Bondekonen forklarer

Det som er selvfølgelig for èn, er ikke nødvendigvis det for en annen. Dersom en elektriker snakker om jobben sin - og bruker sine faguttrykk, er det for meg som å høre på en som snakker et helt uforståelig språk. På samme måte opplever jeg at mange ikke vet hva som skjer på en gard, og hva de ulike arbeidsoppgavene består av. Ord som silo, forhøster, avlesservogn, silojevner er for mange uforståelige begrep. Vi som bor på gard rister gjerne litt på hodet over hvor uvitende mange er som ikke vet så "enkle" ting, men sannheten er at det faktisk ikke er så rart. På samme måte som jeg har null erfaring med elektrikerarbeid, er det også mange som har null erfaring med gardsliv. Hvordan skal en da forvente at de kan noe om det,  - annet enn hva de ulike dyreartene heter og at bonden må skaffe dem mat.

Her vil jeg enkelt fortelle litt om hvordan det går for seg hos oss.

Vi gjør det på gamlemåten, - nemlig at vi kjører gresset inn i silo. En silo er stor, rund og dyp, og som oftest laget av betong. I bunnen ligger det noen paller. Der ligger det også et plastrøyr som går fra bunnen og opp langs silokanten et stykke og ut en liten luke. Det er mye vann i gresset. Dette vannet blir presset ut av gresset på samme måte som fra andre frukter og bær når de blir presset sammen. Vannet må ut fra siloen. Det står en pumpe på utsiden som pumper vannet ut og oppi store kar. Dette blir så kjørt opp til dyrene og gitt som drikkevann, - som en slags "gressjuice." Kyrne elsker dette vannet.

Vi har to siloer. I den ene har vi en silojevner. Det er en maskin med tre armer med stålskåler som kaster gresset ut. Maskinen går automatisk høyere og høyere opp etter hvert som siloen fylles med gress. 20160613_195017Her ser dere hele maskinen etter at vi var ferdige med 1.slåtten og presenningen var lagt på.20160615_115959En arm har taggete skåler. Den kaster gresset utover. De to andre er glatte og kaster gresset innover. Sammen får de lagt gresset jevnt i siloen. 20160615_112102Fra hver arm går det en stålvaier som  blir tredd innpå disse snellene etter hvert som maskinen skal høyere opp. 20160615_112055Dette er en avlesservogn. Når den er full, blir den rygget bak mot siloen, og gresset blir kastet inn. 20150821_192420På toppen bak er det en kastevals som går rundt i full fart. Dermed blir gresset kastet innover i siloen, og vil slipper at alt faller rett ned på en plass. Bildet er lånt fra denne siden.

Nederst i vognen er det et slags belte som går sakte bakover. På skråplanet bakerst er det også et belte med tagger på, som går hurtig rundt. Disse to beltene sørger for at gresset kommer både bakover og oppover. 20150821_192644Her ser dere gresset som blir kastet innover i siloen.

20150820_200723Vi har to siloer. De står inne i dette bygget. Siloene er ca 9 meter dype. Den ene er 6 meter i diameter, og den andre 5. Silojevneren står i den bredeste siloen. I den andre må vi jevne selv på gamlemåten.

Inn i siloen med gresset.
Inn i siloen med gresset.

Her er ikke så mye gress enda, men det fylles fort opp.20160818_165011

Og her er min plass.
Og her er min plass.
Det blir muskler av slikt :)
Det blir muskler av slikt 🙂

Hele gjengen må hjelpe til.20160820_105945Godt med en liten pause mellom lassene.20160820_103716Farmor går fremdeles med ljåen og tar småtustene som står igjen.20160820_142214Første stripe slått på dette feltet....20160818_145108For å få siloen enda litt høyere, setter vi på slike kassetter på slutten. Dermed får vi inn noen ekstra lass. 20160613_194959Vel, - da vet dere litt om hva som har skjedd her hos oss de siste dagene. Nå har vi bare ett stykke igjen å slå, og èn fin dag igjen å gjøre det på. Men det skal gå bra...

Følg bloggen min på FB-her 🙂

...danser musene på bordet,  - heter det, men her må det være: Når mannen er borte dukker problemene opp! Sist jeg var hjemme alene sa det "Pang," da vannrøret sprakk. I dag var det en ku som la seg ned med melkefeber. Dersom du lurer på hva det er kan du lese dette:melkKua var ikke bevisstløs, men lå ganske apatisk på plassen sin. Alle vi som er foreldre deler den erfaringen at vi selv har det vondt når barna våre har det vondt, - og særlig når de er så små at de ikke kan sette ord på hva som er problemet selv. Det blir litt slik med dyrene også.

Det startet egentlig i går: Fløyel skulle kalve, men kalven lå feil. Bare èn fot stakk ut. Vi måtte trå til, både Olav og jeg, for å få kalven ut. Èn mått presse kalvens hode tilbake, og den andre måtte inn med hele armen for å få tak i den andre foten og få den med frem. Med en plasthanske på som gikk helt opp til skulderen, var det bare å sette i gang. Det høres kanskje enkelt ut, og det kunne det vært også, - hadde det bare ikke vært for alle konkler og bein som er i en ku! Både ribbein og hofter kom i vegen for å få foten på rett kjøl. Det ble mye styr for både kalv og ku, men omsider lå føttene slik de skulle, og kalven kom ut.

Først trodde vi den var død, men da vi rørte ved øyet så vi at den blunket. Den var bare helt utslitt. Og Fløyel også! Det tok lang tid før det kom bevegelse i denne store okse-krabaten, men heldigvis kviknet både mor og barn til utover kvelden.20151108_162034I dag morges så også alt fint ut. Miriam og jeg tok et ekstra tidlig fjøsstell for å rekke skole og jobb, mens mannen skulle på styremøte til fjernere strøk (Les Trondheim). Kalven drakk godt, og Fløyel åt godt, stod fint og melket som hun skulle. Alt var i orden....20151109_155936...til jeg kom hjem igjen. Da lå hun slik; helt apatisk, med snuten ned i maten uten å røre den. KJennetegn: Kalde ører, slapp, klarer ikke å komme seg opp.... Dyrlegen ble tilkalt, og kort etter var han på plass. Hod

Behandling: Kalk rett i blodet. Hodet ble festet slik at hun ikke skulle skade seg på sprøyten som ble satt i nakken.20151109_163026Jeg fikk æren av å holde flasken....20151109_162326...mens dyrlegen lyttet etter hjerteslag. Den kan nemlig plutselig få hjertestans under denne behandlingen, og da må en handle raskt for å få det i gang igjen.20151109_162824Etter denne "sjokkbehandlingen" var det viktig å få henne på føttene. Ikke særlig lett med en som helst vil ligge og ta livet helt med ro. "Vi må bare få henne sint nok," sa dyrlegen, - så det gjorde vi, - og til slutt fikk vi henne opp. Heldigvis.

Nå har jeg vært nede hos henne igjen, og hun er fremdeles på føttene. Hun har også fått i seg mat, noe som er et godt tegn. Det er ikke så lett å forklare en ku at en vil være snill med henne når en gjør noe som absolutt ikke kjennes særlig snilt, - som å få på seg grime, få hodet presset oppover og surret fast, og få denne flasken trykt ned i halsen og tvunget til å svelge ned alt sammen. Men jeg får heller finne meg i å være den slemme en liten stund, for jeg vet at det vil GJØRE henne godt! Slik er det ofte her i livet: Den beste medisinen smaker ikke alltid så godt.20151109_191007Her er hun. Ikke særlig blid på meg akkurat nå, men jeg er godt fornøyd med å ha fått henne i form igjen. Får bare håpe det holder. Må ned en tur sent i kveld å sjekke. Dyrlegen fortalte at det verste han hadde vært med på var 6 runder med en slik hestekur på samme ku.... Tenker både Fløyel og jeg er enig i at det holder med èn!20151109_190703

Bare mannen kommer hjem igjen snart, så går det nok bra...

Konklusjon: Hold deg hjemme mannen min!

Kikk på Bondekonens facebookgruppe her, og velkommen som medlem du også 🙂

Dette er Tulla. Hun har vært ute i hele sommer og kost seg. Nå er det ikke mer mat igjen ute på beite, så Tulla har fått kommet inn i fjøset. Der skal hun være i vinter. Når det blåser og stormer ute, står hun trygt og godt inne i varmen. Der har hun det bra. kua

Men se på pelsen til Tulla. Den ser ikke så veldig fin ut akkurat nå. Det er fordi den har vokst og blitt veldig lang. Da blir den også fort skitten. Det blir også varmt for Tulla inne i fjøset når hun har så mye pels. Det er som om du måtte gå inne med vinterjakke på deg hele tiden. Derfor må vi klippe pelsen hennes. 20151003_151210

Først må vi få bort all skitten som har satt seg fast. Da bruker vi en slik skrape. Den har små pigger som river med seg skitten.20151006_100317

De fleste kyrne liker godt når vi koster dem.

20151003_151321

Det ser nesten ut som om hun har en HANEKAM på toppen av ryggen. Der står nemlig pelsen rett til værs!

20151003_151254

Her ser du hvor mye pels Tulla hadde i nakken før hun ble klippet.20151003_151230

Slik ser klippemaskinen vår ut.20151006_095453

Fremme er det to blader med mange spisser på. Det ene går frem og tilbake. Dermed blir det akkurat som om det er mange bitte små sakser som klipper samtidig.

20151006_095515

Jeg synes det er gøy å klippe kyrne. Se bare her hvor lett det går:

Og se hvor fin Tulla har blitt nå!20151003_180713

Det blir ganske mye pels på gulvet. Ser du melkestrålen som kommer ut av den ene spenen? Da jeg klippet pelsen på juret, trodde hun at jeg skulle melke henne. Derfor begynte melken å renne. Men det stoppet igjen etter en liten stund. Hun måtte fint vente litt til før det var tid for melking.ku

Etter at hun var ferdig klippet, fikk hun seg en dusj. Da fikk jeg bort alle de små pelshårene som satt igjen.

20151003_164655

Jeg tenker det var godt for Tulla å få av seg den store varme vinterkåpa. Og nå blir det lett for oss å koste henne ren igjen også når hun skitner seg til igjen.  20151003_180702

Litt leit at hanekammen er borte, men men... Det er tross alt kjekkere at hun er lett å holde ren. 20151003_180730

Da var det en viktig ting igjen til slutt. Tulla skal få litt medisin i pelsen sin! Det er noe som gjør at smådyr som har satt seg fast, som for eksemple flått, ikke skal trives der. 20151006_095110

Oppgaver:

  1. Skriv et sammendrag til teksten.
  2. Skriv fem faktasetninger om det du har lest.
  3. Skriv det første avsnittet inn i finskriftboken din.
  4. Tenk deg at Tulla gikk til frisøren. Lag en dialog mellom Tulla og frisøren.
  5. Jeg bruker 5 minutt på å børste en ku før klipping, 40 minutt på selve klippingen, 5 minutt på å dusje henne etterpå, og 10 minutt til slutt på å koste bort pelsen og få den ut, gjøre ren maskinen og å gi medisin i pelsen. Hvor lang tid bruker jeg tilsammen på en ku?
  6. Vi har 17 kyr, og 7 kviger som skal klippes. Hvor lang tid vil jeg bruke på alle før jeg er helt ferdig?
  7. Jeg klipper ikke mer en tre kyr hver dag. Jeg starter mandag 5. oktober. Jeg klipper ikke lørdag og søndag. Hvilken dag og dato vil jeg da bli ferdig?
  8. Hvor mange ord klarer du å finne som har KU i seg? Eks: sKUmmel, KUnnskap...
  9. Se på bildet nedenfor. Hva brukes kuskinn mest til? Søk på kuskinn på google, og se hvilke ulike ting du kan finne som er laget av kuskinn. skinn

________________________

Teksten, bildene og oppgavene ligger som et word-dokument her: Kom skal vi klippe kua i dag

Skriv ut, og lag små hefter, eller legg dem ut på nettet for bruk til elevene. Lykke til 🙂

ku1

Følg med, følg med.... Det kommer flere fortellinger og oppgaver....

Bondekonens facebookgruppe finner du her 🙂

Innlegget er flyttet hit!

 

 

To fine byfrøkner spaserer ute på en landeveg en vakker sommerdag. I det de går forbi noen kyr som er ute og beiter, sier den ene noe oppgitt og irritert til den andre: "Det er ikke rart melken blir sur når de lar kuene gå ute i solen!"

Kommer sjokolademelken fra de brune kuene? Hvilke kyr er det som lager fløten og hvilke er det som lager rømme? Er det de som springer raskest som lager LettMelk?

Barns nysgjerrighet er fantastisk! De kan spør om det mest utrolige, - men så lærer de også mye ved hjelp av sin utforskertrang. Jeg vil i dette innlegget fortelle litt om kyrne våre, om hvordan jurene deres ser ut og vokser, og om hvor mye melk de kan lage i løpet av en dag.

_________________________________________________________________

Det finnes mange ulike ku-raser. Den mest vanlige i Norge er den som heter NRF - Norsk-Rødt-Fe. De fleste er rødbrune i fargen med innslag av hvitt, men de kan også være sorte. Denne rasen er et resultat av en krysning mellom en norsk, en svensk og en finsk ku-rase, og har blitt avlet frem for å gi mest mulig både melk og kjøtt.

Den siste tiden før kalven blir født, begynner juret å gjøre seg klar til å produsere melk, men den slipper ikke melken før etter at kalven er født. Den aller første melken som kommer, kaller vi for råmelk.  Det er veldig viktig for kalven å få denne melken i seg, for den inneholder mange gode stoffer som hjelper den til å utvikle et godt immunforsvar. Det er denne første melken som blir brukt til å lage Råmelkstablettene du kan få kjøpt i butikken som halspastiller.

Du har helt sikkert sett denne i butikken.

En ku produserer vanligvis mellom 30-40 liter melk om dagen i den første tiden etter kalving. Det vil si 4 fulle vaskebøtter! Det er mye melk det!

Rundt tre måneder etter kalving, blir kua insiminert på nytt. Det vil si at den får satt inn sæd slik at den skal få ny kalv. Melkemengden går gradvis nedover, og rundt to måneder før den skal kalve på nytt, gjeller vi dem ut. Det vil si at de får mindre og mindre kraftfôr i en periode for at de skal slutte å produsere melk. I denne perioden er det kalven i magen skal vokse og bli stor, og da skal næringen gå til denne og ikke til å produsere melk.

7500 liter melk i løpet av ett år, er et vanlig gjennomsnitt for en ku. Du kan fylle et ganske stort hagebasseng med så mange liter.

Men er alle jur like? Å nei, det er like mange forskjellige jur som det er kyr. Mens de er kalver er de flate som en pannekake. Da er det bare fire små spenetupper som stikker ut. Det er først etter at de har blitt drektige (gravide) at juret så smått begynner å vokse. Denne kvigen har fremdeles et par måneder igjen før hun skal kalve.20150828_114914

En voksen ku derimot kan ha veldig stort jur. Noen bærer juret høyt opp mot magen, mens det henger langt ned på andre. Her er store varianter. Dette er en eldre ku med store spener, men med et jur som ligger høyt opp mot magen.  20150828_114608Dette juret er tomt for melk for tiden. Du ser hvordan det henger som en tom sekk under kua. Ikke noe å henter her nei. Men etter kalving vil det strutte av melk igjen.

20150828_112202"Bondekonen forklarer..." er en enkel opplysningsserie som vil handle om dyrene våre og hvordan livet på en gard er. Bli med på å spre kunnskapen med å dele videre 🙂 Alle innleggene blir lagt ut på en egen facebook-gruppe.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Innlegget er flyttet HIT!

Det er enkelt å bli bonde: Du vokser opp på en gard, lærer hva du skal gjøre av foreldrene dine, og fortsetter arbeidet når det er din tur til å overta. Du melker kyrne, mater dyrene og koser deg med å kjøre traktor. Bøndene har det godt!

Vel, - det er nok ikke så enkelt. Det eneste som er sant her, er at de fleste som er bønder har overtatt garden etter foreldrene sine. Det er også sant at den som vokser opp på gard lærer mye av de erfaringene en får med seg i løpet av barne- og ungdomsårene, og av den kunnskapen foreldrene deler.  Likevel er bondeyrket er et yrke som krever opplæring på samme måte som de fleste andre yrker. Vi har flere jordbruksskoler i landet vårt hvor en blant annet kan utdanne seg til agronom. Det er en treårig utdannelse på videregående-nivå.  En kan også utdanne seg til agronom som privatist. Det er MYE som skal læres innen disse feltene her:

  • Hvordan en skal dyrke jorda
  • Hvordan en skal stelle dyrene
  • Hvordan en skal avle på dyrene
  • Hvordan en skal styre økonomien
  • Hvordan moderne utstyr virker..
  • ...og mye, mye mer....

Et oversiktsbilde av Voss jordbruksskule

På linken nedenfor kan du lese et intervju med Anders Sæleset, en ung melkebonde, som forteller om hvilken utdannelse han har tatt.

http://utdanning.no/tema/yrkesintervju/agronom

Det er ikke bare de som skal bli bønder som går på landbruksskolen. Den utdanner også til flere andre yrker, og det er også mulig å velge linjer som gir generell studiekopetanse for de som vil ta høye utdannelse. Universitetet NMBU tilbyr utdannelse til mange ulike yrker som på ett eller annet vis har tilknytning til dyr, planter eller jord: Forskning, bygningsarkitektur,  landbruksarkitektur, sivilingeniør osv.

NMBU = Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Dersom du klikker deg inn her kan du se hva NMBU tilbyr.

Etter endt utdannelse får bonden ofte tilbud om nye kurs han kan være med på. Skal en drive et godt landbruk i dag, kreves det både utdannelse og jevnlige oppdateringer.

Følg Bondekonens forklaringer på facebook her 🙂

Bli med på å spre kunnskap om bondens liv og virke ved å dele dette videre