Monthly Archives: september 2015

I dag bestilte jentene pannekakepizza til middag. Det er en av de store favorittene her i huset. Enkelt og greitt å lage også. Og om du skulle få uventet besøk, er dette en rask og enkel rett å stelle til.

Oppskrift:

(5 blir stappmette - 7 blir forsynt og 10 får en god smak.)

Sett stekeovnen på 220 grader, og lag så pannekakerøren først.

  • 4-5 egg
  • 7 dl melk
  • 4 dl hvetemel
  • litt salt

Bland alt godt sammen. Ha bakepapir på en langpanne, hell røren utover, og stek på midterste rille i 20 - 25 minutt. Pannekaken skal bli gyllenbrun. Og ja - den kan bli ganske boblete!

Fyll

En kan bruke det en har for hånden. Alle typer pizzafyll passer. Her i huset liker vi den best med pølser. I mengde kan du regne så mye som du vil trenge til en rund pizza. Jeg bruker vanligvis dette:

  • ca 8 grillpølser - skjæres i tynne skiver og stekes litt på forhånd
  • 1 liten løk eller purreløk - som også skjæres i tynne skiver og stekes litt.
  • 1 bks ananas i små biter.
  • ost

Når pannekaken er ferdig stekt, tar jeg den ut og legger på ca 1/2 fyllet på midten - på felt J, med et tynt lag ost over.fyll

Deretter bretter jeg felt K  over J, og legger resten av fyllet oppå der - også med et tynt lag ost over. Til slutt bretter jeg felt R over K. Den ser da ut som en stor rullekake. Til slutt et godt lag ost på toppen, og setter det hele inn i stekeovnen igjen til osten er smeltet - ca 5 min.

Det er særdeles vanskelig å få tatt bilde av en ferdig pannekakepizza, for den forsvinner før jeg rekker det. Innen jeg var klar med kameraet så det slik ut: matServer med en god salat til. Kan virkelig anbefales 🙂

Ta en titt på facebooksiden min HER, og bli gjerne medlem du også 🙂 Der legger jeg ut alle innleggene mine, - fra gårdslivet, skolehverdagen, åndelige betraktninger, og litt av hvert om smått og stort...

Helt siden jeg var nyutdannet som lærer, har jeg alltid fått de mest krevende klassene på de skolene jeg har vært. Den første klassen jeg hadde, var på mange måter den verste! Helt ung og uerfaren overtok jeg en 2.klasse (den gangen skolen var 9årig). I 1.klasse hadde de stort sett bare hatt tilfeldige vikarer. Kontaklæreren var mye syk, men var bare sykemeldt i kortere perioder om gangen. Tre uker borte - en uke på jobb, - fire uker borte - tre uker på jobb. Sykdom kan en ikke gjøre noe med, men det ble en stor utfordring for de små å måtte forholde seg til så mange nye voksne hele tiden. Da jeg overtok var det ingen overdrivelse å si at de var absolutt over alt i klasserommet hele tiden, og at de bokstavelig talt - klatret opp etter veggene. Og jeg var ALENE med dem - hele tiden! Ingen to-lærer timer, og heller ingen assistenter var inne med meg og mine 24 elever!

Min motivasjon ble denne:

Verre kan det ikke bli! Dermed kan det KUN gå en veg; nemlig oppover!!

Jeg brettet opp ermene og gikk i gang! Jeg vil bruke bloggen til å dele mine ERFARINGER fra disse opplevelsene. Det er et stort emne, så jeg kan ikke ta med alt på en gang. Jeg starter med det som må til FØRST. Ikke det viktigste, men det som må til for å legge et godt grunnlag for alt som kommer etterpå, og det er:SkjermbildeORDENVi lærer mye forskjellig om hvordan vi skal takle elevene, hvordan vi skal undervise og hvordan vi skal håndtere ulike situasjoner. Det blir ikke snakket like mye om hvordan en skal skape orden rundt seg, men det er minst like viktig. Jeg har flere ganger overtatt klasser midt i et skoleår, og det første jeg da har gjort er å gå inn i klasserommet og RYDDE! Hvilke system en velger er mindre viktig. Det som betyr noe er at du har oversikt og kontroll over hva du har i klasserommet, og hvordan du organiserer praktiske ting, - som for eksempel utdeling av bøker.

I innlegget jeg har lagt link til nedenfor kan du se hvordan jeg organiserer klasserommet mitt. Dette fungerer veldig godt for meg. Andre må finne sin måte, men vær bevisst på hva og hvorfor du gjør som du gjør. Første spørsmål blir da: Hvordan ser kateteret ditt ut? Dersom det flyter der, kan du da forvente at elevene skal holde orden i sine egne ting?

Rot skaper kaos! Også INNI elevenes hoder!

Da jeg hadde min første klasse brukte jeg en del tid på å finne ut av hvordan jeg kunne skape orden rundt dem, - og dermed også ro. Det ble litt prøving og feiling i starten, men det viste seg i alle fall fort at etter hvert som elevene ble trygge på hvordan tingene rundt dem skulle være, falt de mye mer til ro. De viktigste punktene for meg ble dette:

Klasserommet skal til en hver tid se oversiktlig ut.

  • Pultene må stå i et system som gir inntrykk av ro.
  • Skolesekkene får IKKE lov å stå på gulvet. De må enten henge bak på stolen, ute i gangen (for de minste klassene), eller aller helst henge på en krok på pulten. Jeg har flere ganger montert kroker på pultene selv for å få det som jeg vil ha det.
  • Bøker og papirer må ligge på en slik måte at det ser ryddig ut, og slik at det ikke skaper kaos når de skal deles ut og samles inn.
  • Som lærer må jeg alltid holde orden i mine egne ting.
  • Rommet skal være i orden både når elevene går ut til friminutt og når de er ferdig for dagen.

Dette året har jeg Mat & Helse i de tre siste timene både tirsdag, onsdag og torsdag. De elevene som da er igjen i klasserommet og har annen undervisning der, har fått beskjed om at jeg forventer at alt er i orden når de forlater rommet etter siste time. Det har skjedd noen få ganger at stolene ikke står fint inntil pultene, og at det ligger blyanter og visk på gulvet. Når de da kommer til skolen dagen etter, må de stille seg opp midt i klasserommet mens de får klar beskjed fra meg om at slik skal det ikke se ut! Stolene SKAL stå på plass, og det skal IKKE ligge noe som helst på gulvet. Jeg sier til dem at dette er en LITEN oppgave, og dersom de vil ha tillit til å gjøre større ting, må de først vise at de er til å stole på i det små.

Ja, du kan gjerne si at dette er flisespikkeri, men det er likevel et veldig nyttig arbeid. Jeg mener det er veldig viktig at levene lærer seg å holde orden rundt seg i de små daglige gjøremål.

Men husk: aldri noen regel uten unntak! At det kan flyte litt i et klasserom innimellom er helt ok, men det må være unntakene og ikke regelen! Barn som får mye ros tåler også å få litt skjenn. Barn som lever i harmoni med sine omgivelser, tåler også å omgi seg med litt kaos innimellom.

Til slutt: Jeg skriver som om jeg påberoper meg den hele og fulle sannheten nå. Til det vil jeg si: Dette er MIN sannhet! Det er DEN jeg deler med dere! Jeg viser ikke til forskere eller annen teori her, men det er skrevet mye bra om disse tingene av andre også. Selv har jeg ikke vitenskaplige bevis å legge frem, men det trenger jeg ikke for å vite at det funger. Livet har lært meg det 🙂

SLIK ORGANISERER JEG KLASSEROMMET

Ta en titt på Bondekonens facebookside  HER , og bli gjerne medlem du også. Der deler jeg ALLE innleggene mine, og snart kommer neste del i serien "God klasseledelse..."

De fleste diktene mine har jeg skrevet i perioder eller situasjoner hvor jeg har hatt det vanskelig. Derfor gjør de meg også så sårbare. Det er underlig hvor mye vanskeligere det skal være å dele ord som står under hverandre, enn ord som står bortover på en linje. Men slik er det altså.

Jeg møtte en tidligere kollega på butikken i dag som fortalte at hun gledde seg over bloggen min, og da særlig diktene mine. Det har ikke blitt så mange av dem. Ikke fordi jeg ikke har dikt, men fordi jeg synes det er vanskelig å dele dem. For det første blir diktene veldig personlige, og for det andre så tenker jeg at selv om de gir MEG noe, så er det ikke sikkert at de gir noe til andre.

Da jeg satt for meg selv i bilen igjen, kom jeg til å tenke på ett dikt spesielt. Jeg har har også satt toner til det, men jeg er ikke så flink med å skrive noter, så det blir med ordene her. Det er et lite vers som jeg ofte synger på. Nå kunne det vært fristende å gi dere MIN tolking også, og MIN historie til diktet, men det gjør jeg ikke. Dikt må oppleves og tolkes av leseren selv.
løv

Når jeg sitter på arbeidspulten min, så er dette utsikten min. Nå om høsten, når bladene faller, da er ofte disse ordene i hjertet mitt - med sin lengsel og sitt vemod... tre

Se hva annet Bondekonen deler på facebookgruppen sin HER, og bli gjerne medlem du også 🙂

For noen år siden var det mye snakk om ICE nummer (In Case of Emergency) Det ble delt meldinger på sosiale medier om at politiet oppfordret alle til å lage en liste over de nærmeste på telefonen sin med ICE foran, slik at de visste hvem de skulle kontakte dersom noe skjedde og en ikke kunne si ifra selv. Dette avkreftet politiet etter hvert. Meldingen var ikke fram dem. Nå var jeg i en diskusjon i helgen igjen der dette kom frem på nytt. Jeg sendte da en melding til politiet på fb for spørre dem om hva som var rett å gjøre. Jeg skrev også at jeg ville publisere svaret fra dem i bloggen min. Først fikk jeg til svar at de skulle sjekke det og komme tilbake til saken, - og så fikk jeg dette svaret:

 

politi

Selv tenker jeg at det i alle fall ikke er noe negativt med en slik liste. Den sier uansett noe om hvem som står meg nærmest og hvem jeg ønsker skal kontaktes dersom det skjer noe med meg. Problemet er at mange har kode på mobilen sin i dag, og dermed finner en ikke disse numrene. På nyere telefoner har en mulighet til å legge til ICE nummer slik at de er tilgjengelige også uten å logge seg på med kode. Dette blir nemlig brukt i flere andre land. Hvilke telefoner dette kan gjøres med eller ikke, må den enkelte finne ut av selv. Det er jo et HAV av ulike mobiler å få tak i!!

Jeg har laget min liste på den måten at jeg har skrevet ICE først, og nummerert etter hvem som skal kontaktes først. Jeg har lagt meg selv til som 0 - for at det skal være mulig å finne ut hvem jeg er dersom jeg ikke har annen legitimasjon på meg.  gje

To andre viktige nummer som kan være lurt å ha på mobilen er disse:

Ringer du 116117 kommer du til den nærmest legevakten - uansett hvor du befinner deg.

Ringer du 02800 kommer du til nærmest politistasjon. Dette er også en døgnbemannet telefon.

Ta en titt på facebookgruppen min  HER . Der deler jeg alle innleggene mine, - fra gardslivet, skolehverdagen og tanker om mangt og meget. Bli gjerne medlem du også 🙂

Å lage til lekse til elevene på Blendspace er en kjekk jobb, - og elevene synes det er ekstra kjekt å gjøre dem også når de ligger der. Denne uken får de lese- og skriveleksen sin der, med utgangspunkt i et utdrag av Heksene av Roald Dahl. Jeg har lagt ved et utdrag av de første sidene som kunne lastes ned gratis som PDF-format. Det betyr at alt ligger klart. Ta en titt på hvordan jeg har gjort dette, og prøv det gjerne ut selv også. Du kan låne denne om du vil for å teste ut på dine egne elever. Denne er beregnet på 6.trinn, men kan enkelt brukes og tilpasses flere aldersgrupper.

Lekse til Heksene av Roald Dahl

Slik ser siden som du kommer til. Klikk på T-en i rute 1. Da kommer siden opp i stort format. Du blar deg frem og tilbake mellom sidene ved å klikke på pilene som vises midt på.

blend

Jeg legger ut link til denne Blendspace-siden på hjemmesiden til klassen, - og jeg viser den til dem i løpet av mandagen. Da er jeg sikker på at de vet hva de skal gjøre. (Selv om alt er forklart ganske grundig i selve oppgaven, er det greitt å få tatt en gjennomgang med dem likevel. Det er alltid noen som lurer på noe, og da får vi oppklart det FØR de skal gå i gang.)

Du finner alle undervisningstipsene mine i kategorien SKOLEHVERDAGEN. Ta gjerne en titt der også. Ønsker deg en fin uke 🙂

På facebookgruppen min deler jeg alle innleggene mine, - fra gardslivet, tanker om livet, tips fra skolehverdagen og litt av hvert annet. Ta en kikk på den HER og bli gjerne medlem du også 🙂

Det har blitt in i tiden å skulle være viktig. Det er så mange som drømmer om å få være den som blir lagt merke til på ett eller annet vis; som sanger, musiker, danser, politiker, komiker.... Listen kan gjøres veldig lang. Også vi som er bloggere skriver fordi vi ønsker å ha en stemme som skal bli hørt. Jeg vet at når jeg har postet dette innlegget, vil jeg være litt spent på hvor mange som vil lese det, hvor mange som vil dele videre, - og hver kommentar jeg får betyr noe for meg.

Noen oppnår drømmene sine. Noen få blir morgendagens idoler og helter. Men hva med resten? Hva med alle drømmene som blir lagt i grus? Alle de som trodde de skulle vinne seg et navn, men som aldri kom ut i lyset, - hvordan skal det gå med dem?

Til alle som lengter etter noe annet vil jeg si: GÅ HJEM! Med det mener jeg:

  1. Gå hjem der du hører til, og let etter gledene du allerede HAR rundt deg! Der er lov å drømme. Det å lengte etter noe mer og noe annet enn det en har er med på å skape fremdrift i samfunnet. Men når drømmene blir viktigere enn det livet en står plantet oppi, har en lett for å miste fotfeste. Gledene glir forbi uten at en oppdager dem. hJEM
  2. Gå hjem og vis at du DER kan fylle dine oppgaver på en god måte FØRST. Jeg har to tenåringsdøtre som gjerne har lyst på både det ene og det andre. Da vi i går var til byen og skulle handle litt kom de stadig og sa: Mamma, se på denne... Til sist måtte jeg si: Det er mye dere har lyst til å kjøpe, men dere har ikke like mye lyst til å jobbe for å tjene penger til det dere vil ha! Det må først komme noe inn før det kan gå noe ut! Slik er det ofte også når det gjelder det å ha en viktig rolle ute i samfunnet. Vis først hjemme at du gjør oppgavene dine på en god måte og at du er til å stole på. Først da vil du være en som er verdt å stige i gradene ellers i samfunnet! Dette gjelder like mye for voksne som for unge.
  3. Gå hjem og hvil deg og la verden seile sin egen sjø! I går var første dagen siden jeg begynte å skrive blogg at jeg ikke postet et innlegg. Foreldrene mine har vært på besøk her i helgen, og jeg har prioritert å være sammen med dem istedet for å skrive. Heldigvis er jeg ikke en så viktig blogger at jeg MÅ skrive. Jeg kan gjøre som det passer meg. Jeg leste et innlegg fra en annen som skrev at i bloggerverden gjelder "Vinn eller forsvinn" regelen. Dersom det ikke ble skrevet helst flere innlegg hver dag så ville en bli borte. En slik blogger vil i alle fall ikke jeg være. Jeg skriver fordi jeg har lyst og fordi jeg er glad i å skrive. Så er det ditt valg om du vil lese det eller ikke. Så enkelt er det! Og så enkelt er det med mange andre ting også. Du er heller ikke uunnværlig! Enten kan noen andre gjøre jobben din, du får droppe den helt, eller så får du ta igjen senere det du ikke har fått gjort, - men sørg for at du får hvilt deg! Ellers er det garantert at du på ett eller annet tidspunkt går på en smell. Og hvem vil tjene på det?

Men hvor er så hjem? Jeg tenker det kan være mange steder:

  • Hjemme kan være stedet der du bor. Det er viktig å ha et sted å kunne kaller for sitt. Et sted å dra hjem til, - et sted hvor en hører til. Om det er stort eller lite er av mindre betydning, - men det å kunne si "Jeg skal hjem," er viktig for alle mennesker. De som ikke har denne muligheten er samfunnet forpliktet til å stille opp for på ett eller annet vis.
  • Hjemme kan også bety å være sammen med dem som står en nærmest. Når Olav og jeg er på tur og jeg får sette meg ned i armkroken hans, da er jeg hjemme uansett hvor i verden jeg befinner meg. Ordtaket sier: Det er bedre med èn fugl i hånden enn ti på taket. Det er bedre med èn god venn en kan høre hjemme sammen med, enn en hel skare med beundrere bak sperretråden!
  • Hjemme kan også bety å være i sitt eget selskap. Det er stor forskjell på å være ensom og å være alene. Dersom de to ovenfornevnte punktene ikke blir innfridd, kan lett det å være enslig bli synonymt med ensomhet. Vi trenger ett sted å kalle hjemme, og vi trenger mennesker å være hjemme sammen med, og når vi har det, da er det også godt å få være alene. Jeg elsker disse stundene jeg får sitte helt for meg selv og skrive. Andre leser, strikker, løser kryssord, ser på TV.... Uansett hva det er, så er det godt å få kjenne på gleden over å være kun i sitt eget selskap uten å måtte være noe for noen andre.

Jeg vil slutte der jeg begynte, med å oppfordre deg som leser til dette ene, - dette som er så lett at det blir vanskelig:

GÅ HJEM!

Ta en titt på Bondekonens facebookside her, og bli gjerne medlem du også 🙂

Da var vi i gang! Jeg klarte å komme akkurat presis til sminkingen. Ja, du leste rett: sminkingen!! Vi skulle ha med mascara selv, og da måtte jeg låne av Maria. Er ikke så flink med slikt selv, men du hvor deilig det var å sitter i den gode stolen hos frisøren og bli dullet med. Og jeg var ikke den eneste som syntes det var både godt og gøy.

Du har vel gjette det nå, at JEG SKULLE FÅ VÆRE MODELL!! Og få gå på "katte-valken!!" Ssammen med alle de andre fantastiske modellene, stylistene og arrangørene, ble alt bare kjempegøy, - og all nervøsiteten forsvant.20150925_165411 20150925_164658Jeg tenkte de kanskje kunne lage en slik fin panneluggflette på meg også....

20150925_164922

Siste hånd på verket. En jakke som bare rakk å bli til en vest, - men ble veldig fin likevel.

20150925_175157

På sentertorget satt tre unge damer og ventet, - med strikketøyet i hendene selvfølgelig 🙂20150925_174132

Og inne i partytelte som var satt opp for anledningen, - hang alt fint på rekke og rad!20150925_173622

Litt sunn og god mat stod også og ventet på oss inne i teltet.

20150925_181421

Og så var åpningsseremonien i gang! Jeg tok bilde av at Inger tok bilde av at Astrid holdt den offisielle åpningstalen. 20150925_181404

Så stod vi der i flokk og rad...

20150925_181339

Her får dere en liten smakebit på hva som ble vist.20150925_182257

Både store og små var med, og alle gjorde en strålende jobb 🙂20150925_18221820150925_181456

De tre neste bildene ble tatt av Inger Fosse Dalland - som dere ser i blomsterjakken over.

a1 a2 a3

20150925_184450Et tydelig og oversiktlig program. Det var lett å se både hva en skulle ha på seg, og når en skulle på scenen.
20150925_184604(0)

Senere vil jeg vise dere noen glimt fra det som skjedde PÅ scenen, men dette var alt for denne gang. Det er mye spennende som skjer i Ulluken som nå ligger foran oss. Ta gjerne en titt på programmet her.

Ta gjerne en titt på Bondekonens facebookside her 🙂

Dagen før hva? Det er nok "Dagen før" mange ulike ting, men for meg er det DAGEN FØR jeg skal ut av min egen komfortsone og gjøre noe som jeg ALDRI har gjort før, og som jeg heller aldri verken har drømt om eller ønsket å gjøre. Hva det er, røper jeg ikke helt enda, men det har med dette å gjøre: ull 1

Ullukens program finner du her 🙂

Det starter i morgen! Fra klokken 10:00 er utstillerne på plass i Knarvik senter med mange flotte ting laget av ull! Og elever fra over 20 skoler har sendt inn sine mange vakre og fantasifulle produkt til ullbyen. Den blir utstilt i de gamle lokalene til Fargehuset. Slik så det ut da jeg var innom i dag for å ta en titt:20150924_145552

Mange av ullfigurene lå fremdeles i kasser, men mye var også laget til. At barn er kreative, det vet vi fra før, men alt de har fått til her synes jeg likevel er fantastisk. Visste du at Minions spiller fotball? I alle fall gjør de det her: 20150924_145708

Og her er det en som kikker ut bilvinduet for å se om kysten er klar!

20150924_145637

Plakatene må på plass..
20150924_145524

Figurene sorteres og blir satt ut på bordene.
20150924_145502

Det skal bli en hel landsby av disse husene og figurene. En fargerik og glad landsby!

20150924_145754

Et badeland, eller i alle fall et lite svømmebasseng hører også med! Er det ikke flott vel?

20150924_145735

Og alt dette er laget av barn, - der en har brukt skumgummi, ull og spesialnåler. I morgen vil hele ullbyen være ferdig, og den er virkelig verdt et besøk!

Men tilbake til i morgen.... I tillegg til alle utstillerne som da vil være på plass, skjer også dette: ull 2

... og det er noe av dette jeg skal få være med på! Noe jeg ikke vet helt om jeg skal grue eller glede meg til... Når jeg er i slike situasjoner at jeg kjenner på den gru-gleder følelsen, da gir jeg alltid størst rom til den siste. Og det meste går jo bra! Ikke sant?

Øvde meg litt foran elevene mine i dag mens de satt og spiste grønsaksuppen de hadde laget i mat og helse. De sa jeg var flink, men med sååå mye latter vet jeg ikke helt hva de egentlig mente.... Vel, - du får komme til Knarvik i morgen og se, - sånn i seks tiden en gang - da braker det løs!

Du bør virkelig ta en titt på programmet for uken! Her er mye som skal skje: utsillinger, omvisning på fabrikk, konserter, strikkekafè, seminar, boklansering, natt på fabrikken....

Inviter med deg tante Olga, bestemor Frida, barnebarna Lise og Lasse, storesøster, lillebror, kusiner, onkler, fastlegen, tannlegen, kiropraktoren, kassedama på Rema, flyvertinna på Norwegian, kelneren på Egon, bussjåføren og naboen, - så blir det en kanonåpning som en aldri har sett maken til før i Knarvik 🙂 Hadde ikke det vært gøy dere??

Følg med på hva Bondekone finner på her på facebook 🙂

Da jeg var i praksis som lærerstudent, var jeg vitne til en hendelse som har satt dype spor i meg. Vi var tre uker på en skole, jeg og tre andre studenter. Da vi kom dit mandag morgen den siste uken, var en av guttene vi hadde i øvingsklassen vår i full slåsskamp med noen andre barn. En som var vakt fikk skilt guttene, og de ble temmelig hardhendt dratt med inn i et klasserom. Guttenes lærere ble hentet. Vår øvingslærer tok straks sin gutt med seg inn på et eget rom, og vi studenter fikk beskjed om å sette i gang timen med resten av elevene.

Da vi senere på dagen fikk tid til å snakke sammen fikk vi vite følgende: Gutten hadde skilte foreldre. Da han kom til skolen fredagen før, hadde han hatt med seg en bag med helgeklærne sine siden han skulle til pappa rett etter skolen. Han hadde tatt buss inn til sentrum og stått og ventet på avtalt sted, - men ingen pappa kom. Mamma hadde allerede reist bort for helgen. Dette var før mobilen sin tid. Hva gjør en liten 10 års gammel gutt da? Som står på et busstopp og venter på en pappa som ikke kommer, og som vet at mamma er borte?

Han hadde fått lånt en telefon i en butikk og ringt til noen besteforeldre som bodde i nærheten. De hadde hentet gutten og tatt han med seg hjem. Hva som hadde skjedd siden pappa ikke kom, det vet jeg ikke, men guttens smerte over å bli forlatt, - den så vi tydelig. Han kom til skolen som en mørk tordensky, og da noen av guttene ertet litt i ham var det bedre å slå enn å vise frem tårene som lå på lur i øyekroken.

Den sinte pekefingeren har litt for lett for å stikke seg frem.
Den sinte pekefingeren har litt for lett for å stikke seg frem.

___________________________________________________

Denne gutten hadde en klok lærer. En som tok ham til sides, som lyttet og forstod. Som gav ham tydelig beskjed om at det ikke var lov å slå selv om en var både sint og lei. En lærer som gav ham den tiden han trengte til å roe seg ned. En lærer som ikke forventet at han skulle klare alle oppgavene som ble gitt den dagen, som lot ham få lov til å sitte inne alene med noen tegnesaker i det første friminuttet, og som hjalp ham til å ordne opp for seg før dagen var slutt.

____________________________________________________

Vi omgir oss med slike barn hele tiden, barn som gjør ting de ikke burde ha gjort, - men ofte ligger det en årsak bak handlingen, - en årsak som på ulikt vis kan skylde uforstandige voksne. Vi har så lett for å rette sinnet vårt mot det barnet som slår, som sparker, som uroer, som ødelegger, som lyver, som sier stygge ord, som er oppfarende, som svarer frekt tilbake... Men er vi alltid like flinke til å tenke over hva som ligger bak alle disse tingene? Hvorfor kom det slaget? Hvorfor er eleven så urolig?

Da jeg tok sosialpedagogikk - for mange år siden, - var det en på gruppen min som undersøkte denne påstanden: All adferd er tillært og kan derfor avlæres. Hun konkluderte med at det var mulig, - men at det koster. Først og fremst i form av TID og FORNUFT! Skal et barn kunne avlære et negativ mønster, MÅ det være forstandige voksne rundt det. Voksne som er i stand til å se, som forstår, og som kan reagere ut fra hva barnet evner og trenger, - og som ikke handler ut fra egen irritasjon og sinne.

Et ordtak sier:

Elsk meg mest når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest! 

I en av de første klassene jeg hadde som lærer, hadde jeg en gutt som jeg ikke klarte å like. Jeg syntes rett og slett at han var ufordragelig. Jeg tok da et oppgjør med meg selv, der jeg tenkte som så: Dette barnet skal ha barneårene sine under mine vinger. Hvordan vil det påvirke hans barndom at jeg ikke liker ham? At jeg som skal være sammen med ham i flere timer de fleste dagene, i flere år, ikke skal synes om ham? Hva om det hadde vært jeg som skulle hatt en lærer som ikke likte mitt barn?

Nei, - det gikk ikke an! Jeg MÅTTE klare å like ham! Jeg kan ikke si at det var lett, og det tok sin tid, men han ble etter hvert ett av MINE barn han også! Og jeg lærte meg en viktig lekse: Barnet er uskyldig! Jeg som voksen er ansvarlig! Selv om barnets handlinger tilsier at det ikke fortjener vår godhet og velvilje, så er alle vi som arbeider med barn og unge, og som selv er forelder eller forsørgere for dem, FORPLIKTET til å være glad i dem. Ikke fordi de fortjener det, men fordi det er vår oppgave!

Hvis vi lytter til de som nå er voksne, og som forteller om hva de opplevde som problem da de var små, vil ofte disse tingene gå igjen:

  • Jeg ble ikke likt.
  • Jeg ble ikke sett.
  • Jeg ble ikke hørt.
  • jeg ble ikke forstått.
  • Jeg ble ikke inkludert.
  • Jeg ble ikke respektert.

Dette er det vår oppgave som voksne å gjøre noe med i møte med barna, - og deretter å hjelpe barna til å gjøre dette mot hverandre. Og de barna som på ett eller annet vis sliter spesielt, enten det er på grunn av en diagnose, eller det er forhold utenfor dem selv som gir dem en vanskelig livssituasjon, de trenger i særlig grad å bli løftet opp og frem og å få kjenne at vi er der FOR dem, og ikke IMOT dem!

___________________________________________

Dette var litt mer av det jeg ville hatt med i skrivekonkurransen til Aftenposten - den om hvordan vi kan skape en bedre skole. I læreryrket snakker vi om at elevene må knekke lesekoden for å bli en god leser. Men vi lærere, foreldre og foresatte trenger også å knekke en lesekode. Vi må bli enda flinkere til å lese barna vi omgir oss med, og enda flinkere til å forstå hva de trenger. Legg merke med at jeg sier: Hva de TRENGER, - og ikke hva de ØNSKER. Det er slett ikke alltid barnas egne ønsker samsvarer med det som er godt for dem, - og da er det også vi voksne som er rundt dem som må ta de gode valgene for dem.

Jeg vil slutte der jeg startet, nemlig med påstanden: Det finnes ikke vanskelige barn, - bare uforstandige voksne! Dette er å male bilde sort/hvitt, - og verden er mer nyansert enn som så. Likevel er det en undertone av sannhet i dette som jeg ønsker at vi skal ta inn over oss. Tenk over det neste gang du møter et barn som gjør noe utenom det som hører til i den tillatte normen: Hvorfor skjer dette? Hvilke voksne er rundt dette barnet, og hvordan har det blitt, og hvordan blir det ivaretatt? Kanskje er det vi voksne som trenger å gå på lesekurs, mer enn at det er barnet som trenger å irettesettes?

Jeg bare undres....

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Åååhhhh  - nå er jeg særdeles GOD og METT - etter en fantastisk deilig middag på Hagellia Matstove! Den MÅ jeg bare få fortelle deg litt om. Kanskje du har vært der allerede, og viss ikke kan du se litt her av hva de har å by på!

Finn dette huset - på nedsiden av Hagelsundbroen og gå inn på enden:20150923_163716

Opp en trapp...20150923_163645

... inn en dør...20150923_163622

... og så er du der!20150923_163536

Bjørn-Olav Hagesether fikk tilbud om å leie lokaler i dette nye bygget på nedsiden av Hagelsundbroen i Knarvik for å drive kantine. De fleste på hans alder trapper ned, men selv tenner han på idèen og går i gang. Og resultatet har blitt til følgende tilbud:

  • Kantine hvor du kan få kjøpt lunch hver ukedag kl 11:00 - 12:30

  • Komlemiddag med dessert hver onsdag kl. 15:00 - 18:00

  • Lokaler til utleige for bedrifter og private.

Stor og lys matsal, med utsikt rett ut i naturen. Er du heldig kan du se når hurtigruten passerer like bakom trærne.

 

20150923_152903

Det er også en stor skillevegg i enden av rommet. Bakom var det et eget møterom som var i bruk for tiden, men denne kan tas til sides slik at en får plass til enda flere i rommet.  20150923_153408

Her ser du litt av utsikten. Her trengs det ikke mye kunst på veggene.  20150923_153429

20150923_153400Men noen fargeklatter gir rommet litt ekstra særpreg. Dette kunstverket er det Haldis Hagesæter som har laget. Det henger også noen flere bilder fra hennes hånd som er til salgs.  20150923_153140

Også gründeren selv hadde egne produkter til salgs. Rabarbrasaften er faktisk laget av rabarbra fra garden vår! Jeg hadde tenkt å kjøpe med meg en flaske, men det glemte jeg, - så da blir det snart en ny tur på meg. Må jo selvsagt teste ut DEN!!

20150923_152954 Ny20150923_153047

Nystekte brød lå klar på kjøkkenet. Jeg lurte på om de var til morgendagens lunch, men nei, - de var også til salgs. De var bare ikke pakket klar enda.

20150923_162239

Bordene var dekket med spisebrikker laget av egne bilder. En litt ny og artig vri.

 

 

 

20150923_152928

Det beste med besøket var selvsagt maten! Komle med både kjøtt og flesk og pølse og grønnsaker. Selv liker jeg best kålrotstappe til, men det gikk fint dette også!

20150923_153713 20150923_153754 20150923_154133

Pølsene kommer fra Ikeland gard. Der har Kjersti Linn Bakke videreført oppskriftene til Magnhild Dyrdal. Ta en titt på den flotte hjemmesiden deres her 🙂

20150923_162523

Her gjør Øystein Bjørnsen klar til neste gjest...20150923_162503

Plommegrøt laget av plommer fra egen hage, var også nydelig. Godt med litt søtt etter det salte. Og om du lurte på hvorfor jeg drikker te, så er svaret: Fordi det ligger til navnet mitt: Siv,  mere the? Ja takk 🙂20150923_160628

I motsett ende av matsalen er det et auditorium. Selvsagt kjekt til møter og kurs, men også fint å bruke til å sette på en film for de minste dersom en har en barnedåp, konfirmasjon eller en annen familiefest der. Ikke alltid like kjekt for små kropper å måtte sitte så lenge ved matbordet.

20150923_163519 20150923_163509

Og er det fint vær, går det an å gå ut. En stor veranda like utenfor, og et enda større uteområde nedom trappen. 20150923_163116

20150923_163209

Her ser du de blide guttene: Øystein Bjørnsen til venstre, og Bjørn-Olav Hagesether.

20150923_162629

Den 30.oktober skal de ha åpningsfest for Lutefisken! For å være med på dette, må du melde deg på. Du finner kontaktinformasjon nedenfor. I hele november, og kanskje også uti desember, vil det bli servert lutefisk hver torsdag fra kl. 14:00 - 18:00. Det er Bjørn-Olav selv som har laget den fra bunnen av, så da er det garantert at det blir skikkelig! Og kanskje får du råmelkspudding til dessert.... Han skal i alle fall få litt råmelk av oss, så får vi se når det kommer på bordet...

Selv har jeg aldri smakt Lutefisk. Kanskje jeg skulle prøvd? Må ærlig innrømme at jeg synes det ser litt..... hva skal jeg si, - SKUMMELT ut. Men noen ganger må en våge å ta noen sjanser også i livet. Kanskje jeg skal kaste meg ut i det.... kanskje.... Men rabarbrasaften skal jeg prøve! DET er helt sikkert!!

Ønsker du å komme i kontakt med disse karene, kan du ringe mob: 414 66 252

eller sende e-post til: post@matstove.no

Se facebooksiden til Hagellia Matstove her 🙂

Dette er mitt første innlegg som er sponset 🙂 (med en nyyydelig middag 🙂 )

Er du opptatt i kveld? Viss ikke - og du bor i overkommelig avstand til Alversund - må du gjerne ta turen til kirken der i kveld. Hver tirsdagskveld kl. 18:00 spilles og synges salmene fra den nye salmeboken. Om du er en kirkesliter, eller en som aldri har satt føttene inn i en kirke før, - så kan dette anbefales. Bare å få sitte der og høre på den vakre orgelmusikken og se lyset som skinner inn gjennom glassmaleriene gjør det verdt et besøk. Selv synes jeg det er så godt å få kjenne på ro i sjelen fra tonene, kunsten og lyset som omgir meg i kirkerommet. Alversund_kirke 20150915_191447 20150915_191458Dette var en av salmene vi sang sist tirsdag. Jeg har ikke hørt den før, men den var meget vakker. 20150915_185534En liten kakebit og litt god drøs er heller ikke å forakte. Kom gjerne du også 🙂 

20150915_191425

Les mer om Salmesus i Alversund kirke her 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Før sommerferien arbeidet vi hardt for at alle elevene skulle klare å ta gangesertifikatet. Det vil si at de måtte klare alle 100 oppgavene på 5 minutt. Vi brukte mye tid på praktiske oppgaver og på å lage våre egne gange-eventyr. Jeg deler mine tips her, så kan dere bruke det dere vil.

Drilloppgaver

Alle elevene fikk et sett med 10 slike ark - ett for hvert tall i den vesle gangetabellen. De startet med å brette inn fasiten (kolonnen helt til høyre) slik at de ikke kunne se hva som stod der. Deretter fylte de ut kolonnen lengst til høyre - brette ut og kontrollerte seg selv mot fasiten - og skrev inn resultatet nederst. Deretter brettet de inn denne kolonnen også før de skrev nye tall i neste kolonne. De måtte ha alt rett tre ganger på rad før et ark ble godkjent. Disse brukte vi også som hjemmelekse i en periode.

Her er de som Word-fil: gangetrening 1-10 gangetreneren

PS: Se over svarene! Lurer på om jeg har skrevet feil tall ett sted som jeg har glemt å rette opp i....

Øvingskort

Jeg laget også til små kort som vi brukte på mange forskjellige måter. En gang tok vi dem med til parkeringshuset (siden det regnet ute). Der målte vi opp med kritt, og så gikk de gangerekkene frem og tilbake mens de sa dem høyt for seg selv. Etterpå var de sammen to og to, der den ene sa et gangestykke og den andre måtte gå til rett plass. Andre ganger satt elevene inne og spurte hverandre to og to sammen, eller i større grupper. Disse lappene kan brukes på mange måter både inne og ute. Kopier, laminer og klipp ut...gange kortWord- fil: Den lille gangetabellen - kort

20150527_122139

Her er noen av elevene som øver i parkeringshuset like ved skolen 🙂

M+

M+ er en fantastisk side, med MANGE flotte oppgaver. Der kan du laste ned mye forskjellig. Dersom du ikke betaler får du tilgang til oppgavene men ikke fasiten. Dersom du ikke har brukt denne før, anbefaler jeg at du tar deg tid til å utforske hva du kan finne. Den har virkelig mye bra som kan brukes i mattefaget for alle trinn. For å få tilgang oppgir du e-postadressen din - så får du et passord du må bruke sammen med e-post adressen for å logge inn. Du finner den her: M+

m+

På venstremenyen finner du regneprøven. Der er det 100 oppgaver. Klikker du på +tegnet ved siden av, forandrer oppgaven seg. På den måten kan en lage til litt enklere utgaver til de elevene som vil trenge det. ALLE mine elever klarte å ta gangesertifikatet, men de hadde IKKE samme prøven, - men DET var det ingen som visste 🙂

regneprøven

Gange-eventyr

Noe av det elevene likte aller best, var da vil laget gange-eventyr. Jeg laget først ett til dem til 7 gangen - om Snehvit og dvergene. Jeg klippet opp arkene til A5 størrelse og laminerte dem.

Du kan laste dem ned  mitt her om du vil:

7 gangen med Snehvit og dvergene dvergene

Ett av de kjekkeste eventyrene vi laget, var til 3-gangen. Vi tok da utgangspunkt i de tre bukkene bruse. De gikk over broen, og da trollet ville ta dem, sa de at det måtte vente til de skulle hjem igjen, for da var de blitt så mye større. På den andre siden fant de ting som de spiste - og som gav dem magiske egenskaper til å komme seg over broen igjen uten å bli sett eller tatt av trollet.

Eks: Etter å ha spist tre gule plommer hver ble de usynlige. Dermed kunne ikke trollet se dem da de gikk tilbake. Etter å ha spist to bringebær hver fra et spesielt tre, krympet de og ble de så små at trollet ikke kunne se dem. Slik så tavlen vår ut etter første time...

tavle

Det var elevene selv som fant på både hva de spiste og hvilken magisk egenskap de fikk. Etterpå laget de hver sin tegning til eventyret som vi satt sammen til en liten bok. Selvsagt måtte vi jo også dramatisere hele stykket - noe som skapte mye latter...

Jo, det tok en del tid, - men slike oppgaver kan fint kombineres med flere fag slik at en får muligheten til å gjennomføre det.

Trekantkort

Alle elevene laget også sine egne trekant-kort. Jeg klippet ut lapper i ulike farger, og så måtte de skrive på tallene selv. Disse hadde de i bokser som var lett tilgjengelige - slik at de kunne ta frem og øve på dem innimellom. For å øve, tok de opp en lapp mens de holdt på ett av hjørnene. De to synlige tallene ble da enten et multiplikasjonsstykke eller et divisjonsstykke, med svaret bak fingeren.

Disse kan brukes både alene, to og to sammen, eller i grupper.

tre

Håper dette kan være til inspirasjon og hjelp for noen. Øverst i høyremenyen finner du de ulike kategoriene jeg skriver om. Ta gjerne en titt på Skolehverdagen om du vil se hvilke andre tips jeg har delt fra skolelivet.

Jeg skal snart skrive en serie om melkens vandring fra ku til butikk. Der kan du få se hvordan vi melker kyrne våre, bli med melkebilen på tur, besøk på et av Tines Meieri, og med bil ut til butikk med de ferdige produktene. Til denne serien skal jeg ha med meg et par barn. Jeg publiserer alle innleggene mine på facebookgrupen min. Håper du også vil være med der 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Historien om Mefibosjet er en både underlig og vakker fortelling. En fortelling om en av de aller minste som blir løftet opp og frem på en underlig måte - helt ufortjent! Den vesle gjetergutten David har blitt konge over Israel etter Saul. I mange år har Saul forsøkt å drepe David, men uten å lykkes. Saul hadde en sønn som het Jonatan. David og Jonatan ble bestevenner, og Jonatan hjalp David å flykte fra faren.

En gang Saul og sønnene hans var med i et slag, ble de alle drept, og vi hører for første gang om Mefibosjet i 2. Samuelsbok kap. 4:

 Sauls sønn Jonatan hadde en sønn som var lam i føttene. Han var fem år gammel da ulykkesmeldingen om Saul og Jonatan kom fra Jisre’el. Fostermoren tok ham med seg og flyktet, men i hastverket under flukten falt han ned og ble lam. Han hette Mefibosjet.

David blir kronet til konge etter Saul. Selv om Saul lenge hadde forsøkt å ta livet av David, står det at han sørget over både Saul og Jonatan. Det går noen år, og så kommer vi til denne vakre historien i 2. Samuelsbok kap. 9:

David og Mefibosjet

En gang spurte David: «Mon tro om det ennå er noen igjen av Sauls ætt? Da vil jeg vise godhet mot ham for Jonatans skyld.»  2 Nå hadde Sauls ætt en tjenestemann som hette Siba. Han ble kalt til David, og kongen spurte ham: «Er du Siba?» Han svarte: «Ja, herre konge.»  Da spurte kongen: «Er det ennå noen igjen av Sauls ætt, så jeg kan vise godhet mot ham i Guds navn?» Siba svarte kongen: «Det lever ennå en sønn av Jonatan. Han er lam i føttene.»  «Hvor er han?» spurte kongen. Siba svarte: «Han er hjemme hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»  5 Da sendte kong David bud og hentet ham hjemme hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.     Da Mefibosjet, sønn av Jonatan og sønnesønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Ja, herre.»  

Jeg tenker Mefibosjet må ha vært redd. Veldig redd, - for på den tiden var det slik, at David hadde rett til å utrydde sine fiender, og som etterkommer av Saul hørte Mefibosjet til dem som kongen kunne drepe. Men det er ikke det kongen har i tankene:

7 David sa til ham: «Vær ikke redd! Jeg vil vise godhet mot deg for din far Jonatans skyld. Du skal få igjen alle jordeiendommene som din farfar Saul hadde. Og du skal alltid spise ved mitt bord.»  Da bøyde han seg igjen og sa: «Hva er vel jeg, din tjener? Hvorfor bryr du deg om en død hund som meg?»
 9 Men kongen kalte på Siba, Sauls tjenestemann, og sa til ham: «Alt det som har hørt Saul og hele ætten hans til, gir jeg til din herres sønn. 10 Men du og sønnene dine og tjenerne dine skal dyrke jorden og høste inn for ham. Det skal Mefibosjet, din herres sønn, leve av, og han skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere. 11 Han svarte kongen: «Jeg skal gjøre alt det min herre kongen pålegger meg.»
Siden spiste Mefibosjet ved Davids bord som om han var en av kongens sønner.
12 Mefibosjet hadde en liten sønn som hette Mika. Alle som bodde i huset til Siba, var Mefibosjets tjenere. 13 
Mefibosjet ble boende i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.

20150918_202546Mefibosjet hadde ikke på noen måter gjort seg fortjent til kongens godhet. Tvert imot! Alt han fikk ble gitt ham ut av kongens gode hjertelag.

Dette er ikke bare en fortelling som hører fortiden til. Også i dag lyder det samme spørsmålet, men det er Gud selv som spør:

"Finnes det noen jeg kan få vise godhet mot, for Jesus skyld?"

Gud ønsker å GI oss alt sitt. Ikke fordi vi har fortjent det, men fordi Jesus har ordnet opp for oss med sitt liv, sin død og sin oppstandelse. Den dommen som hører oss til - som også Mefibosjet hadde fortjent - den vil ikke Gud at skal ramme oss. I stedet tilbyr han oss noe annet: Å få spise ved kongens bord hver dag! Å få av ham alt det vi trenger til hver eneste dag.

Det eneste vi har å gjøre er å ta imot!

Så enkelt - og så vanskelig!

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

 

Det var veldig kjekt å få være med på oppstarten av den nye fredagsklubben for 5. - 8.klasse. Jeg hadde den i mange år tidligere, men nå er det snart fire år siden jeg gav meg. Siden har den lagt nede. Nå har heldigvis nye krefter satt i gang.

Vi startet med Ludo-turnering. Det er en veldig kjekk aktivitet, som engasjerer alle. Jeg hadde laget til lapper på forhånd; nummererte små lapper i rødt, gult, blått og grønt. Alle fikk hver sin lapp utdelt. Den som fikk gul lapp med nr. 5 på, skulle gå til bord nr. 5 og være gul spiller der.  Ellers var spillereglene følgende: Yngste spiller starter. Spillet går med klokken. Det er LOV å jukse, men blir du oppdaget FØR neste spiller har trillet terningen sin, må du gå inn med brikken din. Hver omgang var kun på tre minutt. Etter at tiden var ute, gikk vi voksne rundt til bordene og skrev ned hvor mange poeng de hadde fått: 3 poeng til den som hadde fått ut flest brikker og gått lengst med sine, 2 - 1 og 0 poeng til de tre andre - alt etter hvor langt de hadde kommet. 20150918_194951(0)Deretter skulle alle reise seg fra sitt spillebord. Brikkene på spillet skulle stå slik som de hadde kommet. Deretter måtte alle bytte lapp minst fire ganger. Jeg gav signal når de kunne sette seg ned igjen. Så var det klart for ny omgang. Jeg bytter gjerne litt på reglene for hver omgang. F.eks: eldste spiller begynner, - den med mørkest hår begynner, - du kan trille to ganger om du får 3 eller 5. Litt ekstra spennende med stadig nye regler.20150918_194759

Vi spilte 6 omganger - der den siste var på 5 minutt. Til slutt ble alle lappene samlet inn, og vi fikk en vinner, - som selvsagt ble premiert til slutt.

20150918_192849Etter Ludo-turneringen hadde jeg andakten. Temaet var: Bibelens ukjente helter. Har DU hørt om MEFIBOSET? En spennende historie som ikke så mange kjenner til. Den vil jeg fortelle mer om i morgen. 20150918_210514Og så: TID FOR MAT!! Og Taco er alltid en sikker vinner blant barn og unge.
20150918_202546

Også saft kan gjøres lekkert!

20150918_202558Og en annen ting som aldri slår feil er BINGO!20150918_205116

20150918_205055 20150918_205314

20150918_205511

To kjekke timer fikk jeg være med på. Og om en måned er det ny samling. Jeg gleder meg allerede 🙂

Her er ferdige lapper til Ludo-turneringen: Ludo-turnering

I tillegg må det legges nummererte lapper på bordene, pluss at hver spiller må få et lite ark med seg til å skrive poengene sine på, og med navnet sitt. Mer forberedelser trengs ikke.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Selv om det er godt å ha fri fra melkingen, så er det likevel alltid stas når kalvingen starter. Førstemann ble født ute. Da vi fant den i dag, lå den helt alene. Moren - en kvige - hadde gått tilbake til de andre kvigene. Å få tak i kalven ble ikke så enkelt som vi hadde tenkt. Det er nemlig stor forskjell på hvor sprek en helt nyfødt kalv er og en nesten nyfødt kalv. Har de først kommet seg på føttene og vet hvordan de skal forflytte seg, da går det ganske raskt. Og fire små unge føtter springer utrolig mye raskere enn mine to tunge gamle!20150919_103625

Han fikk seg et skikkelig gjørmebad før vi klarte å få fatt i villstyringen. Og for at han ikke skulle hoppe ut av skuffen igjen, måtte vi binde fast føttene hans.

kalv og O

På veg inn til sitt nye, lune og varme hjem for vinteren.

20150919_120327

Vi masserte han godt med høy for at han skulle bli ren og tørr. Ikke særlig ren enda, men tørr og varm har han iallefall blitt.

20150919_120600

Synes denne snuten var litt ekstra pen i både rosa og sort. Litt uvanlig kombinasjon. Han kom litt før planlagt denne krabaten, - for som dere kan se i bakgrunnen er ikke veggene vasket enda. Men det skal snart bli pent og rent her også. Vi forsøker alltid å få vasket ned hele fjøset før dyrene skal inn igjen om høsten.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

I dag har jeg undervisningsfri, og hadde gledet meg til å gå i gang med å skrive for å delta i Aftenposten sin skrivekonkurranse for lærere med dette temaet: Hvordan kan norsk skole bil bedre? MEN så er altså fristen gått ut!! Jeg hadde festet meg ved datoen 20.september, men da har jeg altså bommet med ti hele dager!!

Jeg har tenkt mye over dette emnet de siste ukene. Og skrive kan jeg jo gjøre her - for dette VIL jeg si noe om!! Altså:

Hvordan kan norsk skole bli bedre?

Svaret er enkelt. Faktisk så enkelt at det blir vanskelig:

Fremelsk det gode!

Og dette gjelder på alle plan! Jeg vil starte med å si noe om forholdet elev/lærer der spørsmålet er:

Hvordan gjøre elevene bedre?

Yngste datteren min spiller fotball, og jeg vil påstå at hun har landets beste fotballtrenere. Å være vitne til hvordan de får dem til å yte sitt beste er helt fantastisk.

De kan ha harde treningsøkter med mye drilling og repetisjoner. Både hurtighet, spenst og styrke må være med. De blir pisket og jaget på hele tiden, men ALLTID med et smil i øyekroken og med mye latter og glede rundt seg.

Under kamper får de får oppmuntrende tilrop fra sidelinjen hele tiden. De blir også veiledet og korrigert. Noen ganger i bydeform: Gjør slik! Andre ganger oppfordrende: Husk hva vi har øvd på! Husk hva du kan! Dersom en spiller gjør en bommert er det ingen som kritiserer. Tvert imot! Da er det minst to som gir et "tommel opp" signal, og budskap av typen: Vi vet du kan, - det går bedre neste gang, - ingen fare skjedd, - vi glemmer det, - spillet går videre, - jeg har også feilet...

De har blitt et fantastisk lag. Ikke i den forstand at de vinner alle kamper, men på den måten at ALLE YTER SITT BESTE! Og det er dette vi må få mer av i skolen også: Et læringsrom med fousk på å få frem det beste i hver elev, et miljø hvor latteren og gleden sitter løst og hvor det hele tiden blir gitt oppmuntrende tilropene fra både lærerne og medelever.

20150727_202242

Ikke alle evner de samme tingene. I sportsverden forventes det ikke at en sjakkmester også skal være fotballproff. Eller at en som spiller curling skal kunne hevde seg i basket. Selv om vi som lærere skal hjelpe elevene våre til å bli flinkere, - til å komme seg opp og frem så mye de evner, - må vi også i større grad enn vi gjør akseptere deres ulikheter og deres begrensninger. Dersom VI ikke gjør det, vil de heller ikke gjøre det selv. Det må IKKE være et mål at alle skal ta høyere utdannelse. Det bør heller være et mål at alle skal se frem til å ha et yrke de vil kunne trives med uansett hva det måtte være.

Eldste datteren min - som nå har begynt på videregående - spurte meg igjen i går om hvilket yrke jeg trodde hun ville passe til. Hun er fremdeles usikker selv på hvilken retning hun skal ta etter studiespesialiserende. Mitt svar var:

Du vil kunne passe til så mange ting. Det viktigste er at du får et arbeid med oppgaver du føler at du mestrer og et arbeidsmiljø du vil trives i. HVOR du er, og HVA du gjør er av mindre betydning dersom disse to punktene blir innfridd.

Oppsummert:

  • Den beste måten vi lærere kan gjøre elevene våre bedre på, er ved å fremelske det beste i dem med ros, oppmuntring og annerkjennelse.
  • Vi må hjelpe hver enkelt til å akseptere hvem de selv er, og at de må forstå at de er GODE NOK for samfunnet med både sine muligheter og sine begrensninger.

Neste spørsmål blir da:

Hvordan gjøre lærerne bedre?

Før jeg sier noe om dette, vil jeg påpeke en viktig ting, - og det er at vi som er lærere faktisk ER utdannet til arbeidet vårt! Vi kan jobben vår! Dersom du leverer bilen på et verksted for å få en skade fikset, spør du ikke først om han som skal fikse bilen vet hva han skal gjøre. Det ville blitt sett på som en fornærmelse. Vi lærere derimot blir ofte stilt i gapestokken offentlig med det budskapet at vi ikke er gode nok.

Det ER sant at det er lærere blant oss som ikke burde vært det, men det gjelder unntakene og ikke regelen. Det blir galt at disse skal få hele oppmerksomheten. Det er ikke disse jeg har i tankene i det jeg skriver videre, men den store flokk lærere som gjør den jobben de er utdannet til å gjøre, - og som faktisk gjør det på en god måte!

Hvordan kan så VI bli bedre? Listen kan gjøres lang om en skal ta med alle ting som gode arbeidsforhold, lønn, etterutdannelse og så videre. Jeg holder meg også her til det jeg mener er det viktigste, - og det er det samme som med elevene:

At vi blir fremelsket til å gjøre vårt beste.

Og da er ledelsen viktig! At arbeidet vårt blir sett og verdsatt av dem som er over oss ER veldig viktig! Læreryrket er på mange måter et ensomt yrke. De fleste er alene i klasserommet med elevene sine. Skoledagen er travel. Det er ofte vanskelig å finne tid til å sette seg ned med andre kollegaer og slå av en liten prat. Friminuttene går ofte med til forberedelser, tillaging og vakt. Og når en setter seg ned med nistematen på personalrommet er det kanskje en eller annen sak en MÅ få sagt noe om til en annen, og da er det gjerne den eneste muligheten en har i løpet av dagen.

Å være lærer er travelt og intenst! Alltid! Vi kan ikke tillate oss å ha dårlige dager. Vi gir av oss selv hele tiden. Det daglige arbeidet med elevene inspirerer og motiverer,  men det gir likevel det lille ekstra, det som smører maskineriet til å gli enda litt lettere, at arbeidet blir verdsatt av andre, av både assistenter, lærere og ledelse. Og sistnevnte har uten tvil den viktigste rollen her!

Min oppfordring til skolens ledelse:

Vær synlig i miljølet! Forlat kontorstolen litt oftere for å ta en liten visitt rundt i klasserommet for å SE oss lærere. Vær snar til å rose og oppmuntre. Selv om vi er voksne trenger vi noen gode ord på vegen. Vi blir gladere, vi gir mer og vi holder ut lenger!

____________________________________________________________________

Vel, - nå har jeg faktisk ikke tid til å skrive mer. Har ganske mye mer på lager, men det får jeg fundere videre på. Kanskje jeg skriver mer om emnet en annen gang. Dette var i alle fall noe av det jeg ville tatt med i den skrivekonkurransen - som jeg altså ikke rakk å bli med i.

Ønsker dere alle en god dag videre, - og husk at DU er GOD NOK - med alle dine MULIGHETER OG BEGRENSNINGER!! Samfunnet trenger DEG!!

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Nå er vi godt i gang med årets første skriveverksted. Temaet er: Boken om meg. Alle elevene skal få lage sin egen bok der de skriver det de ønsker om seg selv.

20150917_105944

Det første vi gjorde var å ha en idèdugnad på hva vi kunne skrive om. Mange gode forslag kom frem. Disse er brukt i overskriftene i dokumentet nedenfor. Jeg har laget til en mal til dem som de må bruke, men de får endre på den etter eget ønske - ut fra visse kriterier.

Dette er målet med arbeidet:

  • At alle skal oppleve skriveglede.
  • At de skal bli flinke til å bruke Word, og vite hvordan de skal redigerer tekst og bilder.
  • At de skal bli flinkerer til å uttrykke seg skriftlig.
  • At de skal bli flinkere til å skrive hele setninger og å bruke rett tegnsetting.
  • At de skal kunne litt om hvordan en utformer en tabell.
  • At de skal kunne gi hverandre gode og konstruktive tilbakemeldinger.
  • At de skal få et ferdig produkt som de kan være stolt av.

meg

En egen forklaringsliste til elevene ligger også med. Ta gjerne en titt på vårt forslag, men jeg vil abefale at du lager din egen sammen med elevene dine om du vil gjøre noe lignende. Et kjekt prosjekt som engasjerer 🙂

Boken om meg 1

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Det oppstod en liten feil...

Innlegget er derfor flyttet hit 🙂

Jeg har nå laget ferdig ukeprøven for denne uken. I fjor fikk de skrive svaret rett på arket. Nå har vi startet med at de fører svarene i en egen prøvebok. Spørsmålene på prøven er alltid knyttet direkte til læringsmålene vi har for uken. Tenkte jeg kunne dele hvordan vi gjør det her.

ukeprøve

Elevene får stort sett prøven med seg hjem dagen før. Da har de muligheten til å få øvd seg godt, og foreldrene får også snakket sammen med dem om de ulike fagene og det de har lært. Poenget for meg er ikke at spørsmålene skal være hemmelige, men at de skal ha lært det vi har arbeidet med. Lese, samtale, diskutere.... Mange bekker små....

Jeg lar alltid elevene være med på rettingen selv. Det eneste de får ha foran seg da er en kulepenn, - slik at de ikke har mulighet til å rette opp i feil undervegs. Dersom jeg retter for dem, er de kun opptatt av hvor mange poeng de har fått, og ikke hva de har svart rett eller galt på. Når de er med selv, er de mye mer engasjert, og blir mye mer oppmerksom på hvordan de har svart.

Jeg legger ved Word-filen min om du vil låne noen av ideene mine herfra: Uke 38 bm

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

1 Comment

Det hender noen ganger at jeg får dette spørsmålet: "Er du aldri sliten du?" Å jo da! Det er jeg, - det er både sant og visst. Og da tenker jeg ikke på det å være naturlig trett, men at en har mange oppgaver å stå i med som krever mye energi og som tapper en for krefter. Men jeg har lært meg noen lure grep som jeg benytter meg av når jeg kjenner at slitenheten er i ferd med å overmanne meg. Det er:

1. HVILE!

Når en er ute og kjører bil, og kjenner at en er i ferd med å bli FOR trett, da er det bare èn ting å gjøre, - og det er å STANSE bilen og hvile seg. Ellers kan det få fatale følger. Slik er det også om en kjører seg for hardt ut på ulike arbeidsoppgaver. En MÅ ta seg tid til å hvile. Ikke nødvendigvis hvile i den forstand at en legger seg ned for å sove. Det kan være hvile i det å gå på tur i fjellet, eller å besøke en venninne eller i noe annet som GIR PÅFYLL av energi. Men HVILE for en sliten sjel er livsviktig! Unn deg det.

Vi tror gjerne at vi er så viktige og uunnværlige at vi ikke KAN unne oss disse pausene. Verden går i stå om vi ikke holder ut. Til deg som tenker slik vil jeg dele en viktig lærdom med deg som jeg selv lærte av mormor da jeg var bare et barn:

Tenk deg at du har et glass med vann foran deg og så stikker du fingeren nedi. Hva skjer når du tar fingeren ut? Blir det stående et hull etter den? Nei, det gjør faktisk ikke det. Hullet lukker seg, men vannstanden går litt ned. Slik er det med oss også. Vi er IKKE uunnværlige. Det blir IKKE et gapende hull etter oss selv om "vannstanden" synker litt. Vi har en oppgave å fylle uansett hvor vi er, men dette kan vi ikke klare på en god måte uten at vi steller fint med oss selv først.

2. SETT DEG ET FREMTIDSMÅL!

Da jeg som student skulle lese til prøver og eksamen, kunne jeg til tider være så sliten og trett at jeg knapt husket mitt eget navn. Og da jentene var små, og ikke sovnet før klokken tre-fire om natten - i over tre måneder på rad, - da kunne jeg gå som en vandrende skygge rundt meg selv. I de situasjonene kunne jeg ikke ta pause fra livet. Jeg MÅTTE stå på, - men jeg hadde et lurt kort i ermet som gav meg mot og holdt meg oppe: Jeg så frem til en bestemt dato!

I prøvetider satt jeg gjerne en dato som lå litt lenger frem i tid enn selve prøven. Det skulle være en dag jeg skulle glede meg til. En dag da stresset jeg stod i ville være over. En dag jeg skulle gjøre noe spesielt som jeg skulle glede meg ekstra over og feire at "vanskelighetene" var over.

Starten på et nytt skoleår er alltid travel. Selv om jeg har samme klasse som i fjor, så er det mye som skal gjøres: nye planer skal lages, foreldremøte, utviklingssamtaler, dokumenter som skal skrives til gitte frister, møter med ulike instanser og så videre... - i tillegg til høstarbeidet på garden og oppfølging av våre egne jenter. En tid for stresskuldre....

Og ja, - akkurat nå er jeg ganske sliten. 20150915_162835Men jeg holder ut! Jeg klarer å lete opp små øyeblikk av hvile innimellom, og så har jeg satt meg en dato! En dag litt etter at utviklingssamtalene er over, og hvor jeg vet at tingene vil gå litt på skinner for en stund. Et slikt fremtidsmål er til veldig god hjelp for meg. At vi innimellom må leve med litt stress, - slik er livet! Men vi kan ikke klare det hele tiden. På samme måte som elevene "holder ut" timene fordi de vet at det kommer et friminutt etter, - så klarer også jeg å leve med stress for en periode. Jeg vet nemlig at det venter meg en pustepause, - et storfriminutt, - litt lenger der fremme.

3. Let etter gleder!

Har du lest boken om Pollyanna? Hun som mistet begge foreldrene sine og måtte bo hos en streng tante? Hun var alltid glad, og når de spurte henne hvorfor svarte hun at det var fordi hun lekte "Å være glad" leken. Den gikk ut på å lete etter noe å glede seg over i en hver situasjon. En sur og grinete tjenestepike lurte på hva som kunne være godt med mandagene, med en lang og slitsom arbeidsuke foran seg. Da svarte Pollyanna med et smil: "Du kan glede deg over at det er en hel uke til neste mandag!"

Jeg leker denne leken med meg selv hele tiden! Det er en fantastisk medisin mot mange slags plager, - og om jeg får lov til å skryte litt av meg selv, må jeg få si at jeg har blitt veldig flink. Til mer jeg leter, til mer finner jeg å glede meg over, - og til lysere og lettere blir tilværelsen! En trenger absolutt ikke å være barn for å leke "Å være glad" leken.

__________________________________

Jo, jeg ER sliten! Akkurat nå. Men jeg hviler når jeg finner smutthull til det. Jeg vet at det snart kommer et storfriminutt hvor jeg skal få puste ut, og jeg går på gledesjakt hver eneste dag. Da vet jeg at jeg skal komme meg helskinnet igjennom det - denne gangen også 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Innimellom bruker vi dette skjemaet til leselekse for en uke. Da får elevene selv velge hvilken bok de vil lese i. Elevene selv er veldig begeistret for dette. Øverst fyller de inn sitt eget navn og hvilken bok de har valgt. Skjemaet forklarer seg selv, så jeg sier ikke mer om dette. Elevene går sammen to og to og forteller til hverandre hva de har lest dagen etterpå - ut fra stikkordene de har skrevet ned. På baksiden lager de en liten illustrasjon til et sitat fra boken.

Kan anbefales 🙂

lb

Her kan du laste ned mitt som Word-fil:  Lesebestiling uke 8

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Det er små mye snakk om valget over alt nå, at en kan lett få det helt opp i halsen. Politikerne krangler, snakker stygt om hverandre og lover MYE mer enn de vil være i stand til å holde. Det er lett å bli forvirret i denne jungelen av viktige saker og løfter som blir holdt frem. Mange vet hva de vil stemme, men det er også mange som er usikre. En er kanskje litt enig med ett parti i noe, men uenig med dem i andre ting, - og slik har en det gjerne i forhold til flere parti. Valgets kvaler...

Partiene ved kommunestyrevalget 2015
Partiene ved kommunestyrevalget 2015

Likevel vil jeg oppfordre deg: Bruk stemmeretten din! Gå for det partiet som har noen saker du kan identifisere deg med. Vær ikke en sofavelger! La ikke resten av landet bestemme FOR deg og OVER deg. Det er ikke en selvfølge at vi har et fritt land, at vi har demokrat og selvstyre. Vi må verne om disse verdiene, og en enkel måte vi kan bidra til dette på er ved å BRUKE STEMMERETTEN VÅR!

De fleste av oss er flinke til å ha meninger om hva som er galt i samfunnet, og hva som burde vært gjort. Vi er flinke til å syte og klage. Noen bønder klager over lover og regler som er vanskelige å etterkomme, over lange arbeidsdager og for dårlige lønninger. Andre klager over andre ting. Men da undrer jeg meg også over dette: Har du brukt muligheten din til å påvirke? Har du lagt stemmeseddelen din i valgurnen? Vi har et viktig arbeid foran oss i dag. Et arbeid som IKKE kan utsettes!

Godt valg folkens 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

,,, vi bærer med oss gjennom livet. De tre største tenker jeg må være disse:

  • Fortidsbyrdene

  • Nåtidsbyrdene

  • Fremtidsbyrdene

De fleste av oss har gjort ting vi angrer på, og vi skulle så gjerne fått levd noen øyeblikk om igjen slik at vi slapp å bære med oss fortvilelsen over våre feiltrinn. Noen feiltrinn går det an å få rettet opp i, andre ikke. Gjort er gjort og kan aldri gjøres ugjort igjen. Andre sliter med fortidsbyrder som er påført oss av andre. Skader og mishandlinger av ulikt slag. Fortidsbyrden kan være en stor byrde å bære for mange. En byrde som kan skape mye frykt og usikkerhet.

Så er det dem som sliter mest med det jeg kaller for "Nåtidsbyrden." Jeg har en venninne som er redd for nesten alt. Hun er redd for hunden vår, så når hun kommer må vi alltid forsikre henne om at den er låst inne. Hun er redd for katten vår, så den må være ute. Hun er redd for å sykle, redd for å kjøre bil, redd for å være alene... Kort sagt; redd for det meste. For en som IKKE er redd av seg, er det lett å le av dem som sliter og tenke at de er tåpelige. Men for dem som står oppi denne frykten, er det ikke bare å løfte seg selv i nakken og dra seg ut av sumpen.

Den verste byrden tror jeg likevel er fremtidsbyrden. Redselen for hva morgendagen vil bringe. Særlig de unge kan ha mange spørsmål til fremtiden: Hva skal jeg bli? Vil jeg finne en å dele livet mitt med? Hvor skal jeg bo? Hva med vennene mine? Men også voksne og eldre kan ha mange bekymringer for morgendagen. Frykten for ensomhet, for økonomi, for sykdom...

20120101_032645

Vi bære så mange slags byrder med oss gjennom livet, men noen av dem er til det gode. Det er gjennom motgang og prøvelser vi blir formet som mennesker. På samme måte som en kropp trenger å holde seg i bevegelse for å være i form, så trenger vi også en viss mengde motbakke i livet for at vi skal kunne se og forstå andre menneskers lidelse. Mens noen får i meste laget, får noen nesten ingen ting. Livet ER urettferdig.

Selv har jeg hatt mine turer både oppover og nedover i livet. Noen ganger har det vært så mørkt rundt meg at jeg har tenkt at det aldri vil bli lyst igjen. Men så har jeg kommet ut likevel. Ut til lyset og gleden. Men uansett hvordan jeg har hatt det, så har jeg alltid hatt en som har vært der sammen med meg. Min store trøst har alltid vært dette: ALDRI ALENE!!

I Matteus 11:28 står noen trøsterike ord:

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.

Å leve livet sammen med Jesus betyr ikke at en blir spart for alle slags problemer, men det betyr at det er en som alltid er der, en som løfter og bærer og som går sammen med meg gjennom dem. Og det underlige er at det går an å hvile midt i strevet. Det har jeg fått erfare mange ganger.

Smak og kjenn at Herren ER god!

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

 

Hvem vil plukke blåbær til pannekakene, spurte konen. Ikke jeg, sa de alle sammen. Vi er for trette etter turen. Da får jeg gjøre det selv, sa konen og gikk ut og plukket bær.

Blåbær 5[1]20150912_193953

Hvem vil rense blåbærene, spurte konen. Vi kan kanskje rense litt, sa jentene, men gikk for lei. Jeg får gjøre det selv da, sa konen og renset bærene.

20150912_205043

Hvem vil steke flesk til pannekakene, spurte konen. Ikke jeg, sa de alle sammen. Jeg må sove litt, sa mannen, og vi er opptatt med å spille kort, sa jentene. Jeg får gjøre det selv da, sa konen og stekte flesket.

20150912_210826

Hvem vil lage pannekaker, spurte konen. Ikke jeg, sa de alle sammen, for nå spiller vi Yatzy. Da får jeg gjøre det selv da, sa konen og stekte pannekaker.

20150912_211355

Hvem vil være med og SPISE pannekakene og flesket og blåbærene da, spurte konen. DET VIL VI GJERNE, svarte de alle sammen. 20150912_215230

Så dekket de bordet, og det ble en meget hyggelig aften, - også for konen 🙂

Ja, er det ikke ofte slik det er?

Og i dag fikk de meg jammen med på å spille Amerikaneren! Stort sett har de med seg en venninne, så da slipper jeg unna, men denne gangen var det bare oss fire, - og jammen santen vant jeg! Da var det (nesten) verdt å være med 🙂 Vel - litt hyggelig var det da, - må innrømme det.

20120101_012924

Skikkelig dokumentert i hytteboken ble det også!

Jentene ryddet opp etter seg og gikk i forvegen.

20120101_011538

Så tok Olav og jeg resten og tuslet etter. Det hadde regnet litt på formiddagen, så fjellet, gresset og stenene var glatte og sleipe. Litt mer slitsomt å gå da - særlig nedover, - men det ble en fin tur likevel.

20120101_025540 20120101_025648

På vegen så vi sauesankerne på veg ned fjellet på andre siden med en stor saueflokk. De gikk så fint på rekke og rad. Vi kom heldigvis frem litt før dem, ellers kunne det tatt sin tid å kommet seg gjennom flokken med bilen. 20120101_032645Litt våt og sliten, men ellers i god form. Takk for følget 🙂

 

Det var en som stilte spørsmålet om noen kunne forklare hvorfor -1 x -1 = 0. Dette har jeg gått og fundert over i flere dager nå, og irritert meg over at jeg ikke skulle klare å komme frem til et godt eksempel - men nå har jeg det! Tror jeg da...forklar

Min forklaring er følgende:

  • Dersom jeg LÅNER Jens en krone, da har jeg denne kronen i minus.
  • Siden Jens skylder meg denne kronen er også han i minus.
  • Den lånte kronen og den som skylder den blir til regnestykket -1x-1
  • = står for at skyldneren gir tilbake det han har lånt
  • Når den er gitt tilbake, får jeg svaret - som da er 1

Et annet eksempel

  • Dersom mine to døtre låner hver sin 100 lapp av meg, da skylder de meg disse pengene. Regnestykket blir da -100 x -2
  • Når de så betaler tilbake - får jeg mine 200 kroner.
  • -100 x -2 = 200

Var dette lurt eller har jeg rotet meg på viddene nå?

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

 

Nå er det snart tid for ny kalving! Hos oss kalver alle kyrne fra september til november. Dette gjør vi for å kunne få helt fri fra melking om sommeren. Kyrne skal nemlig ha "melkefri" et par måneder før neste kalv kommer. Dermed har de kunnet gå ute på beite og kose seg i flere måneder nå. Ulempen for oss er at bøndene får ekstra godt betalt for sommermelken, så rent økonomisk er det ikke så lurt. MEN - det er veldig godt å få være HELT fri en periode, og dermed også ekstra kjekt å starte på an igjen etterpå.

Nå holder jeg på med fjøsvask. Før vi starter på storvasken, bløtlegger vi både vegger og gulv et par dager i forvegen. Da løsner skitten mye lettere.20150911_14360620150911_143616Ellers vasker vi etter samme prinsipp som ved en oppvask:

  1. Fjern alt som er løst først.
  2. Skyll bort all synlig skitt så godt som mulig.
  3. Vask rent og tørk.

Vi tørker ikke så mye, men taket koster vi dråpen av med en stor nal til slutt.

Med varmtvanns-høytrykksspyler går jobben unna.
20150911_180251

 

Her har jeg fått bort den verste skitten.

20150911_175625Noen gummimatter begynner å bli så slitt at de må byttes ut.

 

20150911_175637Alt skal skinne før dyrene skal inn igjen. Vask og små reparasjoner må alltid til. 20150911_175457

 

Fullt regnutstyr må til - selv om solen skinner ute.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Noen barn kommer hjem fra skolen og kan fortelle i det uendelige hva som har skjedd i løpet av en dag. Andre får en ikke mer enn et lite ja eller nei av. Også vi voksne er ulike i hvor lett vi har for å få i gang en samtale. Dere får nå denne spørsmål-listen av meg, men det er helt opp til dere selv om dere ønsker å bruke den eller ikke.

Tanken er at det skal være en idèbank til hva en kan snakke om etter en skoledag. Det er også god hjernetrim og læring i det å måtte gjenfortelle noe, eller å måtte reflektere over noe som har skjedd. Det er ikke meningen at barnet skal måtte svare på alle spørsmålene hver dag, men at en plukker ut noen innimellom. Dersom svaret blir JA eller NEI, kan en gjerne be de om må fortelle hva eller hvorfor.

Her er et forslag til hvordan dette kan brukes:

  • Legg nummererte lapper fra 1 – 100 i et syltetøyglass.
  • Bruk gjerne korker fra drikkekartonger til dette.
  • Skriv «NYE» utenpå dette glasset.
  • Trekk 5 lapper hver dag, og still spørsmålene som hører til disse.
  • Ha ett glass til på bordet som dere skriver «BRUKT» på.
  • Legg de brukte numrene oppi der til alle er brukt opp.
  • Etterpå kan dere begynne på en ny runde dersom dette var en god måte for dere å samtale på.

Lykke til 🙂 

100 spWord-fil med forklaring: Spør meg

Skriv ut skjemaet på begge sider på et A4-ark og brett det i to. Da tar det ikke store plassen.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Noen barn kommer hjem fra skolen og kan fortelle i det uendelige hva som har skjedd i løpet av en dag. Andre får en ikke mer enn et lite ja eller nei av. Også vi voksne er ulike i hvor lett vi har for å få i gang en samtale. Dere får nå denne spørsmål-listen av meg, men det er helt opp til dere selv om dere ønsker å bruke den eller ikke.

Tanken er at det skal være en idèbank til hva en kan snakke om etter en skoledag. Det er også god hjernetrim og læring i det å måtte gjenfortelle noe, eller å måtte reflektere over noe som har skjedd. Det er ikke meningen at barnet skal måtte svare på alle spørsmålene hver dag, men at en plukker ut noen innimellom. Dersom svaret blir JA eller NEI, kan en gjerne be de om må fortelle hva eller hvorfor.

Her er et forslag til hvordan dette kan brukes:

  • Legg nummererte lapper fra 1 – 100 i et syltetøyglass.
  • Bruk gjerne korker fra drikkekartonger til dette.
  • Skriv «NYE» utenpå dette glasset.
  • Trekk 5 lapper hver dag, og still spørsmålene som hører til disse.
  • Ha ett glass til på bordet som dere skriver «BRUKT» på.
  • Legg de brukte numrene oppi der til alle er brukt opp.
  • Etterpå kan dere begynne på en ny runde dersom dette var en god måte for dere å samtale på.

Lykke til 🙂 

 

100 spWord-fil med forklaring: Spør meg

Skriv ut skjemaet på begge sider på et A4-ark og brett det i to. Da tar det ikke store plassen.

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Tre strålende, vakre ettermiddager har jeg fått vært på blåbærtur med elevene mine. Det betyr at alle Mat & Helse-gruppene har fått vært med i skogen og plukket bær.  Det var også mye tyttebær i skogen, så noen valgte å plukke dem. Vi skal lage syltetøy av disse i neste uke. Og det var MYE bær igjen - til tross for at vi bare var noen få minutter fra byggefeltet.

Det ble stort sett mer spising enn plukking, - så det blir nok ikke stort mer syltetøy enn at vi spiser det opp til sconsene - som vi også skal lage. Men KJEKT var det!

"Der var det bare blått i blått så langt en kunne se..."

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vi har de siste årene bestilt gratis materiell fra mat.no. De har tydelige, enkle og gode oppskrifter, og flotte teorioppslag til mange ulike emner som hører til i faget. Virkelig en bok å anbefale!!

54c9f650b76c703a4f8b49e8

Her kan du bestille "Kokeboka mi" - gratis (Betaler kun porto)

Her er nettsiden til mat.no - for mellomtrinnet

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Det er ofte vanskelig for elevene å skille mellom siffer og tall, men de fleste har kontroll på forskjellen mellom bokstav og ord. Jeg har derfor sammenlignet tall med ord, og siffer med bokstav. Da klarer de å skille begrepene. Deler plakatene mine med dere her 🙂

stJeg lager dem til både i A3 format, og A5 format. De små kortene får elevene med seg på pulten dersom de er usikre, pluss at jeg bruker dem som repetisjonskort.

Du finner det som  Word-fil her: siffer og tall

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

 

I går hadde vi foreldremøtes. Selv om vi hadde tenkt igjennom det meste på forhånd, var det likevel noen ting som dukket opp i hodet mitt ETTER at møtet var slutt som også burde ha vært med. Vanligvis tenker jeg at "Dette må jeg huske til neste gang," men når neste gang kommer, så har jeg selvsagt glemt hva det var jeg skulle huske. Så da jeg kom hjem i går kveld, satt jeg meg like godt ned og fylte ut PowerPoint-malen med det samme. Nå er den klar til utfylling til neste møte 🙂
fm

Kanskje den kan gi deg også noen tips til hva som kan være lurt å ha med på et foreldremøte. Skriv gjerne en kommentar under på ting som jeg har glemt å ta med.

Under møtet, noterte vi fortløpende ting rett inn i dokumentet, så da møtet var slutt, var også referatet ferdig. Dette la jeg ut på hjemmesiden med det samme - så var det også gjort. De som ikke hadde anledning til å komme, får da også muligheten til å se hva det er som har blitt tatt opp. Selv om en del ting bare står i stikkordsform, så gir det likevel et innblikk i hva som har blitt sagt.

Last ned gratis som PowerPoint her: Foreldremøte mal

Her finner du ALLE skoletipsene mine samlet 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Når elevene leser en tekst, støter de ofte på ord de ikke forstår. Da har vi ulike måter å jobbe med teksten på. Noen ganger fyller de ut et slikt ordkort som dette:
ordHer får du dokumentet som en Word-fil, - med både utfylt plakat, - som på bildet, - og en kopioriginal som elevene kan bruke. Kanskje noen andre også kan ha glede av den 🙂 Ønsker dere alle får en flott uke 🙂

Ordkort bm

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

 

I dag fikk jeg vært innom Bergen matfestival, og det ble en flott opplevelse: Mye god mat, kalvemønstring - med særdeles motvillige kalver, underholdning og god stemning i flott sensommer-sol. Jeg må si jeg er imponert over alt det fantastiske dere bønder produserer hjemme på eget bruk!! Honning, syltetøy, juice, spekemat, oster, sjokolade, kremer, krydder.... Vi produserer også både melk og kjøtt, - men det er Tine og Gilde som tar seg av foredlingen. At det var så utrolig mange som lager til så mye flott og godt rundt i de små bygdene.... FANTASTISK!!

Her var mye å smake på, og mye å kjøpe med seg hjem. Selvfølgelig MÅTTE jeg ta bilder! Mange bilder! Her får du et liten "smakebit" på noe av det du kunne få tak i på festivalen denne helgen:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Og fikk du det ikke med deg denne gangen må du vente et helt år på neste anledning...

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Jeg må si jeg er imponert over alt det fantastiske dere bønder produserer hjemme på eget bruk!! Honning, syltetøy, juice, spekemat, oster, sjokolade, kremer, krydder.... Vi produserer også både melk og kjøtt, - men det er Tine og Gilde som tar seg av foredlingen. At det var så utrolig mange som lager til så mye flott og godt rundt i de små bygdene.... FANTASTISK!!

Her var mye å smake på, og mye å kjøpe med seg hjem. Selvfølgelig MÅTTE jeg ta bilder! Mange bilder! Her får du et liten "smakebit" på noe av det du kunne få tak i på festivalen denne helgen:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Og fikk du det ikke med deg denne gangen må du vente et år på neste anledning...

Følg Bondekonen på facebook her 🙂

Da jeg var 25 år, var jeg forelsket i en gutt som het Pär. Han var fra Sverige. Dette var før mobilen og internettet sin tid, så vi skrev brev til hverandre. En regnfull sommerdag, lå jeg en morgen i sengen min og leste i en bok. Plutselig ringte telefonen, og jeg VISSTE at det var han. Da jeg snudde meg for å ta telefonen, så jeg at klokken lyste 11:11. Da fikk jeg en voldsom hjertebank, og det kjentes som om noen tok strupetak på meg. Jeg la hånden på røret, og ville vente til den ble 11:12 før jeg svarte, men så sa jeg høyt til meg selv: Skjerp deg Siv-Merethe, det er jo bare en telefon.

Ja, det var bare en telefon, - men Pär døde den 11.novemer det året, og alle mine håp og drømmer for fremtiden ble knust. En liten setning her, - men den rommer MYE smerte!

Jeg reiste til Sverige for å være med i begravelsen, og fikk bo hos foreldrene hans. Begravelsesdagen var kald og sur, med regn og sludd i luften hele dagen. Da jeg kom ned til frokost, hadde jeg med meg Bibelen. Jeg ville lese for foreldrene hans den siste hilsen jeg hadde fått fra Pär. Og i det jeg åpnet bibelen, brast skyene og solen fikk slippe til. Hele rommet ble opplyst av et sølvglinsende lys.

Og så leste jeg:

"For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp."  Jer.29.11

Det var det eneste glimt av sol den dagen. Etter at jeg hadde lest, og vi sammen hadde lagt dagen over i den allmektiges hender, tettet skyene seg til igjen.

Den første tiden etter Pärs død, raste jeg mot Gud. Hvorfor hadde han latt meg møte ham og bli glad i ham bare for å rive ham bort fra meg igjen? Det fantes ikke mening i noen ting! Alt var bare smerte.

Likevel... Etter som tiden gikk, fikk jeg både se og erfare at det verset Pär hadde gitt meg var Guds spesielle gave til meg. Jeg var ikke overgitt til meg selv. Han var der hele tiden, og han hadde planer for meg, planer om en ny fremtid og nye håp. OG DET HAR JEG FÅTT! Gud har gitt meg så uendelig mye. Han har gitt meg en fantastisk mann, to vidunderlige døtre, et vakkert sted å bo, familie, venner, arbeid.... Listen kan gjøres uendelig.

Og jeg er så glad for at jeg fikk lov til å bli kjent med Pär, - og glad for at jeg fikk oppleve døden. Selvfølgelig er jeg ikke glad for at Pär døde!! DET var bare smertefullt! Men ETTER det, etter den første vonde tiden, har jeg i så MYE, MYE større grad kunnet glede meg over LIVET! At døden har vært så nær meg, har gjort LIVET så mye mer LEVENDE!

Det lærte meg å sette ting i et annet perspektiv. Hva er viktig og hva er uviktig? Livet er ikke en selvfølgelighet. Det eneste jeg vet, er at jeg lever i dag. Morgendagen kjenner jeg ikke. Derfor må jeg lever og glede meg over alt det jeg har NÅ. Døden er ikke en fiende for meg. Den er en venn jeg skal hilse velkommen når min dag kommer, - men inntil den dagen så GLEDER JEG MEG OVER HVER ENESTE DAG JEG FÅR LEVE I GUDS KJÆRLIGHET OG NÅDE!

Jeg fikk nytt håp for livet, og en ny fremtid ble åpenbart for meg.

Livet er vidunderlig!

Livet er en gave!

Siv-Merethe Myhr sitt bilde.
Her er to av de største gledene som har blitt gitt meg 🙂

Følg Bondekonen på facebook her 🙂