Monthly Archives: juli 2016

Å få være med på en gullbryllupsfeiring er i seg selv en begivenhet, men å få feier den i Paradis må sies å være ekstra spesielt. I dag har hele familien vært samlet i Bakerens Paradis og feiret at mor og far har holdt sammen "I gode og onde dager..." i hele femti - 50 - år! Det er lenge det! Det ble en flott fest, der vi klarte å samle alle: mor og far med barn, svigerbarn og barnebarn, - en gjeng på 15 stk.

Det føles rikt og godt å være velsignet med en slik familie. Å få ha foreldre å komme hjem til der en alltid blir tatt godt imot og blir vartet opp. Å få ha søsken en kan hygge seg sammen med, og tantebarn en får se vokse fra hylende spedbarn til selvstendige ungdommer. At vi kan være samlet alle og få ha det godt sammen er en rikdom en kanskje ikke helt vet å sette pris på før en ikke har det lenger. I dag har vi hatt en spesielt flott dag i lag, med masse god mat og god drøs.

Tusen takk, kjære mor og far, for at dere gjorde dette for oss. En dag jeg skal minnes med glede og takknemlighet så lenge jeg er i stand til å minnes noe - forhåpentligvis så lenge jeg lever 🙂20160731_134420 20160731_134436 20160731_134443

Og et flottere sted enn dette kunne vi ikke hatt! Maten var fantastisk, området rundt idyllisk, lokalene harmonisk og lekkert dekorert, betjeningen hyggelig og imøtekommende - og med det historiske preget til stedet ble alt bare helt perfekt. Som vanlig hadde jeg med meg min gode kompis Foto på en rundtur. Kos dere med en titt i billedserien under.

Det var mange små hus på området, og i tillegg et kjempestort telt og flere små. Her har de stor buffet hver søndag fra mai til og med august.

20160731_130031 20160731_130023

En del av kjøkkenet var på utsiden ved siden av inngangspartiet. Der kunne vi se på tilberedingen av maten. 20160731_130045 20160731_130034"Teltet" var godt bardunert i solide betongblokker.
20160731_130112Og her får dere et glimt fra innsiden. Vi var noen av de første som kom, men hele lokalet ble etter hvert fullt.

20160731_125850 Det var gassovner som brant rundt omkring i lokalet. Likevel var det godt med et lite pledd på knærne for oss strømpebukseløse damer. 20160731_130209 Trær stappet ned i bøtter med betong var en del av dekorasjone. Et artig innslag. 20160731_130223 20160731_130239Varmretten ble servert fra en gammel båt.20160731_130733 20160731_125840Her var kokte poteter, fløtegratinerte poteter, grønnsaker, pølser, kylling, lammekjøtt, svinekjøtt og laks. Og alt var NYYYYdelig godt!!20160731_130715 20160731_130730I tillegg var det et stort bord med annen mat som både kunne brukes som tilbehør til varmrettene, eller for seg selv.20160731_130413 20160731_130406 20160731_130401 20160731_130307 20160731_125937 Jeg synes lappene var så fine - plassert i et spor i bjørkepinner. En god idè til bordkort også.20160731_125946Jeg hadde tenkt å ta fiskesuppen som forrett, men det glemte jeg dessverre. Tenker den holdt samme høye kvalitet som alt det andre. Vakkert var det i alle fall å SE til.20160731_125823 20160731_125828Og så desserten da! Også den var fortreffelig med godt utvalg. 20160731_130829 20160731_130823 20160731_130818 Et festlig innslag med rammene uten bilde 🙂20160731_130811Det var også mange andre hus på området. I et hus var det kafèdrift alle dagene, samt salg av forskjellig krims krams. 20160731_150502 20160731_150513 20160731_150518 20160731_150534 20160731_150609 20160731_150615 20160731_150646 20160731_150650 20160731_150706 20160731_150736 Dette er altså "Koneforlengere." Historien var at når fiskerne dro til sjøs, brukte konene disse krakkene for å få tak i utstyr som stod høyt oppe i hyller og skap. 20160731_150749 20160731_150759 20160731_150815 20160731_150841 20160731_150856 Mye forskjellig av hjemmelaget saft, syltetøy, honning og andre ting var det også. 20160731_150904 20160731_150907 20160731_150918 20160731_150942 20160731_150945 20160731_150957 20160731_151003 20160731_151020 20160731_151038 20160731_151513Og her er noen glimt fra resten av stedet.20160731_151549 20160731_151555 20160731_151600 20160731_151604 20160731_151613 20160731_151623 20160731_151638 20160731_151646 20160731_151649 20160731_151704 20160731_151717 Her ser dere fergen, som går mellom Lauvik og Oanes. Den har jeg tatt mange ganger som barn og ungdom - mens besteforeldrene mine fremdeles levde inne på Idsø. Nå er det lenge siden sist jeg var der, men håper det ikke blir så alt for lenge til jeg får tatt turen igjen. Det er også en vakker perle i vår mangfoldige land. 20160731_151741Nede ved fjorden lå det forskjellig utstyr som kunne lånes. Her var det bare å prøve fiskelykken. 20160731_153056 20160731_153041 20160731_153029Det kom noen skikkelig gode regnbyger innimellom, men utstyrt med en god paraply kunne vi våge oss utendørs likevel.

20160731_153233

Plutselig åpnet himlens sluser seg, og regnet BØTTET ned. Heldigvis varte det ikke så lenge. 20160731_153410 20160731_153459 20160731_153513...og vi kunne rusle videre på inspeksjonsrunden vår. 20160731_153627 20160731_153606 I dette huset, hvor kafeteriaen var, bodde det i sin tid 6 familier. Tre leiligheter oppe og tre ned. I den ene leiligheten oppe hadde ene familien 11 barn. 20160731_153816 Toaletthuset... 20160731_153852

... med mulighet for å lage kikkehull for spesielt nysgjerrige 🙂
20160731_153901 20160731_153558Etter flere timer på dette vakre stedet, kjørte vi hjem til mor og far. Etter at mat og inntrykk hadde fått synket ned litt - og noen hadde fått lurt til seg en liten blund - ble kakematen satt fram. Det var godt jeg hadde på meg klær med vokseplass 🙂

Hjemmesiden til Bakernes Paradis finner du her

 

 

 

 

 

 

 

Og facebookgruppen min finner du her 🙂

I dag har eldstejenta i huset blitt hele 17 år. Ja, det er sikkert og visst at det er på barna vi ser hvor fort tiden går. Selv er vi jo de samme hele tiden!! Jeg laget til et lite rebusløp for henne for å finne bursdagsgaven. Ungdommen er heldigvis ikke for gammel til å leke seg litt.

Det startet med en lapp med bare disse to ordene: Høyt oppe. De klarte til slutt å finne frem til at det var noe i toppen av flaggstangen.20160725_120254Der hang det en konvolutt med utklipte bokstaver i som ble til TRAKTOREN...20160725_120355...og der lå det et rebusbilde som ble til Høyland Auto. 20160725_120629Der hadde jeg vært med en konvolutt med nytt oppdrag - og med beskjed om at de kunne få seg noe godt, - så skulle jeg komme innom og betale. I denne hadde jeg 8 tall, der noen var klippet ut sammen, som skulle bli til et tlf.nr. Det ble noen feilringinger til ubrukte nr. - og noen som ikke svarte - før de kom til rett person og fikk den siste ledetråden - som var snorkelyder. Hjemme, under hodeputen lå gaven 🙂20160725_125452Favorittmiddagen ble laget: Pannekakepizza! Nå var det lenge siden sist, så da smakte det ekstra godt. Denne gangen rakk jeg å få tatt et bilde før den ble oppspist også. 20160725_165456Du finner oppskriften i linken nedenfor:

Pavlovakake med vulkanpynt ble det også. Mango, druer, kiwi og bringebær var faktisk en veldig god kombinasjon. Hele kaka forsvant på et blunk. 20160725_180059Nå var det bare oppryddingen igjen. Litt kjekt det også etter en trivelig dag 🙂

Kjære Maria! Du er ei trivelig, morsom, fantasifull, glad og hjelpsom jente. Å få være mamma er det mest fantastiske oppdraget jeg har hatt i livet.

Fremdeles ligger det - forhåpentligvis - noen gode sommerdager foran deg, og så håper jeg at du får spennende og kjekke dager på skolen når den begynner.

I dag vil jeg hilse deg med disse kjente ordene i salme 119 v.105.

Ditt ord er en lykt for min fot
og et lys for min sti.

LU

 

Ta gjerne en titt på fb-gruppen min her 🙂

Blåere, renere og vakrere hav enn det du finner langs kysten ved Tucepi skal du lete lenge etter. Ingen vannplanter, alger, maneter, skjell, alger var å se langs kysten. Bare små, runde steiner. Vannet var krystallrent - og SALT. Veldig salt sammenlignet med vannet i fjordene her hjemme. Det svei i øynene etter en dukkert, men det var også eneste problemet. P1030096Strandkanten bestod av småstein, ikke sand. Den var vond å gå på barbeint. P1020048Det var mange boder langs strandpromenaden der en kunne få kjøpt badesko eller slippers til en rimelig penge. Olav og jeg kjøpte oss badesko. De kunne vi også ha på under en svømmetur. Da var ikke steinene lenger et problem. Det var dessuten en stor fordel å slippe den innpåslitne sanden, som har en tendens til å klistre seg fast over alt. P1030104En annen fordel med stranden her, var at det var et bredt felt med Pinjetrær, en slektning til furua. De hadde store, brede greiner, som gav god skygge. Dersom det ble for varmt, kunne en bare legge seg i skyggen til trærne. P1030110Selv om det var varmt, var det også gjerne et lett vinddrag som gjorde at varmen ikke ble så helt intens. Særlig på formiddagene var det en lett bris. Flere av kveldene vi var der blåste det ganske godt. Det var flere enn jeg som likte å ta bilder... P1020058

Slike omkledningskabinett stod med jevne mellomrom mellom trærne....P1020069...og ved siden av var det gjerne en dusj. Det var greitt å få skylle av seg saltvannet innimellom.P1020980Det kostet 40 kn å leige en slik solseng for en dag. Det tilsvarer ca 50 norske kroner. Det var bare å forsyne seg, og så kom de etter hvert og tok imot betaling. Vi lot en handduk ligge igjen mens vi gikk til lunch. Dermed kunne vi ha dem hele dagen. P1030085Jentene kjøpte seg oppblåsbare madrasser. De var mye bedre å ligge på, så jeg endte opp med en slik jeg også 🙂 Begge jentene brukte mye tid på å lese. Jeg brukte tiden på Sudoku. Avkobling! Deilig! P1030095Det var mange ulike aktivitetstilbud å velge mellom langs stranden. For å nevne noen: Tennisbane, fotballbane, trampoliner P1030101 spillehallP1030106 hoppe-pute-park...P1030089...jetski, tube i ulike størrelser...P1030107...fallskjerm fra båt, u-båt av typen som på bildet. Da satt en i et rom nedi båten og så ned i vannet. P1020485Taxibåter... P1020971... og trøbåter. Da kommer jeg ikke på mer i farten, men det var mye å finne på for de som ønsker det. Vi tok dagene med ro, og koste oss med det. P1020065Dersom en ble tørst eller sulten var maten mindre enn et steinkast unna. Det var en bred strandpromenade langs hele stranden. Flere kilometer lang! Og her var det tett i tett med salgsboder, gatekjøkkenmat, isbarer, drikkebarer, utleieleiligheter og restauranter. P1020072Vi fant oss et stamsted med hyggelig betjening. Der hadde vi både lunch og middag flere av dagene vi var der. En pizza - beregnet på èn - kostet  40-45 kn. Pluss på 25%, så har du verdien i kr. All maten vi kjøpte der var både rimelig og god.

Her var det ei som surret poteter i en tynn spiral, tredd på pinne og stekt i olje. En form for chips eller pommes frites.P1030088Det var også noen som syklet frem og tilbake med ulike mattilbud. Kokt mais fra slike gryter... P1020992Eller ferske bakevarer fra denne karen. De hadde ulike fløyter som de tutet ivrig med mens de syklet eller kjørte langs promenaden for å få oppmerksomhet. Likevel ikke så mye at de virket støyende, og ingen roping.
P1030092Heldigvis var ikke selgerne alt for pågående. De respekterte at vi bare ville kikke uten at de hang over oss. Jeg opplevde alle jeg var i kontakt med som oppmerksomme, positive, vennlige og hjelpsomme.

Vel, - dette får være nok for i dag. Jeg har mye mer på lager, men det får komme litt etter litt. I morgen - om jeg får tid - skal jeg vise dere den flotte leiligheten vi fikk tak i. Takk for følget så langt, og vil du til varmere strøk kan jeg virkelig anbefale Tucepi! Her var det flott!!

Det kommer mer fra Tucepi på fb-gruppen min her 🙂

 

Fredag våknet vi til vind. Ikke bare litt vind. Selv om jeg ikke vet nøyaktig hvor mange meter i sekundet vinden herjet, kan jeg tenke meg at det var i kategorien kuling. Vi startet likevel dagen optimistisk med en tur ned til stranden - med badetøy med. P1020384Men der blåste det så fælt at der vi ikke var i le for vinden, ble vi nesten feiet av veien. Som ektefødt Jærbu, syntes jeg det var noe hjemlig (og faktisk litt hyggelig) over det hele. Jentene hadde nok ikke helt den samme oppfatningen...P1020415

En ting som undret meg - selv om det er naturlig siden det her er fralandsvind - er at det ikke var noen høye bølger som veltet inn over land. Sjøen var forbausende rolig. På Jæren ville bølgene slått høyt innover stranden i slik vind, men her var det bare så vidt vannet kruset seg i strandkanten. Lenger ute kunne vi se små, hvite skumtopper. Selv om det blåste godt, var temperaturen helt ok, så jeg fikk lokket med meg jentene uti for en liten dukkert før vi gikk opp til leiligheten igjen. P1020416Hva gjøre en når en har stygt være på ferie? Shopping selvfølgelig! Dermed ble det tur til Makarska. Der tente vi at vi sikkert fant et shoppingsenter vi kunne tilbringe litt tid i. Vi klarte å finne en betjent parkeringsplass. Bilene stod som sild i tønne, men godt dirigert på plass gikk det bra 🙂 Vi kom oss ned til sentrum, men ikke særlig lenge før de første dråpene kom feiende med vinden. Himmelen var faretruende mørk, så her var det bare å komme seg i hus. Vi sprang inn på første og beste restaurant, akkurat i tide før styrtbygen kom dettende ned. Vi kom til rett sted! God mat, hyggelig betjening, og menyen på NORSK!!

Vi hadde bare så vidt fått baken på stolen før kelneren kom med disse fire småbollene og brød. En slags krydret leverpostei som en liten appetittvekker. P1020426Jeg syntes det var så festlig med Rumpestek på menyen, at det måtte jeg teste ut 🙂P1020427All maten vi fikk der var nydelig! Prisene var noe høye, men vi fikk valuta for pengene. P1020429Etter et langt og godt måltid, hadde vinden stilnet av igjen og vi kunne bevege oss utendørs. Vi fant et lite kjøpesenter, men det var ikke noe særlig av interesse for oss der. Vi tuslet ut i vinden igjen og opp til bilen. På veg tilbake til Tuzepi stoppet vi på et større kjøpesenter ved hovedvegen for å kjøpe med oss litt mat. Der klarte vi å drøye tiden med litt kikking. Da vi skulle gå igjen regnet det "Cats and dogs." Det uttrykket lærte jeg på barneskolen. Når det regner veldig, veldig mye, sier engelskmennene: "It`s raining cats and dogs," og det gjorde det da. Vi kunne ikke vente i det uendelige, så til sist spurtet vi avsted.

Da vi omsider stod i leiligheten igjen dryppet det av oss alle sammen 🙂 Det ble ikke flere turer ut den dagen! Litt senere på kvelden begynte det å lyne også. Det var heldigvis så langt borte at vi ikke kunne høre tordenbraket, men det blinket nesten sammenhengende der ute i havet i flere timer.

Yr lovet bedre vær til i dag. Noe overskyet på formiddagen, men lettere og varmere utover dagen. Dermed planla vi en tur opp i fjellet Biokovo. En times kjøring på smale og bratte veger og en liten times tur til fots til et spektakulært utsiktspunkt.

Men slik ble det ikke! Da vi våknet i dagmorgens blåste det fremdeles godt. Faktisk mer enn godt! En tur til Split ble planlagt. Der var det i alle fall store senter vi kunne gå på. Men vi hadde ikke før kommet ut på vegen før vi stod nesten bom stille. Vi gadd ikke snegle lenger enn til Makarska. Vi hadde ikke fått sett noe særlig i går, så med vind, men uten regn, tenkte vi at det kunne være hyggelig å være der også.

Samme parkeringsplass ble funnet, og vi vandret glad av sted. Noe av det første jeg fant som fanget MIN interesse, var en frisørsalong. Litt spontant bestemte jeg meg for å stripe og klippe håret. Jeg fikk en silikonlue på hodet som hårstråene ble plukket ut av. Rene piggsvinet 🙂P1020462På med folien, og tid for å vente...

P1020463Og slik ble resultatet 🙂 LItt lysere og sommerligere... Klipp 150Kn og striper 200Kn. Altså 350Kn + ca 25% for å rekne om til KR - med andre ord litt under 450kroner!! Supert.

P1020466 En god kopp kakao gjorde godt etterpå. Akkurat passe sterk og passe varm 🙂P1020467Jentene klarte å finne en plass der de kunne få gjort noe DE ønsket, nemlig Manikyr. Legg merke til skiltet på døren 🙂 P1020586 P1020582 P1020629Mens jentene var til "behandling," tok jeg meg en fotosafari-tur. Her er litt av resultatet fra den: Først en vandring langs strandromenaden og ut på moloen. Det lå mange turistbåter av denne typen her. Jeg våget ikke å stanse ved skiltene for å se hvor de gikk hen, for da vill jeg nok ikke kommet derifra uten å blitt påtvunget billetter. Men båtene var store og flotte, og sikkert verdt å bli med. P1020478 Det var også andre mindre og festlige båter...P1020485 ...og store lukseriøse yachter. P1020477Her kan du se moloen som strekker seg ut som en lang tarm i bukta inn mot byen.P1020502 P1020522 I fjellet - på andre siden av moloen, lå denne bargrotten. P1020503 Byen ligger vakkert til med det blåe havet i front, og de kneisende fjellene bak.P1020495 Et lite bølgeskvulp mot land. P1020513Ikke mange steder en støter på telefonkiosker lenger, men her i byen så jeg flere av denne typen, - med bruk av kort, ikke mynter.P1020532Det er alltid detaljene som er spennende i en by, og noe av det jeg liker å se på er dører og vinduer. Her var det trelemmer eller jerngitter utpå de aller fleste vindu. Og gammelt og nytt side ved side.P1020605 P1020577P1020533Veldig mange dører hadde også innrammet av et jerngitter. Der var dermed lett å se hvilke butikker som var åpne og hvem som var stengt. P1020539 P1020567 P1020601 P1020602 P1020607Jeg er litt tvilsom til at det elektriske systemet her hadde blitt godkjent i Norge. P1020589 P1020596 P1020603Og alle hus hadde balkonger eller rekkverk av smijern. De fleste i friske farger og med fine detaljer.P1020555 P1020572 P1020576 P1020540 P1020534Her er noen av husene jeg passerte passerte på vandringen min. Typiske hus. Veldig mange murt med synlig stein...P1020546 ...men også mange med glatte fasader malt i friske farger. P1020545 Dette vesle huset lå inneklemt mellom to hotell.P1020527Så var det tid for mat igjen. Denne gangen havnet vi på en strandrestaurant. Akkurat dette bildet har jeg lånt fra hjemmesiden deres. Den finner du her.bo Vi fikk oss en skikkelig lunchmeny med disse hamburgerne. Ikke noe McDonalds dette her! Skikkelig kjøtt og bacon - til 58Kn - inklusiv et glass Cola. Rimelig og godt.P1020632Jentene valgte pasta med kylling. Den var også god. Nydelig mat til en rimelig penge...P1020635...og fin utsikt over stranden. Trærne vitner om at det ikke var første gang det blåste godt der! Ikke mange uti vannet, og heller ikke så mange på stranden. Forståelig nok i denne vinden.P1020621 I denne delen av byen lå det et helt hav av småboder. Flere gater med fylt med slikt som alle synes er gøy å se på men som en ikke kjøper. Etter å ha sett hva som var i tre boder, visste en dessuten hva som var i resten for det var likt over alt. Til og med jentene klarte å gå lei 🙂P1020667 P1020672 P1020666 P1020663 P1020657 P1020649Ved utgangen til området var det også et sted med forskjellige karuseller hvor småbarnsfamilier kunne leke seg litt...P1020674... og bli fristet av det søte liv 🙂P1020675Jentene og jeg fikk oss en lang strandpromenade i ettermiddag/kveld her i Tuzepi. Føler meg litt egoistisk som koser meg med vindkastene og at temperaturen er under 20 grader... Får virkelig håpe at vi får litt sydenopplevelse her de neste dagene.

Ta gjerne en titt på FB-gruppen min her 🙂

I dag gikk jeg fra lett irritert, til sur til pottesur - til glad og fornøyd 🙂 Vi hadde kommet oss til Split som forventet - etter en mellomlanding i Gatwick hvor både jentene og jeg fikk gjort unna litt ABSOLUTT NØDVENDIG shopping. For min del i form av c-vitamin-brustabletter til høstens såre halser, Sudoku, en sterkt etterlengtet Cola Cherry og 3for2 engelske barnebøker. Jeg er ikke mer stødig i engelsk enn at jeg trives med å lese engelske barnebøker, og da er jo Roald Dahl sine absolutt ikke å forakte 🙂

Temperaturen på Gatwick - de få minuttene vi oppholdt oss utendørs da vi gikk fra bakparten av flyet og inn på terminalen - helmax med sine litt under 20 grader - for min norske kropp, sjel og sinn. Da vi ankom Split noen timer senere, følte jeg meg solbrent på samme avstand i det fri - fra flyet og inn - som vi hadde gått på Gatwick. 36 grader slo imot oss, og det er minst ti for mye. Vel jeg skal ikke klage. Jeg har tross alt vært med på å bestemme destinasjonen selv, skjønt det er andre i familien som har vært pådrivere for å få oppleve en skikkelig sydenferie.... Ingen nevnt - ingen skjemt!P1020021

Vel inne i ankomsthallen stod vi som sild i tønne, nesten uten oksygen, ventet og ventet og ventet på at bagasjen skulle komme rullende. Jeg tror dette må være et land hvor folk har god tid! Selv om Olav påpekte at andre ganger har vi gått mye lenger for å få bagasjen, og at tiden dermed har virket kortere, så er jeg likevel overbevist om at vi ventet mer enn rimelig lang tid!

Så var det å hente leiebilen. Hadde vi ventet lenge på bagasjen, måtte vi vente enda lenger der. To unge damer satt bak skranken for å betjene køen som vokste utenfor døren. Tørst, sulten, og varm stod jeg rett opp og ned i bortimot en time før det var blitt vår tur. På toppen av det hele kom et ungt par og snek seg inn like før det var min tur, og jeg måtte vente over et kvarter ekstra.

Da jeg endelig kom frem til skranken, var jeg så sur at jeg hadde bestemt meg for at smilebåndet ikke skulle få bevege seg en millimeter oppover! Papirene ble klasket på bordet med en heller fryktinngytende mine. Den unge kvinnen så lettere forskrekket på meg, og beklaget spakt den lange ventingen. Jeg mumlet bare noe halvsurt tilbake, leverte de nødvendige kort, pass og papirer - og ventet. Hun kikket, kopierte og taste inn diverse på skjermen.

Hvor mange var vi? Fire, svarte jeg. Da kunne jeg få en større bil til samme pris. De hadde en ledig som vi kunne få. Vi hadde i utgangspunktet leid en ganske liten bil med bare plass til to store kofferter. Nå kunne vi få en Ford stasjonsvogn til samme pris. Kjevebeina mine slappet med ett litt mer av, og øyenbrynene fikk nok også et litt lettere drag over seg. Det ble tastet inn noe mer. Jeg hadde lagt frem både Olavs og mitt sertifikat. Vi hadde egentlig bare betalt for en sjåfør, men nå skulle vi få for begge - også til samme pris. Munnviken begynte så smått å dra seg oppover...

Det endte med at jeg gikk derifra med smil om munnen, og tonen mellom oss hadde etter hvert blitt ganske så god, - og den som til slutt smilte, nikket og takket var meg! P1020089

Når jeg i ettertid tenker meg om, må jeg faktisk beundre de to ungdommene som jobbet der. Selv om det var lang kø bak meg også, fikk jeg hele oppmerksomheten fra hun som betjente meg da det var min tur. Ikke somlet hun med noe heller. Det ble gjort det som skulle gjøres. Hun var hele tiden høflig og imøtekommende - til tross for min bryske fremtoning i starten.

Og det unge paret som snek i køen... Ikke vet jeg hva som var grunnen, men mens de stod der la jeg merke til at kvinnen ofte strøk mannen over ryggen og at hun stadig så seg rådvill omkring. Jeg tenkte da at det var fordi hun skammet seg over å snike i køen. Kanskje hun gjorde det også, men kanskje det var en god grunn for at de gjorde det....

Det er ikke alt vi vet. Det er lett å sette seg til dommer over andre, men kanskje ikke ting er slik som de ser ut til ved første øyekast. Å la blikket gå lenger enn til sin egen nese kan ofte være vanskelig. Jeg, meg, mitt og mine har lett for å blokkere utsikten.

38 grader!!P1020028

Vi kom oss om sider til reisemålet: Tuzepi. Der ble vi tatt imot av en riktig hyggelig vertinne som viste oss leiligheten vi hadde bestilt en gang i januar. Etter å ha installert oss, bar det ned til stranden for en liten kveldsprommenade - inklusiv middag. Her er noen glimt fra turen:

Selv om vi ikke hadde med oss badetøy, måtte vi kjenne på temperaturen i vannet. Plutselig slo bølgene litt høyere opp over føttene enn tenkt, så det ble en form for bading likevel....P1020044Det var koselig med en rusletur etter den lange reisen.P1020058P1020060P1020065P1020069P1020070P1020072Vi liker ikke at ting er FOR skittent, men her kan det visst også bli et problem at det er FOR rent!!P1020056Det er ikke sandstrand her, bare stein på stein. P1020048Restauranten lå like ved stranden, så mens  vi ventet på maten brukte jentene tiden i vannkanten. P1020074Vi testet ut en meny med et lokalt navn som ikke går an å hverken skrive eller uttale, men slik så den ut, og godt var det 🙂P1020081 Nå håper jeg på noen rolige og avslappende feriedager - og aller helst ikke FOR varme...

Velkommen som medlem av FB-gruppen min her 🙂

Når det som er for godt til å være sant er sant likevel! I dag fikk jeg meg en særdeles hyggelig overraskelse: Jeg vant 1.premie i en konkurranse jeg ikke en gang visste at jeg deltok i! Slå den!!

Etter å ha sett en annonse på facebook, meldte jeg meg på RiksTV Match Maker. Det var en side hvor jeg kunne skrive inn hvilke datoer vi var hjemme og kunne ta imot turister som ønsket å se en VM-kamp. "Det kunne vært en hyggelig opplevelse," tenkte jeg og fylte inn de nødvendige opplysningene. Siden det var noe usikkert når vi ville være hjemme, hadde jeg bare to ledige datoer å sette inn. Det ble dessverre ikke noen turister på oss da, og jeg tenkte ikke mer over det. Ikke før jeg fikk denne meldingen på e-post i dag:RiksFørst tenkte jeg at dette må være noe lureri, men det stod også i e-posten at hun hadde forsøkt å ringe meg. Jeg sjekket opp mobilen - etter å ha ladet opp et tomt batteri, - og joda! Jeg var blitt oppringt. Det var også blitt lagt igjen en beskjed på svareren.

Jeg ringte opp, og fikk kontakt med en særdeles hyggelig stemme i andre enden som kunne bekrefte det hele. Ikke noe lureri her nei. Gevinsten bil bli levert i august.

En TV kan være så mangt, tenkte jeg. Det er nok bare en liten beregnet til hyttebruk, - så jeg forhørte meg om størrelsen. "Det er et Grundig-TV på 65 tommer...." sa den hyggelige stemmen, med både full HD og full alt mulig annet. 65 tommer! Det er jo MER enn stort!! Og alt det andre er også av aller beste sort.

Du verden! Jeg er helt OVERVELDET! Det er jammen ikke hver dag jeg vinner en førstepremie, og aldri før har jeg vunnet noe SÅ stort - bokstavelig talt!!
TV-en finner du her.gru

Lydplanken finner du her.lyd

Smartboksen finner du her.sb

Og et års abonnement på RiksTV.tv

WAW!! Ja, jeg er HELT overveldet!!

Det blir nok flere oppdateringer når pakken kommer 🙂

Følg med på fb-gruppen min her 🙂

Lørdag bar det av sted til Stølen - for første gang i år! Vi våknet til at regnet plasket ned, og jeg kjente humøret dale noen hakk. Heldigvis seiret optimistene i oss, og vi pakket og gjorde oss klar. Jentene hadde fått venninnebesøk fra Jæren som ble med. Det gjorde også tre familiemedlemmer fra Evje. Godt inntullet i Norges nasjonalplagg nr 1: Regntøy - startet vi turen.P1000796Ungdommen tok ganske snart ledelsen.P1000802Litt sjokolade ved Kvileberget hører alltid med. Etter å ha kommet litt opp i høyden kunne vi heldigvis pakke ned regntøyet.
P1000805Det var mye vakker natur å glede seg over selv om solen holdt seg i skjul. P1000809Siden vi var så mange, hadde jeg stekt pannekakene og flesket ferdig hjemme på forhånd. For pannekaker og flesk MÅ vi ha når vi kommer til Stølen! Noen tradisjoner tukler man bare ikke med!P1000829Nytt av året er et flunkende nytt gasskjøleskap og en skuffeseksjon på kjøkkenet. I begynnelsen på juni fikk vi opp en ladning med litt forskjellig med et helikopterhiv, og vaktmesteren vår har allerede fått på plass både det ene og det andre. Jeg strevde lenge før jeg fikk kjøleskapet til å fungere. Bruksanvisningen ble lest og studert opp og i mente - og til slutt fant jeg ut at hele problemet munnet i at det var satt inn et oppbrukt batteri - som styrer tenneren. Etter et lite skift fungerte det helt som det skulle 🙂 Store problem har ofte enkle løsninger... P1000923Litt søppelbrenning ute var ingen risiko i regnværet! Tomemballasje og en musespist dyne ble flammenes rov denne gangen. P1000916Som vanlig ble det MYE kortspill. INGEN får komme til Stølen uten å lære seg Amerikaneren! Det er også en tradisjon en absolutt ikke tukler med. I tillegg ble det en alvorlig lang UNO turnering på jenterommet. P1000873Etter hvert som timene rullet av sted, og øyenlokkene begynte å bli tunge, ble tretthetsproblemene løst på denne måten: Å klarne hodet med en dupp i det kalde vannet 🙂P1000846Vi var 7 som overnattet denne gangen. På det store rommet lå Olav og jeg, og på jenterommet stuet ungdommen seg sammen... Etter en laaang, avslappende og deilig formiddag, sein frokost, mer avslapping, middag og utvask, var det tid for hjemturen. Det buldret godt i fossen nedenfor Stølen. En bøtte med hull i er ikke noe å ha på, så den fikk bli med tilbake for å resirkuleres.
P1000934Å gå på tur i fjellet når det er gjørmete, vått, sleipt og glatt, er MYE BEDRE enn å IKKE komme seg ut på fjelltur. Noen småbyger, litt duskregn og et vått underlag klarte absolutt ikke å ødelegge stemningen verken på veg opp eller ned. På noen av de verste stedene var det lagt ut slike trebroer. P1000962En siste rast for å vente på tursneglen - meg. Da jentene var noe yngre kunne jeg bruke dem som skalkeskjul for å ta det litt med ro...P1000951Noen måtte nøye seg med å SE på at andre koste seg med sjokolade... Ikke så godt for en firbeint å forstå at "Det er til ditt eget beste..."P1000953Den siste energiininnsprøytningen: en halv Troika. NAM!P1000941Hvite bjørker, stille vann, og med lukten av regn i gresset - kan det bli bedre?P1000981Veldig kjekt at det er satt opp skikkelig kart ved parkeringen til Bjørn West hytta.P1000983Vel hjemme igjen - etter dusjing og litt baking - var det tid for VM finale, - og slik så stuebordet ut etter Portugals seier over Frankrike. P1000986Forhåpentligvis blir det ikke så lenge før neste tur til Stølen. Jeg gleder meg allerede 🙂 🙂

Her finner du FB-gruppen min 🙂

Her er et innlegg fra i fjor, med mange bilder:

Fra lørdag til søndag var vi på Stølen, Olav og jeg og vår yngste datter sammen med to venninner. Dette er vårt vesle paradis. Det er fantastisk å få gå i fjellet, og så er det så godt å få være i den gode roen som naturen gir. Jeg inviterer deg her til å bli med meg på en bildesafari. Håper du vil kose deg 🙂

Gjennom Passet...
Gjennom Passet...

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Da var gjesterommet ferdig oppusset, og klart til å ta imot en spesiell gjest. Lyst og trivelig har det blitt. Da vi bygde huset, syntes vi det var riktig så vakkert med panel i taket og trehvite vinduer og dører. Men jammen har det mørknet temmelig mye på litt under tyve år. Vi var godt fornøyde dengang, og godt fornøyde er vi også nå etter et lite ansiktsløft.

Tak, skapdører, vindu og senger er malt hvitt. Først et lag med Sperre Grunn, og deretter to lag med Baronesse Flyt. Jeg skrudde inn kroker i sengeføttene og hengte dem opp i garasjen. Da var det enkelt å komme til alle steder for å male. 20160627_124024Og slik har rommet blitt: Lyst og lett. Nå mangler bare rullegardinet og en liten kappe over vinduet. Det blir kikke gardiner. De vil bare henge i vegen for pulten. 20160706_194143Hyllen fikk vi tak i på Finn.no. Nye sengelamper og teppe har det også blitt. 20160706_19420220160706_194338Før oppussingen virket også tapeten mørk, men etter at alt annet ble lyst, kom også tapeten mer til sin rett. Jeg synes den er like flott nå som da rommet ble tapetsert. Disse lampene fra IKEA er supre. De gir MYE lys, og er lette å stille inn til å lyse der en vil. 20160706_194327I kroken bak døren er det plass til å henge opp de mest brukte klærne. 20160706_194251Nå er rommet klart til å ta imot vårt nye familiemedlem. Vi skal dette året forsøke oss som vertsfamilie for en jente fra Tyskland. Hun er 16 år, og skal gå 1.året på videregående.

Det startet med at jeg klikket meg inn på en annonse fra Explorius på facebook. Jeg leste litt om hva det var og kikket på de ulike kandidatene. Så viste jeg siden til resten av familien. Det ble en del runder frem og tilbake på om vi virkelig ville dette, men vi endte opp med et JA alle sammen.

Prosessen har vært som følger.

  1. Vi tok kontakt med Explorius og fikk litt mer informasjon om hvordan det hele ville gå for seg.
  2. Vi bestemte selv hvilken kandidat vi ønsket å vite mer om. Deretter fikk vi tilgang til en side der denne kandidaten hadde presentert seg med ulike fakta, samt at både hun selv og foreldrene hadde skrevet et personlig brev.
  3. Vi fikk besøk av en kontaktperson fra Explorius der vi fikk ytterligere informasjon, samt gjennomgikk deres regler og retningslinjer, forventninger til oss som vertsfamilie og hva vi kunne forvente av dem og av eleven som ville komme til oss.
  4. Vi oppgav to referanser som de kunne ringe til for å forhøre seg om oss.
  5. Fremdeles litt usikre spurte vi etter om det var mulig å få vite noe mer om kandidaten før vi bestemte oss.
  6. Det ble sagt at noen kandidater laget presentasjonsvideo av seg selv. De skulle høre om det var mulig for oss å få dette.
  7. En uke senere fikk vi en både flott og festlig presentasjonsvideo av kandidaten vår.
  8. Vi fylte ut en tilsvarende profil om oss selv som ville bli sendt til den eleven vi ønsket å ta imot - etter at alt var godkjent.
  9. Vi innhentet politiattester som ble videresendt til Explorius.
  10. Etter at vi tok den endelige bestemmelsen på at vi ville dette, ble det gitt klarsignal til Explorius - som kontaktet organisasjonen i Tyskland - som igjen kontaktet kandidaten og dermed også videreformidlet ulike opplysninger om oss.
  11. Vi fikk direkte kontakt med vår kandidat, og nå både gleder og gruer vi oss til hun skal komme hit til oss. Vi gleder oss aller mest, men gruer oss litt med tanke på at vi går noe nytt og ukjent i møte.

Det er fremdeles flere kandidater som venter på en vertsfamilie, så ta gjerne en titt på Explorius sin hjemmeside her og se om dette kunne vært noe for deg/dere også.

Dersom noen av dere har erfaring med dette, hadde det vært artig å få høre litt om hvordan dere har opplevd dette. Skriv gjerne en kommentar eller send en melding til meg. Velkommen som medlem av FB-gruppen min her 🙂