Bondekonen på «bærtur!»

At vi må passe på at elevene våre holder seg til stien når vi er ute og går er jo greitt nok, - men at jeg som LÆRER skal gå meg vill er ikke helt etter læreboka!

I dag gikk vi på tur med hele trinnet vårt til Håøy. Det vil si: De andre gikk først. Jeg skulle ordne noe og komme etter. Jeg langet ut det jeg var god for i håp om å ta dem igjen. Helt konsentrert, og fullstendig i mine egne tanker småsprang jeg innover i skogen. Uten tanke på at stien ble smalere og smalere... Men da jeg plutselig så fjorden på min HØYRE side - istedenfor på min VENSTRE der den skulle ha vært, da begynte det å ringe noen bjeller i hodet mitt. Her var det noe som ikke stemte!

180 graders helomvending. Passe irritert på meg selv satte jeg opp farten enda mer. For å slippe å gå i en lang U bestemte jeg meg for å ta en snarveg. Gjennom einerbusker og kratt. Og selvsagt hadde jeg glemt tjernet som også lå midt i den U-en.20150820_124641Men nå hadde jeg ikke mer tid å spille bort. Jeg tok av meg skoene og vasset av sted.20150820_124710

Til å begynne med gikk det ganske bra. Det var myke gresstuer jeg kunne gå på langs kanten. 20150820_124652Føttene sank bare noen få centimeter ned, men plutselig stod jeg uti til låret. Heldigvis hadde jeg skjørt på meg, og det føk opp i en viss fart! 20150820_124816Men vakkert var det jo! Så litt glede fikk jeg da av turen.20150820_124909Og her var det masse, deilig blåbær! Hadde det bare ikke vært for at jeg MÅTTE springe av sted igjen, kunne jeg blitt værende her lenge.20150820_133858

 

Det verste med turen var at da jeg omsider kom tilbake til stien, og kom luskende ut av et jungellignende område, - da kom selvsagt en hel ungdomsskoleklasse gående mot meg. Med signalgul vest på var ikke tanken på å leke gjemsel mulig. Jeg spaserte ut, med skoene i hånden og våt skjørtekant, - smilte og hilste som om DET var det mest selvfølgelige i verden å komme ut akkurat i en slik forfatning akkurat DER. 20150820_130054

 

Dersom du lurer på om det er lett å gå seg vill der, så taler vel dette bildet sitt tydelige språk. Sier ikke mer om den saken. 20150820_132201 Jeg fant flokken min til slutt, og fikk også tid til å kose meg litt sammen med dem før returen. Men DA passet jeg meg for hvor jeg gikk! Det kan jeg love deg 🙂

Nå skal jeg pakke ned dataen, skyndte meg hjem og ut til slåttearbeidet.

Følg Bondekonens eventyr på facebook her 🙂