Daily Archives: 16. juli 2015

I dag har jeg virkelig overrasket meg selv, - med å kjøpe meg MANIKYR/PEDIKYR sett!! Jeg som aldri gjør noe annet med neglene enn å klippe dem! Men - underlig nok - har jeg fått en fornyet forståelse for at stell av hender og føtter IKKE bare handler om "jåleri," men om å stelle pent med seg selv.

Gode føtter er glade føtter - både for folk og dyr! For noen dager siden skrev jeg et innlegg om PEDIKYR FOR DYR! Vi ser hvor godt det gjør for kyrne å få klauvene stelt. Da må det jo være godt for oss tobente også å gjøre litt med føttene våre (og hendene også for den saks skyld). De skal bære meg gjennom alle dagens gjøremål, så de fortjener faktisk å ha det bra!

IMG_5278

Selvfølgelig måtte utstyret testes - med èn gang!! Nå har den første foten fått en "bli ny" overhaling, og jeg må innrømme at det føles godt, - og ser ganske ok ut også. Det følger med en sliper for hard hud, så helen har blitt pusset og slipt og er nå "glatt som en barnerumpe!"

Joda, settet fungerer fint det - men... problemet akkurat nå er at jeg har TO føtter.... Å måtte gjøre samme tingen to ganger, er ikke så spennende. Emil gjorde heller aldri samme hyss mer enn èn gang! Vel - får se i morgen. Får kanskje ta den andre da....

Lady begynner å bli gammel. Over åtte år. Selv om hun virker sprek fremdeles, må vi regne med at hun har færre år igjen å leve enn de hun har bak seg. Når jeg arbeider ute, får hun være sammen med meg. Da går hun alltid og svinser bare noen få meter unna.

Da yngste jenta vår, - som også er hundens eier, kom ut, var vi andre allerede i gang med ulike oppgaver. Selv var jeg oppe på beite med ryddesagen. Da jeg kom hjem til lunch undret jeg meg over at de andre var ute, og at Lady ikke var der. De derimot trodde at hun hadde vært meg meg, - noe hun altså ikke hadde!

20150624_154153

Da hun heller ikke kom etter å ha blitt ropt på, begynte vi å lure på om det var hendt noe galt. Hun får ikke lov til å gå løs uten at vi er ute sammen med henne, men det har hendt at hempen på båndet ikke har lukket seg skikkelig, og da kommer hun seg løs. Likevel - hun pleier da bare holde seg rundt huset, og iallfall ikke lenger borte enn at hun kommer når vi roper, - men denne gangen dukket hun ikke opp.

Kunne hun ha gått ned til bilvegen? Var hun skadet? Var hun syk? Selv om det er "bare en hund," så er hun et levende vesen som har blitt en del av familien - og som hører til sammen med oss. Uroen begynte å prikke innvendig, - og vi måtte tenke på hvor vi skulle begynne å lete. Tanken på å skulle gå langs vegen og kanskje finne henne skadet eller død i grøftekanten fristet ikke. Et slikt syn er ikke kjekt å få på netthinnen.

Jeg satt meg ned for å tenke. Var det et sted det var realistisk at hun kunne være? Når hadde jeg sett henne sist? Hun hadde vært med meg kvelden før på beite. Da vi kom hjem igjen skulle jeg hjelpe Olav med å flytte sauene. For å slippe å gå hjem med Lady først, hadde vi tatt henne inn i traktoren. Men hun var blitt sluppet ut etterpå.... Eller, - var hun ikke det??

Miriam hoppet på rullebrettet, for ned bakken i en viss fart, og sprang bort til traktoren. Og der, krøllet sammen på traktorsetet, lykkelig og glad, lå Lady!! Det så virkelig ikke ut som om hun hadde lidd noen nød etter over 12 timer der inne. Ingen sjenerende solstek, og med vinduet i luftestilling så gikk det heldigvis bra.

To glade "ladyer" kom springende hjem igjen, og vi andre gledet oss med! Kvelden før hadde vært så hektisk. Alle hadde tenkt at en annen hadde tatt seg av Lady, men ingen hadde gjort det. Slik kan det gå, men denne gangen gikk det bra. Lady svinser rundt oss som hun pleier, og nyter den ekstra oppmerksomheten hendelsen har ført med seg. Så fikk hun litt igjen hun også av det hele.

(På bloggen min kan du lese mer om hvordan livet på garden er.)

 

Alt er lov - fremside

I dag vi jeg dele en selskapslek med dere, en lek som passer like godt i barneselskap som for voksne. I et lite rom, som f.eks en privat stue, går det fint å bare bruke skjermen på datamaskinen. I et forsamlingsrom blir det best om en bruker storskjerm.

Fremgangsmåte:

Det velges ut to lag, med tre deltakere på hvert lag.  De skal - på tid - mime for hverandre bildene som kommer frem på dataen/storskjermen. Det laget vinner som klarer å mime flest bilder i løpet av den angitte tiden. En kan ha enten èn rude på inntil 6 min. på hvert lag, eller to runder på 2.30 - 3.00 min på hvert lag +  en runde med miming av lyd på 3 min pr lag.

Mimeleken

Lagene er fremme etter tur. Data/storskjerm plasseres fremst i rommet. To deltakere sitter slik at de IKKE kan se skjermen. Den tredje står fremme, med blikket mot skjermen. De andre gjestene sitter slik at de kan se bildene som kommer frem. Tiden settes i gang, og første bilde kommer opp. Den som ser skjermen skal mime handlingen - uten å bruke noen former for lyd. De to andre på laget skal gjette hva som skjer.

Når de har gjettet rett, går nr 1 og setter seg på nr 2 sin plass, nr 2 setter seg på nr 3 sin plass, og nr 3 går frem for å mime neste bilde. Lederen må passe på å ikke finne frem neste bilde før den som stod har satt seg - slik at denne ikke ser det nye bilde. Slik rulerer en hele tiden. Med en gang et bilde er gjettet riktig, skal det byttes plass.

Laget får to poeng for hvert bilde som blir gjettet rett. Dersom det stopper helt opp, har de lov til å si pass, men får da ett minuspoeng. Lederen kan gjerne velge ut noen "dommere" blant gjestene som er med på å telle poeng.

Dette er en lek som skaper mye latter og glede, og som ikke er vanskeligere enn at alle kan delta.

----

En kan velge om en også vil ha med den siste biten der en skal lage lyd. Det er da KUN lov å lage lyden, og IKKE mime noe som helst! Ellers samme fremgangsmåte.

Nedenfor kan du laste ned leken som PowerPoint dokument og lagre den på din egen maskin:

Alt er lov 1

Her finner du de andre skoletipsene mine 🙂

Se hva annet Bondekonen holder på med på facebook her 🙂