Åndelige betraktninger

Så var basarhøsten i gang. Høstens første for min del, og da går det jo an. Når høstmørket kommer krypende, da er det koselig med basar: masse god mat, møte venner og bare glede seg over det å være sammen med alle de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med etter at jeg kom hit.

I dag fikk jeg dessuten et ord fra biskop Ole D. Hagesæther som gjorde meg veldig godt. Kanskje det også kan være til glede for deg:

___________

Han skulle bli med på en brevandring, - en rolle han ikke følte seg helt komfortabel i. Gjengen han skulle gå med, så heller ikke særlige spreke ut. En dame hadde endatil møtt opp i lakksko. "Dette kommer aldri til å gå bra," tenkte han noe molefonkent. Så kom føreren. Instrukser ble gitt, og alle fikk en solid karabinkrok i beltet, og etterpå ble de lenket sammen i et langt tau.

"Dere trenger ikke å være redde," sa føreren. "Jeg kjenner vegen, og vil føre dere trygt frem." Og så begav de seg på veg. Hun med lakkskoene også. Selv kjente han seg en smule småirritert på henne. Tenk å møte i lakksko på en slik tur, men sa ingen ting, og følget beveget seg bortover breen.

Så kom de til en bresprekk, og hvem var det som havnet nedi den? Selvfølgelig var det hun med lakkskoene! Men føreren var rolig og trygg. Nye instruksjoner ble gitt, og snart var alle kommet velberget over. Da så han at hun ikke lenger hadde lakkskoene på seg. Hun hadde fått skikkelige sko av føreren. Han hadde gitt henne det hun trengte for turen. Likevel hadde det gått galt, - hun falt ned i sprekken og måtte reddes opp igjen.

_________________________________

Slik er den gode føreren min også. Stadig dukker jeg opp med feil utstyr. Så får jeg av ham det jeg trenger. Likevel havner jeg gang på gang ned i sprekkene. Men jeg er ikke alene. Han er der med meg. Jeg er bundet fast til ham, og han til meg. Om jeg ikke ser det, eller kjenner det selv, så er han der og holder meg fast.

I tillegg til at han er der selv, har jeg også fått et solid reisefølge med på turen, som også strammer til i tauet når det trengs.

Frykt ikke, for jeg er med deg,
vær ikke redd, for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg
og holder deg oppe
med min rettferds høyre hånd.

Jesaja 41:10

Min favoritt på basar er alltid fruktkorgen - dersom det er sjokolade i den vel å merke.... Vant ikke noe selv denne gang, men fikk et par varme ullsokker med litt lørdagsgodt oppi, av min gode svigermor. Dermed er resten av kvelden reddet 🙂

20161022_173529

God helg 🙂

FB-gruppen min finner du her 🙂

Teltmøteaksjonen ble avsluttet med en fantastisk familiedag. Mange har stått på både dag og natt - bokstavelig talt - for alt som skulle skje denne uken. Likevel synes jeg at denne flotte trekløveren fortjener ekstra honnør! Astrid Sande, Liv Iren Romarheim og Ingunn Hellem har hatt hovedansvaret for alle aktivitetene ute, og det var ikke lite de hadde stelt i stand. 20160828_145158Først var det minikonsert med Bjarte Leithaug. Er det en ting Bjarte er flink til, så er det å engasjere både små og store med sangene sine. Latter, glede, vennskap - men også ord til ettertanke. Disse sporty barna stilte opp tidlig i formiddag for å øve sammen med Bjarte. De hadde en flott opptreden sammen. 20160828_120917Etterpå gikk hele forsamlingen ut, og der var det MYE å finne på: Knøtteland for de aller minste med eget hoppeslott...20160828_145753... og masse utstyr til å grave og bygge med.20160828_142612

Lykkehjul med fine premier, hvor alle fikk en omgang gratis. 20160828_141240Også i fiskedammen fikk alle et gratis kast. De som ville ha mer, måtte ut med en tier. 20160828_141928Såpebobler er gøy! Det syntes mange både store og små. Her var skikkelig såpeboblevann, og mye artig utstyr å lage både store og små bobler med. 20160825_20310520160828_143059 20160828_14304720160828_150536Mange - i alle aldre - fant veien inn til Skumland. 20160828_14162620160828_143923Med en egen skumkanon tok det ikke lange tiden før hele partyteltet var fullt.20160828_145227 Godt med gode hjelpere som kunne tørke bort det verste fra øynene. Etterpå var det inn igjen 🙂20160828_145213Glade folk:20160828_14505320160828_14161620160828_16142320160828_14460520160828_142518To store hoppeslott var også satt opp på plassen. 20160828_141658Litt etterstramming innimellom måtte til. Godt med våkne medhjelpere som passer på.20160828_150103Et annet populært tiltak var ansiktsmaling. Flittige kunstnere arbeidet i ett med penselen i flere timer. 20160828_15275620160828_142033Også Roger Hosøy ble utsmykket etter alle kunstens regler 🙂 Denne vakre utsmykkingen stilte han med også på kveldsmøtet. 20160828_141159Mitt første møte med promillebriller hadde jeg i dag. Vi skulle få med oss en ball gjennom en liten bane, og skyte den i mål - mens vi hadde på oss et par briller som forvrengte virkeligheten.
20160828_141453Ikke lett å gi en "High five" med disse på - selv om en hadde tunga rett i munnen. 20160828_14144320160828_141730Dette var ikke lett!! Men skikkelig moro 🙂 🙂 20160828_142339Banen så veldig enkel ut - før en hadde fått på seg brillene...20160828_141645Gratis tipping. Den som tippet nærmest riktig resultat, vant premien. Det ble ikke noe på meg... 20160828_141413Mange familier tok i dag både søndagsmiddagen og kaffekosen ute på plassen. Dagens meny: Grillmat med selvforsynt tilbehør...20160828_141856 20160828_14185020160828_141908Varme, nystekte, deilige lapper20160828_141351 20160828_141359Slush...20160828_141347Sukkerspinn...20160828_14181620160828_150848og popcorn...20160828_152911 20160828_141311Det var godt å få sette seg ned litt og drøse med venner innimellom.20160828_141316 20160828_141417Alt som er kjekt må også ha en ende. Da klokka passerte fire, ble tippevinnerne kåret, og det var tid for å pakke sammen. Det gikk kjapt og effektivt med så mange velvillige hender. 20160828_160709 Det må være lov å kombinere nedpakking med en liten hvil etter en travel dag...20160828_160721 20160828_161402 20160828_161428 Noen unner seg å ta livet med ro 🙂20160828_161526Takk til alle som har gitt oss disse flotte dagene 🙂 Det er mange som fortjener en ekstra oppmerksomhet etter disse dagene, men kanskje aller mest Cecilie Skår. Denne smilende, sprudlende, humørfylte og glade jenta har trekt i mange tråder. Vel blåst Cecilie!! Du har vært bare HELT ENESTÅENDE! Og da også særlig med den varmen og det gode humøret du alltid smitter oss med. Tusen hjertelig takk!!Bildet er hentet fra Cecilies fb-side.

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her med det samme 🙂

Men nå... To små, men likevel mektige ord! Ord som varsler en forandring. Hva har vært, og hva er det som kommer? Er det noe verre, eller noe bedre? Disse to ordene ble sagt i en åpningshilsen på teltmøtet på onsdag, der fortsettelsen var:

Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde. 1Kor 15:20

Disse ordene rommer hele kjernen i den kristne tro. Uten oppstandelsen hadde ikke kristendommen eksistert. Det er denne som gir alt mening og håp. Oppstandelsen vitner om seier, makt og myndighet. Tåpeligheter for noen. Livsnerven for andre. Det siste for meg.

I dag var artisten Morten Gjerløw Larsen med på teltmøtet. Jeg fikk sikret meg en selfie sammen med ham etter at møtet var slutt. Litt uklare kanskje, men joda - det ER oss 🙂20160825_210226Han hadde et sterkt og personlig vitnesbyrd i kveld om hvordan det var å gå fra å være alkoholiker, til å bli en kristen og å bli løst fra båndene som bandt ham fast. Han snakket fra hjertet om hvordan Jesus hadde møtt ham. Ordene fra Salme 40 v.3-4  beskriver dette møtet:

Han dro meg opp av fordervelsens grav,
opp av den dype gjørmen.
Han satte mine føtter på fjell
og gjorde skrittene faste.
          
 Han la en ny sang i min munn,
en lovsang til vår Gud.
Mange skal se det og frykte
og sette sin lit til Herren.

Gud er ikke noe som hører fortiden til. Han ER også i dag den som kan både hjelpe og frelse den som vender seg til ham.

Aud Karin Ringvoll er med som taler. For det første så synes jo jeg at det er ekstra kjekt å få høre på den flotte Jærdialekten hennes. Hun er lett å følge, engasjert, med glimt av humor og samtidig inderlig og med dybde i det hun sier. Hun bruker både brede og tynne pensler i det hun maler Jesus Kristus for øynene våre. Hun viser oss hvem han er, hva han har gjort, og hva han vil med oss i våre liv. Enda en selfie.... 🙂 20160825_211512

Musikerne stiller også kveld etter kveld. En flott bukett som er trommet sammen for anledningen. 20160825_202822Det er ikke bare inni teltet det foregår ting. Også på utsiden er det full aktivitet. Litt lek og moro for de minste, salg av grillmat og popcorn, og en quiz for de litt eldre barna. Det er så trivelig å ha litt tid til å stoppe opp og få slå av en drøs. At ikke folk bare haster hjem. 20160825_203216 20160825_203322Det bulder godt oppi popcorngryta. 20160825_203149 20160825_203421 20160825_210353Litt for de mindre barna hører med 🙂20160825_203105En teltmøteuke gjør seg ikke av seg selv. Det er mange frivillige som har vært med på å få dette i stand. Rigging av telt og utstyr, musikerne, teknikerne, planleggerne, forbederne, pynterne.... Det er en lang, lang liste over mange ulike oppgaver som har blitt fylt av velvillige hender. 20160825_21160720160825_21153720160825_203855På et bord bakerst i salen, ligger det foldere fra de ulike bedehusene i regionen. Der er det bare å forsyne seg og se hva som skjer rundt om kring. Kanskje er det noe for deg også der??20160825_203654Her ser dere programmet for resten av uken: 20160825_203624Konsert med Michael English på fredag!! ... sammen med Arne Pareli og vår egen Sara Helen Romarheim. 20160825_203639Det er noe eget med teltmøter. For meg er det barndomsminner. Lukten av telt, trebenkene, varmepumpen, bønnerommet, felleskapsfølelsen, sangen, ordet, vitnesbyrdene...  Det vekker til live så mange gode minner, og så er det godt å få være med på å skape nye.

Ja, det er virkelig noe helt eget med teltmøter. Kom og bli med du også 🙂 I morgen skal jeg stå ved grillen, så kom gjerne bort og hils på om du dukker opp 🙂 🙂20160825_184912

Se mer på FB-gruppen min her 🙂

Da var ungdommene i huset vel anbrakt på Randaberg - i en garasjeleilighet i kort avstand fra arenane, - og vi seniorene er vel hjemme igjen - for gamle til å bli med ungdommen. Sukk...

Men helt utestengt er vi ikke i disse digitale tider, for nå blir formiddagsmøtet og kveldsmøtet sendt live. Dermed kan vi ta en tur innom vi også - fra sofakroken.

Lurer du på hva UL (UngLandsmøte arr. indremisjonen) er, kan du finne det ut her

ulOg for å komme til live sendingen deres klokken 11 og 20, klikker du her. Møtene som allerede er holdt kan du også se i linken øverst.

Nå skal jeg til med litt tapetsering...

Ønsker dere alle en riktig god sommerdag - i regnet !

Ta gjerne en titt på fb-fruppen min her 🙂

Denne helgen har Israelsmisjonen sitt årlige sommerstevne på Frekhaug. I kveld var vi en liten damegjeng på kveldskonsert, der vi fikk høre mange av sangene til Andrae Crouch - som vi selv sang da vi gikk i kor i ungdommen. Her er en av dem: Through it All. Dette er også min erfaring; at Jesus er med GJENNOM ALT, både medgang og motgang, solskinn og storm.

Det blir opplegg helt fram til søndag. Ta gjerne en titt i brosjyren og se hva som skal skje, og hjertelig velkommen.

Brosjyren finner du her.

Etter møtet var jeg innom sidesalen. Der var det salg av mye forskjellig. Der var ulike produkter fra Israel, boksalg, og bruktbutikken Mamilla hadde også med seg et lite utvalg varer. Jeg fikk kjøpt med meg et par fine ting som kan få ligge på lur til passende anledninger 🙂  Fremdeles er det mye å velge i...20160629_23072320160629_23073920160629_231230Noe av det kjekkeste var at folk hadde TID. Før konserten tok vi oss en liten kakebit på kafèen, og etter konserten stanset også mange igjen for å småprate litt i gangene, kikke på salgsbordene og sette seg litt ved småbordene ved kiosken. En god og oppløftende slutt på dagen 🙂 Takk gode venner som var med for kjekt lag 🙂

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

Da Miriam gikk i 1. og Maria i 2. klasse, besøkte vi Sandnes friskole på Jæren. De kjente noen som var elever der, og jeg kjente noen av lærerne, så vi tok en tur for å se hvordan de hadde det. Vi fikk bli med på en naturfagstime der læreren snakket om hvordan de drev jakt i steinalderen. Hun fortalte hvordan de skjøt med pil og bue, og hvordan de kunne jage dyr utfor en bratt skrent slik at de falt ned og døde. Hun avsluttet med disse ordene:

"Dere synes kanskje dette høres grusomt ut, men det var slik de kunne skaffe seg mat. Og det står i Bibelen at dyrene er gitt oss til føde av Gud."

Disse fem ordene: "...det står i Bibelen at..." gjorde sterkt inntrykk på meg. Det at hun kunne si det med myndighet - som en sannhet... Det kan ikke jeg i den offentlige skolen. Nå skal alle religioner presenteres for barna fra de er små, og mange blir helt forvirret. Hvilken gud er det som har elefanthode? Hvilken gud hører til hvilken religion? Hvem gjør ditt og hvem gjør datt??

Jeg er både enig og uenig i at vi skal være nøytrale i livssynsspørsmålet i den offentlige skolen. Vi må gi barna mulighet til å velge selv, og respektere de valg som blir gjort. Men jeg mener at vi også må kunne ha en ryggrad som er forankret i den Norske grunnloven og de norske tradisjonene vi har som et kristent land. Å stå for noe er ikke det samme som å ikke være tolerant mot andre! Men nok om det... Jeg vet at det er mange meninger ute å går om dette, og det var ikke meningen å starte denne diskusjonen nå.

Men etter å ha vært på Sandnes og sett og hørt hva som ble sagt og gjort der, ble det et sterkt ønske hos meg at vi også her måtte få mulighet til å tilby denne formen for undervisning til barna våre.

Vel hjemme igjen ringte jeg til Danielsen skole i Bergen og spurte hva som måtte til for at de skulle starte en ungdomsskole her i Nordhordland - og så begynte ballen å rulle. Først så en etter muligheter i Knarvik, men så endte en altså opp med Frekhaug - noe jeg tror var et både godt og rett valg. Og da Maria skulle begynne på ungdomsskolen var den blitt til en realitet. I fjor var hun - som første kull - ferdig med sine tre år på Danielsen Ungdomsskole Frekhaug, - og i kveld har vi vært der sammen med Miriam for å ta avskjed - for siste gang.

I kveld har jeg lyst til å rette en stor takk til mange, men spesielt til Dag Erik Asdahl som har vært kontaktlærer i tre år. Du har ledet klassen på en god måte, og på mange måter vært et godt forbilde for elevene. Med en lett tone, og et lurt glimt i øyet har det blitt rom for både humor og gled i klasserommet - noe som har vært med på å gjøre dagen lett og god for de unge. Takk også for at du så tydelig har vist hvem Jesus er og hva han ønsker å være for den enkelte. P1000764Også Jeanette Viereck, som har vært med siste året, vil jeg rette en spesiell takk til. Det er umulig for jentene å snakke om deg uten å smile! Det sier vel det meste. Du har en enestående måte å se den enkelte på og å få dem til å føle seg viktige og verdifulle. Du støtter og oppmuntrer og stiller opp!! P1000772

Til dere alle: takk for alt dere har vært med og formidlet til barna våre disse tre årene, og spesielt takk for at dere har vært med og lyst for dem på vegen til Han som ER livet og som GIR livet. Skolehverdagene består av både oppturer og nedturer, og slik har det nok vært for de fleste på DUF også. Dere har hatt et stort hjerte for hver enkelt elev, grepet fatt i utfordringer undervegs, og løftet dem opp og frem på vegen, - og alt under denne fanen: "...det står i Bibelen at..." og for dette er jeg dere usigelig takknemlige!!

________________

Det ble en flott kveld! Maten, talene, underholdningen, avskjedsordene, - og ikke minst da alle lærerne til slutt stod fremme og sang velsignelsen... Alt dette er gode minner som vi skal ta med oss og minnes med glede.

Det var vemodig å ta farvel. En tid er borte og vil aldri komme tilbake. Flagget er tatt ned.P1000778En dør lukkes igjen, - men en ny er i ferd med å åpnes. I avskjedstalen fra to av elevene kom disse flotte ordene:

"Det kan føles som om vi har opplevd masse i livet. Og det har vi, - men sannheten er at livene våre såvidt har begynt. Det er mange dager igjen å leve, og mange år igjen med opplevelser som skal bli til minner." (Miriam og Tina)

Det var fantastisk flott å se den unge, fine gjengen stå samlet fremme på scenen, med vitnemål og roser i hendene, i sine flotte bunader og dresser og med store, hjertelige smil om munnen. Det er dere som er fremtiden vår!

__________________

Drømmen ble realitet. Nå har vi kommet til avskjeden. Da vil jeg bruke dette ordet som vi ble minnet om i kveld: Adjø - som er fransk og betyr "Til Gud."

Adjø kjære elever. Jeg håper dere vil nå de målene dere ønsker for livene deres - og at dere får leve dem til fulle sammen med han som er all gledes- og livs kilde.

Adjø kjære lærere. Må Guds velsigne dere rikt tilbake for alt dere har gjort for barna våre, og måtte det som er sådd i hjertene få spire og slå ut i full blomst.

Adjø kjære foreldre. Takk for godt samarbeid i FAU til dere som har vært sammen med meg der, og for kjekt lag med dere alle gjennom fire år.

ADJØ

Her kan du ta en titt på FB-gruppen min. Velkommen som medlem 🙂

I dag fikk jeg være med på en flott gudstjeneste i Bøkeskogen på Seim. Skala Brass band fra Knarvik spilte flott musikk, og en gruppe fra kammerkoret var med som forsangere. Det ble en flott stund.  Gudstjenesten startet og sluttet med klokkeklang. Klokkeren måtte utruste seg med hørselvern.20160612_025657Geir Øy ledet gudstjeneten, og Per Byrknes holdt preken.
20160612_020500
Selv om solen skinte, var det svalt under de løvtunge trærne. 20160612_024220Det kom mye folk. Alle sittbare plasser på "Galleriet" ble fullsatt. 20160612_025553Etterpå var det tid for litt kirkelig Skogskaffe - og en god drøs. Kjekt å treffe kjenninger fra bygdene rundtomkring. 20160612_032349Det var fint å få sitte ute i dag, og få del i Guds ord med alle sansene. Her er dagens prekentekst:

Matt 9.

  • 35 Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. 36 Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. 37 Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

God søndag til dere alle 🙂

Ta gjerne en titt på fb-siden min her 🙂

For et par uker siden, fikk jeg gleden av å delta sammen med Alversund kammerkor på gudstjeneste i Knarvik. Magne Bjørndal forrettet, og det ble en stund til stor glede og velsignelse for meg. Etter gudstjenesten var jeg så frimodig å spørre om jeg kunne få lov til å gjengi preken hans her på bloggen min. Det fikk jeg. Han skulle sende den til meg etter å ha vært på en liten ferie. Nå har jeg fått den, og deler den med deg her. Her får du et lite innblikk i dåpens mysterium og hva som gir den kristne håp og glede. Jeg håper du vil ta deg tid til å lese! 20151108_124303

Preike Knarvik kyrkje 3. april 2016

Tekst: 1 Pet 1,3-9

Det står skrive i Peters første brev.

Lova vere Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i si store miskunn har fødd oss på nytt til ei levande von ved Jesu Kristi oppstode frå dei døde! Han har fødd oss til ein arv som aldri forgår, aldri blir skitna til og aldri visnar. Denne arven er gøymd i himmelen for dykk, de som i Guds kraft blir haldne oppe ved tru så de når fram til frelsa. Ho ligg alt ferdig til å bli openberra i den siste tid.

Difor kan de jubla av glede, sjølv om de no ei lita stund, om så må vera, har det tungt i mange slags prøvingar. Slik blir trua dykkar prøvd. For når til og med forgjengeleg gull må prøvast i eld, då må òg trua prøvast, den som er så mykje meir verd, så ho kan bli til pris og herlegdom og ære for dykk når Jesus Kristus openberrar seg. Han elskar de, endå de ikkje har sett han; han trur de på, endå de no ikkje ser han. Og de jublar og er fylte av ei glede så herleg at ho ikkje kan tolkast med ord, for de skal nå målet for trua: frelse for sjelene dykkar.

Slik lyder Herrens ord.

Det første verset i denne teksten møter dei fleste av oss både ved vogge og grav. For det er ein fast del av dåpsliturgien – me høyrde det i stad, etter at Magnus var døypt. Og det lyder i svært mange gravferder, som det siste, etter at presten tre gonger har kasta jord på kista: «Lova vere Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i si store miskunn har fødd oss på nytt til ei levande von ved Jesu Kristi oppstode frå dei døde!» Første gongen eg la merke til denne teksten, så traff den meg som eit piskeslag. Det var gravferd, eg var tjue år og hadde mista far min, brått og uventa. Lova vere Gud? Nei, det er det sanneleg ingen grunn til. Viss Gud finst, og har noko med dette å gjera, så fortener han så visst ikkje lovprising. Men så har eg etter kvart lært at det å lovprisa Gud, det handlar ikkje alltid om at eg er så glad, eller om at eg har funne svaret på alt som er vondt og vanskeleg. Det handlar ikkje om å vera skråsikker, og ha ei fast og urokkeleg tru, så eg kan takka og lovsyngja, om så alt går galt rundt meg.

Nei, det handlar om å lovprisa Gud fordi me er fødde på nytt, og har eit levande håp. Det handlar altså om noko som kjem utanfrå, som er uavhengig av meg, og korleis eg har det og opplever det til ei kvar tid. Det handlar om noko så gjennomgripande som ein ny fødsel. Eit merkeleg uttrykk. Er du fødd, så er du fødd – fødd kan du verta berre eín gong. Sånn tenkte Nikodemus òg, han som kom til Jesus om natta. «Den som ikkje blir fødd på nytt, kan ikkje sjå Guds rike», sa Jesus til han (Joh 3,3). Vaksne mannen, og så skulle han liksom koma inn att i mors mage og verta fødd ein gong til? Det fekk då vera visse grenser. «Den som ikkje blir fødd av vatn og Ande, kan ikkje koma inn i Guds rike», var Jesus sitt svar (v.5).

Eg veit ikkje om Nikodemus vart så mykje klokare av det. Men som kristne i den lutherske kyrkjefamilien, så knyter me denne nye fødselen nært til dåpen. Der skaper Gud noko heilt nytt, noko som ikkje var der frå før. «Veit de ikkje at alle vi som vart døypte til Kristus Jesus, vart døypte til døden hans? Vi vart gravlagde med han då vi vart døypte med denne dåpen til døden. Og slik Kristus vart oppreist frå dei døde ved sin Fars herlegdom, skal vi òg vandra i eit nytt liv. Har vi vakse saman med Kristus i ein død som er lik hans, skal vi òg vera eitt med han i ei oppstode som er lik hans», skriv Paulus i Romarbrevet (6,3-5). I kvar einaste dåp hender påskedramaet på nytt. På forunderleg vis får me del i den sigeren Jesus vann over døden og det vonde, og me får starta på vandringa i lag med han mot det evige livet. Her ligg mykje av grunnlaget for at me døyper barn. Ja ungdomar og vaksne òg sjølvsagt, viss dei ikkje er døypte frå før.

Slik tenkjer me i vår kyrkje. Andre kristne, som me har stor respekt for, og gjerne samarbeider med når det er naturleg, dei ser på dåpen som noko som på ein eller annan måte har trua som føresetnad. Den som skal verta døypt må vera stor nok til å ha eit bevisst forhold til Jesus.

Denne diskusjonen om dåpen er ikkje ny, den har meir eller mindre gått gjennom heile kyrkja si historie. Mange plassar i landet vårt blussa den opp i mellomkrigstida, då det oppsto forsamlingar av pinsevenner. Slik var det nok òg på Helgeland. Eivind Berggrav, som var biskop i Nord-Norge på 1930-talet, og vart ein kjend motstandsmann under krigen, fortel i boka Spenningens land om at han døypte vesle Idar Bjørnar Skog i eit enkelt kapell i Hattfjelldal. Han vart sjarmert av guten, som leikte med bispekorset, av mora som bar han, og av heile situasjonen. Så han gav den lokale presten nokre kroner, og ba han oppretta ein bankkonto til Idar Bjørnar Skog. Det bar vidare til Mosjøen, der Synnøve og eg fekk vera prestefolk i nokre år på nittitalet. Og så utover til ein stad på kysten, der det har oppstått ein svær diskusjon om barnedåpen. Biskopen er dødstrøtt etter mykje nattevåk og lange reiser, og veit ikkje korleis han skal møta dette. Men han bestemmer seg for å gå rett på sak, og spør den store forsamlinga som har møtt fram om desse små som vert døypte kan ha tru. –Nei! Kjem det rungande svaret. Han er like rådvill, men så kjem han til å tenkja på barnet som han døypte for eit par dagar sidan, og så spør han: -Men kan eit slikt lite dåpsbarn ha ein bankkonto? –Nei! Lyder svaret, like samstemt. Og då har han dei, for då kan han fortelja om Idar Bjørnar Skog, som, utan å vita det, og utan å ha gjort noko som helst for å tena dei pengane som står der, har fått ein konto i Vefsn sparebank. Dei svarte nei fordi dei tenkte at ein bankkonto, det er noko me sparer og arbeider til. Men så kan det òg vera noko som me får. Slik kan me òg tenkja om trua – at den er noko me føler, eller tenkjer oss fram til, og på ein eller annan måte presterer. Men så er trua, til sjuande og sist, noko som Gud gjev oss.

Så er me fødde på nytt, ikkje noko mindre, til eit levande håp ved Jesu oppstode frå dei døde. Håpet vårt er ikkje ein vag idé om at det muligens kan finnast ei guddommeleg kraft og eit liv etter døden. Nei, håpet vårt er konkret, og byggjer på det som hende med Jesus i påska, at han døydde og sto opp for oss. Jesus har gitt oss ein uvisneleg arv, ein bankkonto om du vil, som ein gong skal verta synleg for alle. At denne trua, dette levande håpet me har er ei gåve, noko me får gratis og ufortent, det er noko som mange av oss har høyrt gong på gong. Men så snik den tanken seg inn likevel, i ein eller annan fasong, at det likevel er noko eg må gjera, noko eg må prestera og gjera meg fortent til. Så får me på nytt minna kvarandre om at trua er ei gåve, noko me får frå Gud, ein arv, ein ny fødsel. Eg har saktens eitt og anna eg kan skryta av og vera stolt over, men at eg vart fødd, det var så visst ikkje mi forteneste. Så er det heller ikkje mi forteneste, men ei gåve frå Gud, at eg vert fødd på nytt.

Eg kjenner ikkje Idar Bjørnar Skog, og veit ikkje meir om han enn at då me budde på Helgeland vart det sagt at han levde i beste velgåande. Men på eitt eller anna tidspunkt må han ha fått greie på at han hadde denne bankkontoen, som biskop Berggrav hadde fått oppretta. Han må ha lært noko om kva pengar er og kan brukast til, og etter kvart gitt pengane som sto der bein å gå på. På liknande måte, veit de, så må Magnus lærast opp i den trua som han i dag vart døypt til, så han etter kvart kan få eit levande og aktivt forhold til den, og finna ein plass i det kristne fellesskapet. Her har ikkje minst de som er foreldre og fadrar teke på dykk ei viktig og inspirerande oppgåve.

I teksten vår har Peter noko å seia ikkje berre om den nye fødselen og korleis trua oppstår, men òg om livet som kristne. Midt i den jublande lovsongen sin, så er han befriande ærleg om at det ikkje berre er enkelt.

«De kan jubla av glede, sjølv om de no ei lita stund, om så må vera, har det tungt i mange slags prøvingar. Slik blir trua dykkar prøvd. For når til og med forgjengeleg gull må prøvast i eld, då må òg trua prøvast, den som er så mykje meir verd, så ho kan bli til pris og herlegdom og ære for dykk når Jesus Kristus openberrar seg.»

Me som skal formidla og gje vidare trua i ulike samanhengar, me kan nok av og til verta freista til å ta vekk nokre skarpe kantar, og gjera den glattare og enklare å leva i enn den faktisk er. Me vil så gjerne ha fleire med, og gjera det så forlokkande som mogleg å vera med i ein kristen samanheng. Så kan me koma til å gløyma at me ikkje er i himmelen, ikkje enno. Me lever her i verda, og vert ikkje spart for smerte og sorg og sakn, for angst og tunge tankar, for vanskelege relasjonar heime eller på jobb. Visst kjenner me på gleda over å vera døypt og høyra til i den kristne kyrkja. Men grunnleggjande sett har me dei same livsvilkår som alle andre. Ja, det å vera kristen kan til og med føra til direkte motstand, til mobbing og trakassering. Det var nok tilfellet for mange av dei som først fekk brevet frå Peter. Det førekjem nok her i landet òg, men for størstedelen er me heldigvis spart for at kristne vert utestengde og sett til sides. I andre delar av verda, i Midt-Austen, for eksempel der kristendommen i si tid oppstod, der er det heilt annleis.

Så lovpriser me Gud, takkar og jublar, ikkje fordi alt nødvendigvis er så feiande flott med oss, eller at me har det så bra på alle måtar. Livet fer fram med oss på så ymse vis. Nei, me lovpriser Gud fordi han har født oss på nytt, har lagt ned i oss eit trusfrø, som skal få spira og veksa, til me ein gong når fram til fullkommen frelse og evig liv.

Ære vere Faderen og Sonen og Den heilage ande, som var og er og vera skal eìn sann Gud, frå æve og til æve.

Amen.

Magne Bjørndalen

1. påskedag er alle verdens kristne sin store høytidsdag. En dag for både glede og undring, og en spesiell dag for takk og tilbedelse. Uten oppstandelsens under hadde ikke kristendommen eksistert. De fleste mennesker forholder seg til dette budskapet på ett eller annet vis: med tro, med tvil, med forakt, med skepsis, med avvisning, med begeistring... Dette budskapet vekker noe i oss alle.

Selv opplever jeg noe nytt hver påske. I år er det ordet SMERTE som har stanset hos meg. Mange mennesker har blitt utsatt for den samme fysiske smerten som Jesus måtte lide. Den var grusom, men ikke unik. Mange har også gått i døden fordi de ikke ville fornekte sin tro. Heller ikke her er Jesus et enestående eksempel. Og atter andre har lidd for andres skyld, - uten å tyste, - uten å angi eller forråde en venn, en søster eller bror, mor eller far. Mange har fått sin plass i historiebøkene, for siden å støve ned på et bortgjemt sted. Hva er det da som gjør Jesu lidelse spesiell?

I dagens samfunn er det ikke rom for å snakke om Satan og helvete. Vi kunne komme i skade for å støte noen, og dessuten  er jo Gud en kjærlig og god Gud som bare vil oss vel. Vi lar det ligge... Men hvorfor skal vi frelses TIL noe dersom vi ikke også skulle blir frelst FRA noe?

Det er DETTE som gjør Jesu lidelse spesiell. Vi kan ikke selv gjøre oss fortjent til Guds nåde, av den enkle grunn av vi ER syndere. Obs - der kom det også et skummelt ord: Syndere. Hva innebærer det? Jo, at vi ikke er i stand til å leve fullkomment, - slik som  Gud krever for at vi skal kunne ha samfunn med ham. Og i stedet for å kreve det av oss, ble det krevd og gjort opp av Jesus. På korset. På Golgata. For MEG!

Jeg er fri! 

Derfor har ikke budskapet om Jesus bare havnet i en gjenglemt bokhylle. Derfor er det et levende budskap også i dag, - et budskap til alle:

Jesus, Guds sønns blod, renser oss fra all synd. 

1.Joh 1,7

Det som skjedde på Golgata skjedde for å gi meg adgang til Guds rike. Jeg ble da både frelst TIL noe og frelst FRA noe. Det som skulle ha vært mitt, ble Jesus sitt, - og det som skulle vært hans, ble mitt. "Det store plassbyttet," som en gjerne også kaller det.

Det er en liten sangstrofe som ofte toner inni meg. Enkle, men likevel mektige ord:

Lammet, ja lammet dets vunder og sår. Æren og prisen i evighet får. Amen, Halleluja Amen.

Et blomstrende mandeltre. Dette bilde har sammenheng med Arons stav. Hør hva i lenken nedenfor

Dersom du ikke har fått anledning til å gå på gudstjeneste i dag, kan jeg anbefale deg å bruke 25 minutter på linken nedenfor. I den ligger det en lydfil fra gudstjenesten som ble holdt i DELK Bergen av Jan Bygstad. Der får du høre noe underlig som skjedde med staven til Aron etter utgangen fra Egypt, - og du får høre hva som skjedde med Jesus på korset, - og hvordan hans merker skal tale til oss i evigheten. Ord som er verdt å få med seg.

1.påskedags gudstjeneste v. Jan Bygstad

Til slutt vil jeg hilse deg slik som en gjerne gjorde i tidligere tider på 1. påskedag:

Jesus Kristus er oppstanden!

God påske 🙂

Det er mange ting som kan såre og gjøre vondt, og en viss grad av svik, smerte og skuffelser i livet trenger vi i vår dannelse. Selvopplevd smerte fører til at vi i større grad har forståelse og medlidenhet med andres. Men det er èn ting som er verre enn alt annet, og det er når en ønsker å være god mot noen og de ikke vil ta imot.

Da jentene var små, var den største spenningen deres - knyttet til julegaver - det de skulle gi til oss som de hadde laget selv. Gleden deres når maleklattene deres ble hengt opp på veggen, eller den vesle, skjeve, vevde brikken ble lagt på bordet var enorm. Og slik er det vel med oss alle også, at når vi har laget noe eller gjort noe for å glede andre, da ønsker vi selvsagt at de skal ta imot og bli glad for det vi gir dem.

Det er to små ord fra palmesøndagens fortelling som griper meg like sterkt hver gang, og det er ordene "Jesus gråt." Disse såre ordene står i forbindelse med at han kom ridende inn til Jerusalem, og da han så byen gråt han. Hvorfor? Jo, nettopp fordi han ønsket å være god mot menneskene, men de ville ikke ta imot. Ingen har hatt mer å gi enn ham. Ingen har gjort mer for å glede noen enn ham. Ingens gave har hatt større verdi enn hans. "....men dere ville ikke."

Bildet er hentet på denne siden.

Jeg vet ikke hvilken smerte som var størst for Jesus, de fysiske pinslene i forbindelse med korsfestelsen, eller smerten over at så mange vendte ryggen mot den gaven han ville gi.

"Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke." Matt. 23:37

Nå går vi påsketiden i møte igjen, og vi skal på nytt bli minnet om korsfestelsens smerte og under. Min bønn for oss alle, er at denne store gaven må få plass i våre hjerter. At Jesus får nå inn til oss med livets største gave: Seg selv.

God påske 🙂

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

I dag fikk jeg være med og feire Magnhilds 70års dag. Festen ble holdt i kirkekjelleren på Ostereidet.P1000082Vakkert dekket i vårens friske farger...P1000092Og her manglet virkelig ingen ting! Koldtbord fra Hagellia matstove...P1000083...og rømmegrøt og spekemat fra eget kjøkken.P1000087Her var det bare å hive innpå 🙂P1000095 P1000094Og gavebordet var etter Magnhilds ønske: først og fremst penger til "Hjelp til Russland." Ta gjerne en titt på Hjelp til russland sin hjemmeside og se hva de driver med. P1000102Og vil du være med og gi Magnhild en gave, så støtt gjerne opp om dette prosjektet du også 🙂 Klikk på bildet under for å finne ut mer.

 

Litt å pynte opp med hjemme tenker jeg også at hun satte pris på å få. P1000103Tusen takk Magnhild, for at jeg fikk være med deg i dag. Jeg har storkost meg med både god mat og godt lag. Du er en fargerik person som jeg er veldig takknemlig og glad over å kjenne. P1000111

Vil til slutt ta med sangen du valgte i dag. Den sier mye om hvem Gud er, men også mye om hvordan du har levd, og fremdeles lever livet ditt.

Kor stort, min Gud

Kor stort, min Gud, at eg ditt barn får vera,
Og leva i din frie nådepakt!
:/: Det alt er ferdig, eg skal inkje gjera,
Men bare kvila i det du har sagt. :/:

Eg bed deg: Lei du meg igjennom verda,
Eg er så veik og er i framandt land!
:/: Det mange var som gjekk seg vill på ferda
Og slepte taket i di frelsarhand. :/:

Men visst eg veit: Du maktar fast meg halda,
Det har du lova i ditt eige ord.
:/: Du visste alt om meg før du meg kalla,
Og gav meg plass ved nådens rike bord. :/:

Lat meg få sjå på deg når synda dårar,
Lat meg som barn ditt faderauga sjå!
:/: Då veit eg visst at gjennom tvil og fårar
Eg ved din nåde skal til himlen nå. :/:

(Jesper Krogedal 1946)

Ta en titt på fb-siden min her, og bli gjerne medlem du også 🙂

Jeg er i utgangspunktet opptatt av at jeg ikke skal ha hjertet mitt bundet til TING. Likevel er det noe som betyr mer enn annet. Til jul fikk jeg et Pandora-armbånd med to charms på av jentene mine: en engel og et hjerte det står MOM på. Selv om det bare var et lite stykke metall, kjentes det likevel som om jeg hadde dem litt ekstra nær meg hver gang jeg kjente at engelen og hjertet danset mot håndflaten min. pd

Men gleden varte ikke lenge. Like over nyttår var det borte. Låsen må ha gått opp, og armbåndet var sporløst forsvunnet. Siden jeg oppdaget at det var borte, og helt frem til i dag, har jeg hatt det som en sår frustrasjon i hjertet at jeg ikke har klart å finne det igjen. Jeg har lett høyt og lavt, tenkt og fundert, - men uten resultat. Inntil i dag...

Olav kom inn og ropte på meg. "Se her hva jeg fant," sa han og holdt armbåndet opp foran meg. Han fant det i traktorgarasjen. Der hang det helt nede mot gulvet på et redskap. Det var bare et lykketreff - eller kanskje rettere sagt; Guds styrelse - at blikket hans falt på det der det hang nesten usynlig i en krok.

Jeg tror helst at jeg ble enda mer glad da jeg fikk det tilbake i dag enn jeg var da jeg fikk det første gangen. Etter å ha lett så lenge og å ha savnet det så sårt, kjentes det ut som om noe falt på plass da jeg fikk festet det rundt håndleddet igjen.

I dag har jeg derfor en ekstra lykkelig dag!! Tenk at en så liten ting kan glede så mye 🙂

Dagens hendelse fikk meg til å tenke på en kjent og kjær historie fra Lukas 15. Jeg deler den med dere her:

Lignelsen om den ene sauen – og de nittini
Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham.  Fariseerne og de skriftlærde ble forarget over dette og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»  3 Da fortalte han dem denne lignelsen:
 Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én, lar han ikke da de nittini være igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?  5 Og når han finner den, blir han glad og legger den på skuldrene sine.  6 Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.»  7 Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Jeg håper himmelen har enda større grunn til glede i dag enn jeg har 🙂

 

Facebookgruppen min finner du her 🙂

På veg hjem fra jobb i dag, lyttet jeg til en liten betraktning av Asbjørn Kvalbein på Kystradioen. Han har ofte med seg nye og spennende detaljer i det han forteller om. I dag fikk jeg lære noe nytt om det berømte Nattverdsmaleriet til Leonardo Da Vinci. Bruk gjerne selv også fire minutter på å lytte til hva han har å si her, eller du kan lese teksten selv. Da blir du en interessant kunnskap rikere.

Nattverdsmåltidet av Leonardo Da Vinci

Sinne og hat er følelser som har lett for å finne rot i hjertene våre, og det kan være vanskelig å gi slipp på dem.  Ingen urettferdighet er så grusom som den som rammes meg. Ingen baktalelse eller spott så sårende som den som omhandler meg. Nei, ingen er så viktige i verden som jeg selv! Følelsene i oss vil alltid være sterkest når vi selv rammes. Verdens ondskap kan vi klare å stenge ute, men blir vi selv skjelt ut, forbigått, sett nedlatende på eller på annet vis behandlet simpelt, da koker det lett inni oss.

I går kom Miriam opp i naturfag i muntlig prøveeksamen. Jeg øvde sammen med henne på litt kjemi, blant annet om c-atomet. En regel er at alle c-atom kjeder brenner, men til flere c-atom det er i en kjede, til vanskeligere er det å tenne på. Dette er en naturlov.

Vi mennesker bærer også i oss vår egen naturlov: Vi står oss selv nærmest. Derfor er det også naturlig at vi reagerer mest på urett rettet mot oss selv. Men på samme vis som at en flamme kan tennes, så kan den også slukkes. Det er ofte vårt eget valg om vi lar den brenne eller ikke. Går vi ifra et levende lys som brenner i en adventsstake, kan den gjøre stor skade. Lar vi sinne og hat få næring, vil det også til slutt kunne fortære oss.

Det er lenge siden jeg kom til den konklusjonen at den som skades mest av mitt raseri er meg selv. Det tar gleden, motet, og styrken bort fra livet mitt. Det står i Matt. 22:39

"Elsk din neste som deg selv."

Vi skal få slippe å bære på sinne og hat nettopp fordi vi skal være gode mot oss selv. For mange er dette en tilnærmet umulig oppgave. Smerten en har blitt påført er så stor. Den lar seg ikke bare feie under teppet. Selv har jeg fått erfart at det som kan synes umulig for meg, ikke er det for Gud. I Matt. 11:28 gir Jesus oss en god oppskrift:

"Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile."

Det er lett å tenke at dette bare er ord uten innhold. Det kan heller ikke forklares - bare erfares, - noe en utallig skare av mennesker har gjort opp gjennom historien. Og jeg er èn av dem.

La oss stelle fint med oss selv, slik at det blir rikelig plass til nestekjærlighet i hjertene våre 🙂

Asbjørn Kvalbein blir kalt for webpastoren. Han har lest inn mange små andaktstykker. Du finner dem samlet på Noreas side her. Der er det ca 250 små betraktninger som jeg gjerne vil anbefale deg å lytte til.  norea

Facebookgruppen min finner du her 🙂

Vi bruker gjerne uttrykket: "Å nei, så synd!" når noe trist har skjedd, eller: "Det var synd..." dersom noen ikke kan komme eller ikke har fått til noe. Egentlig er ordet synd ganske malplassert her, men jeg lar det ligge. Slik er det med mange uttrykk.

Jeg vil i stede forsøke å forklare ordet SYND ut fra et kristent perspektiv Det kan kanskje defineres på denne måten: "Synd er alle tanker, ord og gjerninger i våre liv som ikke samsvarer med Guds bud og hans vilje."synd

La oss se på det første budet:

(Alt i blå tekst er hentet fra DELK sin side her, og er Pontoppidan sin forklaring til budet med spørsmål og svar. Her er mange gode både spørsmål og svar, som en kan gjøre klokt i å lese gjennom enten en er kristen eller ikke. Her blir mye forklart!! En oppsummering fra meg til det jeg startet på - finner du helt nederst i innlegget.)

JEG ER HERREN DIN GUD.
DU SKAL IKKE HA ANDRE GUDER ENN MEG.

Hva vil det si?
Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og stole fullt og fast på Ham.

  1. Hva må jeg legge merke til i dette og i de andre Guds bud?
    To ting: det onde som blir forbydd, og det gode som blir befalt.
  2. Hva ondt blir forbydd i det første bud?
    Å ha avguder.
  3. Hva er en avgud?
    Alt det som et menneske dyrker, frykter, elsker og stoler på i stedet for den eneste sanne Gud.
  4. Hvordan foregår slik avgudsdyrking?
    Enten på en åpenbar eller en hemmelig måte.
  5. Hva er åpenbar avgudsdyrking?
    At en tilber sol, måne, stjerner, bilder, engler, avdøde helgener eller lignende, stikk i strid med Guds ord.

    Jes 42:8    Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke noen annen min ære eller de utskårne bilder min pris.

  6. Men kan en ikke tilbe den sanne Gud ved et bilde og egentlig mene ham selv?
    Nei.

    Joh 4:24    Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.

  7. Kan en ikke be om englenes eller avdøde helgeners forbønn hos Gud?
    Nei, på ingen måte, for Gud vil at vi skal be bare til ham.

    Matt 4:10    Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.

    Jes  63:16    Det er heller ingen hjelp i det. Abraham vet jo ikke om oss, og Isak kjenner oss ikke.

  8. Hvordan foregår hemmelig avgudsdyrking?
    Når en i hjertet frykter, elsker eller stoler på noe mer enn på den levende Gud eller like mye som på ham.
  9. Hvor mange slags hemmelige avguder er det som kan stjele hjertene våre fra Gud?
    Til slike avguder kan vi gjøre:

    1. Oss selv
    2. Andre menneseker
    3. Noe annet i skaperverket
    4. Den ytre gudsdyrkingen
    5. Djevelen selv
  10. Hvordan gjør en seg selv til en avgud?
    Når en forelsker seg i seg selv, tenker bare på seg selv, og framfor alt søker å tilfredsstille sin egen ære, vilje, nytte og fornøyelse. Gud og nesten blir da skjøvet til side. Det skjer altså slik:

    1. Når en tar æren til seg selv.

      1 Kor 4:7    Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?
       

    2. Når en setter sin egen vilje og mening over Guds.

      1 Sam 15:23    For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldomssynd, og trass er som avgudsdyrkelse.

    3. 3)Når en følger sine egne lyster.

      Fil 3:18-19    Mange vandrer som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen. Deres gud er buken, og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter jordiske ting. 

  11. Er da all selvkjærlighet avgudsdyrking?
    Nei, bare den urette og overdrevne selvkjærligheten, den som hever seg over Gud i stedet for å bøye seg av hjertet under ham og erkjenne at en selv er intet, og at Gud er det høyeste gode.
  12. Hvordan kan en gjøre andre mennesker til sine avguder?
    Når en av unødig frykt for dem eller av kjærlighet og tillit til dem enten lar være å gjøre det gode eller gjør det onde.

    Jer 17:5    Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, som vender sitt hjerte fra Herren.

  13. Hvordan kan en gjøre noe annet i skaper­verket til sin avgud?
    Når en blir så glad i noe at ens hjerte finner mer glede, trøst og tillit i dette enn i Gud. Særlig kan vi se dette hos mennesker som elsker penger og gods. De vil tjene både Gud og mammon. Bibelen kaller dem avgudsdyrkere.

    Ef 5:5    For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike.

    Kol 3:5    Så død da deres jordiske lemmer: utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse.

    1 Tim 6:17    Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal de sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk. 

  14. Hvordan kan en gjøre den ytre gudsdyrkingen til en avgud?
    Når en midt i sin ubotferdighet stoler blindt på det at en går i kirken, til skrifte og til alters, at en er velgjørende, ber, synger, leser og lignende.
    For Gud er slike gjerninger gode bare når de blir gjort av troende, men ikke når de blir gjort av hyklere.

    Jer 7:4-5    Fest ikke lit til løgnaktige ord, når folk sier: Her er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel! Men dersom dere bedrer deres veier og deres gjerninger, dersom dere skifter rett mellom  mann og mann, ikke undertrykker den fremmede, den farløse og enken og ikke utøser uskyldig blod på dette sted, og ikke følger andre guder til ulykke for dere selv, da vil jeg la dere bo på dette sted, i det land jeg gav deres fedre, fra evighet til evighet.

    Jes 1:15    Og når dere brer ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere. Hvor mye dere så ber, hører jeg ikke. Deres hender er fulle av blod.

  15. Er det da noe avguderisk i vår offentlige gudstjeneste?
    Ikke noe som i seg selv fortjener å bli kalt avguderisk. Men som vi nylig har hørt, kan alt bli gjort til avguder når vi misbruker det.
  16. Hva kommer det av at menneskene misbruker gudsdyrkingen slik?
    De vil gjerne ha noe å støtte seg til for å føle seg sikre. Når den ugudelige blir fordømt av sin egen samvittighet, men ikke vil omvende seg til Gud, så begynner han i stedet å sette sin lit til skrifte­mål, altergang og ytre gjerninger. I det søker han trøst for sin uomvendte sjel. Det som er uskyldig og godt i seg selv, blir da en avgud for ham. Det vil si at det hindrer ham fra å dyrke Gud i ånd og sannhet, mens det nettopp skulle hjelpe ham til dette.

    Luk 13:26-27    Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for dine øyne, og du lærte på våre gater.  Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett.

    Matt. 7:21-23    Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Vik bort fra meg, dere som gjorde urett. 

  17. Kan en også gjøre djevelen selv til sin avgud?
    Ja, alle som med vilje tjener synden, er også djevelens tjenere. Han er deres gud og Herre.

    2 Kor 4:4     For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn.

    Rom. 6:16    Vet dere ikke, at når dere byr dere fram for å lyde noen som tjenere, så er dere dermed tjenere under den som dere lyder. Dere blir enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdigheten.

  18. Nå har vi hørt om det onde som forbys. Si meg nå: Hva godt blir befalt i det første bud?
    At vi skal frykte og elske Gud over alle ting og stole fullt og fast på ham.
  19. Så er det altså vårt hjertelag Gud egentlig ser på?     
    Ja, for han sier:

    Ordspr 23:26    Min sønn! Gi meg ditt hjerte!  

  20. Kan en i sannhet frykte og elske Gud og stole på ham så lenge en ikke kjenner ham rett?
    Nei, det er umulig. Men kjenner vi hans rettferdighet, da frykter vi ham, kjenner vi hans godhet, da elsker vi ham, og kjenner vi hans allmakt, da stoler vi på ham.
  21. Mange mennesker vet jo dette om Gud. Er det da slik at de også frykter, elsker og stoler på ham?
    Nei, for hos de fleste mennesker er kunnskapen død og uten kraft.
    Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham. 1 Joh 2:4
  22. Hva er da den rette, levende kunnskap om Gud?
    Den som beveger hjertene våre til å elske Gud og sky alt ondt.

    1 Joh 2:3    Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder hans bud.

  23. Men er det ikke best å være enfoldig?
    Jo, men ikke å være uvitende og blind.

    Rom 16:19    Men jeg ønsker at dere skal være vise til det gode og rene for det onde.  

  24. Hva er sann enfoldighet?
    At en tror likefram alt det en er sikker på at Gud har åpenbart, uten å gruble på det med sin kjødelige fornuft.
  25. Hvilken virkning har den levende kunnskap om Gud?
    At en i sannhet frykter, elsker og stoler på ham.
  26. Hva vil det si å frykte Gud?
    Det er å føle dyp respekt for Guds hellige majestet, så en er redd for å vekke hans rettferdige vrede ved å gjøre synd.

    Matt 10:28    Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!

    Fil 2:12    Arbeid på deres frelse med frykt og beven!  

  27. Hvor mange slags gudsfrykt er det?
    To slags: trellefrykt og barnefrykt.
  28. Hva er trellefrykt?
    Når en frykter Gud bare fordi en er redd for straff, uten å elske ham og stole på ham.

    1 Joh 4:18    Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.

  29. Hva er barnefrykt?
    Når en er glad i Gud og av den grunn redd for å gjøre ham imot, selv om en ikke hadde noen straff å vente.

    1 Mos 39:9    Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud? 

  30. Hva slags frykt finner en hos sanne kristne?
    Som Guds barn har de egentlig barnefrykt, men den blir ofte blandet med noe trellefrykt, særlig når de er i anfektninger.

    Rom 8:15    Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!

    Matt 8:26    Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?  

  31. Hva kjenner en et gudfryktig menneske på?
    Det hater og skyr synden som sin største fiende, og kan umulig få seg til å gjøre noe ondt med forsett.

    Ordspr. 8:13    Å frykte Herren er å hate det onde.  

  32. Men alle som leser Guds ord og synger og ber mye, er vel gudfryktige mennesker?
    Ikke alltid. Det finnes også mennesker som har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft.

    2. Tim. 3:5    De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra.

  33. Hva er det som virker sann gudsfrykt?
    Tro og kjærlighet. Den som tror og elsker Gud, er redd for å gjøre sin gode Far imot.
  34. Hva vil det si å elske Gud?
    Det er å akte ham høyt, hjertelig lengte etter ham, søke all sin glede i ham og gi seg helt over til hans gode vilje.

    Salme 18:2    Herre, jeg har deg hjertelig kjær, du min styrke!

    Salme  73:25-26    Hvem har jeg ellers i himmelen?  Når jeg bare har deg,  begjærer jeg ikke noe på jorden. Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig.

    Salme  42:2-3    Som en hjort skriker etter rennende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds åsyn?  

  35. Hvor høyt skal vi elske Gud?
    Over alle ting. Han er jo det høyeste gode.

    Matt 10:37    Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd.   

  36. Kan vi ikke elske både Gud og det syndige i verden?
    Nei.

    1 Joh 2:15    Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham.    

  37. Hvorfor skal vi elske Gud?

    Først fordi han i seg selv er fullkomment god.

    Videre fordi ha er god og kjærlig mot oss. Vi nyter jo hans velgjerninger hver dag.

    Matt 19:16-17    Og se, det kom en til ham Men han sa: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? Men han sa: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene!

    1 Joh 4:19    Vi elsker fordi han elsket oss først.   

  38. Hvordan kan vi kjenne at vi elsker Gud?
    1. At vi lever som Gud vil.

      Joh 14:21    Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg.    

    2. At vi elsker vår neste.

      1 Joh 4:20    Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! – og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett?    

    3. At vi har lyst til Guds ord og bønnen.

      Salme 73:28    Men for meg er det godt å holde meg nær til Gud. Jeg tar min tilflukt til Herren for å fortelle alle dine gjerninger. 

  39. Har vi selv kraft til å elske Gud?
    Nei, det er Guds ånd som må virke kjærligheten i meg.
    Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.   Rom 5:5
  40. Er det noen nytte ved å elske Gud?
    Ja, den aller største nytte.

    Rom. 8:28    For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud.

  41. Kan de som elsker Gud, stole trygt på ham?
    Ja.

    Salme 84:12-13    For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære. Han nekter ikke dem noe godt som vandrer i uskyld. Herre, hærskarenes Gud! Salig er det menneske som setter sin lit til deg.

  42. Hva vil det si å stole fullt og fast på Gud?
    Det er å overlate seg helt i Guds ledelse, vente alt godt fra ham og legge alt i hans hånd.

    Ordspr. 3:5    Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!    

  43. Men kan vi ikke stole slik på mennesker?
    Nei, for det er ofte at de ikke kan eller ikke vil hjelpe.

     Salme  146:3    Sett ikke lit til fyrster, til et menneskebarn som ikke kan frelse!     

  44. Hvorfor skal vi stole på Gud?
    Fordi han er vår allmektige og trofaste venn.

    Salme  146:5-6    Salig er den som har Jakobs Gud til sin hjelp, og som setter sitt håp til Herren, sin Gud, han som skapte himmel og jord, havet og alt som i dem er, han som er trofast til evig tid.   

  45. Skal vi stole på Gud bare i gode dager?
    Nei, særlig når vi er i nød og motgang.

    Salme 57:2    For min sjel tar sin tilflukt til deg, og i dine vingers skygge finner jeg ly inntil ødeleggelsen har dratt forbi.  

  46. Kan vi vente hjelp fra Gud når vi med vilje styrter oss i fare?
    Nei, for det er å friste Gud.

    Matt 4:7    Du skal ikke friste Herren din Gud.

  47. Hva mer hører inn under det første bud?
    Ydmykhet, tålmodighet og selvfornektelse.
    Disse dydene virker Gud i dem som frykter, elsker og stoler på ham.
  48. Hva er det å være ydmyk?
    At vi av hjertet er overbevist om - og føler - at vi er uverdige overfor Gud til det aller minste av nåde, ære, ros og opphøyelse.

    1 Pet 5:5    Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.  

  49. Hva er det å være tålmodig?
    At vi for Guds skyld gjerne tar imot de lidelser vi får, selv om de er tunge for vår natur, og ikke klager, men i takk til Gud holder ut inntil han vil gjøre en forandring.

    Jak 1:2-4    Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet.Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe.  

  50. Hva er det å fornekte seg selv?
    At vi setter oss selv til side, sier nei til vår egen vilje og alt det som vi har kjært i verden, slik at bare Guds vilje kan ha framgang i oss.

    Luk  14:26-27    Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og hustru og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. 

__________________________________

Kan vi klare alt dette?? Nei! Overhodet ikke! Men hver eneste ting vi ikke klarer å gjøre med fullkomment hjerte og i ren kjærlighet, er synd mot Gud. Og èn eneste liten synd utelukker oss fra samfunn med ham.

Da er alt håp ute?

Ja, - dersom vi vil klare det på egen hånd.

Loven er gitt oss med èn bestemt hensikt, - IKKE at vi skal oppfylle den, men at vi skal komme til den erkjennelsen at vi IKKE klarer det. Og når vi har kommet dit, kan Gud få vise oss sin plan for vår frelse: Jesus Kristus! Han klarte det vi ikke klarer: å oppfylle alle lovens bud - slik som Gud krever.

Gud kan ikke ha samfunn med syndere. Synden må straffes. På samme måte som vi i vårt samfunn har lover og regler, hvor brudd fører til straff, - har også Gud satt en straff for synden: døden.

Jesus var syndfri. Likevel døde han, men ikke for sin egen skyld. Det er dette vi kaller det store plassbyttet: Jesus tar min plass, - som synder, og bærer min straff: Døden. Gud krever ikke at en synd skal sones to ganger. En gang er nok! Den er betalt! Ikke bare min synd, men alles!!

Er da alle frelst?

Dersom jeg vil gi deg en gave, - når er den din? Når jeg arbeider for den? Når jeg tenker på at jeg vil kjøpe den? Når jeg kjøper den? Når jeg pakker den inn? Når jeg gir den til deg? Eller når du tar imot den? Den ER din hele tiden, men du får ikke del i den før du tar imot. Slik også med Guds gave. Syndene dine er betalt! Jesus har gjort jobben, - også for deg. Han står med gaven i hendene sine og rekker den mot deg, men den blir ikke din før du tar imot.

Så enkelt, - og så vanskelig!

_____________________

Jeg måtte skrive dette stykket i dag, fordi jeg leste et avsnitt i går hvor noen hadde forklart "Livet etter døden," ut fra et kristent perspektiv, der det ble sagt at en blir frelst ved å holde Guds bud og å leve etter den gyldne regel. Ved å lære noe slikt, river en i stykker hele den kristne læren.

Kristendommen skiller seg fra alle andre religioner på dette at en IKKE kan bli frelst ved gjerninger, men VED TROEN alene!! Ved å tro på Jesus Kristus!

Ta gjerne en titt på facebookgruppen min her, og velkommen som medlem...

Vi skriver 2016. Et nyfødt år ligger på trappen. Og hva så? Har det noe å si? Vi snakket sammen, Olav og jeg, i bilen i går på veg til vennefesten om det gamle og det nye året. Det er bare en ny dag som følger den som var, mente han. Vi går fra torsdag til fredag. Ikke noe mer. Det er forsåvidt rett, men for meg er det også noe mer. Et nytt år er tid for både å se tilbake og fremover. Hva har året som gikk gitt, og hva håper og forventer jeg av året som ligger foran?

1.desember er dagen for å skifte batteri i røykvarslerne (håper du har husket det!). 17.mai gleder vi oss over friheten vi har som land og nasjon. Vi har julafta, påske, pinse, st. Hans og enda mange flere dager som skal minne oss om noe spesielt. Og nyttårsaften har sitt budskap: Det er tiden for å finne nye håp. 20151231_235920

Jo yngre enn er, jo større tro har en på ens egne nyttårsforsett. Til eldre enn blir, til mer erfaring har en gjort seg om at det kanskje ikke gikk helt slik som en ønsket. Jeg kunne laget en særdeles lang liste over ting som både burde og kunne vært gjort bedre i mitt eget liv:

  • Stå litt tidligere opp om morgenen.
  • Se til at kjøkkenet er ryddig hver dag.
  • Klare å holde vaskerommet ryddig i mer enn en dag.
  • Ikke kjøpe inn mer mat enn det vi spiser opp.
  • Strikke ferdig alle påbegynte prosjekt.
  • Hjelpe til mer på garden.
  • Betale alle regninger innen fristen.
  • Huske å lese av målerstanden til rett tid hver måned.
  • Være mer ute i naturen.
  • Være en bedre mor.
  • Være en mer oppmerksom kone.
  • Være mer pliktoppfyllende på jobben.
  • Være flinkere til å ta kontakt med venner.
  • Gi mer til dem som trenger det mest.
  • Være mer omtenksom.
  • Være mer snill.
  • Kjefte mindre.
  • Mase mindre.
  • Gjøre mer.
  • Lese mer.
  • ....

Verden går fremover ved at vi har positive forventninger - både til omgivelsene våre og til oss selv, men blir de for store, blir de forvandlet fra lyserøde skyer til tyngende byrder. Og det er det ingen som er tjent med, - heller ikke en selv. Så jeg har sluttet med å ha nyttårsforsett. De er en plage mer enn en hjelp. Men jeg har drømmer, håp og lengsler. Det er noe annet enn krav!

Jeg ønsker å være god. Ønsker å være min egen drømmeperson, men jeg vet også at jeg ikke vil klare det. Det vil helt sikkert bli både irritasjoner, småkjefting og masing dette året også. Å svikte sitt eget ideal er egentlig verre ennå bli sviktet av andre. Ett ord som gir meg ny kraft og nytt mot når jeg feiler, er dette verset fra Jesaja 1:18

Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
        Om deres synder er som purpur,
        skal de bli hvite som snø;
        om de er røde som skarlagen,
        skal de bli hvite som ull.

Disse ordene vil jeg hilse deg med i starten på det nye året. Med Jesus Kristus som Herre i livet kan en få glede seg over hvert nytt år og hver ny dag en får, enten de blir fylt med motgang eller medgang.

Men én ting legger jeg meg på sinne,
derfor har jeg håp: 

Herrens miskunn er ikke forbi,
hans barmhjertighet tar ikke slutt.

Den er ny hver morgen,
stor er din trofasthet.

 Jeg sier: Herren er min lodd,
derfor står mitt håp til ham.

Herren er god mot dem
som venter på ham og søker ham.

Det er godt å være stille 
og vente på hjelp fra Herren.
 

Klagesangene 3:21-26

Nye og spennende ting ligger foran meg i 2016,

og jeg gleder meg til å ta fatt.

Jeg håper du vil følge meg videre,

og ønsker deg et velsignet

GODT NYTT ÅR!

 

Her er Bondekonens facebookgruppe.

Bli gjerne medlem du også, og inviter dine venner med 🙂

Endelig har julen begynt sin innmarsj i hjemmet vårt også. Adventsstaken har kommet frem, julestjernen henger i vinduet, og den første julebaksten står i ovnen. En stemning av glede fyller huset. Men hva med hjertet? Alt dette er "utenpå-ting." Alle kan henge opp en stjerne i vinduet. Alle kan tenne et adventslys. Alle kan få frem den gode lukten i huset med et brett pepperkaker i stekeovnen. Og vi liker å omgi oss med deilige dufter, skinnende lys og vakre ting. Men er ikke julen mer enn det?jul1

For meg er julen to ting: Frelse og Fred. To ord som for meg både ER liv, og som GIR liv. "Er du sånn skikkelig kristen du?" er et underlig spørsmål jeg har fått ganske mange ganger. Eller om jeg er "gammeldags kristen, konservativ kristen, kjedelig kristen..." For meg er slike spørsmål like dumme som om de spurte meg om jeg var en skikkelig dame, en gammeldags dame, en konservativ eller kjedelig dame. Er du født som kvinne, så er det det du er. Ikke mer å diskutere. Er du kristen, så er du kristen. Heller ikke mer å diskutere.

Men at det er mye forvirring ute og går, det kan jeg også forstå, - for det er så mye rart som går under kristennavnet. Hitler påberopet seg at han ryddet ut Jødene i Jesus navn. Korstogene ble gjort i Jesu navn. Olav den hellige slaktet ned for fote de som ikke ville la seg døpe, - i Jesu navn. På samme måte ser vi nå noen muslimer misbruker koranen for å utføre de grusomste handlinger -  i Allahs navn. Den ene er ikke bedre enn den andre. Også i dag er det mye underlig og galt som blir gjort i alle religioner.

Likevel er jeg en kristen, - uten noe adjektiiv foran.

  • Jeg tror på Gud Fader, den allmetige...
  • Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn...
  • Jeg tror på Den Hellige Ånd...

Å si at en er kristen går stort sett greit. Det blir akseptert. Men å si at en tror på Jesus er mye vanskeligere. Å være kristen i den forstand at en tror på noe godt i livet, at vi har engler som passer på oss, og at Gud bare vil oss godt - (om han skulle finnes) det er helt i orden. At en synger vakre, stemningsfulle sanger om barnet som ble født i stallen ved Betlehem, - det er jo også bare koselig, - men det går likevel en sylskarp grense der.

Vi går alle rundt juletreet og synger av hjertets lyst: "Et barn er født i Betlehem..." Men si bare ikke at du tror på det! Annet enn som en legende, - et koselig eventyr, - eller en fortelling om at det er noen gode makter som vil oss mennesker vel!

Men jeg tror på dette vesle barnet som kom naken til verden i stallen ved Betlehem. Jeg tror at han, før verden ble skapt, sa seg villig til å bli en av oss, leve, lide og dø - for å kunne gi meg, - vesle meg - det julen ønske å bringe til et hvert menneske: nemlig FRELSE og FRED!

Jeg har hatt mange samtaler med både ukjente, bekjente og venner, der jeg har følt meg både verdsatt og respektert, og endatil sett opp til, - inntil jeg har tilkjennegitt min tro. Jeg opplever stadig at det i vårt inkluderende, tolerante og åpne samfunn ikke er plass for meg som en kristen.

Hva med deg? Er det rom for meg i livet ditt? For meg som kristen? Jeg har plass for deg. I min tro er vi alle like høyt elsket av Gud. Og når han elsker deg, skulle ikke da jeg også gjøre det?

Jeg respekterer deg, din tro og din religion, eller også din manglende tro på at det finnes en Gud. Da jeg i går oppdaget priskrigen mellom Rema 1000 og Kiwi, ringte jeg til en venninne som jeg tenkte ville ha godt av å få kjøpe litt på tilbud. Hvorfor? Fordi jeg ville at også hun skulle få del i de godene jeg selv hadde fått del i. På samme måte ønsker jeg at du også skal finne det jeg har funnet ved krybben i Betlehem: Frelse og Fred! En større julegave enn dette kan du ikke få.

Er du fremdeles min venn??

Følg meg gjerne på facebookgruppen min her 🙂

I en engelsktime leste vi nylig et stykke som hadde overskriften "Everlasting?" Etter hvert som vi arbeidet oss gjennom stykket, ble jeg mer og mer forvirret over overskriften. Det handlet om to barn som møttes for første gang og lekte sammen. Slutten av stykket handlet om at de avtalte å møtes dagen etterpå også. Siste setningen var: "Will this friendship last for ever?" Så fant vi sammenhengen med overskriften på et vis, men vi syntes ikke den passet så veldig godt.

Jeg forklarte hvorfor JEG syntes dette ordet var så rart i den sammenhengen: Det eneste stedet jeg har møtt det på, er i sangen "For unto us a child is born," i Händels store verk: Messias. Jeg søkte det opp på YouToube, og lot elevene få høre. De skulle lytte godt etter dette ene ordet. 20151125_074332

Sangen kan du høre her:

I går kveld var jeg på korøving med Alversund kammerkor. Og hva skulle vi synge? Jo, nettopp denne vidunderlige sangen av Händel. Søndag 20.desember skal nemlig verket fremføres med kor, solister og orkester for aller første gang i den nye kirken i Knarvik. 

Tirsdager er den travleste dagen, og ofte kommer jeg både trett og sliten til øving. Det er likevel verdt det, for sangene vi synger gir både ny kraft og mye glede! Melodiene og ordene.... Sammen løfter de meg opp og ut av hverdagens gjøremål og problemer, og lar meg -  for en liten stund - være hensatt i en annen verden.

Sang og musikk er ikke bare sang og musikk. Det er også LIV! 

I går fikk vi besøk fra Strilen, så snart kommer det et noe mer utfyllende stykke om prosjektkoret i avisen. 20151124_200115

Klikker du på denne linken, kommer du til siden du ser på bildet under.  Der kan du også lese mer om solistene og orkesteret som skal være med. ak

Er vi ikke fine vel: akp

Jeg kjenner meg umåtelig priviligert som får være med på dette, og jeg gleeeeeder meg! Håper du vil komme og høre på oss 🙂

Ta en titt på Bondekonens facebookside her, og bli gjerne medlem du også 🙂

Den årlige happeningen: Misjonsmessa på Hundvin, er altså i dag - lørdag 14.november! I løpet av alle årene jeg har bodd her, tror jeg at det bare er èn eller to ganger jeg IKKE har vært på Hundvin på messedagen. Tradisjoner er en fin ting, og for oss har dette vært en trivelig ting å gjøre sammen - år etter år.

For noen uker sider så dere kanskje disse to karene på Rema 1000 på Frekahug. Smilende og blide solgte de lodd til messa, og her ser du noe av det du kan vinne på hovedtrekningen. 20150918_133624En smilende plakat hadde de også med seg. Denne er nok sett mange steder rundt om kring de siste ukene. 20150918_133617Her er en som vil sikre seg en vinnersjanse....20150918_133556Vi damene må alltid ta litt på tingene for å kjenne at det er ekte vare...20150918_133037Dette bilde er fra 2012. Da vant Maria, Miriam og nabojenta Ingrid den kjekkeste gaven, nemlig fruktkorgen. Bilde er fra Avisa Nordhordland.

misj

Her kan du lese hele innlegget som stod i NH, og se flere flotte bilder.

Hva skjer på Misjonsmessa?20151114_084129

I tillegg til salgsbodene, - med MANGE FLOTTE HÅNDARBEIDER OG HJEMMEBAKT AV ULIKE SLAG, vil det være 3 eller 4 åreomganger.

Kom du også, så sees vi der 🙂

Følg meg gjerne her på facebook 🙂

I dag var det en flott innvielsesgudstjeneste for det nye orgelet i Knarvik kirke. Det var fantastisk å få lytte til "det veldige bruset" som strømmet ut fra orgelpipene. Jeg er ganske sikker på at hver eneste pipe må ha vært i bruk i løpet av formiddagen i dag.

Her kan dere få høre slutten på postludiet, - spilt av Knarviks egen kantor Odd Leif Mjøs:

To som er svært glade og takknemlige for at orgelet nå er på plass: Kantor Odd Leif Mjøs, og ordføreren vår Astrid Aarhus Byrknes.20151108_125217Vi fikk også gleden av å høre Willam Kay spille.20151108_124855(0)Lyden er vakker, men jeg synes også det er vakkert å se på de skinnende pipene. Kirkens sølvstråler.20151108_124813Det er mange knapper å holde rede på, både oppe og nede...20151108_12480720151108_12475320151108_115949

Karstein Askeland, som har jobbet mye med å få orgelet på plass, fikk noen velfortjente gode ord, og en liten oppmerksomhet.

Her er byggmesteren Metzel. Veldig kjekt at han fikk være med i dag og høre orgelet i bruk.20151108_124354Biskop Halvor Nordhaug og Astrid tar selfie... To flotte personer som var med på å kaste glans over dagen.20151108_124608Ingen jubilant uten kake! 20151108_12401420151108_124034Det var ikke bord til alle, men disse flotte damene koste seg like godt med maten i fanget.20151108_125353Det ble fullt i matsalen i dag, og det var jo kjekt.20151108_125440Siste ord for denne gang, gir jeg til presen Geir Øy...

Ps: Det kommer noen flere bilder og videoer, - bl.a. en hilsen fra giveren Trond Mohn og en takk til Metzel. Er noe galt med nette, så jeg får ikke lastet ned alt nå....

Hva er det som gjør oss mest sinte, irriterte og frustrerte? Er det ikke dette at andre ikke er slik vi ønsker de skal være? At de ikke sier det vi vil de skal si? At de ikke GJØR ting på den måten vi mener er rett? Det gjelder barna våre, ektefeller, kollegaer, ledelse, politikere, foreldre, venner...

Så fredfull og god verden hadde vært om alle bare hadde passet til MITT hode og mine meninger!!

Ja, slik er det lett å tenke, men det er ikke så lett å få alle til å passe inn i vårt mønster. Men det er en annen veg vi kan gå; nemlig den som handler om å forandre oss selv. Om jeg ikke kan forandre andre, så kan jeg forandre på mine egne HOLDNINGER til dem.

Som ung sjåfør ble jeg alltid spesielt irritert når jeg kjørte bak andre som kjørte under fartsgrensen. Det hendte derfor at jeg tok noen forbikjøringer som ikke alltid var helt etter lovboken. Etter en slik forbikjøring tenkte jeg at jeg skulle ta tiden da jeg kom til bestemmelsestedet mitt for å se hvor mye tid jeg hadde spart. Det var da over en mil siden forbikjøringen. Det gikk mindre enn ett minutt før bilen jeg hadde passert nå kom kjørende forbi meg. Mindre enn ett lite, usselt minutt!! Der og da bestemte jeg meg for at jeg ikke lenger skulle la meg provosere av saktegående sjåfører! Det var rett og slett ikke verdt det! Det vesle minuttet hadde jeg tid til!

__________________________________________________________

Å forandre på sine egne holdninger og innstillinger betyr ikke det samme som at en skal utslette seg selv og sine egne meninger. En veg har alltid to ytterkanter. Det er strevsomt å måtte gå i dem, enten det er på den ene eller den andre siden. Hele vitsen med en veg er at det er DEN vi skal gå på, - ikke grøftekantene! humpet_vei

Frans av Assisis bønn, som sannsynligvis ble skrevet rundt 1900, er en bønn vi også har godt av å be i dag. En bønn som kan hjelpe oss å gå på vegen. En bønn som forteller oss at det er gjennom det vi selv GIR vi også FÅR.

Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!

Amen   

Den største lykken ligger i kjærlighetens mysterium. Og hva det innebærer kan vi lese om i 1.Kor 13. 4-7

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig.  Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Ydmykhet og kjærlighet er siamesiske tvillinger, - hvor den ene kan ikke leve uten den andre.

Men så er det også slik med all ønsketenkning, at èn ting er det å VITE hva som er rett. Noe helt annet å GJØRE det! Jeg svikter mitt eget ideal hver eneste dag. Å ville, men ikke få til, er både frustrerende og sårt. Det som gir meg kraft og mot og ny styrke, er troen på at jeg får være et Guds barn, uansett! Han møter meg hver eneste dag med sine utstrakte hender, og ordene: "Min nåde er nok for deg."

Det er GODT å høre Herren til!

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

De fleste har noen tanker om dette med bønn. Jeg kjenner mange som sier at de ber selv om de ikke er kristne. I samtaler har jeg fått mange undrende spørsmål knyttet til hva bønn egentlig er. I dette innlegget vil jeg forsøke å svare på disse spørsmålene, sett fra et kristent ståsted:

  • Hva er bønn?
  • Hvor kan vi be?
  • Når skal vi be?
  • Hvordan skal vi be?
  • Hva skal vi be om?
  • Hvem skal vi be til?
  • Hvorfor skal vi be?
  • Hvem kan be?

1. Hva er bønn?

Bønn er en samtale med Gud. Når jeg ber til Gud, enten jeg henvender meg til Ham med tankene mine eller med hørbare ord, da er jeg overbevist om at han hører meg. Ikke ut fra hva jeg føler, men ut fra hva Bibelen sier. I Jeremia 29.12. leser vi disse ordene:

"Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere." 

2. Hvor kan jeg be?

Svaret er enkelt: Hvor som helst!

Jeg ber absolutt over alt hvor jeg er. Selv er jeg særlig glad i å be når jeg er ute i naturen. Der har jeg mitt spesielle bønnerike. Men Guds ører har ingen begrensninger. De hører meg uansett hvor jeg er. Om jeg er hjemme, på arbeid, eller på ferie, - om jeg sitter i stolen, er i dusjen, jobber i fjøsen, luker i blomsterbedet, tørker stør, melker kyr, ligger i sengen, kjører bil, reiser med fly, arbeider på kjøkkenet...

ALLE steder gir meg en MULIGHET til å møte Herren.

Jeg tar med et utdrag fra denne salmen av David:

  1. Herre, du ransaker meg og kjenner meg. 
  2. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker.
  3. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.     
  4. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt.     
  5. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.     
  6. Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.     
  7. Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?    
  8. Farer jeg opp til himmelen, er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der.    
  9. Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender,   
  10. så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast.   
  11. Og sier jeg: «La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt»,   
  12. så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset.  

Absolutt ingen steder kan ta ifra deg muligheten til å møte Jesus i bønn.

prayer

3. Når kan jeg be?

Også dette svaret er enkelt: Når som helst!

Fra jeg våkner om morgenen til jeg lukker øynene mine om kvelden, har jeg mange ganger vært i samtale med Gud. Bønn har ingen tidsbegrensninger! Gud har ikke kontortid! Han er å finne når jeg søker ham. Alltid!

Mange ber til Gud når de har det vanskelig. Gud sier selv i Salme 50.15

Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.

  • Jeg ber når jeg er bekymret, når jeg opplever sorg eller smerte, når jeg er fortvilet eller motløs, når jeg er redd og når jeg føler meg ensom og forlatt.
  • Jeg ber når jeg er glad, og når jeg er oppglødd og lykkelig.
  • Jeg ber både når jeg er alene og når jeg er sammen med andre.
  • Jeg ber når jeg er hjemme, på arbeid, på ferie, på tur...

I 1. Tessalonikerne 15.17 stod det tidligere: Be uavlatelig. Nå er det fornyet til: Be stadig. Jeg likte bedre den tidligere formuleringen. Å be uavlatelig betyr å be uten stans. Ikke på den måten at en hele tiden skal forme ord som vender seg mot Herren, men at hjertes lengsel og søken skal få lov til å være rettet mot Ham hele tiden.

4. Hvordan skal jeg be?

Bønnen som Jesus selv lærte oss å be: "Fader vår," rommer ALT vi trenger. Noen synes det er vanskelig å formulere sine egne ord. Det er ikke nødvendig. Be denne bønne, og du har bedt om alt du trenger å be om. Jeg kunne ha skrevet et innlegg til hver av bønnene i "Fader vår," eller "Vår far," som det nå heter, om de mange rike skattene som er å finne der, - men det får bli en annen gang. Jeg tar med bønnen her:

Vår Far i himmelen!

La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet.

Amen.

I salmene finner vi også mange bønner. Bønner sprunget ut av både glede, sorg og fortvilelse, men også takk og lovprisninger. Disse bønnene er også gitt oss for at vi skal få lov til å be dem. I tillegg er det mange bønnesanger og andre bønner som vi kan få bruke som våre egne hjertesukk til Gud.

Og selvsagt skal vi få lov til å be med våre egne ord. Om det er ordløse sukk og rop, eller lange bønner, - så blir de alle hørt av Gud.

5. Hva skal vi be om?

Noen tenker at en ikke skal bry Gud med småting. Jeg tenker motsatt. Vi skal få lov til å be om absolutt alt!! "Hvorfor har dere ikke," spør Jesus. Og så svarer han selv: "Fordi dere ikke ber!" Rosenius skrev en gang en liste over hva en kristen burde gjøre hver dag. Ett av punktene var: "Begjær daglig ett eller annet av Gud." Altså at vi skal få lov til å be om helt konkrete ting.

Jeg ber for meg selv, for de mennesker jeg møter, og for de som lider. Men jeg ber også om hjelp til å løse små hverdagslige problemer. Mange bønner er egoistiske, i den forstand at de handler om at en selv må bli hørt, sett og hjulpet. Og dersom tingene ikke utvikler seg akkurat slik en selv har tenkt, konkluderer en med at Gud ikke har hørt bønnen, eller at han slett ikke finnes. Er ikke det litt snevert tenkt?

6. Hvem skal vi be til?

Guddommen er treenig, noe jeg synes er vanskelig å forstå. Jeg tenker på det på denne måten: I vår kjernefamilie er vi fire. Alle heter vi Myhr til etternavn, men vi har våre egne fornavn. Vi hører alle til i vår familie, men vi er ulike og har derfor også ulike oppgaver.  I Guddommen tenker jeg at Gud er etternavnet, og at de er tre i denne "familien," med navnene: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Disse tre hører sammen, og jeg får lov å be til dem alle.

7. Hvorfor skal vi be?

Det er ikke først og fremst Gud som trenger våre bønner. Det er vi selv som trenger dem mest. En ser verden rundt seg på en helt annen måte gjennom bønn. En lærer noe om hva som er viktig og hva som er uviktig. En oppdager gleder når livet er vanskelig. En ser håp når verden har blitt tung og mørk. Dette er bønn for meg:

  • I bønn finner jeg fred.
  • I bønn finner jeg glede.
  • I bønn finner jeg håp.
  • I bønn ser jeg skjønnheter tydeligere.
  • I bønn lærer jeg å verdsette andre mennesker.
  • I bønn er jeg aldri alene. 
  • I bønn kjenner jeg meg omsluttet av omsorg og kjærlighet. 
  • I bønn tåler jeg mer av motgang og smerte.

 

8. Hvem kan be?

Er bønn bare for de kristne? Nei, absolutt ikke. "Smak og se at Herren er god," står det i Salme 34.8. Du kan få en smak på hvem Herren er gjennom bønn. Der vil han møte deg uansett hvem du er. Samtidig må det sies at Gud barn står i en særstilling. Gud har gitt mange løfter i sitt ord, og det er først og fremst løfter som er gitt til hans eget folk, - til jødene, - og løfter som er gitt til alle dem som har tatt imot hans store gave: Frelsen i Jesus Kristus.

Disse løftene kan ALLE få del i. Søk Herren, og be Ham om å vise deg vegen inn til sitt rike. Du vil garantert ikke bli skuffet!

_________________________________________________________________

På bloggen min deler jeg tips fra skolehverdagen, viser hvordan livet på garden er, og åndelige betraktninger. Ta en titt på facebooksiden min HER, og bli gjerne medlem av gruppen du også 🙂

Er du opptatt i kveld? Viss ikke - og du bor i overkommelig avstand til Alversund - må du gjerne ta turen til kirken der i kveld. Hver tirsdagskveld kl. 18:00 spilles og synges salmene fra den nye salmeboken. Om du er en kirkesliter, eller en som aldri har satt føttene inn i en kirke før, - så kan dette anbefales. Bare å få sitte der og høre på den vakre orgelmusikken og se lyset som skinner inn gjennom glassmaleriene gjør det verdt et besøk. Selv synes jeg det er så godt å få kjenne på ro i sjelen fra tonene, kunsten og lyset som omgir meg i kirkerommet. Alversund_kirke 20150915_191447 20150915_191458Dette var en av salmene vi sang sist tirsdag. Jeg har ikke hørt den før, men den var meget vakker. 20150915_185534En liten kakebit og litt god drøs er heller ikke å forakte. Kom gjerne du også 🙂 

20150915_191425

Les mer om Salmesus i Alversund kirke her 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Historien om Mefibosjet er en både underlig og vakker fortelling. En fortelling om en av de aller minste som blir løftet opp og frem på en underlig måte - helt ufortjent! Den vesle gjetergutten David har blitt konge over Israel etter Saul. I mange år har Saul forsøkt å drepe David, men uten å lykkes. Saul hadde en sønn som het Jonatan. David og Jonatan ble bestevenner, og Jonatan hjalp David å flykte fra faren.

En gang Saul og sønnene hans var med i et slag, ble de alle drept, og vi hører for første gang om Mefibosjet i 2. Samuelsbok kap. 4:

 Sauls sønn Jonatan hadde en sønn som var lam i føttene. Han var fem år gammel da ulykkesmeldingen om Saul og Jonatan kom fra Jisre’el. Fostermoren tok ham med seg og flyktet, men i hastverket under flukten falt han ned og ble lam. Han hette Mefibosjet.

David blir kronet til konge etter Saul. Selv om Saul lenge hadde forsøkt å ta livet av David, står det at han sørget over både Saul og Jonatan. Det går noen år, og så kommer vi til denne vakre historien i 2. Samuelsbok kap. 9:

David og Mefibosjet

En gang spurte David: «Mon tro om det ennå er noen igjen av Sauls ætt? Da vil jeg vise godhet mot ham for Jonatans skyld.»  2 Nå hadde Sauls ætt en tjenestemann som hette Siba. Han ble kalt til David, og kongen spurte ham: «Er du Siba?» Han svarte: «Ja, herre konge.»  Da spurte kongen: «Er det ennå noen igjen av Sauls ætt, så jeg kan vise godhet mot ham i Guds navn?» Siba svarte kongen: «Det lever ennå en sønn av Jonatan. Han er lam i føttene.»  «Hvor er han?» spurte kongen. Siba svarte: «Han er hjemme hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»  5 Da sendte kong David bud og hentet ham hjemme hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.     Da Mefibosjet, sønn av Jonatan og sønnesønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Ja, herre.»  

Jeg tenker Mefibosjet må ha vært redd. Veldig redd, - for på den tiden var det slik, at David hadde rett til å utrydde sine fiender, og som etterkommer av Saul hørte Mefibosjet til dem som kongen kunne drepe. Men det er ikke det kongen har i tankene:

7 David sa til ham: «Vær ikke redd! Jeg vil vise godhet mot deg for din far Jonatans skyld. Du skal få igjen alle jordeiendommene som din farfar Saul hadde. Og du skal alltid spise ved mitt bord.»  Da bøyde han seg igjen og sa: «Hva er vel jeg, din tjener? Hvorfor bryr du deg om en død hund som meg?»
 9 Men kongen kalte på Siba, Sauls tjenestemann, og sa til ham: «Alt det som har hørt Saul og hele ætten hans til, gir jeg til din herres sønn. 10 Men du og sønnene dine og tjenerne dine skal dyrke jorden og høste inn for ham. Det skal Mefibosjet, din herres sønn, leve av, og han skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere. 11 Han svarte kongen: «Jeg skal gjøre alt det min herre kongen pålegger meg.»
Siden spiste Mefibosjet ved Davids bord som om han var en av kongens sønner.
12 Mefibosjet hadde en liten sønn som hette Mika. Alle som bodde i huset til Siba, var Mefibosjets tjenere. 13 
Mefibosjet ble boende i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.

20150918_202546Mefibosjet hadde ikke på noen måter gjort seg fortjent til kongens godhet. Tvert imot! Alt han fikk ble gitt ham ut av kongens gode hjertelag.

Dette er ikke bare en fortelling som hører fortiden til. Også i dag lyder det samme spørsmålet, men det er Gud selv som spør:

"Finnes det noen jeg kan få vise godhet mot, for Jesus skyld?"

Gud ønsker å GI oss alt sitt. Ikke fordi vi har fortjent det, men fordi Jesus har ordnet opp for oss med sitt liv, sin død og sin oppstandelse. Den dommen som hører oss til - som også Mefibosjet hadde fortjent - den vil ikke Gud at skal ramme oss. I stedet tilbyr han oss noe annet: Å få spise ved kongens bord hver dag! Å få av ham alt det vi trenger til hver eneste dag.

Det eneste vi har å gjøre er å ta imot!

Så enkelt - og så vanskelig!

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

 

Det var veldig kjekt å få være med på oppstarten av den nye fredagsklubben for 5. - 8.klasse. Jeg hadde den i mange år tidligere, men nå er det snart fire år siden jeg gav meg. Siden har den lagt nede. Nå har heldigvis nye krefter satt i gang.

Vi startet med Ludo-turnering. Det er en veldig kjekk aktivitet, som engasjerer alle. Jeg hadde laget til lapper på forhånd; nummererte små lapper i rødt, gult, blått og grønt. Alle fikk hver sin lapp utdelt. Den som fikk gul lapp med nr. 5 på, skulle gå til bord nr. 5 og være gul spiller der.  Ellers var spillereglene følgende: Yngste spiller starter. Spillet går med klokken. Det er LOV å jukse, men blir du oppdaget FØR neste spiller har trillet terningen sin, må du gå inn med brikken din. Hver omgang var kun på tre minutt. Etter at tiden var ute, gikk vi voksne rundt til bordene og skrev ned hvor mange poeng de hadde fått: 3 poeng til den som hadde fått ut flest brikker og gått lengst med sine, 2 - 1 og 0 poeng til de tre andre - alt etter hvor langt de hadde kommet. 20150918_194951(0)Deretter skulle alle reise seg fra sitt spillebord. Brikkene på spillet skulle stå slik som de hadde kommet. Deretter måtte alle bytte lapp minst fire ganger. Jeg gav signal når de kunne sette seg ned igjen. Så var det klart for ny omgang. Jeg bytter gjerne litt på reglene for hver omgang. F.eks: eldste spiller begynner, - den med mørkest hår begynner, - du kan trille to ganger om du får 3 eller 5. Litt ekstra spennende med stadig nye regler.20150918_194759

Vi spilte 6 omganger - der den siste var på 5 minutt. Til slutt ble alle lappene samlet inn, og vi fikk en vinner, - som selvsagt ble premiert til slutt.

20150918_192849Etter Ludo-turneringen hadde jeg andakten. Temaet var: Bibelens ukjente helter. Har DU hørt om MEFIBOSET? En spennende historie som ikke så mange kjenner til. Den vil jeg fortelle mer om i morgen. 20150918_210514Og så: TID FOR MAT!! Og Taco er alltid en sikker vinner blant barn og unge.
20150918_202546

Også saft kan gjøres lekkert!

20150918_202558Og en annen ting som aldri slår feil er BINGO!20150918_205116

20150918_205055 20150918_205314

20150918_205511

To kjekke timer fikk jeg være med på. Og om en måned er det ny samling. Jeg gleder meg allerede 🙂

Her er ferdige lapper til Ludo-turneringen: Ludo-turnering

I tillegg må det legges nummererte lapper på bordene, pluss at hver spiller må få et lite ark med seg til å skrive poengene sine på, og med navnet sitt. Mer forberedelser trengs ikke.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

,,, vi bærer med oss gjennom livet. De tre største tenker jeg må være disse:

  • Fortidsbyrdene

  • Nåtidsbyrdene

  • Fremtidsbyrdene

De fleste av oss har gjort ting vi angrer på, og vi skulle så gjerne fått levd noen øyeblikk om igjen slik at vi slapp å bære med oss fortvilelsen over våre feiltrinn. Noen feiltrinn går det an å få rettet opp i, andre ikke. Gjort er gjort og kan aldri gjøres ugjort igjen. Andre sliter med fortidsbyrder som er påført oss av andre. Skader og mishandlinger av ulikt slag. Fortidsbyrden kan være en stor byrde å bære for mange. En byrde som kan skape mye frykt og usikkerhet.

Så er det dem som sliter mest med det jeg kaller for "Nåtidsbyrden." Jeg har en venninne som er redd for nesten alt. Hun er redd for hunden vår, så når hun kommer må vi alltid forsikre henne om at den er låst inne. Hun er redd for katten vår, så den må være ute. Hun er redd for å sykle, redd for å kjøre bil, redd for å være alene... Kort sagt; redd for det meste. For en som IKKE er redd av seg, er det lett å le av dem som sliter og tenke at de er tåpelige. Men for dem som står oppi denne frykten, er det ikke bare å løfte seg selv i nakken og dra seg ut av sumpen.

Den verste byrden tror jeg likevel er fremtidsbyrden. Redselen for hva morgendagen vil bringe. Særlig de unge kan ha mange spørsmål til fremtiden: Hva skal jeg bli? Vil jeg finne en å dele livet mitt med? Hvor skal jeg bo? Hva med vennene mine? Men også voksne og eldre kan ha mange bekymringer for morgendagen. Frykten for ensomhet, for økonomi, for sykdom...

20120101_032645

Vi bære så mange slags byrder med oss gjennom livet, men noen av dem er til det gode. Det er gjennom motgang og prøvelser vi blir formet som mennesker. På samme måte som en kropp trenger å holde seg i bevegelse for å være i form, så trenger vi også en viss mengde motbakke i livet for at vi skal kunne se og forstå andre menneskers lidelse. Mens noen får i meste laget, får noen nesten ingen ting. Livet ER urettferdig.

Selv har jeg hatt mine turer både oppover og nedover i livet. Noen ganger har det vært så mørkt rundt meg at jeg har tenkt at det aldri vil bli lyst igjen. Men så har jeg kommet ut likevel. Ut til lyset og gleden. Men uansett hvordan jeg har hatt det, så har jeg alltid hatt en som har vært der sammen med meg. Min store trøst har alltid vært dette: ALDRI ALENE!!

I Matteus 11:28 står noen trøsterike ord:

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.

Å leve livet sammen med Jesus betyr ikke at en blir spart for alle slags problemer, men det betyr at det er en som alltid er der, en som løfter og bærer og som går sammen med meg gjennom dem. Og det underlige er at det går an å hvile midt i strevet. Det har jeg fått erfare mange ganger.

Smak og kjenn at Herren ER god!

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

 

Da jeg var 25 år, var jeg forelsket i en gutt som het Pär. Han var fra Sverige. Dette var før mobilen og internettet sin tid, så vi skrev brev til hverandre. En regnfull sommerdag, lå jeg en morgen i sengen min og leste i en bok. Plutselig ringte telefonen, og jeg VISSTE at det var han. Da jeg snudde meg for å ta telefonen, så jeg at klokken lyste 11:11. Da fikk jeg en voldsom hjertebank, og det kjentes som om noen tok strupetak på meg. Jeg la hånden på røret, og ville vente til den ble 11:12 før jeg svarte, men så sa jeg høyt til meg selv: Skjerp deg Siv-Merethe, det er jo bare en telefon.

Ja, det var bare en telefon, - men Pär døde den 11.novemer det året, og alle mine håp og drømmer for fremtiden ble knust. En liten setning her, - men den rommer MYE smerte!

Jeg reiste til Sverige for å være med i begravelsen, og fikk bo hos foreldrene hans. Begravelsesdagen var kald og sur, med regn og sludd i luften hele dagen. Da jeg kom ned til frokost, hadde jeg med meg Bibelen. Jeg ville lese for foreldrene hans den siste hilsen jeg hadde fått fra Pär. Og i det jeg åpnet bibelen, brast skyene og solen fikk slippe til. Hele rommet ble opplyst av et sølvglinsende lys.

Og så leste jeg:

"For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp."  Jer.29.11

Det var det eneste glimt av sol den dagen. Etter at jeg hadde lest, og vi sammen hadde lagt dagen over i den allmektiges hender, tettet skyene seg til igjen.

Den første tiden etter Pärs død, raste jeg mot Gud. Hvorfor hadde han latt meg møte ham og bli glad i ham bare for å rive ham bort fra meg igjen? Det fantes ikke mening i noen ting! Alt var bare smerte.

Likevel... Etter som tiden gikk, fikk jeg både se og erfare at det verset Pär hadde gitt meg var Guds spesielle gave til meg. Jeg var ikke overgitt til meg selv. Han var der hele tiden, og han hadde planer for meg, planer om en ny fremtid og nye håp. OG DET HAR JEG FÅTT! Gud har gitt meg så uendelig mye. Han har gitt meg en fantastisk mann, to vidunderlige døtre, et vakkert sted å bo, familie, venner, arbeid.... Listen kan gjøres uendelig.

Og jeg er så glad for at jeg fikk lov til å bli kjent med Pär, - og glad for at jeg fikk oppleve døden. Selvfølgelig er jeg ikke glad for at Pär døde!! DET var bare smertefullt! Men ETTER det, etter den første vonde tiden, har jeg i så MYE, MYE større grad kunnet glede meg over LIVET! At døden har vært så nær meg, har gjort LIVET så mye mer LEVENDE!

Det lærte meg å sette ting i et annet perspektiv. Hva er viktig og hva er uviktig? Livet er ikke en selvfølgelighet. Det eneste jeg vet, er at jeg lever i dag. Morgendagen kjenner jeg ikke. Derfor må jeg lever og glede meg over alt det jeg har NÅ. Døden er ikke en fiende for meg. Den er en venn jeg skal hilse velkommen når min dag kommer, - men inntil den dagen så GLEDER JEG MEG OVER HVER ENESTE DAG JEG FÅR LEVE I GUDS KJÆRLIGHET OG NÅDE!

Jeg fikk nytt håp for livet, og en ny fremtid ble åpenbart for meg.

Livet er vidunderlig!

Livet er en gave!

Siv-Merethe Myhr sitt bilde.
Her er to av de største gledene som har blitt gitt meg 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Jeg hørte en fin historie på radioen i dag. Noen hadde satt ut et fuglebrett. En flokk små, vakre Kolibrier kom daglig og koste seg av maten. Hver dag ble det lagt ut ny mat, - inntil det plutselig bare var èn fugl som kom. Nå ble det nok å legge ut mat bare en gang i uken.

Eierne undret seg over dette og begynte å følge med. De fant etter hvert ut at en hann hadde okkupert fuglebrettet som sitt territorie. Han jaget bort alle andre som forsøkte å komme bort til maten. Hver dag satt han ved brettet og koste seg - alene. Og var han ikke ved brettet, var han alltid i nærheten og på vakt.

Budskapet til oss var dette: Når vi blir så opptatt av det vi eier, er det ikke lenger VI som eier tingene, med DE som eier oss! Vi blir så opptatt av det vi har og det vi vil ha at vi glemmer gleden og friheten ved å glede oss over oss selv og de menneskene vi har rundt oss.

http://kiacauanburung.blogspot.no/2012/03/info-kolibri.html#_

Hvor er så jeg oppi dette? Jeg vet faktisk ikke helt. Dette må jeg grunne litt over. Er det JEG som eier tingene jeg omgir meg med, eller er det DE som har blitt herre over meg? Har jeg satt meg selv i bur?

Fortellingen fikk meg også til å tenke på en annen ting:

I en av lovprisningssalmene i Bibelen, står det plutselig noe rart: "Du har gjennomstunget mitt øre." Jeg syntes dette var underlige ord å ha med i en lovsang, men så fikk jeg det forkalrt:

Jødene hadde den lov hos seg at hvert syvende år skulle alle slaver settes fri, men dersom en slave hadde det så godt hos herren sin at han selv - frivillig - ønsket å bli værende der, - da hadde de et ritual for det. Trellens øre ble lagt inn til dørstolpen på huset, og så stakk de en syl gjennom øreflippen og inn i dørkarmen. På den måten ble merket satt på både trellen og huset for å vise at han hørte til der.

Derfor passer disse ordene med i lovsangen: "Du har gjennomstunget mitt øre." Med de ordene sier sangeren: Det er godt å høre deg til Herre! Du har satt ditt merke på meg slik at alle skal se at jeg er din og at du er god mot meg."

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Det er et større jag en noensinne etter popularitet og berømmelse. Å bli sett, å bli hørt, å få mange likes på sosiale medier, å få være den som står i fremste rekke, å få et gjennombrudd på YouToub.... De mange TV-kanalene nører opp om trenden med sine mange talentshow og konkurranser.

20150830_083224

Hvor fører dette oss? Hva vil skje med de mange som ikke vil få drømmene sine oppfylt? Jeg vet ikke, men jeg synes det er trist at det er så mange som suges inn i popularitetsjaget.

I en pyramide er det bare èn stein som kan ligge på toppen. Èn som har i oppgave å skinne i solen uten å bære byrden av noen andre under seg. Men hva var vel denne uten de mange andre? Av de som ligger under er det mange som ligger synlig og vil kunne bli beundret for sin oppgave, men det er også mange som ligger usynlige. Hva om de forlot sin plass, - på søken etter en oppgave hvor de ville bli sett og beundret?

Det er reisverket i et hus som holder det oppe, men det er også dette som er minst synlig. Vi omgir oss med mange vakre ting: Flotte vegger, vakre malerier, fine møbler og masse nips og naps. Alt dette kan vi beundre og glede oss over, men det er den usynlige bærebjelken som gjør oss trygge. Uten den ville ikke noe av det andre hatt verdi for oss.

Slik er det også med oss mennesker. Noen få har fått som sin oppgave å skinne i solen, men de fleste av oss har en annen oppgave å fylle, enten synlig eller usynlig. Og hver enkelt hører vi til i det store puslespillet. Noen ganger kan en bli motløs og lei over at ingen ser de oppgavene en gjør, men det er ikke sant. Det er alltid ETT menneske som ser, nemlig den viktigste personen i ditt liv; DU SELV. Det er ofte større glede i det å ha utført et arbeid eller en oppgave på en slik måte at en er tilfreds med det selv enn at en blir beundret for det av andre.

Og det er også en annen som ser. I Paulus brev til Kolosserne leser vi i kapittel 3:

23 Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. 24 Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus!

Det arbeidet jeg gjør, om det er å rydde kjøkkenet, undervise elevene mine, springe etter kyrne som stikker av eller flytte et strømgjerde, så gjør jeg det som et arbeid for Herren. Den lønnen jeg får av Ham er så mye, mye mer verdt enn alt annet, - både det en kan få i penger og av beundring. Og så gir det meg stor glede. Tenk at Han som er over alt og alle ser mine vesle handlinger her på jorden!

Det er godt å høre Herren til og å få være i hans tjeneste med mitt liv. God søndag alle sammen 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Jeg lurer på hvor mange "Tenk om" tanker som surrer rundt i hodet mitt i løpet av en dag.

  • Tenk om jeg vinner i lotto...
  • Tenk om jeg får kreft...
  • Tenk om det skulle skje noe alvorlig med familien min...
  • Tenk om huset brenner ned...
  • Tenk om kongen plutselig kom på besøk...
  • Tenk om det blir krig i Norge igjen...

Noen skremmende tanker, noen fantasifulle, noen glade...Tenk omMen noen ganger skulle jeg ønske at det gikk an å skru av tenkeboksen. Det hadde vært deilig å fått litt fri rett og slett, - men hjernen, med sine mange rare funderinger, sitter der den skal og surrer hele tiden.

Bjarte Leithaug synger: "Jeg har tusen tanker inni hodet, noen av dem er helt på jordet..." Hos meg er nok de fleste på jordet, men det glimter til med noen litt lure også innimellom. Nå vil jeg ta deg med på et lite tankeeksperiment. Bli med på en 10 punkts "Tenk om..." liste, og tenk over hva det vil bety for deg om alt dette er sant!!

  1. Tenk om det er sant at det var Gud som skapte verden...
  2. Tenk om det er sant at alt som er vondt i verden kom til ved at Adam og Eva var ulydige mot Gud...
  3. Tenk om det er sant at Jesus ER Guds sønn, at han ble født av en jomfru og at han kom for din skyld...
  4. Tenk om det er sant at Jesus måtte lide og dø for å betale for alt det du gjør galt...
  5. Tenk om det er sant at Jesus virkelig BLE levende igjen...
  6. Tenk om det er sant at han dro til Himmelen for å regjere der med sin far...
  7. Tenk om det er sant at Den Hellige Ånd ble gitt for å vise menneskene vegen til frelse...
  8. Tenk om det er sant at det er to utganger på livet...
  9. Tenk om det er sant at du kan få,- Gratis - ALT det Jesus har gjort bare ved å ta imot...
  10. Tenk om det er sant at Gud er til, og at han elsker lille deg...

Jeg sier ikke at du SKAL tro dette!! Jeg ber deg bare om å tenke gjennom hva det vil si for deg DERSOM dette skulle være sant!

Det skader jo ikke å tenke litt...

Følg Bondekonens tankespring på facebook her 🙂

... og del gjerne videre dersom du mener dette er noe vi har godt av å ha tenkt gjennom 🙂

...at jeg vil deg vel!

Jeg gikk til sauene for å se til at de hadde det bra. Vi hadde flyttet dem noen dager før for å la dem beite på en av bøene våre, - en bø som var så gjennomvåt etter alt regnet at vi ikke regnet med å kunne høste gresset der med forhøsteren. Da jeg kom frem, lå de i gresset og koste seg. Når sauene legger seg ned midt på dagen, betyr det at de har rikelig med mat. Når det begynner å bli smått, går de og smånapper i tustene som er igjen hele dagen. Her har de kommet seg på bena igjen for å ønske meg velkommen.20150820_191802

Det var tydelig at de hadde det godt - alle unntatt en! Ett vèrlam hadde villet seg over på andre siden. Den stod der så sørgmodig og ropte på moren sin. Vel, - det var bare å brette opp armene og komme seg i gang med jobben med å få det på plass!20150820_193217

På ett område står det et gammelt gjerde. Dette skal skiftes ut, men i år måtte vi bare sette opp en strømnot der for å hindre sauene i gå gå over. Jeg laget til en åpning og prøvde å få lammet til å gå dit åpningen var. Men neida! Selvsagt gikk det i motsatt retning, og selvsagt kom alle de andre sauene dit åpningen var. Springmars for å jage dem bort, - tette åpningen og lage ny ett annet sted. Ny runde, - og enda en, - og enda en... Det ble mange flyttinger og mye løping. Frem og tilbake. Opp og ned!!

Hadde bare det vesle lammet forstått at jeg ville hjelpe ham! Istedet så han på meg som om jeg var hans verste fiende. 20150820_193241Men til slutt kom han igjennom, og fikk en lykkelig gjenforening med både mor, søster og resten av flokken.

Tenk om også vi forstod at det er slik med den måten Jesus vil lede oss på. Han vil oss bare vel! Likevel har vi en tendens til å ville velge våre egne veger, og til å sette oss til motverge når han viser oss sine stier.

"Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti."

Salme 119.105

Jeg vil be i dag om at Gud må gi meg både seende øyne og lyttende ører, slik at jeg kan se og forstå hva som er hans gode vilje med mitt liv.

20150820_192517La oss følge DEN GODE HYRDEN 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

 

Skulle det være noe å takke for? Å ja, - så absolutt!! Da jeg klippet plenen i dag, gikk jeg og tenkte på alt det jeg kunne takke for akkurat der og da:

1. Takk for at jeg har en plen å slå!

Jeg er så veldig, veldig glad for at jeg for at jeg bor akkurat der jeg bor: landlig og fritt med både hus og hage. Tenk at denne vesle, vakre flekken i den store verden skulle bli akkurat min! Det er jo bare helt fantastisk!! Og at vi har fått laget til hage rundt huset, - og at jeg har et hus der, - og at jeg har en familie å dele den med....

20150818_200948

 

2. Takk for mine friske skuldre.

Jeg har slitt mye med betennelse i skuldrene. For noen år siden ble jeg operert i den ene. Å starte plenklipperen har til tider vært en utfordring. Nå er jeg frisk, og takker for at jeg kan gjøre slike ting uten å kjenne smerte.

3. Takk for at jeg kan gå på føttene mine.

I fjor vår gled jeg ned en gresskråning og fikk begge føttene under meg. Avrevne muskelfibrer i begge lårene ble resultatet av det. Heldigvis røk ikke hovedfestet, men det var likevel ille nok. Fryktelig smertefullt, - og så mistet jeg nesten hele styrken i lårene. Jeg kunne ikke gå etterpå, og måtte trene meg opp igjen, - noe som tok lang tid. Men nå er jeg frisk - og takknemlig for alt jeg kan bruke føttene mine til!

4. Takk for alle mine tanker.

Når jeg går for meg selv og arbeider er det alltid MANGE tanker som surrer rundt i hodet mitt. På skolen i dag ble elevene ferdige med litt flere oppgaver enn jeg hadde tenkt, - oppgaver som også skal brukes i morgen. Da kan det være at vi har litt for lite til dem å holde på med. Dermed tenkte jeg ut et par nye som kunne være kjekke å bruke. Jeg er så takknemlig og glad for at jeg kan glede meg over å kunne være alene, at å arbeide med èn ting også kan gi energi til noe annet - samtidig!!

5. Takk for at vi har nok vann.

Etter endt arbeid var det påkrevd med en dusj! Tenk hvor heldige vi er som har alt det vannet vi trenger!!! Det er bare å skru på en kran, - og så er det der! Ja selvfølgelig - tenker du kanskje!! Nei! Det er ABSOLUTT ikke selvfølgelig! Det er MANGE, MANGE mennesker som ikke har tilgang til vann. Det er VI som er de heldige! Og på reise rundt omkring i verden, også i Europa, blir vi ofte anbefalt å KJØPE drikkevann. Her kan vi drikke rett fra springen! Jo, dette er virkelig noe å være takknemlig for!!

6. Takk for at jeg får være takknemlig!

Å få lov til å være takknemlig gir så mye glede! Å få lov til å se glede og skjønnhet i de små tingene i hverdagen, gjør dagene meningsfulle og vakre på en helt spesiell måte. Og det er ikke vanskelig. Start med deg selv og se deretter på verden rundt deg. Vi finner som regel det vi leter etter. Leter du etter gleder, så vil du også finne dem - det er jeg helt sikker på! Og en viktig ting til slutt: Det er aldri for sent å bli med på denne takkejakten! Du kan faktisk begynne akkurat nå!

Lykke til 🙂

Følg en takknemlig Bondekone på facebook her 🙂

Noen ting er så selvfølgelig at en skulle tro det var unødvendig å måtte si noe om det, men slik er det ikke alltid. De fleste av oss spiser når vi er sultne, men noen må mer eller mindre tvinges til å få i seg mat.

Vi blir ikke mette av å kikke i butikken på alt som er der. Heller ikke av å kjøpe maten med oss hjem. Om andre spiser og forteller oss hvor godt der er, så hjelper heller ikke det oss noen verdens ting!! Om vi har både skuffer og skap fulle av mat, men bare lar den bli der - hva skjer med oss da?? Vi kan ha mat rundt oss på alle kanter og likevel dø av sult.

Dessverre er jeg redd at akkurat dette er i ferd med å skje med mange av oss som er kristne i dag. Livene våre er så overfylt av alt mulig, både på godt og vondt - at vi ikke har tid til å spise - av Guds ord!

I Salme 34:9 leser vi:

SMAK OG SE AT HERREN ER GOD!!  

Dette vil jeg oppfordre deg til i dag: Ta deg tid til Guds ord! Sett deg med bibelen på fanget - og LES! Noen ganger trenger vi grovbrød, andre ganger gjør det godt med en sjokoladebit. Både middag og dessert, surt og søtt, og litt tran innimellom - hører med for å holde oss i god form. Slik også med Guds ord. Det inneholder så mye, og vi trenger å ta til oss alt! Ikke bare plukke ut det som passer oss best!

20150816_162128

Jeg ber ofte: "Gud, gi meg i dag det jeg trenger.... " Det er ikke alltid slik at det jeg trenger er det som smaker best. På samme måte som vi trenger et kosthold som dekker alle våre behov for vitaminer og mineraler, så trenger vi også å ta til oss av hele Guds ord.

I dag kom jeg hjem fra en tur på stølen, vårt lille paradis på jord. Å få gå slik i fjellet er noe av det aller, aller kjekkeste jeg vet. Det er så mektig og vakkert... Så for meg blir det i dag denne kjente, kjære salmen som skal få fylle hjerte og sinn:

121 En sang ved festreisene.

          Jeg løfter mine øyne mot fjellene.
Hvor skal min hjelp komme fra?

 2 Min hjelp kommer fra Herren,
himmelens og jordens skaper.

 3 Han vil ikke la din fot vakle,
din vokter vil ikke blunde!

 4 Se, han blunder ikke og sover ikke,
Israels vokter.

 5 Herren er din vokter,
Herren er din skygge
ved din høyre hånd.

 6 Solen skal ikke skade deg om dagen,
heller ikke månen om natten.

 7 Herren skal bevare deg fra alt ondt.
Han skal bevare ditt liv.

 8 Herren skal bevare din utgang og din inngang
fra nå og til evig tid.

Hentet fra bibel.no

Det andre verset, er vårt - mannen min og meg - sitt spesielle vers. Det har vi inngravert i ringene våre;

Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.

Og han har ikke skuffet! Ikke en eneste gang. Det har nok til tider sett ut som om han var langt borte, men i etterpå-klokskapens lys, har vi fått sett at han var der hele tiden.

Ta deg tid du også - i dag - til å smake og se at Herren ER god!!

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

De fleste av oss sliter med ulike "små-vonter." Stive rygger, betennelse i skuldre, hodepine, smerter i muskler eller skjelett - og så videre. Men det verste er likevel å ha vondt i hjertet.

Det er mange ulike hjertelidelser, men de som tærer mest på kroppen tror jeg må være hat og sinne. Vi er ulike når det gjelder hva vi blir sinte for, og hvor fort vi blir sinte. Noen tåler all verden før de reagerer, og noen flyr i taket for småting.

Disse to trollene; sinne og hat, gjør oftest mer skade på oss selv enn dem de er rettet mot. De stjeler gleden fra livet vårt, de opptar tiden vår, de fyller hjertene våre med sin intense tilstedeværelse, de skaper søvnproblemer og de legger et slør foran øynene våre slik at vi ikke lenger klarer å se skjønnheten i livet.

Men heldigvis så finnes det en kur som kan få trollene til å sprekke, - nemlig tilgivelse. Dette vesle ordet har magiske krefter!!

Kanskje du vil protestere nå og si at det er umulig, eller i alle fall fryktelig vanskelig. Til deg vil jeg komme med noen tips som er verdt å prøve ut.

1. Tenk GRUNDIG over hvem du selv er og hva sinnet ditt gjør med dine omgivelser. Går det ut over noen uskyldige? Er det noen som IKKE bærer skyld som blir berørt av ditt hat? Trenger du selv å søke å BLI tilgitt??

2. Kommer du noen veg med sinnet ditt? Tenk deg at du er ute og kjører, og kommer til et sted med vegarbeid som gjør at du må kjøre en lang omveg for å komme dit du skal. Det passer dårlig og du blir godt irritert. Resten av turen må passasjerene dine høre på hvordan du klager deg over den lange turen. I slike situasjoner - også når det gjelder "omkjøring på grunn av mennesker du møter på," så har du også et annet valg. Du kan si til deg selv; "Dette kan jeg ikke gjøre noe med, men jeg vi forsøke å gjøre omkjøringen så hyggelig som mulig for både meg selv og mine passasjerer."

3. Hvem deler du sinnet ditt med? Det er stor forskjell på hva som skjer om en liten brann blir møtt av en pyroman eller enn brannmann. Som regel vet du hva som skjer med flammen i hjertet ditt når du deler den med en annen. Vokt derfor munnen din!

4. Det meste vi bærer med oss av hat og sinne er rettet mot bagateller. Når mannen har kokt kaffe (som bare han drikker) blir alltid kaffetrakteren stående midt på kjøkkenbenken etterpå. Tidligere irriterte dette meg fryktelig. Jeg kjeftet og maste. Så husket han gjerne å ta den på plass et par ganger - før han glemte seg av igjen. Nå skubber jeg den bare inn i kroken igjen selv - uten å tenke over det. Jeg vil ikke lenger tillate en slik liten ting å formørke dagen min. Har du noen kaffetraktere som står i vegen for deg? Tenk deg da om en gang til om det er verdt det, - for din egen del!

20150802_110930

Tilgivelsens magi er at det renser et såret hjerte. Selv om den som blir tilgitt ikke fortjener det, så fortjener du det selv. Tilgivelse handler først og fremst om å få lov til å slippe å bære på tunge byrder. En liten stein i sekken kan vi klare å bære, men når stein på stein blir lagt til kan det knekke ned selv den sterkeste mann.

Øvelse gjør mester! Alle idrettshelter har måttet betale med hardt arbeid for å kunne stå på seierspallen. Slik også med kunsten å kunne tilgi. Og etter hvert som en lærer å tilgi, vil en også mer og mer oppdage at en selv trenger tilgivelse. Den vesle kaffetrakteren blir en bagatell mot alt det mannen min må tåle at jeg lar ligge å slenge.

I dagens søndagstekst lærer Jesus oss noe viktig om tilgivelse:

21 Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» 22 «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
23 Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. 24 Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. 25 Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. 26 Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ 27 Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
28 Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ 29 Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ 30 Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. 32 Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. 33 Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ 34 Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»

Matt 18,21-35

Også i dag skal jeg få lov til å be i mitt Fader Vår:

"og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere."

 

Dersom du er blant dem som bruker uttrykket "Å Herre Gud," ber jeg deg inderlig om å lese det jeg har å si deg her!

Vi lever i en tid der det er "in" å være tolerant, noe som er vel og bra på mange måter. Men ofte får jeg en følelse av at toleransen ikke gjelder oss som er kristne. Dersom vi sier ifra om noe vi mener eller reagerer på, da får vi oftest den dommen over oss at vi er arrogante, selvopptatte, viktigperer eller prektige.

Jeg ønsker ikke å være noe av dette når jeg nå prøver å sette ord på noe som er veldig viktig for meg. Jeg skriver dette for at du skal forstå hva ordene dine gjør med meg, og så får du velge selv hva du etterpå vil si.

JEG tror - at Gud er ALLMEKTIG, og at det er Han som har skapt himmel og jord. Jeg tror også at jeg er elsket av Ham, at frelsen i Jesus Kristus er gitt til meg, og at jeg er Hans dyrebare barn. Jeg sier ofte: Herre Gud, men jeg sier det i bønn, i takk og i tilbedelse og i den visshet om at den store skaperen hører vesle meg når jeg ber.

Når DU derimot sier "Herre Gud," er det gjerne for å si hvor flott en genser er, hvor sint du ble for noe eller hvor overrasket eller glad du ble. Når jeg hører at du roper på min dyrebare, store, mektige og hellige Gud på denne måten, er det som du skjærer en kniv inn i hjertet mitt. Det gjør vondt! Jeg får så lyst å si til deg: "Han hører deg, - han som du roper til, og han vil så gjerne få lov til å være DIN Gud også!"

I Bibelen leser vi flere ganger om at det gikk ille med de folkene som "Vanhelliget Guds hellige navn," og det andre budet lyder: "Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn." Er dette ord det er verdt å grunne over, eller er det bare fortellinger i en bok?

Det kan godt være at DU ikke tror at Gud er til. Men jeg ber deg: Vær så snill og respekter at jeg - og mange med meg - tror det. Vær så snill å ikke rope på Herren Gud når du ikke mener det! Tenk om noen begynte å rope "Å Herre Allah," eller "Du store Muhammed!" Da tenker jeg det ville blitt stor ståhei!

Det er ditt valg hvilke uttrykk du vil bruke, men neste gang du velger å si "Herre Gud" vet du i alle fall hva du gjør mot meg!

Dersom du mener dette kan være til ettertanke for andre, ber jeg deg om å dele det videre.

 

Who am I? A grain of sand on the beach! A drop in the ocean! A insignificance! One of a thousand? No less! One in a million? No, even less! One of a billion then? No! Less than that too. Am I nothing? Only a zero?

Yes, in terms of the world's standards, I am nothing! I live. I'm dying. And then I'm gone. But am I just an insignificant? No fortunately not. In summer we visited Ravensbourg; the town with all the puzzles. Of course I had to find a store that sold the products with the blue mark on the corner. On the side of the shelf it hung a supervisor with an explanation of the different types of puzzles. The puzzle for the smallest had few and large pieces. For those somewhat older, were the pieces smaller and several, and for the elders the pieces was small and numerous.

So I think it is with us humans too. For our families, we are big, important pieces, - just as they are important for us. Among friends and colleagues, we are smaller chips, but still important. In the community we are part of we are justst mall pieces. When you opens a puzzle with 10,000 pieces, and there is much blue sky there to put together, then many of the pieces seem identical. There is still only one that fits in every place and every piece must be there for the picture to be complete.

puslespill

I AM therefore important! I have a place to fill among men. But even bigger and more important am I to God. Even if all the people who have lived from the creation of, are more than it is possible to count, - I'm - even tiny little me - a person who is seen and loved by Him who is above everything and everyone!

How poor you are, you who do not believe that God exists! Even if God would not exist (something I am convinced that he is) will still my BELIEVE that he exist make me richer than those who do not believe. There is a great wealth in getting to know that I am loved by the One who created heaven and earth! To be allowed to be in His care who holds the world in his hand. Gaining to be surrounded by his love, who gave his own life for to give me LIFE!

I am NOT a zero! I am God's precious's eye!

In this was manifested the love of God toward us, because that God sent his only begotten Son into the world, that we might live through him. Herein is love, not that we loved God, but that he loved us, and sent his son to be the propitiatin for our sins.

1Jo 4:9-10