1. januar 2016 – Velkommen…

Vi skriver 2016. Et nyfødt år ligger på trappen. Og hva så? Har det noe å si? Vi snakket sammen, Olav og jeg, i bilen i går på veg til vennefesten om det gamle og det nye året. Det er bare en ny dag som følger den som var, mente han. Vi går fra torsdag til fredag. Ikke noe mer. Det er forsåvidt rett, men for meg er det også noe mer. Et nytt år er tid for både å se tilbake og fremover. Hva har året som gikk gitt, og hva håper og forventer jeg av året som ligger foran?

1.desember er dagen for å skifte batteri i røykvarslerne (håper du har husket det!). 17.mai gleder vi oss over friheten vi har som land og nasjon. Vi har julafta, påske, pinse, st. Hans og enda mange flere dager som skal minne oss om noe spesielt. Og nyttårsaften har sitt budskap: Det er tiden for å finne nye håp.

Jo yngre enn er, jo større tro har en på ens egne nyttårsforsett. Til eldre enn blir, til mer erfaring har en gjort seg om at det kanskje ikke gikk helt slik som en ønsket. Jeg kunne laget en særdeles lang liste over ting som både burde og kunne vært gjort bedre i mitt eget liv:

Stå litt tidligere opp om morgenen.
Se til at kjøkkenet er ryddig hver dag.
Klare å holde vaskerommet ryddig i mer enn en dag.
Ikke kjøpe inn mer mat enn det vi spiser opp.
Strikke ferdig alle påbegynte prosjekt.
Hjelpe til mer på garden.
Betale alle regninger innen fristen.
Huske å lese av målerstanden til rett tid hver måned.
Være mer ute i naturen.
Være en bedre mor.
Være en mer oppmerksom kone.
Være mer pliktoppfyllende på jobben.
Være flinkere til å ta kontakt med venner.
Gi mer til dem som trenger det mest.
Være mer omtenksom.
Være mer snill.
Kjefte mindre.
Mase mindre.
Gjøre mer.
Lese mer.
....

Verden går fremover ved at vi har positive forventninger - både til omgivelsene våre og til oss selv, men blir de for store, blir de forvandlet fra lyserøde skyer til tyngende byrder. Og det er det ingen som er tjent med, - heller ikke en selv. Så jeg har sluttet med å ha nyttårsforsett. De er en plage mer enn en hjelp. Men jeg har drømmer, håp og lengsler. Det er noe annet enn krav!

Jeg ønsker å være god. Ønsker å være min egen drømmeperson, men jeg vet også at jeg ikke vil klare det. Det vil helt sikkert bli både irritasjoner, småkjefting og masing dette året også. Å svikte sitt eget ideal er egentlig verre ennå bli sviktet av andre. Ett ord som gir meg ny kraft og nytt mot når jeg feiler, er dette verset fra Jesaja 1:18

Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
        Om deres synder er som purpur,
        skal de bli hvite som snø;
        om de er røde som skarlagen,
        skal de bli hvite som ull.

Disse ordene vil jeg hilse deg med i starten på det nye året. Med Jesus Kristus som Herre i livet kan en få glede seg over hvert nytt år og hver ny dag en får, enten de blir fylt med motgang eller medgang.

Men én ting legger jeg meg på sinne,
derfor har jeg håp:

Herrens miskunn er ikke forbi,
hans barmhjertighet tar ikke slutt.

Den er ny hver morgen,
stor er din trofasthet.

Jeg sier: Herren er min lodd,
derfor står mitt håp til ham.

Herren er god mot dem
som venter på ham og søker ham.

Det er godt å være stille
og vente på hjelp fra Herren.

Klagesangene 3:21-26