden skal på tilhengeren for å fraktes til tørkeplassen.
  6. gang: Når veden skal stables for å tørkes.
  7. gang: Når veden skal på tilhengeren for å kjøres hjem.
  8. gang: Når veden skal kappes 2. gang (30cm).
  9. gang: Når veden skal samles i sekker.
  10. gang: Når sekkene skal bæres inn.

og så til slutt:

11. gang: Når veden brenner.

I dag har har den varmet fra 7. - 11. punkt her hos oss. Helt ærlig så er det nok mannen som fikk mest del i den varmen, - skjønt det varmet også meg å se ham i aksjon 🙂

Vi har heldigvis mye ved å ta av. For tiden går det i tørr og fin furuved som ble hugget for tre år siden. Det skal ikke mange kubbene til før hele huset blir varmt av disse. 20160126_11094320160126_113952Denne vedkløyveren laget Olav selv da han gikk på videregående. Fremdeles er den i aksjon. 20160126_113945Tett i tett, - både inne og ute. Vi har så det holder en stund nå ja.
20160126_114140Godt med et redskapshus til å sette alt inn i om vinteren. Sparer mye på redskapene på å få ha dem under tak når de ikke er i bruk. 20160126_113920Årets hogst ligger på beite. Barken er god mat for sauene nå. Her står de litt fornærmet og ser på meg ved siden av jakthytta. De tenkte nok at jeg skulle ha med noe godt til dem, men det hadde de fått tidligere i dag av Olav.20160126_11442820160126_11444020160126_114327Denne var ikke helt enkel å forstå seg på...20160126_114526Avslørt! Ikke vanskelig å forstå hvem som har gått og lusket her.20160126_114507Bark fra gran, furu og hegg liker de godt, men...20160126_11445720160126_11460020160126_114644...bjørka får ligge i fred. Den rører de ikke. 20160126_114628 Her er veden kommet på tilhengeren, og er klar for å fraktes hjem til neste kapping.20160126_11382720160126_113906Vått er flott det også...20160126_114744Alltid kjekt å nyte utsikten over garden og bygda. 20160126_114955Veden ble tippet i løa. Der ble den kappet på nytt. 20160126_161948Ikea har mye nyttig, - som disse sekkene. Vi fyller de  med ved, og kjører 10 slike poser hjem om gangen. Der blir de stablet opp i kjellerhalsen, og er da lette å ta med seg inn til fyrrommet. 20160126_163728

Slik ser kammeret vårt ut. Denne ovnen klarer altså å varme opp tre etasjer! Det er hull i gulvet opp til stuen, med en rist i, der varmen kommer opp. Dessuten står kjellerdøren på gløtt slik at varmen får komme ut i gangen og helt opp til loftet. Fungerer helt supert. Dessuten er det veldig greitt å slippe alt rotet i stua. Her nede er det ikke så farlig om det flyter litt innimellom... 20160126_170753

Her har den begynt på sin siste oppgave i denne omgang. Til våren blir de siste restene brukt til å gjødsle hagebuskene med. 20160126_170711

PÅ GJENSYN

Så mange år å vokse

høyt mot himlens topp.

Så kort til på å brenne

å gå i flammer opp.

Men når vi hører fuglesangen

løfte seg mot sky.

Da skal du legges ut igjen

og  vokse opp på ny.

Takk for følget 🙂

Ta gjerne en titt på Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

At det er mye varme i ved, det er helt sikkert, men hvor mye varmer den egentlig? Kanskje varmer den mer før den havner på bålet? Se bare her?

  1. gang: Når treet skal sages ned.
  2. gang: Når treet skal på vinsjen og fraktes til opplagringsplassen.
  3. gang: Når treet skal kappes 1. gang (ca 60cm)
  4. gang: Når kappbitene skal kløyves.
  5. gang: Når veden skal på tilhengeren for å fraktes til tørkeplassen.
  6. gang: Når veden skal stables for å tørkes.
  7. gang: Når veden skal på tilhengeren for å kjøres hjem.
  8. gang: Når veden skal kappes 2. gang (30cm).
  9. gang: Når veden skal samles i sekker.
  10. gang: Når sekkene skal bæres inn.

og så til slutt:

11. gang: Når veden brenner.

I dag har har den varmet fra 7. - 11. punkt her hos oss. Helt ærlig så er det nok mannen som fikk mest del i den varmen, - skjønt det varmet også meg å se ham i aksjon 🙂

Vi har heldigvis mye ved å ta av. For tiden går det i tørr og fin furuved som ble hugget for tre år siden. Det skal ikke mange kubbene til før hele huset blir varmt av disse. 20160126_110943 20160126_113952Denne vedkløyveren laget Olav selv da han gikk på videregående. Fremdeles er den i aksjon. 20160126_113945Tett i tett, - både inne og ute. Vi har så det holder en stund nå ja.
20160126_114140Godt med et redskapshus til å sette alt inn i om vinteren. Sparer mye på redskapene på å få ha dem under tak når de ikke er i bruk. 20160126_113920Årets hogst ligger på beite. Barken er god mat for sauene nå. Her står de litt fornærmet og ser på meg ved siden av jakthytta. De tenkte nok at jeg skulle ha med noe godt til dem, men det hadde de fått tidligere i dag av Olav.20160126_11442820160126_114440 20160126_114327Denne var ikke helt enkel å forstå seg på...20160126_114526 Avslørt! Ikke vanskelig å forstå hvem som har gått og lusket her.20160126_114507Bark fra gran, furu og hegg liker de godt, men...20160126_11445720160126_11460020160126_114644...bjørka får ligge i fred. Den rører de ikke. 20160126_114628 Her er veden kommet på tilhengeren, og er klar for å fraktes hjem til neste kapping.20160126_11382720160126_113906Vått er flott det også...20160126_114744Alltid kjekt å nyte utsikten over garden og bygda. 20160126_114955Veden ble tippet i løa. Der ble den kappet på nytt. 20160126_161948Ikea har mye nyttig, - som disse sekkene. Vi fyller de  med ved, og kjører 10 slike poser hjem om gangen. Der blir de stablet opp i kjellerhalsen, og er da lette å ta med seg inn til fyrrommet. 20160126_163728

Slik ser kammeret vårt ut. Denne ovnen klarer altså å varme opp tre etasjer! Det er hull i gulvet opp til stuen, med en rist i, der varmen kommer opp. Dessuten står kjellerdøren på gløtt slik at varmen får komme ut i gangen og helt opp til loftet. Fungerer helt supert. Dessuten er det veldig greitt å slippe alt rotet i stua. Her nede er det ikke så farlig om det flyter litt innimellom... 20160126_170753

Her har den begynt på sin siste oppgave i denne omgang. Til våren blir de siste restene brukt til å gjødsle hagebuskene med. 20160126_170711

PÅ GJENSYN

Så mange år å vokse

høyt mot himlens topp.

Så kort til på å brenne

å gå i flammer opp.

Men når vi hører fuglesangen

løfte seg mot sky.

Da skal du legges ut igjen

og  vokse opp på ny.

 

Takk for følget 🙂

Ta gjerne en titt på Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

Ja, det er kaldt ute. Kulda biter i kinnene, men du verden hvor godt og vakkert det er likevel! I dag har vi vært ute og både arbeidet og lekt. Først var det en del grener som måtte bort. Olav har felt noen trær, og nå var bøen full av grener som måtte bort før skjellsanden skulle kjøres ut. 20160116_114846Hjorten så vi ikke, men vi så disse sporene etter den: 20160116_115002Vi ser ofte hjort på beitene her dersom vi er ute og kjører litt sent om kvelden. Her har de nok kommet for å se om de kunne få tak i litt bark fra de felte trærne.  20160116_115006Utkjøring av skjellsand

For uinvidde: Det er viktig at engen har rett ph-verdi for at gresset skal trives og vokse godt. Derfor blir den gjerne kalket med noen års mellomrom. Her har vi tilgang på skjellsand, og den holder lenger enn annen kalk som løses raskere opp. Nå er marken frosset, og det har kommet et tynt snøteppe oppå. Da kan vi kjøre ut på med tungt lass uten å skade underlaget.

Først må skjellsanden oppi hengeren....

20160116_115925 20160116_11544220160116_115511...og deretter kjøres ut. 20160116_122500Vi har en egen avlesservogn med spreder på til dette bruket. 20160116_122205 Det er noen uker mens det er på det mørkeste, at solen ikke klarer å bryte gjennom skogen og nå ned til garden, men nå er den her igjen 🙂 Om enn bare så vidt....20160116_124436Farmorhuset ligger badet i vakker vintersol. Selv i kulden ser det innbydende og varmt ut. 20160116_124933 Snart kan også vi glede oss over solen igjen. Nå har den nådd ned til taket i alle fall. Det går mot lysere tider....Huset vårt i vinterdraktNypene har også kledt seg i sine vakre vinterkåper.20160116_131123Både slalomski og kjelke har blitt testet i den bratteste bakken på bøen i dag, og det gikk så det suste. Herlige vinter 🙂 Og i morgen skal vi få enda en vakker dag.... God helg alle sammen 🙂

Se Bondekonens facebookgruppe her 🙂

Nå har jeg hatt en vidunderlig ferieuke. Avslappende og god. Det har vært fantastisk å få hvile seg ut. Bare kjekke oppgaver: lage mat, pynte til besøk, være sammen med familie og venner... Og på mandag var det også vær til å gå ut i. Jeg fikk med meg Miriam på en nydelig tur i marka. Vi tok med oss en bøtte mjøl til sauene. Far selv passet på å få en god del av godene, samtidig som han passet på alle damene sine. Må si jeg passer meg for å komme i klammeri med denne karen!20151228_143047

Vi fikk også sett spor etter høstens stormer i år også. Får håpe det vil fryse på igjen slik at Olav får ryddet opp. Det er umulig å kjøre i skogen hos oss uten at bakken er skikkelig frossen. 20151228_151204

Kan ikke akkurat si at vi har snø, - men det hvite lyste opp både hjerte og sinn...20151228_151502

Etterlengtede solstråler....

20151228_151332

Vi har ofte lett for å se "verden i sort/hvitt." Og det lar seg gjøre, men det er en illusjon, - slik som her på dette bildet. Det har med hvordan lyset treffer når vi tar bildet. Her er vi på veg ut av skogen....

20151228_151514

...og her har vi kommet ut. Det er bare noen få meter mellom disse to bildene, men det skulle en ikke trodd når en ser hvor mørkt det ene er og hvor lyst det andre er. 20151228_151644Hva er så "sannheten?" Er det ene rett og det andre galt? Ikke nødvendigvis, men det ene viser bare en liten bit av virkeligheten. Noen skritt lenger fremme får vi med oss et større og mer nyansert bilde.

Særlig når vi skal lære nye mennesker å kjenne kan det være lurt å ha dette med seg i bakhodet. Det første vi ser er kanskje bare de store kontrastene. Kanskje  vi vil bli overrasket om vi kommer noen skritt nærmere og oppdager detaljene. Sannheten er ikke nødvendigvis slik den fremstår ved første øyekast.....

Håper dere alle får en vakker avslutning på 2015 🙂

Bondekonens facebookgruppe finner du her 🙂 Bli gjerne medlem du også...

De små ventetimene jeg må ha i Knarvik innimellom kan være ganske kjedelige. Ofte tar jeg en tur innom jobben og putler med noe der, men det orket jeg ikke i dag. Etter fire timers øving på Händels Messias i kirken, var jeg ikke særlig opplagt på verken jobbing eller handel. Men noe måtte jeg finne på før Miriam ville dukke opp - omtrent en time senere. Det ble til en tur innom de nye lokalene til NMS-gjenbruksbutikk i Knarvik. Nå er de de som har overtatt huset ved siden av Shell. Mye rart som har vært innom der de siste årene, men nå blir nok disse værende tenker jeg. 20151121_150059

Det ble en hyggelig time! Den første jeg møtte på var en kollega som stod ved disken med en hel kasse full av lilla adventslys. Ved siden av stod barna med hver sin store julebamse. "Så heldige dere er da," sa jeg til dem. "Ja," svarte jenta, "men vi må hjem og vaske dem først. Vi vet jo ikke hvem det er som har hatt dem før. Det kan for eksempel ha vært en baby, og da kan det være mye rart på den.  Vi skal ikke kose ordentlig med dem før de er vasket!" Hun pratet så alvorlig og fornuftig at jeg fikk problem med å holde ansiktet i de rette foldene.

Etter en liten kollegadrøs startet jeg på kikkerunden min. Det første jeg la merke til, var hvor ryddig, systematisk og trivelig det var over alt. Rommet var ikke overlesset. Det var mulig å se hva som var der etter hvert som en beveget seg rundt i lokalet. Spisebordene var dekket med både duker, fine serviser, lys og pynt.20151121_14444720151121_143711

Barna hadde fått sitt eget sted, med bøker, spill og leker. Der kunne de også sette seg ned og leke litt dersom ventetiden skulle bli litt lang. Ingen vil skjenne på dem fordi om de holder litt på bamsene og dukkene, eller om de tar en liten sving med lekebilen. 20151121_14433320151121_14432620151121_144319

Her blant bøkene likte jeg meg best, men før jeg fikk tid til å begynne å se ordentlig etter noe som kunne falle i smak, kom Kari inn i rommet. "Nå vet jeg endelig hvem du er," sa hun til meg, rekte ut hånden og presenterte seg. "Siv-Merethe Myhr," svarte jeg automatisk tilbake før jeg sanset hva det var hun hadde sagt, så jeg føyde til: "men det vet du visst allerede."

Så ble vi stående der inne vi to, og vi fikk oss en særdeles hyggelig prat. Hun fortalte om butikken; om innflyttingen og gleden over de nye lokalene. Ekstra kjekt var det for meg å kunne få gi hyggelige kompliment for den lune atmosfæren de hadde skapt, og for hvor innbydende alt var laget til. 20151121_14342720151121_14350320151121_143511Etter å ha beveget oss inn i hovedrommet igjen, kom Arne Risnes inn døren. Han for strake vegen bort til Kari med en god gratulasjons klem. Jeg gikk inn i tilskuerrollen et lite øyeblikk, og gledet meg over hvor hjertelig stemningen var mellom de to tidligere sambygdingene. 20151121_145302Etterpå viste Kari meg det store, romslige lageret. Det er godt å ha god plass til å ta imot og oppbevare nye "varer." Og godt for kundene at butikklokalet ikke blir overfylt! Det gjør ikke noe om tingene står litt på vent. 20151121_145058Eget vaskerom hadde de også. Her ble tingene vasket før de ble tatt ut i butikken. Rent og pent skal det være!20151121_145018Her kan du lese en artikkel Strilen laget like før åpningen.

De hadde en egen hylle med lys fra Knausen Lysstøperi. Lys fra selveste slottet! Lysstumpene fra slottet blir nemlig sendt til Knausen Lysstøperi og smeltet om til nye lys. Genialt! Det var lys i alle slags farger og fasonger, så kom gjerne hit for å få tak i det du trenger til advent og jul. Så støtter du samtidig både miljøet og en god sak.20151121_14453520151121_144507

20151121_14463120151121_144617Over kassen hadde de fått en stor skjerm. Der rullet det bilder som fortalte hva NMS er og hva de gjør.

20151121_144002I denne lysbildeserine kan du se en del av bildene herifra. Bla gjennom, så får du vite hva du støtter når du handler her, eller når du gir ting du ikke lenger trenger til en av NMS sine gjenbruksbutikker:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Og her kan du se litt av hva annet som var i butikken. Ønsker du å fornye julepynten i år? Her finner du litt av hvert. Er du lei av dine egne ting? Kom gjerne hit med dem, og la noen andre få glede seg over dem.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Egen kafèkrok var det også. "Vi har tre M-er i arbeidet vårt," forklarte Kari: "Miljø, Møteplass og Misjon. Vi ønsker å arbeide til beste for miljøet, å få være et møtested hvor en kan samles over en kopp kaffe, og å få drive misjon." Og her tenker jeg de har fått et sted hvor de kan få utfolde alle disse tre M-ene. 20151121_145928Jeg var en smule skeptisk til de "brukte" koppene i kafèkroken.... 20151121_145953

En selfie på veg ut døren....

20151121_150614

Dette bilde tok jeg fra utsiden, og da jeg så hvem som stod der inne, måtte jeg selvsagt inn igjen. 20151121_150231

Randi hadde vært og myst i vinduene i går etter stengetid, og sett seg ut "Ibsens samlede verker" innbundet i skinn. "Jeg kan ikke garantere at de blir lest, men jeg var på jakt etter skinnbøker til en bestemt hylle jeg har hjemme," forklarte hun. "Der skal de få stå og pynte opp, - og hvem vet om det kanskje blir litt lesing på sengekanten også...."

20151121_150414

Dagens ventetimen gikk fort! Superfort! Til slutt måtte jeg haste av sted for å gjøre den siste helgehandelen på Rema 1000 før Mirima ville ankomme.

Lykke til med ny butikk til alle dere fantastiske dugnadssjeler som jobber der, - og neste gang jeg kommer skal jeg ta meg tid til å handle også. Lilla lys skal jeg i alle fall ha, og så får vi se hva annet dere har inne når jeg stikker innom. Kanskje blir det tid til en liten stans i Kafèkroken også...

______________________________________

Hvem jeg er:

  • Siv-Merethe Myhr
  • Gift med Olav Myhr
  • To døtre: Maria 16 og Miriam 14
  • Bor på en gard med melkeproduksjon.
  • Kontaktlærer på 6.trinn.
  • Hobby: skriverier 🙂

På Bondekonens facebookgruppe legger jeg ut alle innleggene mine. Bli gjerne medlem her du også 🙂

...danser musene på bordet,  - heter det, men her må det være: Når mannen er borte dukker problemene opp! Sist jeg var hjemme alene sa det "Pang," da vannrøret sprakk. I dag var det en ku som la seg ned med melkefeber. Dersom du lurer på hva det er kan du lese dette:melkKua var ikke bevisstløs, men lå ganske apatisk på plassen sin. Alle vi som er foreldre deler den erfaringen at vi selv har det vondt når barna våre har det vondt, - og særlig når de er så små at de ikke kan sette ord på hva som er problemet selv. Det blir litt slik med dyrene også.

Det startet egentlig i går: Fløyel skulle kalve, men kalven lå feil. Bare èn fot stakk ut. Vi måtte trå til, både Olav og jeg, for å få kalven ut. Èn mått presse kalvens hode tilbake, og den andre måtte inn med hele armen for å få tak i den andre foten og få den med frem. Med en plasthanske på som gikk helt opp til skulderen, var det bare å sette i gang. Det høres kanskje enkelt ut, og det kunne det vært også, - hadde det bare ikke vært for alle konkler og bein som er i en ku! Både ribbein og hofter kom i vegen for å få foten på rett kjøl. Det ble mye styr for både kalv og ku, men omsider lå føttene slik de skulle, og kalven kom ut.

Først trodde vi den var død, men da vi rørte ved øyet så vi at den blunket. Den var bare helt utslitt. Og Fløyel også! Det tok lang tid før det kom bevegelse i denne store okse-krabaten, men heldigvis kviknet både mor og barn til utover kvelden.20151108_162034I dag morges så også alt fint ut. Miriam og jeg tok et ekstra tidlig fjøsstell for å rekke skole og jobb, mens mannen skulle på styremøte til fjernere strøk (Les Trondheim). Kalven drakk godt, og Fløyel åt godt, stod fint og melket som hun skulle. Alt var i orden....20151109_155936...til jeg kom hjem igjen. Da lå hun slik; helt apatisk, med snuten ned i maten uten å røre den. KJennetegn: Kalde ører, slapp, klarer ikke å komme seg opp.... Dyrlegen ble tilkalt, og kort etter var han på plass. Hod

Behandling: Kalk rett i blodet. Hodet ble festet slik at hun ikke skulle skade seg på sprøyten som ble satt i nakken.20151109_163026Jeg fikk æren av å holde flasken....20151109_162326...mens dyrlegen lyttet etter hjerteslag. Den kan nemlig plutselig få hjertestans under denne behandlingen, og da må en handle raskt for å få det i gang igjen.20151109_162824Etter denne "sjokkbehandlingen" var det viktig å få henne på føttene. Ikke særlig lett med en som helst vil ligge og ta livet helt med ro. "Vi må bare få henne sint nok," sa dyrlegen, - så det gjorde vi, - og til slutt fikk vi henne opp. Heldigvis.

Nå har jeg vært nede hos henne igjen, og hun er fremdeles på føttene. Hun har også fått i seg mat, noe som er et godt tegn. Det er ikke så lett å forklare en ku at en vil være snill med henne når en gjør noe som absolutt ikke kjennes særlig snilt, - som å få på seg grime, få hodet presset oppover og surret fast, og få denne flasken trykt ned i halsen og tvunget til å svelge ned alt sammen. Men jeg får heller finne meg i å være den slemme en liten stund, for jeg vet at det vil GJØRE henne godt! Slik er det ofte her i livet: Den beste medisinen smaker ikke alltid så godt.20151109_191007Her er hun. Ikke særlig blid på meg akkurat nå, men jeg er godt fornøyd med å ha fått henne i form igjen. Får bare håpe det holder. Må ned en tur sent i kveld å sjekke. Dyrlegen fortalte at det verste han hadde vært med på var 6 runder med en slik hestekur på samme ku.... Tenker både Fløyel og jeg er enig i at det holder med èn!20151109_190703

Bare mannen kommer hjem igjen snart, så går det nok bra...

Konklusjon: Hold deg hjemme mannen min!

Kikk på Bondekonens facebookgruppe her, og velkommen som medlem du også 🙂

Onsdag ettermiddag gikk jeg på tur til Gladihaug sammen med en venninne. Vi fikk oss en skikkelig god jenteprat. Vi hadde så mange gode poeng, at jeg tenkte jeg ville dele noen av dem her.20151104_154107

For det første var vi ganske så enige i at menn kan være både urimelige og uforstandige til tider. Og det MEST urimelige med dem, er at de ikke forstår hvor forståelsesfulle, snille, omtenksomme, oppmerksomme og gode VI er! For DET er vi jo! VI forstår dem; deres meninger, tanker og behov. Og vi er selvfølgelig også mestere i å tilfredsstille og å være imøtekommende, - langt utover det som BURDE forventes av oss.

Dersom vi en sjelden gang skulle være litt vanskelige tilbake, vil det UTELUKKENDE være fordi målet for hva vi kan finne oss i er nådd! En kvinne furter nemlig ikke uten grunn! (Med mindre hun har "perioden sin," en dårlig dag - som kan hende den beste, fått for lite søvn - som ofte kan skyldes mannen pga f.eks. snorking eller manglende engasjement i nattevåk med skrikende barn, eller at våre MANGE positive forsøk på å bli sett og hørt ikke har vunnet frem.)

Men det er ikke bare mennene som kan være vanskelige å ha med å gjøre. Også barna kan være både umulige og uskikkelige. Burde vi ikke - med den største selvfølge - forvente at de setter sko og yttertøy på plass etter seg når de kommer inn? At teppene de tuller seg inn i når de ser på film blir brettet pent sammen og hengt over armlenet igjen etter bruk? At tannkost og tannkrem ikke blir liggende ved siden av vasken etter bruk, men lagt pent oppi koppen igjen? At skolebøker, ladere, klær, ransler, gymtøy, bager, hårkoster, drikkeflasker og alt annet dill får ligge på det stedet ungdommen VET de hører til på?

Når vi så forsøker å påpeke noe av dette, og til og med klarer å ta i bruk den "snille stemmen," får vi slengt tilbake at det er VI som er vanskelige og kjeftete. Og ikke bare det, men de kan til og med få seg til å svare tilbake at dersom det er så viktig for OSS, så kan vi vel bare ta det på plass selv. Som om det var VÅR jobb!! Er ikke oppdraget vårt å få DE til å forstå at det er DERES jobb å holde orden etter seg??

Konklusjonen vår var følgende: Heldigvis er ikke VI urimelige og vanskelige selv om alle andre kan være det! Nå gjenstår det bare å få alle disse andre til å se og oppdage hvor fantastiske vi er :). Eg og ladyKanskje Lady er den eneste som kjenner min rette verdi. Hun møter meg i alle fall alltid med smil og varme. Og må jeg kjefte på henne legger hun seg flat med èn gang. Kloke hund!!

Ta en titt på Bondekonens facebookgruppe her 🙂

I begynnelsen av mai publiserte jeg et innlegg på Facebook som jeg fikk mange reaksjoner på. Jeg skrev nemlig noe om det å være ensom. Du skal få lese dette først, og så skal jeg si noe etterpå om hvordan det har gått:

Nå skal jeg gjøre noe som er ganske skummelt; Jeg skal være litt personlig her på FB. Det hender rett som det er at jeg får kommentarer som "Du er så flink, - Du er så kreativ, - Du får til så mye, - Du er så engasjert... " osv. Ja, jeg liker å skape på mange måter og på ulike felt. Og jeg smiler for det meste til de fleste. Men det har ikke alltid vært slik. Jeg har også tøffe år bak meg. År som gjør at jeg nå gleder meg ekstra mye over alt som er godt i livet, - og særlig de små tingene. På første plass kommer mann og barn, deretter familie, venner, gode kolleager og naboer, - hus, hjem og helse. Men en ting løfter meg mer enn dette; troen på at jeg får være et Guds barn. Han er med meg i ALT jeg gjør.

Er det da ikke noe som er vanskelig? Å jo. Dagene kan gå både opp og ned, men for det meste skinner solen på Myhr. Det som nok kan kjennes tyngst iblant er det er litt ensomt her. Der var det sagt: Dette skumle, forbudet, utleverende ordet: ENSOM. Jeg koser meg med mann og barn, familie og venner, - men likevel.... Da barna var små, fulgte vi mødrene med når barna skulle i vennebesøk. Nå har de blitt så store at vi ikke gjør det lenger. Og det merkes at vegen UT på LANDET, er mye lengre enn vegen INN til BYEN (tettsteder). Et besøk må alltid planlegges, inviteres... Jeg savner "Stikk innom - tiden."

Olav er heldig, for det stopper rett som det er en aller annen bonde eller nabo som kjører forbi og ser at han er ute og arbeider med ett eller annet. Så står de og henger ved bilen eller traktoren en times tid og har seg en god drøs.

Ja, - vi bor på landet, og jeg ville ikke byttet med noen andre! Jeg elsker stedet vårt, og er så fornøyd med alt jeg har her. Men jeg savner deg. Savner at du stikker innom i det du kjører forbi, at du kommer uanmeldt for en kopp te (eller kaffe, - selv om jeg ikke drikker det selv!), eller at du ringer og spør om jeg er hjemme.... Det kan godt hende at det ligger en haug med klær på badet, - at oppvasken står på kjøkkenbenken, at det flyter med aviser i stuen.... - men jeg er her...

Vi som bor på gard, er heldige som har dyrene våre, og naturen like utenfor stuedøren, - noe jeg gleder meg over hver eneste dag. Dere som bor i by og byggefelt er heldige som har noen like rundt hushjørnet å snakke med. Jeg misunner dere det, selv om jeg ikke vil bytte bort mitt eget paradis. Men jeg deler det gjerne.

For et par dager siden snakket jeg med elevene mine om forskjellen på å være dristig og dumdristing. Akkurat nå føler jeg at jeg er det siste....20151011_171335

Dette er ikke en LUKKET dør, men en VENTENDE dør!

______________________________

MANGE følte på akkurat det samme. MANGE jeg møtte, både på butikken, på jobb, via meldinger m.m. ga uttrykk for at de også ofte kjente på ensomhetsfølelsen. Selv tok jeg tak i min egen utfordring og stakk innom både den ene og den andre. Jeg tenkte at nå kom ting til å endre seg. Nå ville folk begynne å stoppe mer opp. Nå ville flere ta kontakt. Nå ville det komme noen å ringe på døren....

...men det skjedde ikke. De jeg selv besøkte takket hjertelig for kjekt lag og sa jeg var velkommen tilbake. "Jeg kommer gjerne," svarte jeg dem alle, - "etter at du har kommet til meg!" Jo, det ville de gjerne! Èn har kommet

Jeg venter fremdeles....

Er det meg det er noe galt med, eller er det samfunnet?

______________________________

Jeg snakket med en ungdom som går på internatskole nå. Jeg spurte hva de holdt på med i helgene når de ikke reiste hjem. Joda, de koste seg med mye forskjellig de. Hva da, undret jeg. Svaret var egentlig ikke særlig sjokkerende, men likevel ganske trist: "Vi ser på film."

Er det derfor vi også er i ferd med å bli et ensomt folkeslag? Fordi vi ser på film? Fordi vi leser nyhetene på iPaden, fordi vi scroller nedover fb og klikker oss inn på interessante linker, Fordi vi går med mobilen i hånden for å være sikker på at vi får med oss hver eneste oppdatering på sosiale medier? Fordi dette stjeler så mye av tiden vår at det ikke lenger er rom for å møtes??

Jeg så på gamle bilder fra min egen tid på internatet. Vi var så gammeldagse at vi strikket og heklet, spilte gitar og sang, spilte kortspill sammen eller gikk på turer. Kan du tenke deg? At ungdom HELT FRIVILLIG gikk på tur?? Til og med uten at noen voksne først har foreslått det??

Det hender jeg sitter sammen med jentene i loftstuen og ser på film. Da sitter de samtidig og "snakker" med vennene sine på instagram eller fb. "Hallo! Jeg er her!" forsøker jeg å si, men da barer flirer de og taster videre.... Joda. Det går an å være ensom SAMMEN med noen også!

______________________________

Likevel, - det er èn ting jeg er glad for, og det er at jeg faktisk KJENNER meg ensom!! At ikke internett har fått så stor plass i livet mitt at jeg ikke lenger ØNSKER å være sammen med andre. At ikke noen tastetrykk har fått erstattet gleden over å kunne sitte sammen med en tekopp over et kjøkkenbord. At ikke alle de vakre bildene av solnedganger har fått erstattet den gode følelsen av selv å være ute i høstskumringen og se det fargerike løvet som blafrer mot en rødmalt himmel.

______________________________

Jo, jeg er litt ensom, og det er en skrekkelig skummel ting å si!

Ta gjerne en titt på Facebooksiden min HER,

og bli gjerne medlem av gruppen du også 🙂 

Da var alle dyrene kommet inn, og det er tid for å sulle opp, - bokstavelig talt. Strømtråd og pinner skal tas ned og fås i hus. Her har ungdyrene kommet inn i bingen sin og lurer på om det snart er noe godt å få. Tenker de synes det er godt nå å få slippe å måtte lete etter mat. Den siste tiden har det vært så lite mat ute at vi daglig har kjørt ut både silofôr og mjøl til dem. Litt enklere både for dem og oss nå når de er inne. 20151010_181231

så var det å vinne opp strømtråden. Først må tråden tas av...20151010_173349

Så blir alle stokkene samlet sammen...20151010_174518

Tråden blir surret opp på VINNETRE. De ser slik ut: 20151010_175137

Dette går jo fint 🙂

Det blir ganske mange slike å vinne sammen:20151010_175030

Alt blir samlet ...

20151010_181119...og til slutt stablet på plass inne. Klart til bruk til våren igjen. 20151010_174953

Denne vesle tulla kom til verden i dag. En fin, lita Jersey dame. 20151010_170315På noen få dager har har fargene skiftet fra grønt til gul-grønt til gult. Jeg synes høsten er vakker med sine mange vidunderlige farger. 20151010_182108

Men nå piper klokken på stekeovnen. Minimuffinsene er ferdige: 20151010_212125

GOD LØRDAG 🙂

Ta en titt på facebooksiden her, og bli gjerne medlem du også 🙂