Familieliv

Det var med trist hjerte jeg gikk og la meg tirsdagskveld. Jeg kunne bare ikke forstå hvor alle kattungene var blitt av. "Det er bare dyr..." tenker noen. Ja. Sant nok, men en blir glad i dem, og vil jo at de skal ha det bra. Det verste var å ikke vite...

Men da jeg kom ut i går morges, var to kommet tilbake. Enda mer rart! Hvorfor bare to? Og hvor hadde de vært? Nye leterunder, men uten resultat.

I dag gikk jeg ned til løa for å hente en stige. Da plutselig kommer fire små nøster springende mot meg. Etter tre døgn!! Dette er bare helt merkelig! Sikkert er det i alle fall at de ikke har vært der hele tiden - så mye som jeg har vært der og lett og ropt på dem. Men hvor har de vært? Og hvordan har de kommet dit?

Irriterende at katter ikke kan snakke!

Nemi gjesper fornøyd etter et godt måltid. De var ivrige etter å få mat da vi hadde fått dem hjem igjen, men de var ikke utsultet. Jeg har fulgt med på katttemammene disse dagene, og de har vært rundt huset hele tiden. Tenkte at om de visste hvor de var, så ville de oppsøke dem, - men det har ikke sett slik ut.

Vi har tre igjen - av totalt 11 - som ikke har fått nye hjem. De er nå leveringsklare, så si gjerne ifra om du vil ha en liten pus, skjønt du må bo i nærheten - ellers blir det litt styr med transport 🙂

Nå våger jeg ikke å slippe dem ut uten at vi er sammen med dem, så når de ikke er inne og får kos, bor de for tiden i vindfanget.

Jeg forsøkte å få tatt et bilde av hele gjengen, men de var ikke særlig samarbeidsvillige. De to sorte og hvite, og den stripete nærmest døren er fremdeles på vent etter nye hjem. De er vandt til både barn og hund, og har fått mye kos. Alle er også stuerene.

Jeg er glad for at kattungene er tilbake, men undres fremdeles.... Liker ikke gåter uten svar.

Følg gjerne saken videre på FB her 🙂

Det er rart hvordan ting ofte skjer i serier. "En ulykke kommer sjelden alene...." På tirsdag var det farmor sin tur. Denne gangen med brudd på begge sider i venstre ankel. Først bar det inn til den nye, flotte legevakten i Bergen. Der konstanterte røntgenbilde brudd, - og foten ble pent pakket inn i gips. Så til ortopedisk avdeling på Haukeland.

Operasjon? Nei, - heldigvis ikke. Bruddet var fint, og tenger bare tid på å få gro. Men så var det å komme seg rundt i huset på egen hånd da. Ikke så enkelt, selv ikke for en ungdommelig og sprek farmor.

Hjelpemiddelsentralen ble løsningen, - og makan til hyggelige og hjelpsomme folk! Rune Berland og Nils Hjelmtvedt (sistnevnte har faktisk vært avløser her på garden for leeeenge side) fant fram, demonstrerte og forklarte - og fylte opp bilen for meg. Der var det stoler i alle slags varianter. Gå stoler, rullestoler, do stoler, dusj stoler... Fantastisk å komme til et slikt sted! Så var det hjem og få alt i hus. Og i går kom også farmor hjem. Superfornøyd med alle remediene som stod og ventet.Johanne er enestående! Blid og fornøyd, og med et optimistisk syn på tilværelsen. Har jeg beundret henne før, gjør jeg det - om mulig - enda mer nå 🙂 Så håper vi at foten får gro, og at hun får komme i gang igjen med rusleturene sine en gang ut på våren.

Akkurat nå må jeg si at jeg er veldig glad for å bo i Lindås kommune!! At det står både utstyr og hyggelige folk klar til å hjelpe til når vi trenger det. Og både sykehus og legevakt har også vært enestående. Nei, - vi kan ikke si annet enn at vi er heldige som har et godt hjelpeapparat rundt oss når vi virkelig trenger det.

God helg til dere alle 🙂

Ta en titt på fb-gruppen min her 🙂

PS: her er en litt stygg vits - men jeg synes den er så morsom....

Hva er det eneste på en grønnsak kannibalen ikke spiser?

Svar: Rullestolen

Har du lagt merke til at når du skal kjøre til et nytt sted, virker ofte vegen veldig lang første gangen du reiser dit. Etter hvert blir liksom vegen kortere og kortere for hver gang, - skjønt den er jo akkurat like lang hele tiden. Underlig.

Slik er det også med livet. Det kommer alltid tider da vi vil stå foran nye og ukjente veger. Noen ganger er det turer vi gleder oss til å dra ut på, andre ganger kan det være vi blir plassert på stier vi helst vil slippe å gå på. Og det som er spennende for en, kan være en byrde for en annen. Som å måtte flytte, begynne på ny skole eller i ny jobb, eller reise til et ukjent feriested...

Da veslejenta - helt uforskyldt - brakk foten i vinterferien, ble hun tvunget til å gå på en ny veg hun ikke hadde valgt selv. En veg uten rom for fotball, trening og jobb. En veg hun er nødt til å oppholde seg på i en ganske lang stund fremover. Men det er også en veg med nye opplevelser, oppdagelser og utsiktsmuligheter, - og kanskje når en kommer til et nytt vegskille og ser seg tilbake, at en vil kunne oppdager gledene og lærdommen en har hatt undervegs som noe som tross alt er godt å ha med seg videre i livet.

Det viktige i livet er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det - sies det i et ordtak, - og det er helt sant. Men kunsten å finne gledene i livets utfordringer er ikke alltid like lett, - men jeg tror det er mulig. Som oftest. 

Når jeg skal rette et skrivearbeid til en elev, er det viktig å ha fokus på en ting om gangen. Dersom jeg retter alt på en gang, - tegnsetting, doble konsonanter, stor bokstav, feilskrevne ord, feil bruk av då og når, å og og osv, - er det å ta motet fra eleven. Men ved å fokusere på èn ting om gangen, og å lære det grundig før en går videre til neste utfordring, da blir oppgaven overkommelig, og en gir barnet mulighet til å oppleve mestring undervegs. Og en underlig ting, er at når en har fokus på bare èn ting, retter gjerne flere av de andre problemene seg selv i kjølvannet av det ene, - uten at en har fokus på det.

Når en står foran livets motbakker, kan også alt virke håpløst. Vegen er for bratt, for ujevn, for mange svinger, for smal, for dype grøftekanter, for store hindringer, for lang, for uoversiktlig... En mister motet, og vil bare legge seg seg ned. Men kan en da lære seg å glede seg over at det er nok med ett skritt om gangen, at selv om det bare er ett skritt, så er det et skritt i rett retning, - og at det vesle skrittet fører en videre på vegen mot målet, da er den største og viktigste jobben gjort.

De ukjente vegene er der. For oss alle. Både de vi velger selv, og de vi blir tvunget til å gå. Hvor vi er, er ikke det viktigste, men at vi evner å oppdage gledene som er rundt oss akkurat der vi er. For de er der de også. Noen ganger som en enkel stjerne i mørket, andre ganger som solstråler som blinker mot oss fra snøkrystaller.

Lykke til med dagens skritt, både de store og de små 🙂

FB-gruppen min finner du her 🙂

Denne uken har jeg fersket meg selv mange ganger med et smil om munnen, og det har vært mange grunner til det. Men èn spesiell grunn, er et sjeldent besøk jeg fikk sist uke. Det var forrige onsdag. Etter påkjørselen (da en annen bil kjørte inn i førerdøren på bilen min). Jeg var en rask tur innom butikken og skulle skyndte meg av sted til foreldremøte jeg selv skulle ha på barneskolen. I det jeg var i ferd med å start bilen, kom en annen bil susende opp på siden av meg. Det var en kollega som vinker og geistikulerer vilt at jeg måtte stoppe. "Jeg har Vidar i bilen," ropte hun begeistret.

Foreldremøte fikk være foreledremøte! Jeg stanset bilen, og kom meg ut i en fart, og fikk en varm gjensynsklem av Vidar. Men før jeg går videre må jeg ta dere med litt tilbake i tid.

For noen få år siden skulle vi ha en Kahoot på skolen. Vi i personalet - for å se hva det var for noe. Det er noe som kan brukes som et læringsspill på nettet. Alle som er med lager seg et kallenavn, og dette kommer opp på storskjermen. Jeg brukte Petra Polo, som var et kallenavn jeg fikk det året jeg gikk på Tryggheim videregående skole. Da var det en av kollegaene mine som sperret opp øynene og kikket undrende rundt seg, - og for å gjøre en lang historie kort, - så viste det seg at hun er lillesøsteren til en av guttene som var med i "gjengen min" det året på Tryggheim, - nemlig Vidar.

Det ble mye latter og glede, og vi mimret om "den gang..." Og så fikk jeg telefonnummeret til storebroren. "Hei, - det er Petra Polo her. Husker du meg?" Og det gjorde han! Vi fikk en lang og god prat på telefonen, og løfte om at han nok skulle komme innom en gang han kom på besøk til søsteren. Og på onsdag møttes vi altså for første gang på nesten 30 år. Dagen etter kom han med familien sin, og selvsagt lillesøster - med to små - på besøk. 20161006_141437

Det ble et besøk med dobbel glede. Først og fremst var det fantastisk kjekt å få møtes igjen, få prate om gode minner og å få høre hvordan det har gått i årene som ligger mellom. Men den andre gleden er at den første førte med seg at den store duftflasken min som det står "Tryggheim" på ble åpnet, og i dagene etter har jeg vært omgitt av luktene av disse gode minnene. Plutselig kjenner jeg aromaen fra turer vi hadde sammen, fra stundene vi satt ved pianoet i dagligstuen og spilte og sang, eller fra en av de mange spilloppene vi fant på.... Og så må jeg bare smile!

Det er liv i gode minner! De er dyrebare skatter for hjertet. I morgen kommer en familiedelegasjon fra Jæren på besøk, så da blir nok korken satt på igjen litt for denne gang. Men den står ikke langt unna, og jeg vet at i tiden som kommer skal jeg hente den frem igjen rett som det er og bare glede meg og smile!

Tusen takk for at dere kom og gav meg denne gleden 🙂 20161006_1415130

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

I dag bestemte jeg meg for å ta en etterlengtet tur ut i skogen for å lete etter skogens gull: Kantarell. Den kunne da ikke være så vanskelig å finne? Jeg fikk med meg tre spreke jenter på leiteturen. Det er mye som går bare en får kjøre litt traktor 🙂   De gav ganske snart opp gulletingen, og endte opp med å plukke kløver, som de gikk hjem og laget smoothie av - blandet med blåbær ++. Det smakte litt skog, men var ellers godt, mente de. 20161006_181029

Selv kom jeg lenger og lenger inn i skogen, fast bestemt på at jeg ikke skulle gi meg før jeg hadde funnet denne vakre delikatessen. Med mitt mest intense og granskende blikk, saumfarte jeg skogbunnen etter denne lysende skapningen, men neida. Ingen Kantarell! Andre sopper derimot fant jeg rikelig av.20161006_183028 20161006_183728 Hva dette var, forstod jeg ikke helt... Noen som vet?20161006_184042Brune snegler og sorte snegler har jeg sett mange av, men at det fantes hvite, - det var jeg ikke klar over. Et lite søk på google avdekket raskt at hvite snegler er i nær slekt med de sorte sneglene, og helt ufarlige. Så ble jeg den kunnskapen riker i dag. 20161006_190819Jeg gikk og gikk, og ble mer og mer irritert over å ikke finne Kantarell.  Med nesen i bakken enset jeg ikke så mye annet av verden rundt meg. Heller ikke at mørket begynte å falle på. Og plutselig så var den der! Vakre, lysende prikker strødd utover et mykt moseteppe under gamle, majestetiske furutrær. Endelig fikk jeg noe oppi det store spannet jeg hadde drasset med meg. 20161006_192007Det var vakkert i skogen i kveld. Fuglene sang så vakkert for meg i skumringstimen mens jeg plukket de siste Kantarellene jeg klarte å få øye på. 20161006_192144Heldigvis har jeg gått denne stien mange ganger, så selv om mørket falt på visste jeg hvor jeg skulle trå. Da jeg var kommet ut av skogen og var på veg bortover beitet, hørte jeg hjorten bure inni skogen. Selv om jeg ikke er redd den, så har jeg stor respekt for de store kronhjortene når de er i brunst. Vil helst ikke trå dem for nær da. Lyden kom fra skogsholtet jeg hadde lagt bak meg, så jeg undret meg på om jeg var blitt iakttatt under sanketuren min.

Månen lyste så vakkert for meg da jeg kom opp på toppen. Det ble ikke så mye sopp på meg, men jeg fikk meg en nydelig høsttur i skogen. Ikke å forakte det heller 🙂 20161006_194245I morgen skal vi kose oss med en god middag med kremet soppstuing til. Gleder meg 🙂 20161006_192355

Her kan du ta en titt på FB-gruppen min 😉

Da vi for noen år siden skulle kjøpe bil, falt valget på Volvo på grunn av sikkerheten. Med stålbjelker i dørene i tillegg til alt annet, kom den på topp for oss. Det drog jeg nytte av i går.

På veg ned bakken til Knarvik kai, kom det veldig plutselig en bil ut fra parkeringsplassen og rett inn i døren min. Heldigvis hadde vi ikke noe særlig fart noen av oss. Jeg var i ferd med å stoppe for å hente Maria, og den andre sjåføren hadde akkurat satt bilen i gang, og så sa det plutselig pang...

Hell i uhell - det var KUN førerdøren som fikk seg en trøkk. Ingen ting annet - ikke som jeg kan se i alle fall - og ingen personskader.20161006_151834

Det er i slike stunder jeg føler meg veldig priviligert, som får bo i et land med gode ordninger på det aller meste, - også forsikringer. Ikke mange timer etter uhellet, var sted og tid for takst ordnet. Vi får leiebil. Skaden blir fikset, og siden jeg var uten skyld, blir alt dekket. Og før jeg får tenkt meg om er bilen i orden igjen.

Det er ikke lenge siden jeg så et lite innslag på TV om en ung mann i et afrikansk land som var blitt frastjålet sykkelen sin. Dermed stoppet hele arbeidsvirksomheten hans opp, og han visste ikke lenger hvordan han skulle klare å forsørge den vesle familien sin. Livet er sviende urettferdig!

Jeg er født på solsiden, - noe jeg er både takknemlig og glad for... men...

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂

Det ble en rask tur innom brannstasjonen i dag i forbindelse med åpen dag.  Det første som møtte oss, var en utbrent buss. Håper jeg slipper å bli innestengt i en slik under brann. Dette var ikke noe hyggelig syn. 20160924_12230820160924_125205 20160924_122320 Forunderlig nok lå det et hefte framme som ikke hadde brent opp.20160924_125235Vi var så heldige at vi kom akkurat da de skulle ha en oppvisning over hva som kan skje på en utrykning ved en bilulykke. En bil på hodet, med to skadde passasjerer (dukker). Både brannbil og ambulanse kom inn på plassen med både blålys og sirene. 20160924_123404Vi ble guidet gjennom hendelsen skitt for skritt av en "forteller." Alle visste nøyaktig hva de skulle gjøre. 20160924_123444Fem stykk klarte å snu bilen. Det var tydelig at de var drillet i dette, for bilen ble vippet elegant sidelengs, og deretter satt pent og pyntelig ned på bakken. 20160924_124004Så var det til med livreddende førstehjelp.20160924_123959Kjekt at det var så godt oppmøte under arrangementet. Så får vi også håpe at forestillingen kan virke forebyggende. 20160924_124352Og hus dette: Uten sikkerhetsbelte kan du veie like mye som en voksen elefant om du krasjer i 80km/t. Les mer om det her:

http://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/Pressemeldingsarkiv/Vegdirektoratet/uten-belte-blir-du-elefanten-i-bussen

Ellers kunne vi se oss rundt, både inne på brannstasjonen og i bilene.

20160924_122535En brannmann må tydeligvis kunne mer enn å slukke brann ser det ut som på denne veggen.20160924_124948God mat var det også å få tak i til en billig penge. Vi skulle hjem til grøtgryten, så vi stod over i dag, - men både øye og nese ble godt fristet. 20160924_124929Eget sporløp var også laget til. Dette kan vi godt gjøre alle sammen, - enten vi har vært på brannstasjonen eller ikke 🙂20160924_124524Ønsker dere alle en riktig god lørdagskveld 🙂 Nå skal jeg gå i gang med den vanlige pizzabakingen. Det hører med 🙂 🙂

Bli gjerne medlem av fb-gruppen min du også 🙂

Jeg fikk opp dette innlegget på FB-siden min i dag. Vanligvis klikker jeg meg ikke inn på slikt siden jeg regner med at det er svindel, men fingeren kom borti i det jeg bladde nedover - og vips - så var jeg inne på siden likevel. iphone3Dette var neste side som dukket opp. Det første jeg la merke til var selvsagt logoen til VG. Dersom dette er publisert i VG, så må det jo være sant.... eller hva? Og med 2,4 MILL Lesere....iphone4Men det ringte noen bjeller. Det som er for godt til å være sant, ER for godt til å være sant i omtrent i 100% av tilfellene. Det ville vært mindre enn èn promille sannsynlighet for at dette skulle stemme, så jeg sjekket litt til. Jeg gikk først inn på VG sin side for å se om jeg fant igjen artikkelen der, men det gjord jeg ikke. Så søkte jeg etter Ole Finstad. Heller ikke der fant jeg noen treff. Til sist sendte jeg linken som en melding til VG - for å gjøre oppmerksom på at deres navn har blitt brukt til dette, - og fikk denne bekreftelsen tilbake:

Hei Siv-Merethe

Takk for melding! Vi setter veldig pris på at folk forteller oss om disse svindelforsøkene. Send gjerne igjen om du finner. Se ellers under og i denne saken fra juli 2016:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/svindel/pass-deg-for-falske-vg-artikler/a/23739228/

Vi skrev også om svindelsider i 2015:

http://www.vg.no/forbruker/helse/teknologi/ikke-la-deg-lure-av-denne/a/23439439/

Firmaet bak er anmeldt til politiet i både Danmark og Norge, og vi anmelder alle som forsøker lure folk med våre merkevarer.

Det er fint om du varsler venner ved å dele saken om svindelen (ikke del svindelsidene, da får de lurt enda flere folk). Det er mange som henvender seg til oss om dette for tiden.

Om du har betalt inn noe, må du ta kontakt med banken din for å rapportere svindel. Be banken din sperre for betalinger til disse folkene, og vis til VG og Forbrukerombudets saker.

Forbrukerombudets sak om nettsvindel: http://www.forbrukerombudet.no/2015/07/11043937.0

Send oss gjerne en melding til 2200@vg.no om saken, både om hvor du fant sidene, en lenke, kopi av hva du har betalt (ikke send oss kredittkortnummeret ditt, det må du ta vekk), og skjermbilder av siden du ble lurt på.

Meld det også inn til Forbrukerrådet. Det finnes skjema for klage her: https://eskjema.forbrukerradet.no/skjema/FRA0061/

Det er viktig at alle som blir lurt klager det inn, slik at det kan kjøres sak på dette.

Hilsen VG

vg

Om du er en av dem som har gått i fella, så bruk rådene over. Jammen kan ulvene kle seg ut i særdeles troverdige fåreklær. Selvfølgelig vil de lure ifra deg kortopplysningene dine, - og da er det fort gjort å sitte i fella. STOPP HER!!iphone2

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

dsc_0316Endelig, endelig, endelig er konfirmasjonsbildene av Miriam tatt. Nå har vi tenkt på at vi må få tatt de bildene siden slutten av mai, så det tok sin tid. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves - heter det, og resultatet i dag er jeg godt fornøyd med. Jeg fikk låne et skikkelig godt Nikon kamera, og da er det ekstra moro å ta bilder. Og når motivet også er sprudlende, levende og vakkert, - da må det jo bare bli bra 🙂 Nå gleder jeg meg til utvelgelsen til takkekortet. DEN jobben skal ikke ta like lang tid - håper jeg. Her er to til av bildene jeg tok. Vi var ute på akkurat rett tid til å få en fin og naturlig lyssetting. Disse bildene er ikke redigert. dsc_0643 dsc_0040Jeg leste i avisen i dag om ekteparet som har startet eget fotostudio på Frekahug, og kjente jeg ble litt småmisunnelig. Tenk å kunne få leve av noe så kjekt som å ta bilder. Må være et fantastisk yrke. Vel, vel... Jeg får glede meg over at jeg fikk leke fotograf for en dag sammen med veslejenta mi.

En ekstra glede var det at jeg fant en stor koloni med kantareller like ved føttene våre. Jeg plukket med meg de jeg fant, så i morgen skal det bli god middag med soppstuing til. Gleder meg 🙂dsc_0139

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

Da var årets første skoledag over for denne gang. Det er kjekt med ferie, men også kjekt å komme i gang med den vanlige hverdagen igjen. Torsdagen er min fridag, men jeg måtte innom og hilse på elevene. Det var kjekt å se dem igjen, - og rart å se hvor mye de har forandret seg på de to sommermånedene. Det skal bli kjekt å få være sammen med dem det siste året på barneskolen.

Etterpå fikk jeg gått meg en god tur, sammen med en venninne, rundt Fossevannet. Der var det både vått og vakkert. 20160818_115933Alltid ekstra kjekt å få gå på nye stier.20160818_115649 20160818_115707 Fascinerende å se på alle de vakre spindelvevene som lå fulle av duggdråper. 20160818_115756Det beste i dag er likevel at vi nå endelig er i gang med slåtten. Så dårlig slåttevær har vi ikke hatt på garden i manns minne. En må visst gå tilbake til 1880 tallet for å finne dårligere sommervær. Men nå er vi heldigvis i gang!! Måtte det bare vare, slik at vi får alt i hus! 20160818_145108

Det fylles fort opp. I morgen kan vi hoppe fra kanten. Det kiler fremdeles i magen når jeg står på silokanten og hopper ned i gresset to-tre meter lenger nede 🙂 20160818_165011Jeg fikk også tid til å ligge ute i hagestolen min og nyte solvarmen på kroppen. Åååå så deilig det var å få både se og kjenne solen igjen. Vi er nok alle einge i at den godt kan få lov til å bli værende der en stund: synlig, varm og god! Her var to som kom og holdt meg med selskap under middagshvilen 🙂20160818_144433

Velkommen som medlem av FB-gruppen min her 

Den følelsen: når du går veeeldig lenge og venter på noe, og det så skjer... Nå har i alle fall denne dagen også kommet; dagen da utviklingsstudenten vi skal huse i ett helt skoleår - har ankommet. Hvem er hun? Hvordan er hun? Hvordan får vi det sammen? Vil hun passe her sammen med oss? Mange spørsmål vi både har grunnet på og ikke grunnet på har fått ett gryende svar i dag.

Selv om vi har har skrevet mange e-poster til hverandre den siste tiden, så er det likevel noe helt annet å møtes. Og ja. Vi var veldig spente! Og nå går vi alle til ro med en god følelse inni oss om at dette skal gå bra 🙂 Vi har fått en trivelig, utadvent, hyggelig og blid jente i huset.  20160813_111501Det skumle når en skal gjøre noe nytt - er det å ikke vite. Men så har jeg tenkt som så, at VI er innstilt på å ta imot og gjøre dette til et trivelig år, og HUN er innstilt på det samme - da skal det mye til for at det IKKE skal gå bra!

Heldigvis tok regnet en pause i ettermiddag slik at det ble mulig å ta en liten rusletur ut. Godt å få strekke litt på beina sammen. Sammenlignet med gardene i Tyskland, er vi en Lilleputt. Likevel er vi glad i og stolt over det vi har. 20160813_165729Et fast innslag lørdagskvelden, er min egen spesielle hjemmebakte pizza. Her slapper vi av med god mat og trivelig drøs på både norsk, tysk og engelsk. 20160813_195656Jeg gleder meg til året som ligger foran 🙂

Følg med på FB-gruppen min her 🙂

Å få være med på en gullbryllupsfeiring er i seg selv en begivenhet, men å få feier den i Paradis må sies å være ekstra spesielt. I dag har hele familien vært samlet i Bakerens Paradis og feiret at mor og far har holdt sammen "I gode og onde dager..." i hele femti - 50 - år! Det er lenge det! Det ble en flott fest, der vi klarte å samle alle: mor og far med barn, svigerbarn og barnebarn, - en gjeng på 15 stk.

Det føles rikt og godt å være velsignet med en slik familie. Å få ha foreldre å komme hjem til der en alltid blir tatt godt imot og blir vartet opp. Å få ha søsken en kan hygge seg sammen med, og tantebarn en får se vokse fra hylende spedbarn til selvstendige ungdommer. At vi kan være samlet alle og få ha det godt sammen er en rikdom en kanskje ikke helt vet å sette pris på før en ikke har det lenger. I dag har vi hatt en spesielt flott dag i lag, med masse god mat og god drøs.

Tusen takk, kjære mor og far, for at dere gjorde dette for oss. En dag jeg skal minnes med glede og takknemlighet så lenge jeg er i stand til å minnes noe - forhåpentligvis så lenge jeg lever 🙂20160731_134420 20160731_134436 20160731_134443

Og et flottere sted enn dette kunne vi ikke hatt! Maten var fantastisk, området rundt idyllisk, lokalene harmonisk og lekkert dekorert, betjeningen hyggelig og imøtekommende - og med det historiske preget til stedet ble alt bare helt perfekt. Som vanlig hadde jeg med meg min gode kompis Foto på en rundtur. Kos dere med en titt i billedserien under.

Det var mange små hus på området, og i tillegg et kjempestort telt og flere små. Her har de stor buffet hver søndag fra mai til og med august.

20160731_130031 20160731_130023

En del av kjøkkenet var på utsiden ved siden av inngangspartiet. Der kunne vi se på tilberedingen av maten. 20160731_130045 20160731_130034"Teltet" var godt bardunert i solide betongblokker.
20160731_130112Og her får dere et glimt fra innsiden. Vi var noen av de første som kom, men hele lokalet ble etter hvert fullt.

20160731_125850 Det var gassovner som brant rundt omkring i lokalet. Likevel var det godt med et lite pledd på knærne for oss strømpebukseløse damer. 20160731_130209 Trær stappet ned i bøtter med betong var en del av dekorasjone. Et artig innslag. 20160731_130223 20160731_130239Varmretten ble servert fra en gammel båt.20160731_130733 20160731_125840Her var kokte poteter, fløtegratinerte poteter, grønnsaker, pølser, kylling, lammekjøtt, svinekjøtt og laks. Og alt var NYYYYdelig godt!!20160731_130715 20160731_130730I tillegg var det et stort bord med annen mat som både kunne brukes som tilbehør til varmrettene, eller for seg selv.20160731_130413 20160731_130406 20160731_130401 20160731_130307 20160731_125937 Jeg synes lappene var så fine - plassert i et spor i bjørkepinner. En god idè til bordkort også.20160731_125946Jeg hadde tenkt å ta fiskesuppen som forrett, men det glemte jeg dessverre. Tenker den holdt samme høye kvalitet som alt det andre. Vakkert var det i alle fall å SE til.20160731_125823 20160731_125828Og så desserten da! Også den var fortreffelig med godt utvalg. 20160731_130829 20160731_130823 20160731_130818 Et festlig innslag med rammene uten bilde 🙂20160731_130811Det var også mange andre hus på området. I et hus var det kafèdrift alle dagene, samt salg av forskjellig krims krams. 20160731_150502 20160731_150513 20160731_150518 20160731_150534 20160731_150609 20160731_150615 20160731_150646 20160731_150650 20160731_150706 20160731_150736 Dette er altså "Koneforlengere." Historien var at når fiskerne dro til sjøs, brukte konene disse krakkene for å få tak i utstyr som stod høyt oppe i hyller og skap. 20160731_150749 20160731_150759 20160731_150815 20160731_150841 20160731_150856 Mye forskjellig av hjemmelaget saft, syltetøy, honning og andre ting var det også. 20160731_150904 20160731_150907 20160731_150918 20160731_150942 20160731_150945 20160731_150957 20160731_151003 20160731_151020 20160731_151038 20160731_151513Og her er noen glimt fra resten av stedet.20160731_151549 20160731_151555 20160731_151600 20160731_151604 20160731_151613 20160731_151623 20160731_151638 20160731_151646 20160731_151649 20160731_151704 20160731_151717 Her ser dere fergen, som går mellom Lauvik og Oanes. Den har jeg tatt mange ganger som barn og ungdom - mens besteforeldrene mine fremdeles levde inne på Idsø. Nå er det lenge siden sist jeg var der, men håper det ikke blir så alt for lenge til jeg får tatt turen igjen. Det er også en vakker perle i vår mangfoldige land. 20160731_151741Nede ved fjorden lå det forskjellig utstyr som kunne lånes. Her var det bare å prøve fiskelykken. 20160731_153056 20160731_153041 20160731_153029Det kom noen skikkelig gode regnbyger innimellom, men utstyrt med en god paraply kunne vi våge oss utendørs likevel.

20160731_153233

Plutselig åpnet himlens sluser seg, og regnet BØTTET ned. Heldigvis varte det ikke så lenge. 20160731_153410 20160731_153459 20160731_153513...og vi kunne rusle videre på inspeksjonsrunden vår. 20160731_153627 20160731_153606 I dette huset, hvor kafeteriaen var, bodde det i sin tid 6 familier. Tre leiligheter oppe og tre ned. I den ene leiligheten oppe hadde ene familien 11 barn. 20160731_153816 Toaletthuset... 20160731_153852

... med mulighet for å lage kikkehull for spesielt nysgjerrige 🙂
20160731_153901 20160731_153558Etter flere timer på dette vakre stedet, kjørte vi hjem til mor og far. Etter at mat og inntrykk hadde fått synket ned litt - og noen hadde fått lurt til seg en liten blund - ble kakematen satt fram. Det var godt jeg hadde på meg klær med vokseplass 🙂

Hjemmesiden til Bakernes Paradis finner du her

 

 

 

 

 

 

 

Og facebookgruppen min finner du her 🙂

I dag har eldstejenta i huset blitt hele 17 år. Ja, det er sikkert og visst at det er på barna vi ser hvor fort tiden går. Selv er vi jo de samme hele tiden!! Jeg laget til et lite rebusløp for henne for å finne bursdagsgaven. Ungdommen er heldigvis ikke for gammel til å leke seg litt.

Det startet med en lapp med bare disse to ordene: Høyt oppe. De klarte til slutt å finne frem til at det var noe i toppen av flaggstangen.20160725_120254Der hang det en konvolutt med utklipte bokstaver i som ble til TRAKTOREN...20160725_120355...og der lå det et rebusbilde som ble til Høyland Auto. 20160725_120629Der hadde jeg vært med en konvolutt med nytt oppdrag - og med beskjed om at de kunne få seg noe godt, - så skulle jeg komme innom og betale. I denne hadde jeg 8 tall, der noen var klippet ut sammen, som skulle bli til et tlf.nr. Det ble noen feilringinger til ubrukte nr. - og noen som ikke svarte - før de kom til rett person og fikk den siste ledetråden - som var snorkelyder. Hjemme, under hodeputen lå gaven 🙂20160725_125452Favorittmiddagen ble laget: Pannekakepizza! Nå var det lenge siden sist, så da smakte det ekstra godt. Denne gangen rakk jeg å få tatt et bilde før den ble oppspist også. 20160725_165456Du finner oppskriften i linken nedenfor:

Pavlovakake med vulkanpynt ble det også. Mango, druer, kiwi og bringebær var faktisk en veldig god kombinasjon. Hele kaka forsvant på et blunk. 20160725_180059Nå var det bare oppryddingen igjen. Litt kjekt det også etter en trivelig dag 🙂

Kjære Maria! Du er ei trivelig, morsom, fantasifull, glad og hjelpsom jente. Å få være mamma er det mest fantastiske oppdraget jeg har hatt i livet.

Fremdeles ligger det - forhåpentligvis - noen gode sommerdager foran deg, og så håper jeg at du får spennende og kjekke dager på skolen når den begynner.

I dag vil jeg hilse deg med disse kjente ordene i salme 119 v.105.

Ditt ord er en lykt for min fot
og et lys for min sti.

LU

 

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂

Når det som er for godt til å være sant er sant likevel! I dag fikk jeg meg en særdeles hyggelig overraskelse: Jeg vant 1.premie i en konkurranse jeg ikke en gang visste at jeg deltok i! Slå den!!

Etter å ha sett en annonse på facebook, meldte jeg meg på RiksTV Match Maker. Det var en side hvor jeg kunne skrive inn hvilke datoer vi var hjemme og kunne ta imot turister som ønsket å se en VM-kamp. "Det kunne vært en hyggelig opplevelse," tenkte jeg og fylte inn de nødvendige opplysningene. Siden det var noe usikkert når vi ville være hjemme, hadde jeg bare to ledige datoer å sette inn. Det ble dessverre ikke noen turister på oss da, og jeg tenkte ikke mer over det. Ikke før jeg fikk denne meldingen på e-post i dag:RiksFørst tenkte jeg at dette må være noe lureri, men det stod også i e-posten at hun hadde forsøkt å ringe meg. Jeg sjekket opp mobilen - etter å ha ladet opp et tomt batteri, - og joda! Jeg var blitt oppringt. Det var også blitt lagt igjen en beskjed på svareren.

Jeg ringte opp, og fikk kontakt med en særdeles hyggelig stemme i andre enden som kunne bekrefte det hele. Ikke noe lureri her nei. Gevinsten bil bli levert i august.

En TV kan være så mangt, tenkte jeg. Det er nok bare en liten beregnet til hyttebruk, - så jeg forhørte meg om størrelsen. "Det er et Grundig-TV på 65 tommer...." sa den hyggelige stemmen, med både full HD og full alt mulig annet. 65 tommer! Det er jo MER enn stort!! Og alt det andre er også av aller beste sort.

Du verden! Jeg er helt OVERVELDET! Det er jammen ikke hver dag jeg vinner en førstepremie, og aldri før har jeg vunnet noe SÅ stort - bokstavelig talt!!
TV-en finner du her.gru

Lydplanken finner du her.lyd

Smartboksen finner du her.sb

Og et års abonnement på RiksTV.tv

WAW!! Ja, jeg er HELT overveldet!!

Det blir nok flere oppdateringer når pakken kommer 🙂

Følg med på fb-gruppen min her 🙂

Da var gjesterommet ferdig oppusset, og klart til å ta imot en spesiell gjest. Lyst og trivelig har det blitt. Da vi bygde huset, syntes vi det var riktig så vakkert med panel i taket og trehvite vinduer og dører. Men jammen har det mørknet temmelig mye på litt under tyve år. Vi var godt fornøyde dengang, og godt fornøyde er vi også nå etter et lite ansiktsløft.

Tak, skapdører, vindu og senger er malt hvitt. Først et lag med Sperre Grunn, og deretter to lag med Baronesse Flyt. Jeg skrudde inn kroker i sengeføttene og hengte dem opp i garasjen. Da var det enkelt å komme til alle steder for å male. 20160627_124024Og slik har rommet blitt: Lyst og lett. Nå mangler bare rullegardinet og en liten kappe over vinduet. Det blir kikke gardiner. De vil bare henge i vegen for pulten. 20160706_194143Hyllen fikk vi tak i på Finn.no. Nye sengelamper og teppe har det også blitt. 20160706_19420220160706_194338Før oppussingen virket også tapeten mørk, men etter at alt annet ble lyst, kom også tapeten mer til sin rett. Jeg synes den er like flott nå som da rommet ble tapetsert. Disse lampene fra IKEA er supre. De gir MYE lys, og er lette å stille inn til å lyse der en vil. 20160706_194327I kroken bak døren er det plass til å henge opp de mest brukte klærne. 20160706_194251Nå er rommet klart til å ta imot vårt nye familiemedlem. Vi skal dette året forsøke oss som vertsfamilie for en jente fra Tyskland. Hun er 16 år, og skal gå 1.året på videregående.

Det startet med at jeg klikket meg inn på en annonse fra Explorius på facebook. Jeg leste litt om hva det var og kikket på de ulike kandidatene. Så viste jeg siden til resten av familien. Det ble en del runder frem og tilbake på om vi virkelig ville dette, men vi endte opp med et JA alle sammen.

Prosessen har vært som følger.

  1. Vi tok kontakt med Explorius og fikk litt mer informasjon om hvordan det hele ville gå for seg.
  2. Vi bestemte selv hvilken kandidat vi ønsket å vite mer om. Deretter fikk vi tilgang til en side der denne kandidaten hadde presentert seg med ulike fakta, samt at både hun selv og foreldrene hadde skrevet et personlig brev.
  3. Vi fikk besøk av en kontaktperson fra Explorius der vi fikk ytterligere informasjon, samt gjennomgikk deres regler og retningslinjer, forventninger til oss som vertsfamilie og hva vi kunne forvente av dem og av eleven som ville komme til oss.
  4. Vi oppgav to referanser som de kunne ringe til for å forhøre seg om oss.
  5. Fremdeles litt usikre spurte vi etter om det var mulig å få vite noe mer om kandidaten før vi bestemte oss.
  6. Det ble sagt at noen kandidater laget presentasjonsvideo av seg selv. De skulle høre om det var mulig for oss å få dette.
  7. En uke senere fikk vi en både flott og festlig presentasjonsvideo av kandidaten vår.
  8. Vi fylte ut en tilsvarende profil om oss selv som ville bli sendt til den eleven vi ønsket å ta imot - etter at alt var godkjent.
  9. Vi innhentet politiattester som ble videresendt til Explorius.
  10. Etter at vi tok den endelige bestemmelsen på at vi ville dette, ble det gitt klarsignal til Explorius - som kontaktet organisasjonen i Tyskland - som igjen kontaktet kandidaten og dermed også videreformidlet ulike opplysninger om oss.
  11. Vi fikk direkte kontakt med vår kandidat, og nå både gleder og gruer vi oss til hun skal komme hit til oss. Vi gleder oss aller mest, men gruer oss litt med tanke på at vi går noe nytt og ukjent i møte.

Det er fremdeles flere kandidater som venter på en vertsfamilie, så ta gjerne en titt på Explorius sin hjemmeside her og se om dette kunne vært noe for deg/dere også.

Dersom noen av dere har erfaring med dette, hadde det vært artig å få høre litt om hvordan dere har opplevd dette. Skriv gjerne en kommentar eller send en melding til meg. Velkommen som medlem av FB-gruppen min her 🙂

Da vi innredet loftet, brukte vi panel i alle takene. Det var jo så lyst og vakkert, men for hvert år som har gått, har rommene blitt mer og mer tunge og dystre. Jenterommene er allerede overhalt. Nå stod gjesterommet for tur. Denne sofaen laget jeg på lærerhøyskolen for veeeeldig lenge siden. Nå er den demontert, - og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av den. Har ikke helt hjerte til å kvitte meg med den... enda... gr1Klar til å gå i gang!gr2Først et strøk med Sperregrunn for at ikke kvistene skal vise gjennom malingen.gr3Så to strøk maling. Her er bare første strøket kommet på, og rommet er allerede totalt forandret. Vinduet og skapdørene er også malt. gr6Jeg liker disse fire-rams vinduene - bortsett fra når de skal vaskes og males. Da skulle jeg ønske at vi hadde vanlige husmorvinduer... Men, men... Når jobben først er gjort, så er den gjort. Ett vindu om gangen, så går det unna det også 🙂 En spesiell gjest skal få dette rommet til høsten. Vi har nemlig våget oss ut i noe helt nytt og ukjent...  - men det skal jeg fortelle mer om en annen gang 🙂 gr4Litt kos innimellom med våre to nye venner må en også ta seg tid til. Vi har ikke blitt helt enige om navn enda. Mitt forslag var Anti og Lope. Siden de andre ikke har kommet med noen andre forslag får de hete det - enn så lenge. Dette er i så fall Lope. Han stikker snuten frem, og er en liten nysgjerrigper. marsv1Anti er mer redd av seg. Han liker best å finne et sted å gjemme seg om noen kommer for nær. marsv2I tillegg til to marsvin og bur med utstyr, fikk vi også med oss et puslespill. Jeg ELSKER puslespillene til Jan Van Haasteren. Disse myldrebildene er helt supre å pusle. Det går an å finne ut hvor hver enkelt brikke skal ligge, og å legge dem ut som et koordinatsystem. Om du tilfeldigvis har et slikt liggende som ikke er i bruk - send det gjerne til meg 🙂 puslespGod helg 🙂

Velkommen som medlem av FB-gruppen min her 🙂

I dag har jeg fått noen rare blikk på meg. Kanskje ikke så rart siden jeg har kravlet rundt på gulvet på Rema1000 på Ostereidet - iført skjørt og med rumpa i været - og snust under reolene. Og alt på grunn av en forsvunnet bilnøkkel. Neida, - ikke første gang dette skjer... Vel - det ER i alle fall første gang jeg kryper rundt på gulvet da...

Jeg skulle bare innom i full fart og få tak i litt grillmat vi skulle ha med på midtsommerfest hos naboene. En rask butikkrunde, varene på båndet, opp i poser, betale - ut... Men der stoppet det. Jeg pleier alltid å gå med nøkkelringen tredd innpå fingeren, men der var den ikke lenger. Posene blir sjekket, lommene, handlekurven, disken, gulvet... Ingenting. Ut til bilen. Kunne jeg ha glemt den der. Neida, - der var lukket og låst. Inn igjen. Ut med alle varene. Ny kontroll. Ny leterunde rundt disken...

Borte.

Etter tre runder i butikken, der jeg hadde saumfart hver krik og krok jeg hadde gått til, samt forsiktig ymtet frampå til de andre kundene om å være på vakt etter en bilnøkkel, - var det tid for gulvet. Fort gjort å sparke til en nøkkel på gulvet slik at den havner UNDER en eller annen reol, tenkte jeg. Jeg forsøkte først i de folketomme radene, men innen jeg var kommet ned på knærne var det ikke særlig folketomt lenger, så det måtte jeg bare gi opp. Så for jeg der og kravlet og følte meg alt annet enn lur!

Etter en halvtime fortvilet surring rundt i lokalet tenkte jeg at jeg måtte undersøke rundt kassen en gang til. Nøkkelen pleier ALLTID å henge trygt på fingeren fra jeg går inn og til jeg går ut. Jeg tar den ikke av, annet en kanskje når jeg skal betale. Kassegutten kontrollerer både innsiden av disken og gulvet, og jeg så enda en gang etter på utsiden. Og der låg den! Litt til sides for kortautomoaten på en liten sort avsats. Nesten usynlig!

Jeg vet ikke helt hva som var mest pinlig: Å finne den der eller å ha kravlet rundt på alle fire med nesen i gulvet... Nøkkelen ble i alle fall funnet, - så får jeg være glad for det...

Det var heldigvis en uformell midtsommerfest, med gjester som kom til ulike tider, så vi slapp å skjemme oss ut med å komme for sent. Grillingen var godt i gang da vi kom bort...P1000781...og partyteltet bugnet av godsaker. P1000785En deilig, frisk og god fruktpunch var også laget til. Enkelt å lage til, - det er bare å komme på det... P1000788Utenfor var det rigget til med sitteplasser. Skyene ble feiet til sides, og solen kom og hilste på oss.
P1000784Så skulle vi "Danse rundt stangen." Må si jeg lurte litt på hva det var. Da ble jeg fortalt at i Sverige - hvor den ene vertinnen kommer fra - var dette årets viktigste festdag. En pynter da en Maistang, som er en grein, dekket med smågreiner og blomster, med en eller flere tverrgreiner, pyntet med bånd og kranser, og synger og danser rundt denne. Det minnet om vår tradisjonelle juletregang, med sanger som Så går vi rundt om en enebærbusk, Små rumpetroll o.l. - som vi hoppet og klappet og gjorde bevegelser til. Veldig festlig - og kjekt å kunne leke sammen både store og små. P1000791Tusen takk til våre naboer som laget til denne flotte midtsommerfesten 🙂 Vi kommer gjerne igjen 🙂 🙂

I dag har jeg hatt en Fin Første Feriedag :). Den startet med å slå langs gjerde med ryddesaga. To fluer i en smekk - oppgave: 1. Den nyttige: Gjerdene blir ikke ødelagt av å bli nedgrodd av gress. oppgave 2: Den estetiske: Det ser så mye finere ut. Naboen hadde alt slått på andre siden, og slik så det ut på vår side, før sulletoppen hadde gjort sitt...gjerde u

...og slik så det ut etterpå. Vanligvis kjører Olav etter med forhøsteren og suger opp gresset, men nå som det er lagt press på siloen var det Miriam som måtte ta jobben med å få det på svansen og kjøre det bort. Kjekt med litt traktorkjøring... 20160621_111045En venninne ble med meg på en formiddagstur i skogen. Vi skulle ta en liten titt inni en gammel jakthytte som står nesten helt igjengrodd i skogen. Da jeg lukket opp døren, kom en stor sverm med bier ut. På døren hang et DIGERT bol. Jeg stod helt stille og lukket døren forsiktig igjen. Det gikk bra med meg, men venninnen min fikk seg et stikk i pannen, - så for sikkerhetsskyld tuslet vi oss hjem igjen. Det gikk heldigvis bra. Vi avsluttet besøket med en hyggelig lunch på kjøkkenet i stedet.

Gjesterommet skal nå få seg en skikkelig overhaling. Panelvegger og tak er veldig fine med det samme de kommer opp, - men du verden hvor mørke rommene blir i løpet av noen år! Nå skal det grunnes og males hvitt - både tak, vindu og karmer, skyvedørene og sengene. Sofaen laget jeg da jeg gikk på lærerhøyskolen på Stord. Faktisk både 3-seter, 2-seter og stol. Nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av denne... Har ikke helt hjerte til å kvitte meg med den heller. Men ut må den! Her er ikke plass. 20160621_152627Da jeg kom inn til Fargerike i Knarvik hadde de laget til denne utstillingen. Synes den var festlig! Full bane med både spillere og keeperE. Synes lagene burde hatt ulike drakter da... 20160621_190831Og så har vi gjort noe annet kjekt i dag! Vi har vært på tur og hentet oss to nye venner. Med boller og chips og drikke i fanget, måtte det selvsagt tas noen selfier til snappen 🙂20160621_193913Gratis på finn (grunnet allergi) har vi nå hentet to flotte marsvin - med fullt utstyrt bur. Har ikke tatt bilder av dem etter at jeg kom hjem, - men kjenner jeg meg selv rett blir det nok mange koseblider fremover.
20160621_202932Jentene måtte ha en liten stopp på senteret. Jeg kikket litt i dyrebutikken imens. Der fant jeg dette palasset. Et slikt et vil jeg lage! Det kan da ikke være så vanskelig... Sommeren er ung 🙂 20160621_204542Men nå er det leggetid for både tobente og firbente. I morgen kommer en ny dag med nye kjekke oppgaver...

I går hadde vi oss en flott aftentur i skogen, Olav og jeg. Vi liker egentlig best å komme litt mer i høyden når vi går tur - slik at vi får litt mer utsikt, men en rusletur i skogen går også an en vakker sommerkveld. I vinter har Olav kjørt hjem så mange trær etter vinterens stormer, at vi nå har ved for flere år fremover. Og enda er det mange trær igjen som skulle vært tatt...

20160619_203451Der det er mye bregner er det gjerne også orm - har jeg lært en gang... Orm så vi heldigvis ikke noe til, bare bregnene lyste vakkert mot oss i kveldslyset. 20160619_203831"Fossen" var helt uttørket. Tenk at det en gang har stått en kvern i denne lille hellingen her! På høyre siden står enda trappetrinnene som ble murt opp en gang for lenge, lenge siden.

 

20160619_204512Så tørt som det er nå skulle en tro denne broen var unødvendig, men når det regner "cats and dogs," da er den god å ha for å komme over bekken. 20160619_204541Steingarden - som en gang holdt dyrene på plass på den ene eller andre siden - ligger nå bare som et bortgjemt minne om en forsvunnet tid. Jeg liker å stanse ved slike minner og tenke på det som en gang var. Så annerledes alt var den gangen, og likevel så likt. De arbeidet med svette, noe de fleste av oss slipper i dag. Men på innsiden... der har nok ikke så mye endret seg: ønsket om å høre til, lengselen etter å bli sett og elsket, og å få være til glede for andre...  Det er også underlig å tenke på at de menneskene som levde da lever videre i oss. De er vår historie, og det er godt å få gå slik i skogen å se de mosegrodde sporene etter dem. 20160619_204828

20160619_204730Sollyset var så intenst at det var nesten umulig å se noe som helst med blikket vendt oppover. 20160619_213718For noen år siden ble linjen ryddet. Fremdeles ligger det mye tømmer igjen etter nedhogsten. Det er greitt at de må rydde traseen, men trist at det blir liggende igjen slik etter ryddemannskapet... 20160619_210158Ikke vanskelig å se hvilken retning som er sør...20160619_210336Nå er det kommet opp flotte skilt og god merking av alle løypene, så her kan ingen gå seg vill.20160619_211421Det var dette som var målet for turen: Den nye gapahuken i Baståsen. Her er de kommet godt i gang. Jeg synes det var stilig at de har bygget den gjennom trærne. Takpappen er foreløpig surret fast til den ene trestammen. Blir spennende å se hvordan det ser ut neste gang vi kommer dit. Supert at dette blir laget til!! 20160619_211508Noe av det siste vi snakket om før vi gikk, var at vi måtte huske på å ta med kortene. Selvsagt klarte vi å glemme dem! Vi klarte også å glemme å skrive oss inn i boken mens vi var der! Snakk om somlehuer!! 20160619_211517Og her ser dere utsikten over Eikangerbygden! Vakkert!!20160619_211607Her var benk både under tak og utenfor. 20160619_211649

20160619_211902Vinterstormene hadde lagt mange trær over stien. Den var nå ryddet slik at stien var åpen, men alt tømmeret lå igjen... 20160619_213330Var ikke denne store bautasteinen flott? Skulle jeg gjerne hatt som benk i hagen. 20160619_213445Flere plasser var det satt opp skilt med markering av stier og "Her står du nå." Veldig kjekt å kunne orientere seg etter. 20160619_213110Snakk om å vokse på steingrunn. Ikke rart det blir rotvelting av slikt.

20160619_213634Ikke mye igjen av Baståstjernet nå lenger. Olav fortalte at i hans guttedager hadde de skøytekonkurranser på tjernet. Da var det adskillig større enn den vesle dammen som er igjen nå. 20160619_214028Da var vi nesten ute av skogen igjen. Jakthytta smiler mot oss i solglansen. 20160619_220144Det ble en rundttur på over to timer. Selv om vi har tuslet rundt i rolig tempo, kjente jeg at det skulle bli godt å få hvile etter at siste bakketopp var besteget. 20160619_220527Et par vaffelkaker ble en perfekt avslutning på kvelden.
20160619_222254Takk for følget 🙂

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

Da Miriam gikk i 1. og Maria i 2. klasse, besøkte vi Sandnes friskole på Jæren. De kjente noen som var elever der, og jeg kjente noen av lærerne, så vi tok en tur for å se hvordan de hadde det. Vi fikk bli med på en naturfagstime der læreren snakket om hvordan de drev jakt i steinalderen. Hun fortalte hvordan de skjøt med pil og bue, og hvordan de kunne jage dyr utfor en bratt skrent slik at de falt ned og døde. Hun avsluttet med disse ordene:

"Dere synes kanskje dette høres grusomt ut, men det var slik de kunne skaffe seg mat. Og det står i Bibelen at dyrene er gitt oss til føde av Gud."

Disse fem ordene: "...det står i Bibelen at..." gjorde sterkt inntrykk på meg. Det at hun kunne si det med myndighet - som en sannhet... Det kan ikke jeg i den offentlige skolen. Nå skal alle religioner presenteres for barna fra de er små, og mange blir helt forvirret. Hvilken gud er det som har elefanthode? Hvilken gud hører til hvilken religion? Hvem gjør ditt og hvem gjør datt??

Jeg er både enig og uenig i at vi skal være nøytrale i livssynsspørsmålet i den offentlige skolen. Vi må gi barna mulighet til å velge selv, og respektere de valg som blir gjort. Men jeg mener at vi også må kunne ha en ryggrad som er forankret i den Norske grunnloven og de norske tradisjonene vi har som et kristent land. Å stå for noe er ikke det samme som å ikke være tolerant mot andre! Men nok om det... Jeg vet at det er mange meninger ute å går om dette, og det var ikke meningen å starte denne diskusjonen nå.

Men etter å ha vært på Sandnes og sett og hørt hva som ble sagt og gjort der, ble det et sterkt ønske hos meg at vi også her måtte få mulighet til å tilby denne formen for undervisning til barna våre.

Vel hjemme igjen ringte jeg til Danielsen skole i Bergen og spurte hva som måtte til for at de skulle starte en ungdomsskole her i Nordhordland - og så begynte ballen å rulle. Først så en etter muligheter i Knarvik, men så endte en altså opp med Frekhaug - noe jeg tror var et både godt og rett valg. Og da Maria skulle begynne på ungdomsskolen var den blitt til en realitet. I fjor var hun - som første kull - ferdig med sine tre år på Danielsen Ungdomsskole Frekhaug, - og i kveld har vi vært der sammen med Miriam for å ta avskjed - for siste gang.

I kveld har jeg lyst til å rette en stor takk til mange, men spesielt til Dag Erik Asdahl som har vært kontaktlærer i tre år. Du har ledet klassen på en god måte, og på mange måter vært et godt forbilde for elevene. Med en lett tone, og et lurt glimt i øyet har det blitt rom for både humor og gled i klasserommet - noe som har vært med på å gjøre dagen lett og god for de unge. Takk også for at du så tydelig har vist hvem Jesus er og hva han ønsker å være for den enkelte. P1000764Også Jeanette Viereck, som har vært med siste året, vil jeg rette en spesiell takk til. Det er umulig for jentene å snakke om deg uten å smile! Det sier vel det meste. Du har en enestående måte å se den enkelte på og å få dem til å føle seg viktige og verdifulle. Du støtter og oppmuntrer og stiller opp!! P1000772

Til dere alle: takk for alt dere har vært med og formidlet til barna våre disse tre årene, og spesielt takk for at dere har vært med og lyst for dem på vegen til Han som ER livet og som GIR livet. Skolehverdagene består av både oppturer og nedturer, og slik har det nok vært for de fleste på DUF også. Dere har hatt et stort hjerte for hver enkelt elev, grepet fatt i utfordringer undervegs, og løftet dem opp og frem på vegen, - og alt under denne fanen: "...det står i Bibelen at..." og for dette er jeg dere usigelig takknemlige!!

________________

Det ble en flott kveld! Maten, talene, underholdningen, avskjedsordene, - og ikke minst da alle lærerne til slutt stod fremme og sang velsignelsen... Alt dette er gode minner som vi skal ta med oss og minnes med glede.

Det var vemodig å ta farvel. En tid er borte og vil aldri komme tilbake. Flagget er tatt ned.P1000778En dør lukkes igjen, - men en ny er i ferd med å åpnes. I avskjedstalen fra to av elevene kom disse flotte ordene:

"Det kan føles som om vi har opplevd masse i livet. Og det har vi, - men sannheten er at livene våre såvidt har begynt. Det er mange dager igjen å leve, og mange år igjen med opplevelser som skal bli til minner." (Miriam og Tina)

Det var fantastisk flott å se den unge, fine gjengen stå samlet fremme på scenen, med vitnemål og roser i hendene, i sine flotte bunader og dresser og med store, hjertelige smil om munnen. Det er dere som er fremtiden vår!

__________________

Drømmen ble realitet. Nå har vi kommet til avskjeden. Da vil jeg bruke dette ordet som vi ble minnet om i kveld: Adjø - som er fransk og betyr "Til Gud."

Adjø kjære elever. Jeg håper dere vil nå de målene dere ønsker for livene deres - og at dere får leve dem til fulle sammen med han som er all gledes- og livs kilde.

Adjø kjære lærere. Må Guds velsigne dere rikt tilbake for alt dere har gjort for barna våre, og måtte det som er sådd i hjertene få spire og slå ut i full blomst.

Adjø kjære foreldre. Takk for godt samarbeid i FAU til dere som har vært sammen med meg der, og for kjekt lag med dere alle gjennom fire år.

ADJØ

Her kan du ta en titt på FB-gruppen min. Velkommen som medlem 🙂

...er IKKE de dagene den skinner fra klar, blå himmel. De vakre sommerdagene skal nytes til fulle. Når vi endelig får oppleve sol og varme, skal vi glede oss over det så lenge vi kan. Og når vi her på vestlandet får oppleve sommersolen i mer enn en uke i sammenheng, da blir vi nesten satt i en underlig tilstand av uvirkelighet.

Jo, disse dagene skal vi glede oss over til fulle, - men det aller beste med solen er likevel ikke disse dagene, men å ha fått erfaring med gleden og varmen den gir. Når den så gjemmer seg bak tunge, mørke skyer, og det kan gå lang tid før den kommer tilbake, vet vi likevel at den er der. Det gir oss håp om at nye solfylte og varme dager er i vente - en eller annen gang...

Som ung og forelsket skrev jeg dette diktet. Det handler litt om det samme. Gleden over å VENTE og LENGTE etter det som er godt er kanskje vel så viktig som selve opplevelsen av det som er godt. nærhet

Denne helgen har vært en helg til stor glede med mange flotte opplevelser. På fredagskvelden hadde vi sommerfest med personalet på det mest idylliske stedet en kan tenke seg. En kollega inviterte hele hurven hjem til seg på bryggefest. Et fantastisk sted å få være sammen med en flott gjeng en nydelig sommerkveld. Bedre kan det ikke bli!20160605_170155Lørdags ettermiddag fikk vi med oss to ungdommer på båttur. Vi håpet å få kjøpt oss en is i Tyssebotnen, men der var dørene stengt. Vi fikk likevel en nyttig påminnelse om Badevettreglene. 20160604_163112De kan være gode å repetere for oss alle i disse dager... 20160604_163126Vel, - det var ikke mer å hente her enn et vakkert bilde av bygden.20160604_163317Vår gjest ombord viste oss et vakker badsted vi ikke visste om fra før. Lunt inni en liten vik kom vi så til dette idylliske stedet - med sandstrand. Jeg hoppet uti sjøen fra båten for å slippe seigpiningen. Litt kalt i vannet enda, men likevel så varmt at det gir en god badeopplevelse 🙂 20160604_170235Synes denne steinen var så fascinerende. Så ut som om noen hadde skåret i den med kniv... 20160604_170022I dag har ungdommene fått testet ut tuben for første gang i år. Og det er alltid moro! Full fres, og lek i bølgene.20160605_131943 Midtfjords tok vi oss tid til en badepause. En - to - tre - hopp... 20160605_133506Etter dukkerten kjørte vi inn til Lonevågen for å kjøpe is. Noe av det jeg husker best fra feriestedene vi reiste til da jeg var liten, enten det gikk sørover eller nordover, - var den gode følelsen av å være på et annet sted. Luktene, lydene, atmosfæren... Slik er det også å komme til Lonevågen. Selv om det ikke er langt borte, gir det meg en god følelse av ferie.

Og det er alltid Kroa der vi strener bort til for å få oss litt mat. I dag også, men da vi skulle nyte isen ute, satt det en eldre herremann der fra før og røkte SIGAR! En mer motbydelig lukt enn sigarlukten vet jeg ikke om! Jentene ble sittende, men jeg tok med meg isen og forsvant. Da oppdaget jeg denne vognen:20160605_144337Dette måtte undersøkes! Bak luken ble jeg møtt av et riktig hyggelig par. Alt var flunkende nytt. I går var deres første dag i boden. Det meste av maten tilberedte de selv inne i vognen. 20160605_144325Her ser dere menyen: 20160605_144227Jeg kjøpte med en vårrull til hver av oss. De var litt små, men nyyyydelig gode! Vårruller er jo bare snaddermat.20160605_144353Om du har tenkt deg ut på Osterfjorden med båt i sommer, finner du mye godt i Lonevågen. Vakkert er det også.
20160605_144246Nam!20160605_144747

Velkommen som medlem i Facebookgruppen min her 🙂

 

Livet består heldigvis av flest hverdager. Dermed blir det lettere å huske de dagene som får ekstra glans over seg. I dag har jeg hatt en slik dag. Først på jobb: I dag var det fotballcup for 4.-7.klasse. En tradisjon  vi har som elevene alltid gleder seg til. For noen er det livet om å gjøre å vinne, noen vil helst bare se på, noen gjemmer seg når ballen kommer, noen sparker til ballen så den suser over hele banen, noen bommer på ballen, noen mener de vet bedre enn dommeren, noen heier og noen bare nyter å være ute og ta livet med knusende ro. Vi er så forskjellige, men det skal være rom for alle, - og på en slik dag som dette får vi øvd oss i å gjøre hverandre gode med å heie frem alle.

Etter lunsj var det full fart ned til bussen og inn til Bergen. Jeg hadde fått billetter til "Sanger fra smitt og smau," med Helge Jordal og flere barnekor. To av "mine egne jenter" - altså fra klassen min - skulle være med å synge. Jeg satt på plassen min en god stund før forestillingen skulle begynne. Like etter kom en hyggelig dame og satt seg på det ledige setet ved siden av. Vi kom i god prat, og fant fort ut at vi hadde mange felles interesser innen sang og musikk. En spennende og fargerik dame. Jeg kom til å tenke på ordtaket: "En fremmed er en venn du enda ikke har møtt." (Irsk ordtak).

Det ble en flott forestilling på alle måter. Helge Jordal var rett mann på rett sted. Han fortalte om hvordan det var å være liten gutt i Bergen på 50tallet, og sang mange av de kjente Bergenssangene som publikum ble invitert med på å delta i. 20160602_142209Om ikke stemmen hans når opp til en Grammynominasjon, så har han innlevelse og engasjement så det holder. En fullsatt sal storkoste seg i Grieghallen i dag, både med Helge og musikerne - og ikke minst med de flotte innslagene fra barna. Ett av temaene i dagens forestilling, var barnas lek i smitt og smau før i tiden, og vi fikk frisket opp minner om både klappeleker og sangleker. 20160602_133022Ett av høydepunktene var da han deklamerte "Snop" av Stig Holmås mot slutten. Virkelig en artig liten historie. En kjekk sak å bruke med elever også, - både som høytlesing og leselekse. En fortelling det er enkelt å lage mange gøyale og spennende oppgaver til... (Der gav jeg meg selv en idè!) Historien kan du lese her. (Bildet viser bare et lite utdrag fra denne siden):

snop

Vel hjemme igjen ble det en enkel middag ute på verandaen - i 28grader under parasollen! Får bare håpe at vi ikke bruker opp alt finværet for i sommer nå.

Og i kveld har jeg fått vasket to skap som vi skal få fraktet opp til stølen med helikopter på lørdag. Da går det hiv til ulike turlagshytter, og da er det også mulig for oss andre å sende med noe opp i fjellet. Et teppe og litt annet skal også få være med. 20160602_223312Litt forskjellige remedier som måtte til for å få skuret dem rene. Skal bli bra dette. Nå har det skjedd noen små og store forbedringer der oppe hvert år i det siste, så snart er ikke stedet til å kjenne igjen fra slik som det var da vi gikk dit første gangen for snart ti år siden. Nå gleder vi oss til årets første Stølstur...
20160602_223331Og i morgen kommer også en dag som bærer med seg bud om flere gode minner. Jeg gleder meg 🙂

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her, og velkommen som medlem 🙂

Da jeg fikk besøk av Anne-Lise Nordpoll fra Strilen, var jeg absolutt ikke forberedt på at det skulle bli fremsidestoff. Jeg ble intervjuet i forbindelse med at jeg har vært åpen på bloggen om at jeg har vært sykemeldt, både helt og delvis, en stund nå, - og hvorfor. Litt før høyt tempo i hverdagen. Litt for mange mangler i kroppen, og alt for lite søvn. StrilenInnlegget i Strilen finner du her...

De to første punktene har jeg fått gjort mye med. Nå er jeg i gang med det siste. Som jeg fortalte i intervjuet, har jeg nå vært i kontakt med Bergen Søvnsenter. Siden jeg hadde lest litt på nettet først, var det ikke særlig overraskende verken hvilken diagnose jeg fikk - og hvilken behandling de ville anbefale.

Insomni er visstnok svært vanlig. Så mye som en tredel opplever problem med søvn i større eller mindre grad. Jeg er med andre ord ikke alene. For meg er det heldigvis bare innsovningen som er problemet. Når jeg først har sovnet, så sover jeg. søvnDen ikke-medikamentelle behandlingen går ut på å endre både tanke-mønster og adferd. Dersom jeg legger meg klokken ti om kvelden, gjør jeg det med den (ubevisste) tanken at jeg skal legge meg for å hvile, ikke for å sove. Dermed blir jeg også liggende ganske lenge i hvilemodus før søvnen får overtaket.

Hvordan skal så dette endres? Mine regler er som følgende:

  • Ikke legg deg før du er klart for å sove.
  • Ikke ligg lenger enn ca 15 minutt i sengen uten å sove.

Men hva i all verden skal jeg holde på med utover i de små nattetimer da? Jo, det må være noe som ikke er så kjedelig at jeg sovner (noe jeg ikke gjør uansett...), og heller ikke noe som er så kjekt at jeg har lyst til å sitte oppe. Lese, strikke, SUDOKU...

I går var jeg på butikken og fant meg et nytt puslespill. DET er noe for meg! Hver gang jentene har fått et puslespill i gave, er det jeg som har endt opp med å pusle dem. Og dette er helt topp! 20160528_225440Her er det mulig å finne ut hvor hver enkelt brikke skal ligge, så jeg kan legge dem ut som punkter i et koordinatsystem. Dette er en fin kveldsaktivitet å roe ned med: kroppen får være i ro, og tankevirksomheten blir skrudd av. 20160528_225424Etter en uke med leggetid langt uti nattens mulm og mørke, merker jeg godt at når hodet endelig treffer hodeputen, da er det KUN ønsket om å få sove som er igjen mellom ørene. Det er ikke plass til noe som helst annet, og da sovner jeg faktisk også. Den kommende uken har jeg fått et fast klokkeslett jeg skal gå til ro - så sant jeg er trett nok da - for å få kroppen til å stille seg inn på en bestemt frekvens for innsovning. Når denne er godt etablert, kan en legge seg et kvarter tidligere om gangen til en kommer dit hen at seng og søvn er koblet sammen.

70 -80 % har nytte av denne behandlingsformen, og da er det jo temmelig god sjanse for at jeg skal være èn av dem. Det koster, og jeg vet at det ligger en del trøtte og slitsomme dager foran meg, men nå er motivasjonen på plass: Dette både VIL og SKAL jeg klare.

"All atferd er tillært, og kan derfor også avlæres," er en påstand jeg holder fast ved nå, og jeg tror det skal gå bra... God natt til dere alle, - og pusletid for meg...

Ta gjerne en titt på FB-siden min her 🙂

Da var vi endelig kommet i gang med første runde med Frisbeegolf! Jeg har kjøpt to kurver som er plassert på to beiter som vi bruker til kalvene. De er plassert slik at vi har fire baner til hver kurv; en bane fra hvert hjørne på beitet. I Frisbbegolf skal det være varierende hinder i vegen. Her har vi både trær, gjerder, busker og små knauser. Med andre ord: ideelt!20160516_162941Her er jeg i farta. Litt mye trær akkurat her, men jammen klarte jeg å finne noen smutthull som frisbeen (nesten) kom seg gjennom... 20160516_162606Både kurvene og frisbe-ene er kjøpt på Europris. Dersom du tenker at dette er noe for deg, vil jeg bare si LØP OG KJØP! Kjempegodt tilbud. Dette er partivare som det ikke er sikkert at de får inn igjen. Kurven koster 599, og er lett å bære med seg. Den kan også skrus litt mer ifra hverandre på en enkel måte, og tas med i bilen for å spille der en måtte ønske. 

Det er egentlig et hav av frisbeer å velge mellom. Nå hadde de dette settet med tre - beregnet for nybegynnere. Holder LENGE for oss dette. Hver spiller skal ha sitt eget sett. Den røde går lengst, den gule for mellomdistanser og den blå når en har kommet ganske nær kurven. Jeg har merket dem med bokstaver slik at det skal være lett å finne igjen sin egen disk etter at en har kastet. 20160516_163150Reglene er omtrent de samme som i vanlig golf. En teller hvor mange ganger en må kaste for å få disken i kurven. Kjettingene er fangarmer som får disken til å falle ned og legge seg i kurven. 20160516_162755En fantastisk aktivitet å kombinere med trim og moro. I fjor sommer var jeg på slektstreff hos familie i NordNorge. Onkelen min hadde laget sine egne kurver som han hadde plassert i skogen bakom huset. Her finner du mange flotte bilder fra en spilleomgang der, - med deltagere fra 7 - 70 år. Frisbeegolf i Nord-Norge

Det er mange kommuner som nå har laget egne frisbeebaner. Søk på nettet, så finner du ut både hvor nærmeste Frisbeeklubb og bane er. I Knarvik ligger det en i nærheten av skolene: Info.side Knarvik frisbeegolf, og i Meland har de også en: Info.side Meland frisbeegolf

Det er sommer og tid for å komme seg ut og leke 🙂

Ta gjerne en titt på fb-siden min her 🙂

20160510_171525Denne flotte karen fyller altså 50 år i dag! Gratulerer aller kjæreste Olaven min!!

Dagen har blitt feiret med både festlige og flotte gaver, og en god middag i Lonevågen. Siden jeg ikke klarte å få tak i det jeg egentlig ville gi ham i dag, måtte jeg finne på en erstatning. Dermed laget jeg "Livets førstehjelpsskrin." Lapper ble skrevet i full fart, og etter en kjapp handlerunde ble dette resultatet: 20160510_214635Både apoteket, Eurorpis og Rema 1000 har bidratt her 🙂 20160510_21423820160510_21445420160510_214450En gave som både var moro å lage til, og kjekk å overraske med.

Et annet høydepunkt var båtturen til Lonevågen. Båten fikk vi ut på sjøen i går, slik at vi kunne nyte denne flotte dagen ute på fjorden. Og som vanlig er det jeg som får være kaptein.20160510_191548På veg inn i Lonevågen.

20160510_172339På kroa får vi alltid spesielt god mat. Og rikelig. Biffstrimler med bernaisesaus er min og jentenes favoritt. 20160510_175332Olav og svigermor foretrekker fisk. Ikke gale det heller.20160510_174720Etter en slik stor og god middag er det lov å sige litt sammen. Dette er et vanlig syn i båten på veg hjemover...20160510_191514Hjemme hadde svigermor og Asle en stor overraskelse på lur. Nå har vi noe spennende i vente... 20160510_200016Når jeg bare får kommet meg av gårde til rett sted, så skal han også få gaven fra meg. I dag måtte han nøye seg med dette arket. Jeg fikk prøvd meg på Frisbeegolf i sommer i Nord-Norge. En utrolig kjekk aktivitet. Og her skulle vi ha plass nok til slik utfoldelse. Jeg gleder meg, (og jeg tror Olav også vil like dette godt når han bare får prød...)20160510_214644I dag har vi hatt en minnerik og flott dag, som har føyet seg inn i rekken av gode dager. En dag jeg skal bevare som en vakker perle i hjertet mitt. Jeg vil avslutte kvelden med disse visdomsordene:

Alt har sin tid

Forkynneren 3.

      1 Alt har sin tid,
det er en tid for alt
som skjer under himmelen:

     2 en tid for å fødes, en tid for å dø,
en tid for å plante, en tid for å rykke opp,

3 en tid for å drepe, en tid for å lege,
en tid for å rive ned, en tid for å bygge,

4 en tid for å gråte, en tid for å le,
en tid for å sørge, en tid for å danse,

5 en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner,
en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,

6 en tid for å lete, en tid for å miste,
en tid for å bevare, en tid for å kaste,

7 en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen,
en tid for å tie, en tid for å tale,

8 en tid for å elske, en tid for å hate,
en tid for krig og en tid for fred.

Gratulere enda en gang vakre, gode, snille mannen min, - og takk for en strålende dag sammen med deg 🙂 Du er det beste som har hendt meg i livet mitt.
50

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

En fest har alltid fem faser:

  1. Planlegging
  2. Tillaging
  3. Gjennomføring
  4. Opprydding
  5. Mimring

Da var vi ferdig me de tre første, og i god gang med nr. 4. Fem flotte dager har vi fått hatt sammen med hele storfamilien. Travle, men gode dager! Og fantastisk med all god hjelp vi har fått. Vi har fått låne bobil av en kollega til å huse foreldrene mine i, og et vennepar har lånt ut en garasjelelighet disse dagene til tre andre familiemedlemmer. De de kom ble de møtt med friske blomster på bordet, tente lys og et kort med en hyggelig velkomsthilsen. Fantastisk!! En venneinne var med meg mange timer på onsdag med å lage blomsteroppsatser, og flere har kommet med kaker.

To venninner har stått for henting og servering av mat, samt oppvask på konfirmasjonsdagen. To andre tok seg av alt på kjøkkenet i går da vi feiret Olavs 50 års dag og svigermors 80 års dag. Ivrige hender deltok undervegs med mange forskjellige oppgaver, og da vi skulle rydde opp var det gjort på et blunk med god hjelp av familien.

TUSEN HJERTELIG TAKK til alle som har gjort disse dagene så fantastiske for oss!! Takk også for alle gode ord som har blitt sagt, og for alle gavene dere har gitt! Denne uken har vi virkelig fått kjenne på hvor rike vi er! Rike på venner og familie som stiller opp, som deltar, gir av seg selv og bryr seg om oss.

Dagens enkle, men gode frokost: Baguetter med skinke og ost, varmet i ovnen, og med ulikt tilbehør etter smak og behag, sammen med grønn salat og waldorfsalat. Nam!
P1000232Og så var det tid for avskjed. Med alt pakket i bilen var det klart for avsjedsrunden.P1000246Firbeinte fikk også sin del av klapp og kos. P1000240Et siste farvel gjennom vinduet...P1000249Etter en hektisk frokost til 16, så kjøkkenet slik ut etterpå:P1000260Her var det litt å gripe fatt i...P1000262Ute varmet solen fra en blå himmel, så etter å ha berget matrestene, var det tid for å nyte dagen utendørs noen timer. Fordelen med rot (eller bakdelen...) er at det ikke springer av. Jeg fant det igjen senere på ettermiddagen, men det tok heldigvis ikke så lang stunden før det så slik ut: P1000263Etter et storbesøk går jeg alltid i gang med en lek som jeg kaller: Slett alle spor! Jeg - gamle kjerringa - går altså der og stuller og leker for meg selv, - men da går tiden fort, og jobben blir gjort i en fei samtidig som jeg koser meg.

Legg spesielt merke til den vakre kunsten på veggen. Vi hadde tegnekurs i kjelleren en gang tantebarna mine var på besøk, og resultatet ble så flott at det ble til veggpryd etterpå.
P1000267Da var kjøkkenet unnagjort, så nå er det bare resten igjen. Nå har jeg brukt flere måneder på å forberede alt som skulle skje disse dagene, så om jeg bruker noen dager på oppryddingen, så er også det en del av kosen med å lage til fest. Det er en pris jeg betaler med glede etter så mange gode dager. P1000265Nå er det kveld, og jeg er klar for å gå inn i fase 5 - den lengste og kjekkeste av dem alle: Mimrefasen! Og den skal jeg være lenge i!

"Livet er herlig, livet er topp...."

Følg meg videre på fb-gruppen min her 🙂

Klokken har passert midnatt, og dermed kan jeg si at endelig har dagen kommet, og ALT er klart! Nå kan jeg gå til ro med glad og lett hjerte, og nyte noen timers velfortjent søvn før morgendagens mange gleder. Her skal dere få en liten smakebit av hva som har foregått i dag:

Noe av det aller kjekkeste med å lage til fest, er pyntingen. Det er mye som skal gjøres klart på forhånd, men de aller siste tingene - som å lage blomsteroppsatsene, dekke bordene, sette på pynten - det er nesten like kjekt som selve festen. Det å få gå slik og glede seg over hvor vakkert det blir, og å tenke på hvor kjekt vi skal ha det sammen, - det kaster glans over både arbeidet og det som skal komme.

Jeg fikk med meg Anne til å lage blomsteroppsatsene. De gamle blomsterurnene til mor og svigermor ble brukt som urner til dette. Gule roser hadde jeg bestilt i god tid. Da Maria skulle konfirmeres måtte jeg tråle halve Nordhordland for å få tak i rosa roser. Den feilen skulle jeg ikke gjøre en gang til, så denne gangen fikk jeg det jeg skulle ha - uten stress.

Gule roser og hvite Margaritter sammen med ulikt vintergrønt og litt pynt. Eføyen plukket vi med oss fra en skråning. Ingen som ser hvor jeg er ute på lusketur her vel? (Men jeg tok bare der det lå lag på lag oppå og i hverandre!)20160504_104848

En liten stopp i en grøftekant etter litt annet rusk ble det også. 20160504_110322

Lady ville også være med, men hun svinset mer i vegen enn hun gjorde nytte for seg. 20160504_121021Godt med gode venninner som stiller opp og hjelper til. Tusen takk Anne!!20160504_134655Jeg synes oppsatsene ble riktig så vårlige og fine. 20160504_182221Godt med god hjelp fra både store og små. Tantejenta mi var med meg på borddekkingen. Det var gode hender å ha med seg. 20160504_153201Nå er alt dekket og klart. Og bare så det er sagt, så er det svigermor som har brodert ALLE syv hardangersømsdukene som ligger på bordene. Imponerende! 20160504_223058Nå må jeg bare huske noen småting til i morgen. Ellers er alt klappet og klart. Tid for å sove, glede seg og nyte!

Til lykke med (morgen)dagen aller kjæreste Miriam! Håper den blir minnerik og god.

Følg gjerne med videre på FB-siden min her 🙂

Det har vært en spesiell vinter og vår, - på mange måter. Å gå to måneder sykemeldt og få livet satt litt på vent på grunn av tretthet, har vært en både spesiell og ny erfaring. Nå har jeg vært i gang i igjen i 50% en god stund, og det har vært godt. Godt å få være i gang med livet slik det skal være. Slik både jeg selv og de rundt meg egentlig forventer at det skal være.

B12 sprøytene har hjulpet meg enormt mye. Og vårsolen. Likevel er det et stykke igjen. Hver gang jeg har vært hos legen, har jeg tenkt at denne gangen blir nok den siste, for nå går det jo bedre, - men så har ikke kreftene og overskuddet kommet på plass innen utløpsdato, og dermed har det blitt nye runder likevel.

Alle rundt meg har vært udelt positive. Ingen anklager! Ingen sure mine! Ingen: "Nå må du ta deg sammen," holdning. Likevel har det vært vanskelig å gi slipp på de tankene selv. Jeg vil jo så gjerne! Hver dag på jobb, med både elever og kollegaer, er en glede. Mange smil, mye latter, og en god følelse av å høre til.

Men når lunchtimen kommer, da er litt for ofte det meste av energien oppbrukt. Noen ganger har jeg ikke en gang overskudd til å sette meg ned sammen med kollegaene mine, men tusler meg bare ut til bilen og kjører hjem.

Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som bor i et land som har et helsevesen som ivaretar mennesker med ulike utfordringer. At jeg har fått lov til å være hjemme denne perioden for å hente meg inn igjen og samle nye krefter, uten å bli møtt med verken skepsis eller forakt. Å bli både trodd på og forstått. Og ikke minst at jeg har fått lov til å beholde lønnen min denne perioden. bk

Fordi systemet ivaretar meg, vil også jeg være med på å ivareta systemet. Og det gjør jeg med å betale skatt. Den betaler jeg med glede, og heller mer enn mindre. Nå er det tid for lønnsoppgjør, og de fleste vil ha mer til seg selv. Lik lønn for likt arbeid er jeg fullstendig enig i, men ellers mener jeg det er bedre å kjempe for fellesskapets goder enn for egen vinning. Den velferden vi har i dag betaler seg ikke selv! Vi må alle være med å bidra. Tryggheten vi får tilbake er vel verdt de kronene.

Takk til deg for skattekronene dine, som har gjort det mulig for meg å få være hjemme denne perioden, - med lønn. Jeg vil gjerne være med å betale deg tilbake når det er din tur til å trenge hjelp!

God lørdag 🙂

Se fb-gruppen min her, og velkommen som medlem 🙂

Det er rart hvordan en kan se seg blind på noe, og når en plutselig oppdager det, så forstår en ikke hvordan en har klart å unngå å legge merke til det tidligere. Olav mente vi burde gjøre noe med trappen og verandaen før inntoget av gjester skulle komme. Først da så jeg etter selv,  - og var mer enn enig.

Det er lett for å ville ta noen snarveier for å få jobben fort unnagjort, men det viser seg stort sett at i lengden er det best å gjøre ting på den BESTE måten - ikke den raskeste. Problemet er at det er en jungel av produkter å velge mellom. Hva bør gjøres, hvordan og med hva?

Jeg lyttet til ekspertene og kjøpte med meg Butinox terrassebeisfjerner. Det lyse partiet på bildet, er vasket og skrubbet med stålbørste. Litt forskjell kan man si ja... Etterpå vasket jeg forsiktig bort restene med høytrykksspyler. 20160425_154853Etter et par dagers tørketid var det klart for påføring av ny beis.20160427_102035 Også Butinox. Med langt skaft gikk arbeidet som en lek. Male- og beisearbeid er rekreasjonsarbeid. Å gå med en kost i hånden og bare la den få gli stille fram og tilbake - det er rett og slett et arbeid som ikke krever noe annet enn at du bare GJØR det. Både hode og kropp får hvile, - og det selv om en arbeider. 20160427_111559Om den er best, eller bare dyrest, er ikke godt å si, men resultatet ble i alle fall pent. Klar til å møte sommerens mange aktiviteter og gleder. 20160427_115122Og vaskeromstrappa fikk seg et skikkelig ansiktsløft også. Fra shabby...20160427_100023...to chic.20160427_115042Da var den jobben gjort, og kan krysses av på listen, - og jeg er godt fornøyd 🙂 ...Men skulle ønske det fantes noe jeg kunne ha på som holdt seg pent i MER enn ett år. Har du noen gode råd, da kom gjerne med dem...

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

Jeg liker meg best når jeg får ha kontroll over hva som skal gjøres, så derfor satte jeg meg ned ved PC-en og laget meg en liste over alt arbeid som gjenstår til konfirmasjonen - og skrev den ut. Det ble 5 fulle sider!! 5!!!! Hjelpe meg! Jeg så på sidene mine, ble helt matt, og tenkte først at dette kommer ALDRI til å gå bra.

Men så tok jeg meg sammen og tenkte at det er bare å brette opp armene og gå igang. Og det var jo veldig mange små ting på listen. Ting som bare skulle huskes på. Det var slett ikke så ille som det så ut til. Likevel... Listen ble for lang og for tung. 20160426_195428

Noe måtte gjøre, - men hva. Så fikk jeg en god idè! Jeg har mange ganger laget arbeidsplaner til elevene mine med oppgaver i tre ulike kategorier, - nemlig MÅ - BØR og KAN. Nå har jeg gjort det samme for meg selv, og da viser deg seg at MÅ listen slett ikke ble så lang. Faktisk er det BØR og KAN listen som er lengst.

Jeg er fremdeles elev i livets skole, og jeg forsøker meg på videreutdanning i emnet: La GODT NOK, være GODT NOK! Ikke like lett alltid for en som vil at alt skal være litt mer enn godt nok. Helst mye mer. Aller helst perfekt! Men jo mer jeg studerer og gransker dette spennende faget, jo mer finner jeg at det ligger mye lykke og glede i det.

Så nå forsøker jeg å forholde meg til KAN listen, så får jeg se om jeg får begynt på BØR listen før dagen kommer eller ikke. KAN listen - med utvask av gryteskap og rydding av garasje - skal i alle fall få ligge. De oppgavene kan jeg nok finne igjen ved en annen anledning.

Tiden FØR konfirmasjonen skal også være en tid for glede. Ikke stress! Selv om slike lister kan være både nyttige og gode, så kan de også være litt trøblete av og til. Men med min lille MÅ liste er jeg godt optimistisk på at vi både skal hygge oss med det som skal gjøres, og at vi skal komme godt i havn med alt før dagen.

Jeg GLEDER MEG!

Følg med videre på FB-siden min her 🙂

Noen ganger kunne jeg tenkt meg å hatt en anonym blogg som jeg ville kalt "Tenåringsmamma." Du verden hvor mye kjekt, fantastisk, moro, spennende - og til tider litt slitsomme ting som skjer i hverdagen med to tenåringer i huset! Det er en vidunderlig tid, og det er mange ting jeg kunne tenkt meg å formidlet videre, - men jeg gjør det ikke. Både fordi jentene ikke vil at jeg skal gjøre det, og fordi jeg selv både ser og forstår at det ikke er rett å utlevere dem offentlig. Heller ikke positive ting.

De er flinke til å hjelpe til både hjemme og på garden, og mange ganger kunne jeg tenkt meg å lagt ut både bilder og tekst der jeg fikk vist dem frem, fått skrytt av dem og fortalt hvor flinke og gode de er, og hvor stolt jeg er av dem. Eller noe morsomt de har sagt eller gjort. Kommentarer og historier fra dagens opplevelser kommer ofte på rams, og latteren og gleden sitter løst hos dem begge. Jeg har noen bøker liggende hvor jeg har skrevet ned noe av det de sa som små, og jeg burde absolutt ha gjort det enda....

Men ikke offentlig!

De siste dagene har jeg sortert i bilder som skal vises i konfirmasjonen til Miriam. Maria har hjulpet meg, og èn ting  jeg spesielt har lagt merke til, er hvor ofte hun har kommentert at hun husket ting fra hun var ganske liten. Og det som huskes best, er følelsene. At hun var glad, lei seg, sint... ma og mi red

De som er små i dag skal også bli store en gang. De skal også huske tilbake på barndommen sin og på ting som skjedde med dem. Jeg undrer meg på om de da også vil huske at de gangene de sa noe - som kanskje var alvorlig ment for dem, men som var morsomt for de voksne - at det ble postet på sosiale medier og gjort tilgjengelig for hele verden? At både flausene deres, morsomhetene og sinnet de viste i hjemmets lune rede ble kjent for mannen i gata?

Jeg blir litt trist på mange barns vegne, når jeg ser hvor mye voksne folk kan utlevere om dem offentlig. Både på blogger, facebook, instagram, youtoube og TV. Joda, vi har sikkert noe å lære av "Nanny" som viser hvordan spesielt vanskelige barn skal takles, eller hvordan "Unge mødre" tar seg av barna sine osv. Men er det så sikkert at barna selv synes det er ok?

De fleste er heldigvis forsiktige med hva de legger ut om barna sine, og slik både må og skal det være! Dette må også gjelde for SMÅ barn. Vi har ikke rett på deres liv. De er selvstendige individ, og det er vår oppgave å beskytte dem så lenge vi kan, - ikke utlevere dem.

Jeg har verdens mest fantastiske barn, og hele verden burde både fått sett dem og blitt kjent med disse to vidunderne! Ikke sant?

Men er det ikke slik for alle som har barn da? Vi må ikke la den gleden vi har av å være sammen, av å se, høre og gjøre noe i nuet - bli erstattet av tanken om at "Det som ikke alle andre vet - har ikke verdi!" Å kose seg sammen, uten kamera eller mobil, er en skatt vi snart må bevisstgjøre oss å holde fast på...

God lørdag 🙂

Ta gjerne en titt på fb-siden min her 🙂

En liten kattunge eller vakker valp kunne ikke vakt mer begeistring enn vesle Sebra. Hun er liten, vakker og hjelpeløs, og helt avhengig av oss tobente. Og slikt smelter en av! Uten tvil. Den første natten ble hun sperret inne i dusjen i 1. etasje, noe jeg angret på utover natten. "Det var bæ-bæ her, det var bæ, bæ der..." synger vi i en barnesang, og til slutt sa det bæ, bæ i hodet mitt selv om det ikke kom i form av hørbare lyder. Stress.

Mora hadde ikke tatt seg bryet med å slikke det tørt, så det fikk seg en et lite bad i vasken, med påfølgende føning etterpå. Mating med max to timers intervaller og maaaasse kos. I dag har hun vært med jentene ute på beite. Mens de arbeidet med veden, tok hun seg en blund under tilhengeren. En liten oppdagelsestur i hagen fikk hun også tatt. 20160329_161301 20160329_161218 20160329_160842 20160329_160723(0)Lady er litt skeptisk enda. Hun liker seg ikke helt når hun kommer for nær. Da trekker hun seg unna - med lammet springende etter. Best å være i nærheten enn så lenge. 20160329_160706En liten fotvask i vasken etterpå måtte til. 20160329_162218Hun blir fort tørr. En lett massasje med håndklèet, så er hun tørr igjen. Ser du hvor fint hun smiler?

20160329_162400I dag har jeg kjøpt noe jeg ikke har kjøpt på mange år: Nemlig bleier!! De aller minste jeg kunne få tak i. Et lite hull til halen...20160329_162651...og den passet perfekt! Sauer er flokkdyr. De trives ikke alene. Heller ikke vesle Sebra. Når hun blir forlatt, jamrer og skriker hun så sårt at vi ikke har hjerte til å gå ifra henne. Dette ble en praktisk og god løsning.20160329_162738 20160329_162755 20160329_162830Nå kan hun være der vi er uten å etterlate seg diverse på vegen. Men hvordan vi skal få henne tilbake til flokken om noen uker.... Det kan bli en utfordrende oppgave!

Se bondekonens facebookgruppe her 🙂

Påskeaften ble en travel dag. Vi skulle pakke ut alt etter turen til Jæren, samt rydde og vaske litt, og gjøre klart til påskefeiring hjemme. Formiddagen var travel, så etter å ha sjekket på internett, og funnet ut at matbutikkene på Knarvik senter skulle være åpent til kl 18:00, utsatte jeg handelen slik at det kunne kombineres med annen kjøring senere på ettermiddagen.

Kl 17:10 ankom jeg Knarvik senter - i god tid før stenging. Men der var alt mørkt og stille. Det vil si: mange biler kom kjørende inn mot Meny, men snudde og kjørte igjen da de så at det var mørkt. Jeg gikk ut for å se om det stod noe oppslag på døren, men neida - ingenting. Frem med mobilen og sjekke en gang til. Joda - fremdeles 18:00åtDenne skulle ikke være til å misforstå, men alt var stengt. En tur opp til Kiwi, men like mørkt der. Flere kom ut av bilene, og vi stod like rådville alle sammen. Jeg hadde Jannicke (Butikksjef for Kiwi) lagret på mobilen min, og ringte henne for å høre om hun visste hvorfor det var stengt.

Det var feil oppslag på Knarvik Senter sin side. Butikkene hadde stengt kl 16:00 - "...men jeg skal komme," tilbød hun seg. "Jeg hiver meg i bilen med èn gang!" Og Jannicke kom! Få minutt senere var hun på plass, og dørene ble åpnet. Vi var blitt en hel gjeng utenfor som applauderte for henne da døren gikk opp. Det var flott gjort å stille opp for oss på denne måten. 20160326_175816Jeg var svært takknemlig for å få både frukt og grønnsaker, og ingredienser til litt forskjellig påskekos vi hadde satt opp på menyen. Uten disse minuttene hadde det blitt magre middager hos oss disse dagene. 20160326_175041Smilende og blid tok hun imot oss, selv om hun fikk en ekstra tur på butikken. Tusen takk Jannicke for at du stilte opp for oss. Det var sporty gjort 🙂 Så fikk du noen glade og fornøyde kunder også. Håper du har hatt fine påskedager nå du også nå. 20160326_175734Igjen: Tusen takk Jannicke 🙂

Ta en titt på fb-gruppen min her, og bli gjerne medlem du også 🙂

Det er mange vakre steder det går an å ta seg en tur til - det er bare å vite om dem! Nå har jeg for første gang vært på tur i Øksnevadskogen, og det var en meget hyggelig opplevelse. Her går både barnehager og skoler på tur, - og nå som de har fri, kunne vi ta oss en familieutflukt. Her var alt en kunne tenke seg for å få noen trivelige timer sammen ute.

En stor og romslig gapahuk var satt opp midt i skogen. Der var det mange sitteunderlag, og vi var så frimodige at vi tok oss den friheten å låne dem.

20160322_124134God benkeplass og stor bålplass var laget til utenfor gapahuken.20160322_120218"Langbord" til maten inne i gapahuken...20160322_122959Her er vi godt i gang...
20160322_122942Det er mest stas med grillpinner en har spikket selv. 20160322_123935En stor bolle med pinnebrød hadde vi også med. Etter middagen var det dessert: Grillet pinnebrød som en etterpå tok en smørklatt inni og drysset sukker og kanel i. Vips, - så hadde vi deilige kanelboller. Deilig turmat!20160322_123924Det vesle huset med hjerte i for små privatbesøk var det også der.
20160322_124029Der det er hjerterom er det husrom, heter det. Vel...20160322_124118Vi kokte egg i stormkjøkken, sammen med litt rødløk for å få rett påskefarge på skallet. 20160322_120929Her er to som koser seg på tur...20160322_120943Her var forskjellige ting en kunne engasjere seg med: Disse/huske...20160322_112900Klatretau...20160322_131112... og musikkrøyr var noen av tingene. 20160322_112947Bajas måtte fint nøye seg med en plass litt i avstand fra grillingen,...20160322_124001...men med mange barn på tur, er det kjekt å være hund også, - alltid litt restemat til de firbente da. 20160322_131826Og heldigvis mange til å gi litt ekstra kos...20160322_115225Høydepunktet for flere av oss, var eggjakten. Litt tidlig kanskje, - men det passet så godt... Det tok litt tid, men vi fant alle til slutt.
20160322_125636 Denne var jo godt synlig, ikke sant? Vel, - sett fra rett synsvinkel ja. Det var flere slike luringer.20160322_125620De minste var flinkest og fant først, - og var til god hjelp for flere av oss andre også.20160322_125336En ekstra til de voksne var også kommet med. (NB: Les DE og ikke OSS!!) Lillesøster kjenner meg så godt at jeg fikk  være med på eggjakten jeg også 🙂20160322_131100Og til slutt en Kvikk Lunch runde også, og da måtte alle være med. Her ble det kappløp om godsakene!20160322_132447Vi passet på at alt ble lagt pent på plass igjen, samt litt ekstra grillkull og aviser til neste pulje som kommer. Kroken ble festet på døren for denne gang, - men hit kommer vi gjerne tilbake. 20160322_124046

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

Det fleste av oss har vel fått nye fine ting til jul, og i tillegg handlet litt ekstra på både januarsalg, vintersalg, nattåpent... Kjekt med litt fornyelse, - jovisst, - men hva med det gamle? De fargene som ikke er moderne lenger, klærne med det snittet som ikke er helt in i år, eller det vi av forunderlige grunner har vokst ut av? Legge det litt lenger bak i skape eller få det i søpla...

Nei, - Vær så snill! Ikke kast! Vi lever i et overflodssamfunn der vi både kjøper og kaster så det står etter. Kjøp hva du vil for meg, men vær så snill å ikke kaste, verken klær eller annet, som andre kan ha glede av. Det er MANGE som vil kunne ha glede av det du ikke lenger trenger.

Som f.eks THK-stiftelsen. Du kommer til hjemmesiden deres her. thkDe har flere kontainere hvor de samler inn klær og sko, sengetøy, duker, handduker m.m. På siden deres er det en oversikt over hvor du kan levere og hva de ønsker. Pakk det du ikke trenger i en svart sekk, og lever det i fra deg. Da er det noen som får det som VIRKELIG trenger det.

20160317_143045Denne kontainere står utenfor BoGrønt Eikanger Hagesenter på Fyllingsnes. Snart er den full og kan sendes av sted. 20160317_143024Disse sekkene skal altså til Ukraina. Selv om det er nøden i Syria vi hører mest om i media nå for tiden, er det også enorme behov andre steder i verden. Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan iallefall gi videre det vi ikke trenger selv i stedet for å kaste! Det mener jeg er en selvfølgelighet!!20160317_143029Dørene på kontaineren er åpen i butikkens åpningstid. Kast sekken inn, og betal 50kr i kassen for transport. 20160317_143051Det er mange andre alternativ også, både Fretex og gjenbruksbutikker til ulike misjoner og andre lag. Jeg får vondt langt inn i hjerteroten hver gang jeg er på NGIR sitt sorteringsanlegg og ser hva som ligger i kontainerne. Der står det en stor kontainer hvor en kan sette inn ting som kan brukes av andre. Likevel blir både møbler, sykler og mye annet, som er fullt brukbart, bare lempet i søppelet.

Er det virkelig nødvendig? Kan vi ikke heller unne noen andre gleden over det vi ikke selv trenger?

Jeg hørte på radioen en liten fin historie: Det hadde vært storm, og tusenvis av sjøstjerner var blitt skylt opp på land. Dagen etter gikk en liten gutt og kastet en og en sjøstjerne ut i sjøen igjen. "Det er nytteløst," sa en eldre mann til ham. "Det er så mange. Du kan ikke berge alle. Gi opp!" Gutten fortsatte å plukke og kaste. "Si det til denne ene," sa han og holdt opp en sjøstjerne foran ham før han kastet den uti.

Vi har hørt det tusenvis av ganger: Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Det er IKKE nytteløst, og det aller, aller minste vi kan gjøre, er Å IKKE KASTE NOE SOM ANDRE KAN HA BRUK FOR ELLER GLEDE AV, MEN GI DET VIDERE.

Vær så snill...

Ta en titt på fb-siden min her, og bli gjerne medlem du også 🙂