Da vi i går skulle se til sauene, la vi merke til at det ene lammet var mer urolig enn de andre, - og det var ikke rart, for det var full av makk! Men å få tak i et villsaulam, er adskillig lettere sagt enn gjort. Det ble dagens trim for både mannen og meg!! Men - som i så mange ulike saker - vinner den som holder ut lengst.

Vi tok lammet med oss hjem, fikk klippet, vasket, stelt og smurt. Det er første gang vi opplever at et lam har fått makk. Det var helt forferdelig å se hvordan de små hvite makkene kravlet i hopetall i det store åpne såret. Å stelle syke dyr er absolutt den verste jobben jeg er med på! Men nødvendig!!

Lammet fikk være inne i natt, og da vi kom til det i dagmorges var det tydelig at middelet hadde gjort jobben sin. Ikke mer makk, og det hadde lagt seg en fin skorpe over såret. Et tykt lag med sårsalve ble smurt på, og så fikk vesla komme tilbake til mammaen sin - som har lengtet og brekt i hele natt. Ja, hele slekta stod på rekke og rad for å ta imot lammet da vi kom.

Da får vi bare følge med videre, - og håpe at ikke flere blir syke. Dersom noen har gode tips til videre stell/forebygging, så kom gjerne med dem!

Mer oppmerksomhetssyke og kjælne dyr enn disse to skal du lete lenge etter! Og får den ene kos, MÅ selvsagt den andre også bli klappet og dullet med. Å slå plenen er det eneste hagearbeidet jeg får gjøre i fred.

Esel (det er altså katten) legger seg på ryggen min og maler, og Lady presser hodet sitt under armen min og tvinger til seg en klapp. Ikke så lett å være effektiv med disse to rundt meg, men litt koselig er det da - innimellom....