Monthly Archives: oktober 2015

Å sitte stille med et enkelt arbeid i hendene, som for eksempel å brette sammen håndklær - "det er fali det," - for da får alle slags snåle tanker tid til å surre i hode og sette seg fast! I dag kom denne idèen flyvende at JEG skulle ut og gå på KNASK ELLER KNEP runde! Og så JEG da, som egentlig er imot hele Haloween! Men det er jo ikke verre at en kan lage sin egen vri på det, - og det gjorde jeg. Og JEG hadde det skrekkelig moro! Vet ikke om de som fikk meg på døra syntes det var like gøy. Måtte øve meg en gang hjemme først:

Kan noen forstå at jentene IKKE ville være med på dette??

HW

Ta en titt på Bondekonens facebookgruppe her 🙂

Vi har to små, men mektige ord, i språket vårt, og det er de tvillingene MÅ og FÅ. Og større forskjell mellom søsken enn det er mellom disse to, tror jeg knapt at det finnes. Hør bare her:

  • Jeg MÅ forlate den gode varme sengen min om morgenen.
  • Jeg skal FÅ LOV TIL å gå ut av den gode, varme sengen jeg er så heldig å få sove trygt og godt i hver eneste natt.
  • Jeg MÅ gå på arbeid for å tjene penger slik at jeg kan betale for det jeg trenger.
  • Jeg har et arbeid som jeg skal FÅ LOV TIL å gå til, og slik tjene penger til det jeg trenger. 
  • Jeg MÅ lage middag hver eneste dag.
  • Jeg er så heldig at jeg har all den maten jeg trenger, og dermed kan jeg FÅ LOV TIL å lage middag hver eneste dag. 

Et ordtak sier: "Det viktigste er ikke hvordan man HAR DET, men hvordan man TAR DET." 

Forsøk, om så bare for èn dag, å bytt ut alle dine tunge MÅ tanker med at det er noe du skal FÅ. Særlig du som er frisk! Du som kan stå opp og stelle deg selv. Du som har føtter som kan føre deg dit du skal. Du som har hender som kan gjøre det du vil. Alt dette er goder som du er så heldig å FÅ LOV TIL å gjøre! Vær takknemlig og gled deg over det - alt sammen!

_____________________________________________

Det er snart lørdagskveld. I dag har jeg vært på tur med Miriam rundt i bygden og solgt godteposer til inntekt for fotballaget hun er med i. Flere timer var vi ute og koste oss sammen, og mange hyggelige mennesker åpnet både dørene og lommebøkene sine for henne. Men så var det alt som skulle vært hjort her hjemme da...20151031_193418

Fordelen med husarbeidet, er at en kan forlate det når en selv ønsker. Ulempen er at rot og skitt ikke forsvinner av seg selv. Nå er det noen ting igjen som MÅ gjøres for at jeg skal komme i rett trivselhumør i hjemmet til helgen:

  • Brette sammen og legge på plass klær.
  • Rydde soverommet.
  • Stelle alle blomstene.
  • Litt smårydding rundt omkring.
  • Se over gulvene at de ikke er helt ille.
  • Lage lørdagspizza

En kollega spurte meg hvor jeg fikk energien min i fra - etter å ha spilt teaterstykket mitt om Ester. Jeg har tenkt en del på det etterpå, og kommet til at jeg tror hemmeligheten ligger i takknemlighetens energigivende kraft. Når jeg nå skal gå i gang med dagens siste arbeidsoppgavene, VELGER jeg å gjøre det i takknemlighet over at jeg har et hus og hjem å stelle med. At jeg har mennesker rundt meg som er glad i meg, og som arbeidet mitt betyr noe for. Da får jeg også energi til å utføre jobben, selv om jeg i utgangspunktet er både litt trett og sliten. Huset vårt er langt fra perfekt. Det ligger som regel alltid noe rot både her og der. Men noen minstemål har jeg for hvordan jeg vil det skal være til helgen.

God helg til deg fra meg 🙂 

Her kan du finne Bondekonens facebookgruppe. Bli gjerne medlem der du også 🙂

Nå er tiden da jeg venter at jeg vil få spørsmålet: Hva ønsker du deg til jul? Butikkene forbereder det store julesalget, og ut fra alt som allerede ligger i hyllene, skal det også i år bli en stor kjøpefest.

Jeg har hatt meg en liten butikkrunde i kveld, og har samtidig gått og tenkt over hva jeg skal ønske meg til jul. Det er så mye pent: Vakre pyntefigurer, kopper og fat, klær, sko, sminke... Det er så mye jeg kunne ha ønsket meg, og nå er det jo snart jul! Da er det også LOV til å ønske seg noe. Disse bedende engleøynene er jo helt uimotståelige....engel

... men hvor skal jeg gjøre av enda en pyntefigur? Jeg har jo allerede måttet kvitte meg med overskuddslageret mitt. Og hvordan skulle vel hjemmet vårt sett ut om jeg skulle hatt alt som jeg synes er vakkert inn i det??

Det tok litt tid før jeg fant det jeg ønsker meg ALLER, ALLER MEST, men nå har jeg det! Til ALLE som har tenkt å gi meg noe til jul i år: Jeg ønsker meg en slik en:shr

Det er nemlig noe av det aller beste jeg vet, - og så koster den bare 10 kroner!! Dersom du hadde tenkt å gi meg litt mer enn det, vil jeg gjerne at du GIR RESTEN TIL

Bondekonens innsamlingsaksjoin til syriske flyktninger

Det er veldig enkelt: Gå inn på linken over, og trykk på den lilla "Doner nå" knappen. Gi det beløpet du ønsker på den måten du ønsker. Skriv gjerne en liten julehilsen til meg med det samme, eller du kan gi anonymt. Det vil gi meg hjertevarme - noe som kan behøves nå når vinteren er på veg. kn

Dette juleønske gir jeg til familien min, til venner og kollegaer. Og så vil jeg også gjerne spørre deg som leser bloggen min. Dersom du har hatt glede av det du leser, vil DU da glede MEG tilbake med å være med og støtte innsamlingsaksjonen min? Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Kanskje er det akkurat din gave som vil gi en varm vinterjakke til den vesle gutten i skuret som fryser så fælt, eller en kjærkommen matpakke til familien som ikke har spis stort de siste ukene...

"Jo flere som gir sammen, gir sammen, gir sammen, - Jo flere som gir sammen til gladere jeg blir. For flyktninger er mine venner, som jeg enda ikke kjenner, men når vi nå gir sammen så kan vi hjelpe litt!"

Bli med, bli med, - og del gjerne videre!

PS! Det er ENKELT å lage sin egen innsamlingsaksjon! Klikk på "START INNSAMLING" knappen i venstremargen, og du kan lage din egen julegaveinnsamling til de som trenger det aller, aller mest. Så får det bare våge seg om butikkene blir sittende igjen med noen varer før jul. Da blir det større salg etterpå...

Ta en titt på Bondekonens facebookgruppe her, og velkommen som medlem du også 🙂

Innpåslitne venner er det verste jeg vet! Slike som dukker opp når du minst venter det, og minst ønsker at de skal komme. Gjester som ikke selv forstår at de er uønsket, og som ikke klarer å gå igjen innen rimelig tid. De tar heller ikke hensyn til om vi har det travelt, om vi er opptatt med noe annet, om vi har andre på besøk som vi kunne tenkt oss å brukt tid sammen med, eller om vi rett og slett bare ønsker å være alene....

Det er stygt å si at en hater noen, men det er to som kommer med jevne mellomrom jeg bare ikke kan fordra! Det eneste positive med dem er at de sjelden kommer samtidig. Du har sikkert hatt dem hos deg du også; nemlig herr Omgangs Syke og fru Hals Betennelse.

Vi pleier alltid å låse alle dørene før vi legger oss. Likevel klarte herr Omgangs Syke å lure seg inn til oss i natt. Glemte jeg kjellerdøren? Eller var det et vindu som ikke ble lukket skikkelig igjen? Har ikke funnet helt ut av akkurat det, men klokka to i natt var han i alle fall her. Han forstår verken hint eller direkte tale. Han er av den sorten som finner seg til rette og gjør det han selv vil. "Lat som om du er hjemme," er hans motto.

Det er kveld, og vi skal snart gå til ro. Jeg håper bare så inderlig at han har dratt igjen innen i morgen tidlig! Det er jo lov å håpe!! 20151028_213216

Snacks på en onsdag? Han er heldigvis ikke så glad i slikt, den ubudne gjesten vår, - så kanskje vi kan få han litt fortere ut med litt slikt...

Se Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

Da var 1.uken med individuelle lekser over, og vi har hatt en felles evaluering. Elevene fikk tre spørsmål:

  1. Synes du det var KJEKT å gjøre lekser?
  2. Er du på veg til å nå MÅLET?
  3. Brukte du så lang tid som du skulle, og syntes du tiden var passelig?
  • ALLE elevene svarte at de syntes det var kjekt å gjøre lekser.
  • ALLE mente de var på god veg til å nå målet, - noen mer enn andre.
  • ALLE mente tiden (30-40 minutt) var passelig. De uttrykte også at de var fornøyd med at de kunne tilpasse dette med tiden litt selv, med å gjøre mindre en dag og mer en annen dag.

 

Lekseplanen elevene har fått vil kunne gjelde i ca 4 uker. Det betyr at jeg ikke trenger å lage nye planer for hver uke, og jeg bruker heller ikke tid på gjennomgang og høring i lekser daglig. Denne tiden får vi brukt til mer effektivt arbeid med fagstoff på skolen.

Oppsummert:

  • Elevene er godt fornøyde!
  • Foreldrene er fornøyde!
  • Jeg er fornøyd!

20151015_220253

Her kan du lese det 1. innlegget 1. Moteriktige lekser

Her kan du se hvordan jeg laget til de individuelle planene: 2. Hvordan gjennomføre individuelle lekser

Kikk på Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

Hva er det som gjør oss mest sinte, irriterte og frustrerte? Er det ikke dette at andre ikke er slik vi ønsker de skal være? At de ikke sier det vi vil de skal si? At de ikke GJØR ting på den måten vi mener er rett? Det gjelder barna våre, ektefeller, kollegaer, ledelse, politikere, foreldre, venner...

Så fredfull og god verden hadde vært om alle bare hadde passet til MITT hode og mine meninger!!

Ja, slik er det lett å tenke, men det er ikke så lett å få alle til å passe inn i vårt mønster. Men det er en annen veg vi kan gå; nemlig den som handler om å forandre oss selv. Om jeg ikke kan forandre andre, så kan jeg forandre på mine egne HOLDNINGER til dem.

Som ung sjåfør ble jeg alltid spesielt irritert når jeg kjørte bak andre som kjørte under fartsgrensen. Det hendte derfor at jeg tok noen forbikjøringer som ikke alltid var helt etter lovboken. Etter en slik forbikjøring tenkte jeg at jeg skulle ta tiden da jeg kom til bestemmelsestedet mitt for å se hvor mye tid jeg hadde spart. Det var da over en mil siden forbikjøringen. Det gikk mindre enn ett minutt før bilen jeg hadde passert nå kom kjørende forbi meg. Mindre enn ett lite, usselt minutt!! Der og da bestemte jeg meg for at jeg ikke lenger skulle la meg provosere av saktegående sjåfører! Det var rett og slett ikke verdt det! Det vesle minuttet hadde jeg tid til!

__________________________________________________________

Å forandre på sine egne holdninger og innstillinger betyr ikke det samme som at en skal utslette seg selv og sine egne meninger. En veg har alltid to ytterkanter. Det er strevsomt å måtte gå i dem, enten det er på den ene eller den andre siden. Hele vitsen med en veg er at det er DEN vi skal gå på, - ikke grøftekantene! humpet_vei

Frans av Assisis bønn, som sannsynligvis ble skrevet rundt 1900, er en bønn vi også har godt av å be i dag. En bønn som kan hjelpe oss å gå på vegen. En bønn som forteller oss at det er gjennom det vi selv GIR vi også FÅR.

Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!

Amen   

Den største lykken ligger i kjærlighetens mysterium. Og hva det innebærer kan vi lese om i 1.Kor 13. 4-7

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig.  Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Ydmykhet og kjærlighet er siamesiske tvillinger, - hvor den ene kan ikke leve uten den andre.

Men så er det også slik med all ønsketenkning, at èn ting er det å VITE hva som er rett. Noe helt annet å GJØRE det! Jeg svikter mitt eget ideal hver eneste dag. Å ville, men ikke få til, er både frustrerende og sårt. Det som gir meg kraft og mot og ny styrke, er troen på at jeg får være et Guds barn, uansett! Han møter meg hver eneste dag med sine utstrakte hender, og ordene: "Min nåde er nok for deg."

Det er GODT å høre Herren til!

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Vil du se en VIRKELIG GOD film, da bør du se denne! Jeg fikk den anbefalt etter at jeg postet innlegget: Dukkekjæreste! Har verden gått av hengslene? Jeg fikk tak i filmen, og i går kveld så jeg den sammen med en venninne, og to ungdommer, og jeg må si at dette er den beste filmen jeg har sett på veldig lenge!

Filmen handler om en ensom og tilbaketrukket mann som er redd for å møte verden. Han har bærer på mye smerte fra barndommen som han ikke har fått bearbeidd. Så kjøper han seg en realistisk dukke via internett. Gjennom henne våger han å møte verden, og gjennom henne får han hjelp til å ordne opp i sine egne problemer.

Broren og konen hans blir to viktige støttespillere for ham, samtidig som de må kjempe med hvordan de skal takle det hele. l1Legen, som også er psykolog, hjelper Lars og samtidig de som er rundt han til å forstå hva som skjer.l2Det store spørsmålet til broren er om dette vil gå over. Og på spørsmålet om hva de skal gjøre, får de dette frustrerende svaret at de må spille med. Ikke bare de, men hele samfunnet. Noe de også gjør. l3

Bianca, som dukken heter, blir tatt med til legen for en kontroll. Hun har en sjelden sykdom, og legen gir Lars denne beskjeden:l5Lars diskuterer saken med Bianca, og de blir enige om at det nok er en god idè siden legen anbefaler det. Etter hver behandling trenger Bianca å hvile seg litt. Denne tiden bruker legen sammen med Lars. Jeg sier ikke mer...

l6Dette er en film med MYE humor. Vi lo godt gjennom hele filmen. Samtidig var det en rørende og hjertevarm film som viser hvordan et samfunn kan fungere, og hvor mye en kan utrette når en står sammen. Og noe av det beste: Dette er en film helt uten sex og banning! En film som både voksne, besteforeldre og ungdommer kan kose seg med å se sammen.

Selvsagt må Bianca være med i kirken...

l7

Her kan du se traileren:

Kos dere 🙂

På Bondekonens facebookgruppe deler jeg ALLE innleggene mine. Ta en titt her, og bli gjerne medlem du også.

Det er en ting jeg nesten aldri gjør, og det er å se på TV. Jeg har ikke tid. Har jeg tid til å gjøre noe jeg har lyst til, da setter jeg meg heller med pc-en og skriver litt eller gjør noe annet. TV blir det i alle fall veldig lite av, - men i går kveld hadde jeg en av mine sjeldne stunder foran kassen. Jeg plantet meg selv i godstolen, fant frem fjernkontrollen, skrudde på, og ble sittende litt å se på det første som dukket opp på skjermen: Snodig avhengighet på TV-2. Der viste de en mann som bodde sammen med en syntetisk dukke som om den var konen hans. Dukken så veldig realistisk ut. doll

De pratet samme, spiste sammen (skjønt det var bare han som spiste da), så TV sammen, spilte sjakk sammen, diskuterte ting sammen, lå sammen.... I det hele tatt; Hun var konen hans. Bare èn begrensning: Hun var aldri med ham ut.

Mannen snakket med begeistring om hvor hyggelig det var å ha en å snakke med. Han hadde også oppdaget hva hun likte aller best; det var når han masserte føttene hennes. Han var lykkelig!

I samtale med en psykolog skulle en forsøke å finne ut hvorfor han hadde kjøpt seg en slik dukke, og hvorfor det gjorde ham så lykkelig. Svaret var i grunnen innlysende: Ensomhet.

Og nå kommer det som sjokkerte meg aller mest, nemlig det psykologen sa til slutt:

  • Psykologen: Skader du noen andre med denne dukken?
  • Mannen: Nei.
  • Psykolog: Skader du deg selv med denne dukken?
  • Mannen: Nei.
  • Psykolog: Gå da hjem og kos deg!

Jeg ble mildt sag sjokkert! Skulle dette virkelig være løsningen. Her er det budskapet JEG la i meningen bak ordene til psykologen:

Gå hjem og kos deg med denne døde tingen! Så flott at du har kommet deg ut av ensomheten din sammen med en figur i en menneskelignende kropp. Bare fortsett med å være lykkelig der! Du har min tillatelse! Du har min velsignelse! Jeg sier - på skjermen, foran hele verden; løsningen på ensomhetsproblemet er over en gang for alle: Få deg en dukke og kos deg!!

OG HAN FÅR TIL OG MED BETALING FOR Å SI DET!!

Er det rart jeg ikke ser på TV? Jeg har ikke lyst til å ta del i denne syke verden dersom det er slik den skal bli, - at de som er satt til å skulle hjelpe mennesker med ulike problemer skal kunne få lov til å si at så lenge du kan være lykkelig i din egen lille boble og ikke skader deg selv eller verden rundt deg, da er du ikke et problem for noen, - og da er det også best at du bare har det slik. Problem løst!

Jeg skulle ønske det var mulig å gå inn i programmet. Fått sagt STOPP! Problemet var jo ENSOMHET! Ikke at han i utgangspunktet VILLE ha en dukke!! Kunne han ikke heller fått hjelp til å finne ett eller annet sted i denne store verden som han kunne blitt en del av? En frimerkeklubb, et sangkor, en menighet, en håndballklubb, en frivillighetssentral, en ETT ELLER ANNET der han kunne fått møte LEVENDE MENNESKER! Mennesker som kunne smilt til ham og sagt "Hei" tilbake!

Nei, jeg skal ikke se mer på TV! Ikke på lenge! Takke meg til alt jeg kan få lov til å SLIPPE å vite!!

Bondekonens facebookgruppe kan du se her, - og velkommen som medlem du også 🙂

Tusen takk til Torje Rørvik som har laget en egen app til

5 om dagen

spørsmålene mine. Den er GRATIS, og UTEN REKLAME!! Last den ned, så kan dere ta frem mobilen ved middagsbordet, under tannpussen, på tur, før leggetid.... og ha en hyggelig prat eller en dyp samtale fra dagens skoleopplevelser.

Selv om mine jenter er ganske store nå, er de likevel ikke for store til at de ønsker jeg skal involvere og engasjere meg i deres liv. Denne gleder jeg meg til å ta i bruk!
5

Dette står i beskrivelsen:

"Beskrivelse

Noen barn kommer hjem fra skolen og kan fortelle i det uendelige hva som har skjedd i løpet av en dag. Andre får en ikke mer enn et lite ja eller nei av. Også vi voksne er ulike i hvor lett vi har for å få i gang en samtale.

Siv-Merete Myhr har laget en liste med 100 spørsmål, hvor tanken er at disse skal være en idèbank for hva en kan snakke om etter en skoledag. Det er også god hjernetrim og læring i det å måtte gjenfortelle noe, eller å måtte reflektere over noe som har skjedd. Det er ikke meningen at barnet skal måtte svare på alle spørsmålene hver dag, men at en plukker ut noen innimellom. Dersom svaret blir JA eller NEI, kan en gjerne be de om må fortelle hva eller hvorfor.

Når du starter App'en får du automatisk opp fem tilfeldige spørsmål. Hvis du har flere barn, eller du ønsker å stille flere spørsmål, kan du trykke på "Gi meg fem nye!"-knappen."

Del gjerne videre på din egen facebookside 🙂

Her kan du laste ned til iPhone 🙂

Her kan du laste ned for android 🙂

Her er originalinnlegget - med bl.a. Word-fil som kan lastes ned.

Og her er Bondekonens facebookgruppe. Ta en titt her, og bli gjerne med i gjengen du også 🙂

Jeg har vært i noen vanskelige valgsituasjoner i det siste, og det har fått meg til å tenke på noe en elev sa til meg en gang. En gutt hadde vært stygg mot en annen gutt. Under samtalen etterpå sa han som hadde vært slem:

"Jeg visste at jeg hadde to valg. Jeg kunne velge å gjøre det som var rett, eller jeg kunne velge å gjøre det som var galt. Problemet var bare at det dumme valget tok så stor plass inni meg at det ble ikke plass til det gode valget. Derfor slo jeg." gd

Jeg synes dette var meget kloke ord. Denne eleven viste at han både hadde selvinnsikt, og at han erkjente sine egne feil. Og hvem av oss er så tøffe at vi gjør det? Nå tenker jeg ikke først og fremst på barna, men på oss som er voksne. Vi vil så gjerne fremstå som de som KAN, de som VET og de som IKKE GJØR FEIL. Du verden hvor liten verden var dersom all viten og kunnskap fikk plass inni ETT hode!!

For både liten og stor kan det være vanskelig å ta det gode valget. Det dumme alternativet har okkupert tanker og sinn. Hva gjør en da? Hvordan skal en få disse monstrene til å forsvinne? Nei, det er ikke lett! Det som er helt sikkert, er at INGEN kan løfte seg selv opp av bakken med å dra seg selv i håret! Det er ikke vits i å forsøke en gang. Den eneste løsningen er å få tak i hjelpere. Dyktige hjelpere som kan trene opp de gode valgene til å bli så sterke at de vinner i kampen mot de onde. Disse hjelperne kan være både indre motivatorer, ytre motivatorer og andre mennesker.

Hva betyr så dette i praksis? Jo, det betyr blant annet at vi ikke kan si til elevene våre, til barna våre, til ektefellen, til oss selv.... : Ta deg sammen! I stede må vi hjelpe hverandre til å øve opp valgferdigheten, og hjelpe hverandre til at vi kan hjelpe oss selv. Den som vil bli flink til å stå på ski, må øve seg i å stå på ski. Den som vil bli flink i sjakk, må spille mye sjakk, og den som vil bli flink i å ta gode valg, må også øve seg i dette.

Som lærer ser jeg daglig eksempler på at de rundt meg tar både gode og dårlige valg,-  og hjemme også for den del, - meg selv inkludert! Tenk så mye bedre vi hadde hatt det sammen om vi alle tok de gode valgene - ALLTID. Noen hevder at vi har FRI VILJE. Dersom vi hadde det, hvorfor gjør vi da ikke alltid det gode som vi egentlig ØNSKER å gjøre? Hvem er det vel som VIL være ond?

I Romerne 7. 18-19 står disse ordene:

For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke.  Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

 

Det er altså en gammel erkjennelse at mennesket IKKE har en fri vilje! Hvilke håp har vi da? Vil vi aldri kunne makte å bli gode?

Nei, - ikke i betydningen av å være perfekt, - å alltid velge rett og godt. Dit vil ingen av oss noen gang komme. Vi skal likevel ha som mål å strebe etter det. Noen ganger er jeg ganske fornøyd med meg selv. Andre ganger synes alt å gå på tverke. Uansett hvordan det står til med meg, så er dette MIN store trøst, - hver eneste dag:

"Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus." Rom 8.1.

Ta en titt på Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

Den dyktige læreren må kunne mange språk!! Da tenker jeg ikke på norsk, engelsk, tysk, fransk osv. , men jeg tenker på alle språkene som elevene snakker. Og det er mange! Jeg kan ikke her gå i dybden på hvert enkelt, men vil bare påpeke litt av viktigheten og alvoret i dette som vi må være klar over.

Elevenes ulike språk:

  • Ordspråket
  • Lydspråket
  • Blikkspråket
  • Kroppsspråket
  • Dataspråket
  • Kodespråket
  • Usynlighetsspråket
  • SMS-språket
  • Nettspråket
  • ...Språk

Listen kan sikkert gjøres enda lenger. Dette var de jeg kom på nå i farten. Å være språkmektig i den forstand at en er flink til å tolke disse ulike språkene, er av uvurderlig betydning for elevene. Det er nemlig på den måten vi kan hindre mobbing, oppdage mobbing, og løse opp i mobbesaker.

Dersom en kineser snakket til meg på språket sitt, ville jeg nok både ristet uforstående på hodet og heist på skuldrene. Kanskje jeg ville blitt litt frustrert og noe irritert, eller jeg hadde bare sett på det som humoristisk, - men uansett ikke på grunn av budskapet. Det ville jeg ikke fått med meg.

Slik er det med oss i skolen også. Vi omgir oss med elevenes mange språk hele tiden, men forstår vi dem? Lar vi oss irritere over noe vi ser uten egentlig å vite hva det er vi har sett?

_____________________________________________

En gutt dytter en annen gutt litt i siden på veg inn dørene. Hva er budskapet?

  • Hei kompis!
  • Din drittsekk!
  • Ligg unna!

En jente og en gutt sitter sammen i klasserommet. Jenta trekker stolen sin litt unna. Hva er budskapet?

  • Du stinker.
  • Jeg liker deg.
  • Jeg hater deg.
  • Jeg er redd deg.

En jente spør en annen om hun kan få være sammen med henne i friminuttet. Svaret er ja. Men hva har hun egentlig svart?

  • Ja, du får vel det.
  • Ja, det får du gjerne.
  • Jeg sier ja fordi læreren ser på, men bare ikke våg deg å komme bort til meg...

En jente står alene ute i friminuttet. En annen kommer bort og inviterer henne med i leken. Hun svarer nei, men hva svarer hun egentlig?

  • Jeg er trett og ønsker derfor bare å være alene litt.
  • Jeg er ulykkelig og redd og tør derfor ikke være med.
  • Jeg tror egentlig ikke du vil ha meg med.
  • Jeg venter på noen andre.

En gutt sparker bort ballen til noen mindre elever som leker fint sammen. Hva sier han?

  • Jeg er større og mektigere enn dere.
  • Kan jeg få være med og leke?
  • Fordi jeg selv er ulykkelig, trøster det meg å gjøre andre vondt.

_______________________________________________

Dette var bare noen få eksempler. Vi voksne kan ofte ha problem med å få med oss nyansene i disse mange språkene, men elevene kan dem. Og de bruker dem! Derfor må også vi lære oss dem. Dette er et stort arbeid. Det er ikke gjort på en dag å lære seg kinesisk, og vi lærer heller ikke dette over natten. Selv tror jeg at vi i større grad må våge å la elevene selv være våre læremestrer her. Det er jo tross alt DE som er mestrene. Og ved å snakke om dette, skaper vi også bevissthet, som igjen gjør dem ansvarlige.

Jeg hadde med en utstoppet fugl inn i klasserommet. Noen elever var da kommet inn og ville ta på den. Jeg forklarte hvorfor de ikke hadde lov til det. Dermed gjorde de det heller ikke. Like etter kom en voksen inn i klasserommet som gikk bort og tok på fjærene til fuglen mens jeg stod med ryggen til. Da gikk også en av elevene som VISSTE at dette ikke var lov bort og tok på fuglen. Da jeg snudde meg og så det, fikk denne eleven tilsnakk. "Men hun gjorde det jo," svarte hun unnskyldende. "Ja, hun gjorde det, men DU visste at du ikke hadde lov, og du visste også HVORFOR. Derfor er din skyld større enn hennes!" svarte jeg tilbake. "Dessuten kunne du ha stoppet at andre tok på den i stedet for å gjøre det selv, også om det var en voksen!"

________________________________________

Mobbing i skolen er et stort tema. Det er skrevet mange gode bøker om emnet, og til oss alle vil jeg si at dette er et emne vi ALDRI blir utlært i. Vi vil alltid være undervegs. Det betyr også at vi må være villige til å oppdatere oss og til å søke ny kunnskap. Legger vi hodet ned på puten og sovner, får det store, store konsekvenser for de VI skulle ha sett og gjort noe for.

Norsk er morsmålet mitt, og jeg vil også si at jeg har et stort og riktig ordforråd. Likevel oppdager jeg stadig - særlig når jeg løser kryssord - at det er mange ord jeg ikke har hørt eller ikke vet hva betyr. Jeg trenger fremdeles å lære mer.

Og som lærer trenger jeg i aller høyeste grad å hele tiden søke å bli flinkere i alle elevspråkene!! Om så bare for å kunne hjelpe èn!

Se Bondekonens facebookgruppe her, og bli gjerne medlem du også 🙂

 

 

 

 

 

 

Siden mange har lurt på hvordan jeg rent praktisk kommer til å organisere leksearbeidet nå, tenkte jeg at jeg kunne dele med dere det skrivet som jeg har laget til. Dette vil alle elevene få med seg. Jeg kan selvsagt ikke dele hva jeg gjør med den enkelte eleven, men den generelle delen kan dere få ta del i.

Jeg tror dette skal bli veldig bra.

Lekse

Du finner Word-filen her: 1.Individuelle plan MAL

Veldig spennende for meg å få vite om andre også forsøker seg på dette, og hvilke erfaringer som blir gjort.

Del gjerne idèen videre 🙂

Bondekonens facebookgruppe finner du her. Bli gjerne medlem du også 🙂

Av ulike uforutsette og uforskylte grunner har ikke Miriam fått arbeidet så mye med høstens formingsprosjekt på skolen. Hun fikk derfor lov til å gjøre det hjemme i helgen, så nå har vi virkelig kost oss sammen med dette. De skulle lage et rom i en eske, og de kunne bruke hvilke material de ville. Vi valgte ståltråd.

Først limte vi på tapet, både på gulv og vegger. Tapeten på veggene lot vil gå helt rundt. Dermed fikk esken også en fin utside. Esken gikk ikke helt opp på den ene kortsiden. Dermed fikk rommet et naturlig vindu. Ved å brette inn tapetkantene, og ikke bare klippe dem av, fikk vi fine kanter.  20151018_202943

Litt hjelp til å holde måtte hun få. Jeg hjalp til med å VISE hva og hvordan ting skulle gjøres, men hun har selv gjort det meste av jobben. 20151018_203630Jeg gikk en tur ned i løa, og slisset til tynne pinner. De kappet hun til, og pusset slik at de ble glatte samt avrundet langs den ene kanten, og til slutt limt på som lister.

20151018_205332

Teppet ble hentet fra Google-blider og skrevet ut på et tykt papir.20151018_210315

For at det skulle se litt mer teppeaktig ut, ble det holdt i vann og krøllet forsiktig sammen.20151018_205353Møblene var virkelig gøy å lage! Vi brukte ståltråd til alt sammen. Stolene og bordet ble surret rundt ulike linjaler, og etterpå klemt til i rett fasong med hjelp av en tang eller fingrene. 20151018_205544

Den eneste fargen Miriam ville ha med, i tillegg til grått og hvitt, var rødt. Dermed ble det også røde bilder på veggen. Også disse er hentet fra Google - bilder, og skrevet ut i rett størrelse. For å få dybde til rammene, ble de limt på en tykk kartong og skåret ut. Det er ikke mye som skal til for å gi det lille ekstra.

20151018_205419

Slik ble spisestuen til slutt. Oppi blomsterkorgen i hjørnet er det en liten bit med oasis. Blomstene ble laget av en litt tynnere ståltråd.

20151018_205850

En liten aviskorg, og tre små aviser som ble skrevet ut fra nettet etter å ha blitt forminsket til små miniutgaver har også fått plass.

20151018_205742

Lenestolen fikk hun litt mye hjelp til, men det var mest på grunn av tiden. Vi måtte bli ferdige.

20151018_210008(0)

En fotlampe hører med til en lesekrok.20151018_210105

En liten blonde ble til gardiner. Løpegangen ble sydd på maskin, og sidekantene ble bare strøket inn. Enkelt og fint. 20151018_200712

Og slik ble lesekroken til slutt.

20151018_210153

Dette var en kjekk oppgave! Og så synes i alle fall vi at vi har fått et skikkelig flott resultat. Kanskje andre også kan bli inspirert til å gjøre noe lignende. 20151018_210210Her er det meste av utstyr som ble brukt. Krumkakeformeren ble brukt til de ulike spiralene. 20151018_210455Dette var et ungdomsskoleprosjekt.

Få flere idèer ved å bli medlem på Bondekonens facebookgruppe her 🙂

Alle mennesker er både unike og ulike. Elevene synes alltid det er spennende når vi gransker fingeravtrykk, hårfeste, øyenfarge og mønster, og når vi lytter etter ulikheter i hverandres stemmer. Det er både fantastisk og facinerende!

Men det er ikke bare på utsiden vi er ulike. Selvfølgelig! Det vet jo alle. Jeg skal derfor ikke komme med en lang tirade om alt som gjør oss ulike som mennesker, jeg skal bare påpeke det innlysende fakta at dette også gjelder elevene våre. Ingen er like!

Det betyr også at de må behandles ulikt! De SKAL forskjellsbehandles! Det er både nyttig og godt!Forskj

Selvfølgelig kommer spørsmålet: "Hvorfor får hun lov og ikke jeg?" - når vi behandler elevene ulikt. Og da er det viktig at vi svarer dem. En trenger ikke å måtte utlevere noen. Dette kan en gjøre ved å snakke om generelle ting. Hva er egentlig rettferdig og hva er urettferdig? Elevene skjønner veldig raskt at forskjellsbehandling = rettferdig.

En gang var det et par gutter som fikk slippe å ha ukeprøve. I stede fikk de gå inn på et annet rom og spille spill. Jeg og de to guttene visste hva som lå bak denne avgjørelsen, ikke de andre elevene. Likevel var det ingen som reagerte. Selv om jeg ikke sa noe til dem, visste de at dette var rettferdig mot dem. Derfor aksepterte de også at dette ble gjort uten å protestere.

En gang jeg gjorde noe som gikk på akkurat dette, var det tilfeldigvis noen elever fra en annen klasse innom hos oss. De sperret opp øynene og ble ganske forskrekket. Da sa en av elevene mine så fint:

"Ja, slik er det! Livet er urettferdig, - og det er egentlig ganske rettferdig!"

Dersom en elev til stadighet kommer for sent til skolen, og grunnen er at han somler med å komme seg av sted til rett tid, - da vil en reagere på èn måte på dette.

Dersom en annen elev til stadighet kommer for sent til skolen, på grunn av at han er redd for å møte på noen andre som plager ham på skolevegen, - da vil en reagere på en helt annen måte.

Slik også med ulike ting som skjer på skolen og i klasserommet.

God klasseledelse handler altså MYE om å være flink til å forskjellsbehandle. Rettferdig forskjellsbehandling. For å kunne klare dette må vi bli flinke til å LESE! Lese elevenes behov. Lese både de direkte og de skjulte signalene de kommer med! Lese spenninger mellom dem. Lese frykter, frustrasjoner og gleder. Lese forskjellen på sutring og alvor.

Vi snakker om at 1.klassingene må knekke lesekoden. Vi lærer må også knekke denne viktige lesekoden: Å kunne lese elevene våre. Og på samme måte som de små barna trenger mengdetrening for å bli en god leser, så trenger også vi mye erfaring for å få dette til. Men det hadde kanskje vært litt lettere for unge lærere om vi var flinkere på erfaringsdeling i skolen. Da hadde en kanskje knekt denne koden litt raskere...

__________________________

Når disse fire tingene er på plass:

  1. Orden
  2. Disiplin
  3. Respekt
  4. Forskjellsbehandlig

...da kan en også drive GOD undervisning.

Se Bondekonens facebookside her, og velkommen som medlem du også 🙂

Nå har jeg gjort noe HELT NYTT med lekser!! Nytt OG spennende - tror og håper jeg!! Jeg har nemlig hatt utviklingssamtaler med alle elevene sammen med foreldrene, og avtalt INDIVIDUELLE lekser. Alle skal nå jobbe ekstra hjemme med det de trenger å øve mest på.

Noen trenger å øve mest på lesing, andre på matte. Noen har en håndskrift som nesten ikke er leselig. De må arbeide med finskriftoppgaver. Tospråklige elever trenger å utvide det norske ordforrådet sitt, og da er det slike oppgaver de vil få. Å øve hjemme på engelske gloser blir den eneste fellesoppgaven for alle. Forventet arbeidstid hjemme er satt til 30-40 minutt pr. dag.

Både elever og foreldre ble veldig begeistret for dette, og jeg både håper og tror at dette kan være en god måte å gjøre leksearbeidet på. 20151015_220253

Fordeler:

  • Jeg slipper å måtte bruke masse tid på skolen både til gjennomgang av ny lekse, samt høring og kontroll av at leksene er gjort, - dyrebar tid som jeg nå kan bruke på oppgaver som vi skal arbeide med på skolen isteden.
  • Alle får oppdrag som innebærer at de skal levere noe til meg på fredag, - noe som også skal inneholde en kommentar, både fra dem selv og fra foreldrene, på hvordan det har gått.
  • Ukentlige mål i alle fag, som også blir sendt hjem, gir foreldrene mulighet til å følge med på hva vi arbeider med på skolen, og til å samtale med barnet hjemme om.
  • Det blir mindre arbeid å lage til lekser for meg som lærer. Jeg har f.eks. avtale med noen elever om at de skal lese mer engelsk, samt arbeide med finskrift. Dette er elever som også selv ØNSKER å lese mer engelsk. Elev og foreldre vil selv finne bok (eks. Harry Potter). (Jeg tilbyr meg selvsagt å hjelpe til med slike ting....) Finskriftleksen blir å skrive av et lite avsnitt fra denne boken hver dag. Dette gir også elevene god trening i å skrive engelske ord med på kjøpet. Jeg får inn finskriftboken på fredag, og får sett over at arbeidet er gjort, og får samtidig en liten tilbakemelding fra eleven og foreldrene på hvordan uken har vært.

Ulemper:

  • Kan foreløpig ikke se noen....

Dette skal bli spennende....

På Bondekonens facebookgruppe blir alle innleggene publisert. Ta en titt på den HER, og bli gjerne medlem du også 🙂

En vet det er høst når en hører denne lyden like utenfor soverommet:

Har du hørt ropet til en brunstig hjort? Det er ganske facinerende, men skulle gjerne sett at det kom litt tidligere på kvelden. God natt til alle dere som er så heldige at dere får sove i fred! Dette er alt jeg SER!20151014_231647

Det er en god følelse å dra i gang plenklipperen for første gang om våren. Det bærer bud om at lyse og varme tider er i vente. Og den første lukten av nyslått  gress er - for oss som ikke er allergiske - VIDUNDERLIG! Nå er det høst, og gresset er slått for SISTE gang for i år. Vinteren er i vente. Men det kjennes også godt. Jeg er veldig, veldig glad for at jeg bor på et sted som har så stor variasjon i årtsider, - selv om jeg skulle ønske det kunne være litt mindre regn her på vestlandet....

20151014_145408

Selv om solen har skint i hele dag, har ikke gresset rukket å bli skikkelig tørt. Vel, - det måtte til likevel. Og nå er jobben gjort. Det siste trillebårlasset har kommet i komposten. Så blir det god blomsterjord til neste år også. 20151014_152221

Fremdeles kunne jeg finne noe blåbær på busken.
20151014_145644Hagemøblene er også kommet under tak nå. De har blitt alt for lite brukt denne sommeren, - noe nedbørsmengden er skyld i. Vi får håpe på bedre tider neste år...20151014_152756 20151014_152736Dørene lukkes!20151014_152822

Velkommen til høstvindens sus,

til fyr i peisen og tente lys,

til høstmørke og søvnige kvelder.

Nå kan du komme.

Jeg er klar.

 

TA en titt på Bondekonens facebookside HER, og bli gjerne medlem du også 🙂

 

Gårsdagens maratonløp:

  • 08:05 Ankom jobb og gjorde meg klar til dagens undervisning.
  • 10:05 Første friminutt som gikk med på å ordne opp i en elevkonflikt.
  • 11:25 Lunchpausen som ble brukt til å gå på butikken og handle inn et par ting jeg trengte til mat og helse. Stoppet på kantina til videregående på veg tilbake og kjøpte meg et par flesekepannekaker - som jeg ikke rakk å spise. De ble gjemt oppå et skap på kjøkkenet...
  • Siste friminuttet måtte vi bruke på kjøkkenet for å bli ferdige med alt...
  • 14:10 Undervisningen var ferdig og jeg så over at alt var i orden...
  • 14:15 kom to andre lærere jeg skulle ha et møte med frem til 14:59
  • 15:00 Utviklingssamtale - som jeg rakk AKKURAT!
  • 16:48 3. Samtale ferdig - 18minutt på overtid - SPRANG opp etter blilnøklene og kom kl
  • 17:02 til FAU møtet på DUF - som jeg skulle låse opp til og ha ansvar for...
  • 19:10 ferdig der - 10minutt på overtid... Kjører tilbake til skolen og fisker ned pannekakene som jeg tar med i bilen og rekker å sluke før jeg kommer på
  • 19:35 korøving i Knarvik kirke - 5 minutt  forsinket....
  • 20:35 DAGENS FØRSTE PAUSE!! 
  • 21:30 Korøvingen er slutt, og dirigenten vår Odd-Leif Mjøs gir meg den fantastiske gleden at han spiller et majestetisk vakkert stykke  på det flunkende nye kirkeorgelet!!

En fantastisk avslutning som veide opp for absolutt ALL travelheten!!

Stadig kan en lese om elever som ikke liker matte, om dårlige resultat på ulike matteprøver, om de som velger bort realfag og undring over hva som må til for å snu trenden. Svaret er i grunnen ganske enkelt...

Vi LIKER det vi får til, og vi liker IKKE det vi ikke får til. Når jeg har hatt utviklingssamtaler, kommer det så godt som alltid frem at de som FÅR TIL matte også har dette faget på listen over noe av det de liker best å holde på med på skolen, og motsatt for de som ikke får det til.

Hva må så til for at flere skal LIKE matte, og velge det videre? Jo, - at de må oppleve mestring. Hvordan skal vi få det til da? VED Å IKKE MÅTTE GÅ SÅ FORT FREM!! Ved å la ALLE få lov til å jobbe i sitt eget tempo! Vi må bli mye flinkere til å ikke forvente at alle skal klare det samme - eller i samme tempo. Når vi er ferdig med et kapittel, har vi en kapittelprøve. Da viser det seg stort sett alltid at noen har fått det godt til, noen har fått til det meste, og noen strever. Likevel går en videre. Er det rett?

De som har fått det til kan få gå videre. De som har fått til en del, trenger mengdetrening for at det skal sitte helt, og de som strever må få bruke MYE LENGER TID før de går videre.

Er det ikke slik det skal være da? Jo, det er egentlig det, men i forhold til kunnskapsløftet er det så utrolig masse elevene skal ha vært gjennom og ha kjennskap til før de forlater skolen, at vi makter ikke å være innom alt uten at vi raser av sted. Noen elever hadde hatt mer enn nok med KUN å arbeide med de fire regneartene gjennom hele barneskolen. Da kunne de også fått en opplevelse av mestring og av at mattefaget var både kjekt og spennende.

Nå snakker jeg IKKE om de med særlige behov. Det er mange helt normale og oppegående elever som har vanskelig for å mestre matte. På samme måte som helt vanlige barn har vanskelig for å tegne et menneske eller dyr i rette forhold. Noen tar det lett, mens andre kan tegne i årevis og aldri komme lenger enn til enkle strekmennesker.

Kan vi ikke bare akseptere at alle ikke skal kunne alt? Alle skal ikke kunne tegne! Alle skal ikke kunne skrive romaner! Alle skal ikke måtte kunne forklare detaljene i fotosyntesen, og alle skal ikke måtte kunne finne den ukjente mr. x.

Vi liker å være gode. Vi liker å ligge høyt oppe på lister som viser at de norske elevene får det til. Vi vil at andre land skal se på oss som fremragende. "Vi må se hva de gjør i Norge. De har funnet noen riktig gode løsninger der. Vi kan lære av dem." Slikt liker vi å høre. Da er vi som katten som blir maler når den blir klappet på ryggen.

Men har ikke historien vist at å ligge på toppen har sin pris? Hva med den høye statistikken for selvmord og selvmordsforsøk blant unge i landene som ligger øverst? Og hva med de landene som ikke tar med de svakeste elevene i sine statistikker? Ser vi sannheten når vi ser disse listene, eller er de bare en optisk illusjon??

Elevene våre har et enormt stort presse på seg over alt de skal få med seg. Kan vi ikke la dem få lov til å senke skuldrene litt med å få høre: "Ta den tiden du trenger! Det går helt fint. Det gjør ingen ting om du ikke har kommet like langt som sidekameraten. Det er ok å være sist i kappløp. Det er ok å tegne strekmennekser. Det er ok å ikke ha kommet lenger enn til kapittel tre i matte når skoleåret er slutt!"

Jeg ser for meg den store jubelen til korpset Maria var med i, - både spillere og foreldre, da de vant i 2.divisjon. Jeg ser også for meg den mutte tristheten da de kom blant de siste i 1.divisjon året etter. Det nyttet ikke hvor mye vi skrøt og sa at de var superflinke som i det hele tatt var kommet så høyt opp. Ingen jubel. Ingen glede. Bare fårete smil, tårer i øyekroken og små, spede forsøk på å holde mot i hverandre med klemmer og vennlige klapp på skulderen.

Også i skolen tror jeg vi vil få mye mer både glede og arbeidslyst ved å la elevene våre bli vinnere i både 2. og 3. divisjon isteden for at de MÅ delta i 1. divisjon og hele tiden ligge på bunnen der.

Jeg lurer på om jeg skal ta Lisa med meg ut i skogen i morgen og lære henne å klatre i trær...IMG_6149Se på Bondekonens facebookside HER, og bli gjerne medlem du også 🙂

I begynnelsen av mai publiserte jeg et innlegg på Facebook som jeg fikk mange reaksjoner på. Jeg skrev nemlig noe om det å være ensom. Du skal få lese dette først, og så skal jeg si noe etterpå om hvordan det har gått:

Nå skal jeg gjøre noe som er ganske skummelt; Jeg skal være litt personlig her på FB. Det hender rett som det er at jeg får kommentarer som "Du er så flink, - Du er så kreativ, - Du får til så mye, - Du er så engasjert... " osv. Ja, jeg liker å skape på mange måter og på ulike felt. Og jeg smiler for det meste til de fleste. Men det har ikke alltid vært slik. Jeg har også tøffe år bak meg. År som gjør at jeg nå gleder meg ekstra mye over alt som er godt i livet, - og særlig de små tingene. På første plass kommer mann og barn, deretter familie, venner, gode kolleager og naboer, - hus, hjem og helse. Men en ting løfter meg mer enn dette; troen på at jeg får være et Guds barn. Han er med meg i ALT jeg gjør.

Er det da ikke noe som er vanskelig? Å jo. Dagene kan gå både opp og ned, men for det meste skinner solen på Myhr. Det som nok kan kjennes tyngst iblant er det er litt ensomt her. Der var det sagt: Dette skumle, forbudet, utleverende ordet: ENSOM. Jeg koser meg med mann og barn, familie og venner, - men likevel.... Da barna var små, fulgte vi mødrene med når barna skulle i vennebesøk. Nå har de blitt så store at vi ikke gjør det lenger. Og det merkes at vegen UT på LANDET, er mye lengre enn vegen INN til BYEN (tettsteder). Et besøk må alltid planlegges, inviteres... Jeg savner "Stikk innom - tiden."

Olav er heldig, for det stopper rett som det er en aller annen bonde eller nabo som kjører forbi og ser at han er ute og arbeider med ett eller annet. Så står de og henger ved bilen eller traktoren en times tid og har seg en god drøs.

Ja, - vi bor på landet, og jeg ville ikke byttet med noen andre! Jeg elsker stedet vårt, og er så fornøyd med alt jeg har her. Men jeg savner deg. Savner at du stikker innom i det du kjører forbi, at du kommer uanmeldt for en kopp te (eller kaffe, - selv om jeg ikke drikker det selv!), eller at du ringer og spør om jeg er hjemme.... Det kan godt hende at det ligger en haug med klær på badet, - at oppvasken står på kjøkkenbenken, at det flyter med aviser i stuen.... - men jeg er her...

Vi som bor på gard, er heldige som har dyrene våre, og naturen like utenfor stuedøren, - noe jeg gleder meg over hver eneste dag. Dere som bor i by og byggefelt er heldige som har noen like rundt hushjørnet å snakke med. Jeg misunner dere det, selv om jeg ikke vil bytte bort mitt eget paradis. Men jeg deler det gjerne.

For et par dager siden snakket jeg med elevene mine om forskjellen på å være dristig og dumdristing. Akkurat nå føler jeg at jeg er det siste....20151011_171335

Dette er ikke en LUKKET dør, men en VENTENDE dør!

______________________________

MANGE følte på akkurat det samme. MANGE jeg møtte, både på butikken, på jobb, via meldinger m.m. ga uttrykk for at de også ofte kjente på ensomhetsfølelsen. Selv tok jeg tak i min egen utfordring og stakk innom både den ene og den andre. Jeg tenkte at nå kom ting til å endre seg. Nå ville folk begynne å stoppe mer opp. Nå ville flere ta kontakt. Nå ville det komme noen å ringe på døren....

...men det skjedde ikke. De jeg selv besøkte takket hjertelig for kjekt lag og sa jeg var velkommen tilbake. "Jeg kommer gjerne," svarte jeg dem alle, - "etter at du har kommet til meg!" Jo, det ville de gjerne! Èn har kommet

Jeg venter fremdeles....

Er det meg det er noe galt med, eller er det samfunnet?

______________________________

Jeg snakket med en ungdom som går på internatskole nå. Jeg spurte hva de holdt på med i helgene når de ikke reiste hjem. Joda, de koste seg med mye forskjellig de. Hva da, undret jeg. Svaret var egentlig ikke særlig sjokkerende, men likevel ganske trist: "Vi ser på film."

Er det derfor vi også er i ferd med å bli et ensomt folkeslag? Fordi vi ser på film? Fordi vi leser nyhetene på iPaden, fordi vi scroller nedover fb og klikker oss inn på interessante linker, Fordi vi går med mobilen i hånden for å være sikker på at vi får med oss hver eneste oppdatering på sosiale medier? Fordi dette stjeler så mye av tiden vår at det ikke lenger er rom for å møtes??

Jeg så på gamle bilder fra min egen tid på internatet. Vi var så gammeldagse at vi strikket og heklet, spilte gitar og sang, spilte kortspill sammen eller gikk på turer. Kan du tenke deg? At ungdom HELT FRIVILLIG gikk på tur?? Til og med uten at noen voksne først har foreslått det??

Det hender jeg sitter sammen med jentene i loftstuen og ser på film. Da sitter de samtidig og "snakker" med vennene sine på instagram eller fb. "Hallo! Jeg er her!" forsøker jeg å si, men da barer flirer de og taster videre.... Joda. Det går an å være ensom SAMMEN med noen også!

______________________________

Likevel, - det er èn ting jeg er glad for, og det er at jeg faktisk KJENNER meg ensom!! At ikke internett har fått så stor plass i livet mitt at jeg ikke lenger ØNSKER å være sammen med andre. At ikke noen tastetrykk har fått erstattet gleden over å kunne sitte sammen med en tekopp over et kjøkkenbord. At ikke alle de vakre bildene av solnedganger har fått erstattet den gode følelsen av selv å være ute i høstskumringen og se det fargerike løvet som blafrer mot en rødmalt himmel.

______________________________

Jo, jeg er litt ensom, og det er en skrekkelig skummel ting å si!

Ta gjerne en titt på Facebooksiden min HER,

og bli gjerne medlem av gruppen du også 🙂 

Da var alle dyrene kommet inn, og det er tid for å sulle opp, - bokstavelig talt. Strømtråd og pinner skal tas ned og fås i hus. Her har ungdyrene kommet inn i bingen sin og lurer på om det snart er noe godt å få. Tenker de synes det er godt nå å få slippe å måtte lete etter mat. Den siste tiden har det vært så lite mat ute at vi daglig har kjørt ut både silofôr og mjøl til dem. Litt enklere både for dem og oss nå når de er inne. 20151010_181231

så var det å vinne opp strømtråden. Først må tråden tas av...20151010_173349

Så blir alle stokkene samlet sammen...20151010_174518

Tråden blir surret opp på VINNETRE. De ser slik ut: 20151010_175137

Dette går jo fint 🙂

Det blir ganske mange slike å vinne sammen:20151010_175030

Alt blir samlet ...

20151010_181119...og til slutt stablet på plass inne. Klart til bruk til våren igjen. 20151010_174953

Denne vesle tulla kom til verden i dag. En fin, lita Jersey dame. 20151010_170315På noen få dager har har fargene skiftet fra grønt til gul-grønt til gult. Jeg synes høsten er vakker med sine mange vidunderlige farger. 20151010_182108

Men nå piper klokken på stekeovnen. Minimuffinsene er ferdige: 20151010_212125

GOD LØRDAG 🙂

Ta en titt på facebooksiden her, og bli gjerne medlem du også 🙂

I dag har jeg satt et endelig punktum for jentenes barndom. Vi har nemlig pakket ned alt av barneleker som de vil ta vare på, og fått det opp på loftet. Det er lenge siden det ble lekt med, men det har likevel fått stått tilgjengelig. Lett gjemt i skuffer og skap, men ikke lenger borte enn at det har gått an å få tak i om det skulle komme noen små på besøk. Nå er tantebarna også blitt så store, at det ikke blir lekt med slikt når de er her.

Babylekene som var igjen, har havnet i en egen sekk. Litt vemodig å tenke på at JEG har mange minner fra da jentene lekte med disse tingene, men at de ikke har det selv. JEG husker lesestundene da vi satt sammen i sakkosekken alle tre og leste bøkene om igjen og om igjen. JEG husker latteren og gleden deres da vi bygde tårn av koppene, og de raste dem ned igjen med frydefylle hvin. Så vidunderlig det er å få ha slike gode minner!!20151009_213232De ville ha biler, men de måtte selvsagt være rosa. Alt som ikke var rosa eller rødt, var ikke særlig interessant å holde på med. De var to skikkelig jente jenter som små, og er det vel enda også. 20151009_213258Dukker og bamser... De fleste har vi sendt videre med hjelpesendinger, men de som har blitt mest lekt med, skal få ligge. Så får vi håpe at de vil bli tatt frem igjen om noen år, - til en ny generasjon. 20151009_213452Dette settet er det ikke så lenge siden jeg strikket. Hadde ikke hjerte til å pakke henne ned. Hun skal få sitte i bokhyllen sammen med Norges historie. Er jo kjekt bare å SE på også!dukkeJo, - det er vemodig at barneårene er over, men samtidig er det både spennende å kjekt å få følge dem inn i ungdomstiden. Skolearbeid, øvelseskjøring, ungdomstanker.... Dette er også en vidunderlig tid, og jeg er så glad jeg får ha den sammen med dem.

Takk mine kjære døtre, - for at jeg fremdeles får være en viktig brikke i livene deres. Og om jeg blir hundre år, vil dere ALLTID være barna mine. Verken år eller grå hår kan forandre på det 🙂

Ta gjerne en titt på Bondekonens facebookside her 🙂

Slik så lammene ut i sommer. Små, hvite, vakre og lett på foten. Nå er det høst, og det betyr også at vi må ta farvel med dem. Nå skal de sendes til slakt. Slik er det bare.

20150514_160154Først må vi få alle dyrene inn. Vi må alltid ha med oss en bøtte med litt dyremjøl i. Når vi roper på dem, og rister på bøtta, da kommer de springende. Ser du at sauene har forskjellige farger? Det er fordi det er en rase som kalles villsauer. De kan være både hvite, grå, brune og sorte. 20151007_172718Vi har et eget rom vi tar dem inn. Først tar vi ut igjen alle de store sauene. De skal ikke slaktes. Neste vår vil de få nye lam. De fleste sauene får to lam, men det hender også at de får tre eller bare ett. 20151007_182908Jentene kaller vi for søyer. Noen av dem får slike små horn som du kan se her, mens andre får ikke horn i det hele tatt. 20151007_183235Guttene kaller vi for bukk eller vær. De får store horn. Se hvor flott denne karen er. Han har til og med fått en rally-stripe på siden. 20151007_184020Pappa-bukken er en rase som heter Svartfjes. Kan du gjette hvorfor rasen har akkurat det navnet? Det er ikke så lett å få tatt bilde av væren. Han er ganske redd av seg. Når jeg kommer, springer han alltid bort. Her har jeg hatt med litt mat til dem, så nå står han og spiser litt av mjølet jeg har lagt på bakken. Se det flotte hornet han har!20151001_163526Det er en viktig ting vi må passe på at er i orden før vi sender lammene bort, og det er å se etter at alle har merkelappen i øret sitt. Den du ser til høyre, er elektronisk. Alle dyr som bøndene har, skal ha slike lapper. Hver bonde har sitt eget nummer. Det er nummeret som står med små tall. Alle dyrene skal også ha sitt eget nummer. På den måten vet en alltid hvem som er eieren.20151007_182421Dersom du tror at det gjør vondt for dyrene å få et slikt merke i øret, så er svaret ja. Du synes kanskje også at det gjør litt vondt når du må ta sprøyte? Slik er det for dyrene også. Det gjør litt vondt, men det går fort over. Slik ser tangen ut som vi bruker. 20151007_182629Lammene er ikke vant til at vi holder dem fast, så når vi skal merke dem, må vi holde dem fast mellom føttene. Det går veldig fort. Du rekker ikke å teller mer enn en - t... - så er det gjort. 20151007_181650(0)Dersom vi vil ha hjem igjen kjøttet eller skinnet til et lam, da får de også ett slikt merke i øret. Det røde er for skinn, og det grønne er for kjøtt. Skinnet blir sendt til et garveri. Der vasker og steller de skinnet før de sender det tilbake til oss. Kjøttet blir også delt opp slik som vi ønsker å ha det. Dette må vi betale for, men ikke like mye som om vi skulle kjøpt det i butikken. 20151007_182800Da var slaktebilen kommet, og lammene har fått kommet ut for siste gang. Her er det ett som har funnet seg en go'bit på vegen. 20151008_102153Denne gangen gikk det veldig bra. Alle gikk fint inn der de skulle. Noen ganger heder det at et lam hopper over stengslene vi lager til. Da kan det bli mye ekstra arbeid å få det på plass igjen.20151008_102201Nå skal sideveggene legges ned igjen...20151008_102304... og så blir hele lemmen løftet opp og på plass. 20151008_102640Da var de begynt på sin siste tur. Når du skal på butikken og kjøpe et lammelår eller pinnekjøtt til jul, - ja da kan det jo hende at det er ett av lammene våre du skal kose deg med. Da sier jeg bare: God apetitt.
20151008_102726

 Oppgaver:

  1. Skriv et sammendrag til teksten.
  2. Skriv fem faktasetninger om det du har lest.
  3. Skriv et av avsnittene inn i finskriftboken din.
  4. Skriv ned så mange ulike retter du kan komme på som en kan lage av lammekjøtt. Spør noen eller søk på nettet og se om du kan finne enda flere.
  5. Diskuter sammen: Hva kan en lage av ullen og skinnet til sauen?
  6. Tegn et fint bilde av en sau med to lam.
  7. Finn ut hvor mye du må betale for lammekjøtt i butikken. Kan du også finne ut om det er ulik pris fra butikk til butikk?
  8. Søk på Sau på Wikipedia. Lag tre spørsmål ut fra denne teksten. Still spørsmålene til en medelev, og svar på denne sine spørsmål.
  9. Bibelen sammenligner ofte menneskene som sauer og Jesus som hyrde. Hvorfor tror du akkurat denne sammenligningen blir brukt?
  10. Fortellingen nedenfor er en av de mest kjente fortellingene i Bibelen. Hvorfor tror du denne har blitt så populær?

Den bortkomne sauen

Tollere og syndere holdt seg nær Jesus for å høre på ham. Men fariseerne og de skriftlærde ble harme over dette og sa: Han tar imot syndere og eter sammen med dem. Jesus fortalte dem da denne lignelsen:

Dersom en av dere har 100 sauer og mister en av dem, forlater han da ikke de 99 og går av sted og leter etter den som er blitt borte? Og når han så har funnet den, gleder han seg, legger den på skuldrene og bærer den hjem. Så kaller han sammen naboene og slektninger og sier: Gled dere sammen med meg, for jeg har funnet sauen jeg hadde mistet. Slik skal det være større glede i himmelen over en synder som omvender seg, enn over 99 som ikke trenger omvendelse.

Lukas kap. 15, 1-10

Her finner du tenksten og oppgavene som Word-fil: Fra lam til nam

lam

Ta en titt på facebooksiden min her. Der legger jeg ut ALLE innleggene mine.

Temaet denne gangen er RESPEKT. Da tenker du kanskje at jeg skal skrive noe om hvordan vi skal få elevene til å respektere oss lærere. Det har jeg faktisk IKKE tenkt å gjøre. Jeg skal skrive noe om hvor viktig det er at vi som lærere respekterer elevene våre, og hvorfor dette er så viktig.

I alt mitt arbeid med barn og unge bærer jeg med meg denne tanken: Hvor vil jeg møte deg igjen. Kanskje er det du som skal

  • bli sykepleieren som skal stelle meg når jeg havner på sykehjem.
  • bli bankfunksjonæren jeg skal be om å få lån av når jeg har blitt pensjonist og vil ha meg hytte på fjellet.
  • bli legen som skal operere meg for brystkreft.
  • bli kassedama jeg skal møte på Rema hver fredag når jeg gjør helgehandelen min.
  • bli mekanikeren som skal ta service på bilen min.
  • bli inngift familie til ett av barna mine.
  • bli begravelsesbyråagenten som skal møte meg i mine tyngste stunder.

Når jeg en gang skal møte dem igjen, da ønsker jeg at øynene deres skal stråle mot meg i glede, at de skal kunne gi meg et varmt og godt håndtrykk, og gjerne en klem også, og si at det er godt å se meg. Og hva må til for at de skal kunne det? Jo, - at jeg møtte dem med respekt i den tiden JEG stod over dem! res

Hva betyr så dette i praksis? Jo, det betyr at vi skal behandle dem slik at de "ikke mister ansikt," verken ovenfor oss, eller ovenfor andre. Dersom jeg må irettesette en elev, gjør jeg det på den måten at jeg snakker om det konkrete som har skjedd, hva det har ført med seg og hva som må til for at eleven skal ha ordnet opp for seg. Jeg forsøker alltid å ikke formidle budskap som: Du er teit, Du er dum, Du er en vanskelig elev, (el.l) - verken direkte eller indirekte.

Dersom en elev til stadighet spør om å få gå på toalettet i timene, får de alltid lov til det. Er det like før et friminutt sier jeg gjerne: "Det er fem minutt til friminutt. Vent om du kan, og viss ikke så går du." Elever som kommer for sent til skolen, må få slippe å høre fra kateteret ting som: "Jasså, - der er du. For sent igjen. Så du tenkte å komme til slutt du også."

Jeg mener det er svært viktig at vi hjelper elevene til å ordne opp for seg når de har gjort noe galt, både med å hjelpe dem til å finne ut hvilke måte de kan gjøre det på, og at vi følger det opp. Når saken er oppgjort, skal vi også gi klart uttrykk for at nå er det satt strek for dette, og at vi går videre. Vi må være tydelige på dette, slik at de slipper å gå og kjenne på ubehag over at vi bærer ting med oss videre. Og vi må huske at vi har med barn å gjøre. Også en 17åring er uerfaren med livet, og må få ha en romslig tabbekvote å gå på.

Vi lærer elevene å vise respekt ved selv å gi dem det!

Dersom jeg sier til mannen min: "Si at du er glad i meg," - da vil han nok gjerne si det, men det er tvilsomt at det vil bli særlig hjertelig sagt, og det er heller ikke sikkert at orden vil være særlig inderlig ment akkurat da. Sier jeg derimot til ham: "Du er det beste som har hendt meg i livet mitt, og jeg elsker deg," da vil jeg, med stor sannsynlighet, få et svar tilbake som speiler noe av det samme som jeg selv sa.

Det er også på denne måten vi skal lære elevene våre å respektere oss. Det er ved å gi at vi får tilbake. Som bonde vet jeg at dersom jeg legger en potet i jorden, da høster jeg også poteter. Jeg går ikke og lurer på hva som vil komme. "Tenk om jeg finner et kålhode der nede. Tenk om poteten har blitt til en appelsin!" Like tåpelig er det å tro at vi får noe annet av elevene våre enn det vi selv gir dem!

Barna er fremtiden vår. Vi må ta godt vare på dem, og vi må fremelske det gode i dem.

God klasseledelse - del 1 - ORDEN

God klasseledelse - del 2 - DISIPLIN

Ta en titt på facebooksiden min her, og bli gjerne medlem du også.

Dette er Tulla. Hun har vært ute i hele sommer og kost seg. Nå er det ikke mer mat igjen ute på beite, så Tulla har fått kommet inn i fjøset. Der skal hun være i vinter. Når det blåser og stormer ute, står hun trygt og godt inne i varmen. Der har hun det bra. kua

Men se på pelsen til Tulla. Den ser ikke så veldig fin ut akkurat nå. Det er fordi den har vokst og blitt veldig lang. Da blir den også fort skitten. Det blir også varmt for Tulla inne i fjøset når hun har så mye pels. Det er som om du måtte gå inne med vinterjakke på deg hele tiden. Derfor må vi klippe pelsen hennes. 20151003_151210

Først må vi få bort all skitten som har satt seg fast. Da bruker vi en slik skrape. Den har små pigger som river med seg skitten.20151006_100317

De fleste kyrne liker godt når vi koster dem.

20151003_151321

Det ser nesten ut som om hun har en HANEKAM på toppen av ryggen. Der står nemlig pelsen rett til værs!

20151003_151254

Her ser du hvor mye pels Tulla hadde i nakken før hun ble klippet.20151003_151230

Slik ser klippemaskinen vår ut.20151006_095453

Fremme er det to blader med mange spisser på. Det ene går frem og tilbake. Dermed blir det akkurat som om det er mange bitte små sakser som klipper samtidig.

20151006_095515

Jeg synes det er gøy å klippe kyrne. Se bare her hvor lett det går:

Og se hvor fin Tulla har blitt nå!20151003_180713

Det blir ganske mye pels på gulvet. Ser du melkestrålen som kommer ut av den ene spenen? Da jeg klippet pelsen på juret, trodde hun at jeg skulle melke henne. Derfor begynte melken å renne. Men det stoppet igjen etter en liten stund. Hun måtte fint vente litt til før det var tid for melking.ku

Etter at hun var ferdig klippet, fikk hun seg en dusj. Da fikk jeg bort alle de små pelshårene som satt igjen.

20151003_164655

Jeg tenker det var godt for Tulla å få av seg den store varme vinterkåpa. Og nå blir det lett for oss å koste henne ren igjen også når hun skitner seg til igjen.  20151003_180702

Litt leit at hanekammen er borte, men men... Det er tross alt kjekkere at hun er lett å holde ren. 20151003_180730

Da var det en viktig ting igjen til slutt. Tulla skal få litt medisin i pelsen sin! Det er noe som gjør at smådyr som har satt seg fast, som for eksemple flått, ikke skal trives der. 20151006_095110

Oppgaver:

  1. Skriv et sammendrag til teksten.
  2. Skriv fem faktasetninger om det du har lest.
  3. Skriv det første avsnittet inn i finskriftboken din.
  4. Tenk deg at Tulla gikk til frisøren. Lag en dialog mellom Tulla og frisøren.
  5. Jeg bruker 5 minutt på å børste en ku før klipping, 40 minutt på selve klippingen, 5 minutt på å dusje henne etterpå, og 10 minutt til slutt på å koste bort pelsen og få den ut, gjøre ren maskinen og å gi medisin i pelsen. Hvor lang tid bruker jeg tilsammen på en ku?
  6. Vi har 17 kyr, og 7 kviger som skal klippes. Hvor lang tid vil jeg bruke på alle før jeg er helt ferdig?
  7. Jeg klipper ikke mer en tre kyr hver dag. Jeg starter mandag 5. oktober. Jeg klipper ikke lørdag og søndag. Hvilken dag og dato vil jeg da bli ferdig?
  8. Hvor mange ord klarer du å finne som har KU i seg? Eks: sKUmmel, KUnnskap...
  9. Se på bildet nedenfor. Hva brukes kuskinn mest til? Søk på kuskinn på google, og se hvilke ulike ting du kan finne som er laget av kuskinn. skinn

________________________

Teksten, bildene og oppgavene ligger som et word-dokument her: Kom skal vi klippe kua i dag

Skriv ut, og lag små hefter, eller legg dem ut på nettet for bruk til elevene. Lykke til 🙂

ku1

Følg med, følg med.... Det kommer flere fortellinger og oppgaver....

Bondekonens facebookgruppe finner du her 🙂

Innlegget er flyttet hit!

 

 

En av fordelene med å få arbeide med dyr, er at det gir tid til å TENKE, - noe en ikke får gjort for mye av i hektiske skolehverdager. Som gressenke i noen dager, får jeg brukt mye tid sammen med dyrene, - og får da også fred til de mange tankespinn. Jeg er derfor klar til å skrive om neste emne i serien min om god klasseledelse, og temaet denne gangen er: Dis

Mange forbinder dette ordet med noe negativt. Dessverre! For meg er disiplin det som, sammen med orden (se del 1), skaper trygge og gode rammer rundt læringssituasjonen. Jeg starter ALLTID med å etablere disiplin FØRST når jeg begynner med en ny klasse. Jeg har vært kontaktlærer for alle trinn på barneskolen, undervisningsinspektør på ungdomsskole, hatt to ulike vikariat på folkehøyskoler, og vært med et par år som leirskolelærer. Jeg elsker å ha kontakt med barn og unge, og jeg mener selv at jeg klarer å skape gode relasjoner til dem jeg underviser. Men det starter alltid her; med orden og disiplin.

Jeg vil her forsøke å gi deg noen konkrete eksempler.

For det første så må elevene få VITE "hvor skapet skal stå." Vi må ikke anta at de vet det av seg selv. Klassereglene får elevene selv være med å diskutere seg frem til, men de tingene som er viktig for MEG, de må jeg presentere på en klar og tydelig måte. Det bør ikke være mange ting, men de reglene jeg har, de skal være ufravikelige, - i alle fall i starten.

Eksempel 1.

Jeg tillater IKKE at skolesekkene står på gulvet i klasserommet. Jeg har alltid klart å ordne meg slik at jeg har hatt kroker på pultene til å henge sekkene på, eller stødige stoler som de kan henge bak på. Når jeg har hatt 1. og 2. klasse, har sekkene hengt ute i gangen. Sekker som står på gulvet har lett for å bli "snublestener," og bøker og annet tyter da også lett ut. Har en tyve elever i en klasse, blir fort sekker på gulvet det største uromomentet i rommet.

Når det ringer inn til første time, håndhilser elevene på meg i døren, og går deretter bort til plassen sin og henger sekken på plass. Jeg starter ikke undervisningen før dette er gjort. Dersom noen glemmer å gjøre dette, er det nok med et lite blikk, - så skynder de seg å få den på plass.

Slik skal det være, - og her er ingen rom for diskusjon.

Eksemple 2.

Når det er fellessamlinger for hele skolen, sitter vi klassevis på gulvet i gymsalen. I forkant snakker vi sammen om hva det vil si å være et godt publikum. De vet alltid hvilke forventninger jeg har til dem i en slik situasjon. Dersom de tuller seg, får de klar beskjed av meg etterpå om at dette ikke var ok oppførsel. Er det noen få, blir det gjort under fire øyne. Er det mange, blir det tatt opp i klassen. Sitter de derimot som forventet, blir også dette gitt positiv oppmerksomhet, - MEN det blir IKKE rost opp i skyene. Ros er viktig, men vi skal ikke bruke store ord på noe som er selvfølgelig at de skal kunne klare.

Del gjerne på din egen facebookside - eller grupper der dette passer. Den store gruppen av foreldre har også godt av å få vite hva som rører seg i lærerverden, og til å komme med egne innspill. De er tross alt våre viktigste samarbeidspartnere 🙂

Eksempel 3

Jeg gikk på en liten høsttur med en elevgruppe. Jeg hadde fortalt dem på forhånd hva som skulle skje:

  • Vi går til bestemmelsesstedet.
  • Dere får 15 minutt til frilek først.
  • Når jeg blåser i fløyten, må alle komme raskt dit jeg er. Da blir det 20 minutt med undervisning.
  • Etter det spiser vi lunch sammen.
  • Resten av tiden får dere til frilek - ca 30 minutt.
  • Når jeg blåser i fløyten igjen, må vi samles og gå tilbake til skolen.

Alle gledde seg til turen, og vi var en glad og lystig gjeng som gikk av sted. Da tiden kom til mitt første fløyteblås, kom de aller fleste fint og satt seg slik som vi hadde avtalt, men noen elever forsøkte å lure seg unna. De ble ropt på flere ganger, men nektet å innfinne seg. De tok lang tid før alle var kommet på plass. Mens jeg underviste, ble jeg stadig avbrutt av disse elevene som hadde kommet så sent. Jeg gikk bort til dem og sa følgende: "Jeg gjør ikke noe med dette nå, men det kommer til å bli oppvask etterpå." Så fortsatte jeg undervisningen og ignorerte uromakerne fullstendig. Etter lunch måtte vi gå tilbake. Det ble ikke tid til noe mer frilek.

Ved første anledning, ringte jeg til elevenes foreldre. Jeg visste at en av dem var hjemmeværende, og at noen arbeidet skift. Jeg forklarte raskt hva som hadde skjedd, og spurte om noen hadde anledning til å møte opp på skolen med det samme skoledagen var slutt. To av dem kom.

Alle elevene dette gjaldt, og de to foreldrene kom inn i klasserommet da de andre elevene gikk. Så startet jeg forhøret:

  • Hvem husket hva jeg hadde sagt FØR vi gikk på tur? Det gjorde alle.
  • Var noe av dette urimelig? Nei, det kunne de ikke si.
  • Hvorfor kom dere ikke som avtalt da jeg blåste i fløyten? Det var bare for moro.
  • Hvem var det moro for? Var det noen av de andre elevene som syntes det var moro? Syntes jeg det var moro? Synes DERE det var moro? Nei, - det var ikke så moro likevel.
  • Dette ser jeg på som et simpelt tyveri. Dere har stjålet den tiden som skulle vært til lek fra de andre elevene. Dere har stjålet gleden min over å være sammen med dere på tur, og dere har stjålet muligheten fra de andre elevene til å få med seg det jeg underviste med uroen dere laget.
  • Hvordan kan dere ordne opp for dere? Skamfulle ba de om unnskyldning. 
  • Jeg godtar unnskyldningen deres så langt, men jeg forventer også en skriftlig beklagelse. Den skal jeg ha levert i morgen tidlig før skolen starter. Dessuten kommer jeg ikke til å gå på tur med dere igjen uten at minst en av foreldrene deres er med. (Dette kunne jeg si fordi jeg visste at det var flere foreldre i denne gruppen som hadde anledning til å være med, og som også hadde sagt noe om dette på forhånd. Dersom jeg ikke hadde hatt anledning til dette, hadde jeg avtalt noe annet, som f.eks. at foreldrene skulle fått skriftlig melding fra meg om hvordan de oppførte seg på neste tur.)

Dagen etter fikk jeg flotte brev fra alle sammen. De beklaget seg skikkelig, og de hadde også dekorert med både blomster og hjerter. ALLE foreldrene takket fordi jeg hadde reagert på dette, og fordi jeg hadde tatt kontakt med dem.

Vi gikk på flere turer sammen, og jeg hadde aldri noe mer tull med disse elevene ute.

_________________________________

En gutt jeg hadde en gang, var alltid snill og lydig i mine timer, men kunne gjøre mye galt sammen med andre lærere. Jeg spurte ham en gang hvorfor han var så snill mot meg og ikke mot de andre. "Det blir så mye styr dersom jeg gjør noe med deg," var det ærlige svaret jeg fikk tilbake.

_________________________________

For å få god disiplin i en gruppe er det to ting en må gjøre:

  1. LAG MYE STYR, og da særlig når deg gjelder de små ting. Det er kun når du klarer å ha kontroll i de små hverdagslige situasjonene at du også vil kunne klare å ha kontroll i andre større og viktigere sammenhenger.
  2. VÆR DEN SOM VINNER! Den beste måten å unngå å bli en røyker på, er ved å ALDRI ta det første draget. Den beste måten å vinne på, er ved å være den som ALLTID holder ut lengst! Så enkelt, og så vanskelig!!

Til slutt må jeg si en ting som er SVÆRT viktig: Disiplin skal ALDRI utøves når du selv eller eleven/elevene er i affekt! Når du selv er i opprør over noe, vil du alltid handle ut fra en egoistisk tanke og ståsted. Når elevene er i opprør, er de fanget i sin egen boble, og de fleste forsøk på tilsnakk og rettleiing vil da prelle av. I noen situasjoner må vi handle umiddelbart for å stanse eller hindre at noen blir skadet. Men den påfølgende samtalen som dette bør føre med seg, må skje ETTER at situasjonen er roet helt ned og kommet under kontroll igjen!

"Kjøp den laglige tid," (Kol 4.5.)

God klasseledelse - del 1 - kan du lese her 🙂

Mye mer kunne vært sagt om disiplin, men det får bli med dette for denne gang....

På facebooksiden min deler jeg ALLE innleggene mine. Du kan ta en titt på den HER, og velkommen som medlem i gruppen du også 🙂

De fleste har noen tanker om dette med bønn. Jeg kjenner mange som sier at de ber selv om de ikke er kristne. I samtaler har jeg fått mange undrende spørsmål knyttet til hva bønn egentlig er. I dette innlegget vil jeg forsøke å svare på disse spørsmålene, sett fra et kristent ståsted:

  • Hva er bønn?
  • Hvor kan vi be?
  • Når skal vi be?
  • Hvordan skal vi be?
  • Hva skal vi be om?
  • Hvem skal vi be til?
  • Hvorfor skal vi be?
  • Hvem kan be?

1. Hva er bønn?

Bønn er en samtale med Gud. Når jeg ber til Gud, enten jeg henvender meg til Ham med tankene mine eller med hørbare ord, da er jeg overbevist om at han hører meg. Ikke ut fra hva jeg føler, men ut fra hva Bibelen sier. I Jeremia 29.12. leser vi disse ordene:

"Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere." 

2. Hvor kan jeg be?

Svaret er enkelt: Hvor som helst!

Jeg ber absolutt over alt hvor jeg er. Selv er jeg særlig glad i å be når jeg er ute i naturen. Der har jeg mitt spesielle bønnerike. Men Guds ører har ingen begrensninger. De hører meg uansett hvor jeg er. Om jeg er hjemme, på arbeid, eller på ferie, - om jeg sitter i stolen, er i dusjen, jobber i fjøsen, luker i blomsterbedet, tørker stør, melker kyr, ligger i sengen, kjører bil, reiser med fly, arbeider på kjøkkenet...

ALLE steder gir meg en MULIGHET til å møte Herren.

Jeg tar med et utdrag fra denne salmen av David:

  1. Herre, du ransaker meg og kjenner meg. 
  2. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker.
  3. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.     
  4. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt.     
  5. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.     
  6. Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.     
  7. Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?    
  8. Farer jeg opp til himmelen, er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der.    
  9. Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender,   
  10. så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast.   
  11. Og sier jeg: «La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt»,   
  12. så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset.  

Absolutt ingen steder kan ta ifra deg muligheten til å møte Jesus i bønn.

prayer

3. Når kan jeg be?

Også dette svaret er enkelt: Når som helst!

Fra jeg våkner om morgenen til jeg lukker øynene mine om kvelden, har jeg mange ganger vært i samtale med Gud. Bønn har ingen tidsbegrensninger! Gud har ikke kontortid! Han er å finne når jeg søker ham. Alltid!

Mange ber til Gud når de har det vanskelig. Gud sier selv i Salme 50.15

Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.

  • Jeg ber når jeg er bekymret, når jeg opplever sorg eller smerte, når jeg er fortvilet eller motløs, når jeg er redd og når jeg føler meg ensom og forlatt.
  • Jeg ber når jeg er glad, og når jeg er oppglødd og lykkelig.
  • Jeg ber både når jeg er alene og når jeg er sammen med andre.
  • Jeg ber når jeg er hjemme, på arbeid, på ferie, på tur...

I 1. Tessalonikerne 15.17 stod det tidligere: Be uavlatelig. Nå er det fornyet til: Be stadig. Jeg likte bedre den tidligere formuleringen. Å be uavlatelig betyr å be uten stans. Ikke på den måten at en hele tiden skal forme ord som vender seg mot Herren, men at hjertes lengsel og søken skal få lov til å være rettet mot Ham hele tiden.

4. Hvordan skal jeg be?

Bønnen som Jesus selv lærte oss å be: "Fader vår," rommer ALT vi trenger. Noen synes det er vanskelig å formulere sine egne ord. Det er ikke nødvendig. Be denne bønne, og du har bedt om alt du trenger å be om. Jeg kunne ha skrevet et innlegg til hver av bønnene i "Fader vår," eller "Vår far," som det nå heter, om de mange rike skattene som er å finne der, - men det får bli en annen gang. Jeg tar med bønnen her:

Vår Far i himmelen!

La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet.

Amen.

I salmene finner vi også mange bønner. Bønner sprunget ut av både glede, sorg og fortvilelse, men også takk og lovprisninger. Disse bønnene er også gitt oss for at vi skal få lov til å be dem. I tillegg er det mange bønnesanger og andre bønner som vi kan få bruke som våre egne hjertesukk til Gud.

Og selvsagt skal vi få lov til å be med våre egne ord. Om det er ordløse sukk og rop, eller lange bønner, - så blir de alle hørt av Gud.

5. Hva skal vi be om?

Noen tenker at en ikke skal bry Gud med småting. Jeg tenker motsatt. Vi skal få lov til å be om absolutt alt!! "Hvorfor har dere ikke," spør Jesus. Og så svarer han selv: "Fordi dere ikke ber!" Rosenius skrev en gang en liste over hva en kristen burde gjøre hver dag. Ett av punktene var: "Begjær daglig ett eller annet av Gud." Altså at vi skal få lov til å be om helt konkrete ting.

Jeg ber for meg selv, for de mennesker jeg møter, og for de som lider. Men jeg ber også om hjelp til å løse små hverdagslige problemer. Mange bønner er egoistiske, i den forstand at de handler om at en selv må bli hørt, sett og hjulpet. Og dersom tingene ikke utvikler seg akkurat slik en selv har tenkt, konkluderer en med at Gud ikke har hørt bønnen, eller at han slett ikke finnes. Er ikke det litt snevert tenkt?

6. Hvem skal vi be til?

Guddommen er treenig, noe jeg synes er vanskelig å forstå. Jeg tenker på det på denne måten: I vår kjernefamilie er vi fire. Alle heter vi Myhr til etternavn, men vi har våre egne fornavn. Vi hører alle til i vår familie, men vi er ulike og har derfor også ulike oppgaver.  I Guddommen tenker jeg at Gud er etternavnet, og at de er tre i denne "familien," med navnene: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Disse tre hører sammen, og jeg får lov å be til dem alle.

7. Hvorfor skal vi be?

Det er ikke først og fremst Gud som trenger våre bønner. Det er vi selv som trenger dem mest. En ser verden rundt seg på en helt annen måte gjennom bønn. En lærer noe om hva som er viktig og hva som er uviktig. En oppdager gleder når livet er vanskelig. En ser håp når verden har blitt tung og mørk. Dette er bønn for meg:

  • I bønn finner jeg fred.
  • I bønn finner jeg glede.
  • I bønn finner jeg håp.
  • I bønn ser jeg skjønnheter tydeligere.
  • I bønn lærer jeg å verdsette andre mennesker.
  • I bønn er jeg aldri alene. 
  • I bønn kjenner jeg meg omsluttet av omsorg og kjærlighet. 
  • I bønn tåler jeg mer av motgang og smerte.

 

8. Hvem kan be?

Er bønn bare for de kristne? Nei, absolutt ikke. "Smak og se at Herren er god," står det i Salme 34.8. Du kan få en smak på hvem Herren er gjennom bønn. Der vil han møte deg uansett hvem du er. Samtidig må det sies at Gud barn står i en særstilling. Gud har gitt mange løfter i sitt ord, og det er først og fremst løfter som er gitt til hans eget folk, - til jødene, - og løfter som er gitt til alle dem som har tatt imot hans store gave: Frelsen i Jesus Kristus.

Disse løftene kan ALLE få del i. Søk Herren, og be Ham om å vise deg vegen inn til sitt rike. Du vil garantert ikke bli skuffet!

_________________________________________________________________

På bloggen min deler jeg tips fra skolehverdagen, viser hvordan livet på garden er, og åndelige betraktninger. Ta en titt på facebooksiden min HER, og bli gjerne medlem av gruppen du også 🙂

Hvor lang tid er det mulig å bruke på en matbutikk når en bare skal handle noen få glemte ting? Normalt er jeg ute av butikken igjen nesten før jeg har gått inn i den, men i dag ble det en skikkelig shopping tur, - sammen med Anne - PÅ KIWI!

Første stopp var brusavdelingen. Der fikk vi utvekslet hva vi skulle drive med i høstferien. Da vi kom til chipsen, fant vi ut at hun hadde en venninne som var gift med en som var fra min mors vesle hjemsted. Da var det frem med mobilen og finne frem bilder for å forsøke å finne ut om dette var noen jeg kjente til. Navn ble utvekslet som vi skulle ta med oss videre for å nøste opp i MYSTERIET!

Da vi stod ved brødene, kom døtrene våre og lurte på hvor vi ble av. Vi sendte dem ut igjen, med beskjed om at vi kom når vi kom!

Selvsagt måtte vi ha sjokolade til helgen. Begge var vi enige om at de som kombinerer søtt med salt var best. Dermed stakk denne av med seieren for min del:  1017853-9-1392408176150

Denne er bare best!! Litt egoistisk var jeg nå, for denne er ikke like populær blant de andre hjemme. Dermed får jeg mesteparten selv.

Når vi først var i gang med å snakke om søte favoritter, fikk jeg skrekkelig lyst på det som var barndommens favoritt. En godsak som jeg for kort tid siden fant igjen. Jeg vet ikke om den har vært på markedet hele tiden. Kanskje er det bare jeg som ikke har lagt merke til den tidligere, - men NÅ vet jeg hvor jeg skal få tak i den! Vet ikke helt om jeg skal si heldigvis eller dessverre. Den er nemlig FARLIG god! Jeg fikk lokket Anne også med meg til Godteland, - og der stod en hel boks og ventet på oss: 20151003_123340

Inni her er det en Lakrisstang sammen med et slags sukkerpulver.

Som skikkelige shoppere måtte vi vise frem hva vi hadde kjøpt. Vi tenkte å hente ut de sunne alternativene, men det skulle ikke mer en et lite øyekast til ned i posene før vi skjønte at DET ikke ble så enkelt....20151003_120834"Du får ta frem bananene dine," sa Anne...20151003_120837 ...så det gjorde jeg:20151003_120905

Viss du lurer på hva vi skal kose oss med i helgen, da er altså svaret: BANANER!! Hva som ellers skjuler seg i posene - se det har du ingen ting med å vite!!

Selvfølgelig kunne jeg ikke vente HELT til jeg kom hjem med denne...20151003_121831... og det som var ekstra morsomt, var at jeg også fikk dette av Anne:

Screenshot_2015-10-03-13-58-50

God helg alle sammen. Nå må jeg springe ut til dyrene som også venter på å få litt lørdagsgodt 🙂

Ta en titt på Bondekonens facebookside her, og bli gjerne medlem du også 🙂

PS! God tur Anne + resten 🙂

PS! Det gjorde godt å få skrive noe som bare var for GØY!!

En av de tingene jeg opplever som en stor utfordringen i læreryrket, er presset på alt fagstoffet vi skal ha gått gjennom i løpet av et skoleår. Jeg har vært lærer i noen år nå, og har gjort meg en del erfaringer. Og når et skoleår nærmer seg slutten, sitter jeg ofte igjen med en frustrasjon over at det vi har vært gjennom i løpet av året IKKE har blitt LÆRT. Det er bare noe vi har sust forbi i full fart.

Jeg passerer mange steder dersom jeg tar toget fra Bergen til Oslo, men jeg kan ikke si at jeg da har vært på alle de stedene. Slik er det også med alt vi skal ha kjørt gjennom i løpet av et skoleår. Det hender vi får gå av på en stasjon innimellom og strekke litt på bena. Er vi heldige, rekker vi også en ørliten rundtur i nærområdet, men så må vi skynde oss ombord i toget igjen og suse videre.

Når turen er slutt, sitter vi gjerne igjen med et inntrykk av fjell og daler, åkrer og vidder, vann og elver, - men vi husker kanskje ikke så lett hva som var hvor. Og etter en stund er det hele bare et vagt minne om fin natur. tog

Bildet er hentet fra visitnorway,com - som du finner HER.

Et eksempel: I KRLE skal vi ha vært innom alle de ulike religionene. Vi lærer elevene våre både om likhetene og ulikhetene mellom religionene. Hvilke guder som blir tilbedt, hvilke ritualer som er viktige, hvilke gudshus de har osv. Vi har gjort jobben vår. Og vi har gjort den på en pedagogisk god måte. Men om jeg testet elevene ved årsslutt, ville jeg nok fått mange sprikende svar (av mine 6.klassinger) på spørsmål som: Hva heter gudshuset til de ulike religionene? Hvilke religion lærer om den gyldne middelveg? Kan du si navnet på en av de hellige skriftene i Hinduismen?

Det blir som å be dem om å beskrive steder vi passerte i løpet av togturen mellom Bergen og Oslo. Dersom de duppet av litt undervegs, tok seg en tur på toalettet eller snakket litt med sidekameraten undervegs, da mistet de muligheten til å få med seg det som ble passert akkurat da.

Dette var bare et lite, enkelt eksempel. Jeg mener ikke at elevene ikke skal lære dette!! Jeg mener bare et det er så veldig MYE de skal lære i løpet av et år at det ikke er mulig for dem å få ALT med seg.

Jeg ønsker KVALITET på det som skal læres inn i skolen, og skal vi få det, må vi bort med KVANTITETEN! Jeg skulle ønske jeg kunne stå på seierspallen med elevene mine når de er ferdige til sommeren, og at vi stolt kunne løftet hendene sammen og sagt:

JA - DETTE KAN JEG, OG DETTE HUSKER JEG!!

Bakgrunnen til at jeg skriver dette innlegget, er at jeg har lest noen innlegg i det siste som handler om leksefrie skoler og leksefrie familier. Til det vil jeg som lærer si: Med den store mengden fagstoff vi har som elevene skal ha vært gjennom i løpet av et år, har vi som lærere ikke mulighet til å klare å komme gjennom dette med elevene KUN i skoletiden. Dersom vi ønsker leksefrie skoler og familier, må kunnskapskravet først senkes.

Kanskje jeg er litt kjerringa mot strømmen når jeg sier at jeg ønsker MINDRE kunnskap inn i skolen. Det får så være. Jeg mener det likevel!! Og grunnen er enkel: Jeg vil at det elevene lærer, skal de lære slik at de husker det, helst for resten av livet, - og ikke at det bare var et vindpust som blåste dem i nakken!

Se mer på facebooksiden min HER, og bli gjerne medlem du også 🙂

I dag var en spennende dag her på garden. Kalvene skulle nemlig flyttes fra den ene siden av vegen til den andre. Det høres kanskje veldig enkelt ut, men det er jammen ikke alltid det! Selv om de har vært ute hele sommeren og høsten nå, så har de aldri satt sine føtter på asfalt før. Og det å gjøre noe nytt, kan for noen være et fullstendig uoverstigelig hinder. Som regel får vi de fleste over uten for mye kav og mas, men ofte er det en eller to som fullstendig NEKTER å berøre asfaltkanten. Jeg har hatt mange springturer etter slike krabater. De forstår ikke sitt eget beste! Vi har alltid gått av med seieren til slutt, og stabukkene har alltid blitt fornøyd når de har kommet over på den andre siden, - men det har jammen kostet både tid og krefter mange ganger.

Å få de bort til vegkanten går som regel bra, men ikke nødvendigvis lenger!20151001_161941

Og her er det mange paralleller å hente til arbeidet mitt med elever! jeg vil fortelle dere om et av de største øyeblikkene jeg har hatt som lærer:

Jeg var en gang lærer for en slik "kalv" som ikke på noen måter klarte å komme seg over vegen - i betydning av å fremføre noe for andre. Hele skolen skulle være med på en stor forestilling, og min vesle elev skulle fremføre et lite dikt på fire små verselinjer. Hun ville så gjerne, men var så veldig, veldig redd. Vi øvde og øvde. Hun kunne det både framlengs og baklengs, og sa det sikkert i søvne også. Vi øvde både med og uten mikrofon. Vi øvde på grupperommet, i gangen og på scenen.  Likevel var frykten for å ikke få det til utrolig stor.

Da kvelden kom, og salen var full av gjester og forestillingen var godt i gang, - da stod jeg bak kulissene med min vesle, redde spurv. Hun skalv så hun nesten hakket tenner. Hendene var iskalde der de lå i mine varme. Da det var hennes tur, og hun ble ropt inn, måtte jeg rive henne løs fra taket hun holdt i meg, og skubbe henne ut på scenen. Hun kiket på meg med et blikk fylt av frykt, men gikk så bort til mikrofonen og stjal hele showet med sin vare, vakre deklamering. Jeg tror neppe jeg har hørt noe så vakkert noen gang, verken før eller senere, som de fire små linjene hun fremsa den gangen.

Og jeg får fremdeles frysninger når jeg tenker på hvor hun strålte etterpå. En så stor lykke som hun opplevde den kvelden, er det sjelden en lærer får ta del i. 20151001_162921

Det venter en lykke på den andre siden, men det er ikke alltid like lett å nå frem dit. Alle som arbeider med barn skulle fått vært med på en slik kalveflytting. Noen ganger må vi lokk og lure, noen ganger stoppe dem når de vil gå i feil retning, og andre ganger jage. Når målet er å få dem til et bedre sted, da er det vår jobb å ikke gi opp.20151001_162950

Om det kan ta litt tid, så er det nesten verdt strevet når en får se hvor lykkelige de blir når de endelig kommer over. Se bare alt det deilige gresset de skal få kose seg med nå!20151001_163023

20151001_163314

Se mer av Bondekonens tankespring på facebooksiden HER, og bli gjerne medlem du også 🙂