Daily Archives: 17. juni 2016

...er ikke så enkelt alltid! De tre koppelammene er nå avvendt, og går på beite for seg seg selv. Vi forsøkte å få dem sammen med resten av flokken, men de forstod ikke helt at de skulle henge med dem. I kveld gikk jeg for å se til dem, og to dukket snart opp. De kom springende i håp om at jeg hadde med en liten melketår til dem, men den gang ei. Men sistemann? - eller dame - var ikke å se.

Med et par hyggelig telefonbesøk - som jeg kaller hyggelige pratestunder på telefonen med familie og venner - fikk jeg pest meg gjennom et par beiter på let etter vesle Sebra. Det var deilig å gå ute i det vakre REGNET! Den gode lukten av sommerregn etter tørke er noe av det beste som finnes! Beitene har begynte å bli brune, så hver eneste dråpe var kjærkommen. BeiteDa jeg kom over en liten knaus, så jeg plutselig rett inn i øynene til en hjort bare få meter bortenfor - og det endatil jeg pratet i telefonen og pustet som en hval. Hun kikket på meg med ørene på stilk før hun hoppet elegant bortover mot skogen. Jeg rakk ikke å ta bilde av henne, men jeg fikk snudd meg og tatt dette bilde av garden vår - verdens navle!gardenSebra var søkk borte. Til slutt måtte jeg gi opp. På veg hjem stanset jeg på kjøkkenet til svigermor for å høre om hun hadde sett noe. Det er så trivelig å ha et svigermorkjøkken å kunne svinge innom i hverdagen. Hun hadde observert en hvit, brekende pelsdott ved gjerdekanten tidligere på dagen. Ut på et siste forsøk, - og der var hun 🙂 Selv om det bugner av mat på beitet, stod hun og nappet i stråene på andre siden av gjerdet. Ikke lett å få øye på dette vesle kreket gjemt i et hjørne mellom blomster og gress. Sebra

Etter en snartur innom frukthagen - som består av to plommetrær bakom traktorgarasjen - fikk jeg konstantert at det blir et magert plommeår i år. Det var flere grener uten fruktknupper på enn med. Bare noen få grønne kuler var å se innimellom. Her leker kveldslyset seg mellom bladene. plommeI dag har jeg tatt avskjed med elevene for sommeren. Nå er vi klare både store og små til noen gode sommerferieuker. Det har vært en spesiell vinter og vår for meg. Nå gleder jeg meg til late, gode dager - og til å få tid til å putle med småting her hjemme som jeg ønsker å gjøre. Litt malearbeid blir det nok også om været holder, - og det får vi jo håpe!

Bondekonens facebookgruppe finner du her 🙂

Da Miriam gikk i 1. og Maria i 2. klasse, besøkte vi Sandnes friskole på Jæren. De kjente noen som var elever der, og jeg kjente noen av lærerne, så vi tok en tur for å se hvordan de hadde det. Vi fikk bli med på en naturfagstime der læreren snakket om hvordan de drev jakt i steinalderen. Hun fortalte hvordan de skjøt med pil og bue, og hvordan de kunne jage dyr utfor en bratt skrent slik at de falt ned og døde. Hun avsluttet med disse ordene:

"Dere synes kanskje dette høres grusomt ut, men det var slik de kunne skaffe seg mat. Og det står i Bibelen at dyrene er gitt oss til føde av Gud."

Disse fem ordene: "...det står i Bibelen at..." gjorde sterkt inntrykk på meg. Det at hun kunne si det med myndighet - som en sannhet... Det kan ikke jeg i den offentlige skolen. Nå skal alle religioner presenteres for barna fra de er små, og mange blir helt forvirret. Hvilken gud er det som har elefanthode? Hvilken gud hører til hvilken religion? Hvem gjør ditt og hvem gjør datt??

Jeg er både enig og uenig i at vi skal være nøytrale i livssynsspørsmålet i den offentlige skolen. Vi må gi barna mulighet til å velge selv, og respektere de valg som blir gjort. Men jeg mener at vi også må kunne ha en ryggrad som er forankret i den Norske grunnloven og de norske tradisjonene vi har som et kristent land. Å stå for noe er ikke det samme som å ikke være tolerant mot andre! Men nok om det... Jeg vet at det er mange meninger ute å går om dette, og det var ikke meningen å starte denne diskusjonen nå.

Men etter å ha vært på Sandnes og sett og hørt hva som ble sagt og gjort der, ble det et sterkt ønske hos meg at vi også her måtte få mulighet til å tilby denne formen for undervisning til barna våre.

Vel hjemme igjen ringte jeg til Danielsen skole i Bergen og spurte hva som måtte til for at de skulle starte en ungdomsskole her i Nordhordland - og så begynte ballen å rulle. Først så en etter muligheter i Knarvik, men så endte en altså opp med Frekhaug - noe jeg tror var et både godt og rett valg. Og da Maria skulle begynne på ungdomsskolen var den blitt til en realitet. I fjor var hun - som første kull - ferdig med sine tre år på Danielsen Ungdomsskole Frekhaug, - og i kveld har vi vært der sammen med Miriam for å ta avskjed - for siste gang.

I kveld har jeg lyst til å rette en stor takk til mange, men spesielt til Dag Erik Asdahl som har vært kontaktlærer i tre år. Du har ledet klassen på en god måte, og på mange måter vært et godt forbilde for elevene. Med en lett tone, og et lurt glimt i øyet har det blitt rom for både humor og gled i klasserommet - noe som har vært med på å gjøre dagen lett og god for de unge. Takk også for at du så tydelig har vist hvem Jesus er og hva han ønsker å være for den enkelte. P1000764Også Jeanette Viereck, som har vært med siste året, vil jeg rette en spesiell takk til. Det er umulig for jentene å snakke om deg uten å smile! Det sier vel det meste. Du har en enestående måte å se den enkelte på og å få dem til å føle seg viktige og verdifulle. Du støtter og oppmuntrer og stiller opp!! P1000772

Til dere alle: takk for alt dere har vært med og formidlet til barna våre disse tre årene, og spesielt takk for at dere har vært med og lyst for dem på vegen til Han som ER livet og som GIR livet. Skolehverdagene består av både oppturer og nedturer, og slik har det nok vært for de fleste på DUF også. Dere har hatt et stort hjerte for hver enkelt elev, grepet fatt i utfordringer undervegs, og løftet dem opp og frem på vegen, - og alt under denne fanen: "...det står i Bibelen at..." og for dette er jeg dere usigelig takknemlige!!

________________

Det ble en flott kveld! Maten, talene, underholdningen, avskjedsordene, - og ikke minst da alle lærerne til slutt stod fremme og sang velsignelsen... Alt dette er gode minner som vi skal ta med oss og minnes med glede.

Det var vemodig å ta farvel. En tid er borte og vil aldri komme tilbake. Flagget er tatt ned.P1000778En dør lukkes igjen, - men en ny er i ferd med å åpnes. I avskjedstalen fra to av elevene kom disse flotte ordene:

"Det kan føles som om vi har opplevd masse i livet. Og det har vi, - men sannheten er at livene våre såvidt har begynt. Det er mange dager igjen å leve, og mange år igjen med opplevelser som skal bli til minner." (Miriam og Tina)

Det var fantastisk flott å se den unge, fine gjengen stå samlet fremme på scenen, med vitnemål og roser i hendene, i sine flotte bunader og dresser og med store, hjertelige smil om munnen. Det er dere som er fremtiden vår!

__________________

Drømmen ble realitet. Nå har vi kommet til avskjeden. Da vil jeg bruke dette ordet som vi ble minnet om i kveld: Adjø - som er fransk og betyr "Til Gud."

Adjø kjære elever. Jeg håper dere vil nå de målene dere ønsker for livene deres - og at dere får leve dem til fulle sammen med han som er all gledes- og livs kilde.

Adjø kjære lærere. Må Guds velsigne dere rikt tilbake for alt dere har gjort for barna våre, og måtte det som er sådd i hjertene få spire og slå ut i full blomst.

Adjø kjære foreldre. Takk for godt samarbeid i FAU til dere som har vært sammen med meg der, og for kjekt lag med dere alle gjennom fire år.

ADJØ

Her kan du ta en titt på FB-gruppen min. Velkommen som medlem 🙂