Monthly Archives: juni 2015

On our way home yesterday, we stopped at Kvadrat (Square), one of Norway's largest shopping centers. The girls wanted to spend some time there to do some shopping. I had promised Olav to get home in time for the evening milking, so we had plenty of time.

Kvadrat(Jarvin)

On this shopping, I saved a lot of money!

20150629_113753I looked at some beautiful earrings I liked very much, but then I thought about this; I have a couple at home that I have not used yet. I have to use them before I add any to my collection.

 

At the book store there were a lot of new and interesting books. I love to read, and several of the books tempted - but I have two books on the nightstand at home that I have not read yet, and a girlfriend has a big shelf full of books that she has offered me to borrow. Thus, no new books for me today.

There is a shop there that sells the most beautiful dresses you can imagine. Especially beautiful. Such as we use when we're going to weddings, and like young girls are wearing when they go to their ball. I love to look at those gorgeous dresses, but do not know if some occasions where I could have used them myself. A lady tried to take selfies of herself in a dress. I offered to take pictures of her so that the entire dress would show. She gave me her cell phone, and I took some pictures - as I commented on how beautiful the dress was on her.

At Cubus they had some cosmetics on sale. I found a few little things that I needed, but the queue was so long at the cashier that I put everything back.

In the music store, I asked for seals for my accordion. I've been looking for them for many years. They did not have any but could order them for me. Well - then I can order them online myself.

On "Obs" they had various types of bluetooth headphones.1373959567703 It would be nice to have when I work outdoors. Then I could listened to music while I work without a cord hanging. But then I thought that what makes me enjoy working out is that it gives me peace to think. I like to have time to be by myself. Time to go alone and ponder life. If I were working with music in my ears, I would lose the peace and joy that I'm so fond of.

20150629_114058There are so many stores there, and so much to see that makes me completely exhausted! Store sales signs everywhere: 20%, 30%, 50%, Take 3 - Pay for 2, half price ... I get tired by just standing outside of the stores and looking in at all these things. Clothing in perpetuity! I do not understand how all these stores will be able to sell all of it !! It is enough for me to be a windowshopper!

But I did some shopping at the end; a package raisin buns and chocolate buns, and a Coke that could keep me awake for the rest of the trip home. After all this shopping, I'm pretty pleased with myself! And grateful. Grateful for all the beauty I can rejoice to LOOK at, but that I do not NEED to buy.

På veg hjem i går stoppet vi på Kvadrat, et av Norges største kjøpesenter. Jentene hadde lyst til å gå en liten runde der og kikke. Jeg hadde lovet Olav å komme hjem tidsnok til å ta kveldstellet i fjøset, så vi hadde god tid.

Kvadrat(Jarvin)

På den handleturen sparte jeg mange kroner!

20150629_113753Først kikket jeg på noen vakre øredobber jeg kunne tenkt meg, men så tenkte som så; Jeg har flere par hjemme som jeg ikke har brukt enda. Jeg får bruke dem før jeg kjøper noen nye til samlingen min.

Hos bokhandleren lå det mange nye og spennende bøker. Jeg elsker å lese, og flere av bøkene fristet, - men jeg har to bøker på nattbordet hjemme jeg ikke har lest, og en venninne har en stor hylle full av bøker hun har sagt jeg kan få komme og låne av. Dermed ble det ikke noen nye bøker på meg.

Det er en butikk på Kvadrat som selger de vakreste kjoler en kan tenke seg. Spesielt vakre. Slike en går med i bryllup, og som unge jenter bruker på ball. Jeg elsker å se på de nydelige plaggene, men vet ikke om noen anledninger jeg kunne ha brukt dem i selv. En voksen dame prøvde å ta selfies av seg selv i en kjole. Jeg tilbød meg å ta bilder av henne slik at hele kjolen ville vise. Hun gav meg mobilen, og jeg knipset i veg - mens jeg kommenterte hvor vakker kjolen var på henne.

På Cubus hadde de en del kosmetikk på salg. Jeg fant meg et par småting der jeg hadde brukt for, men det var så lang kø i kassen at jeg gikk tilbake med alt sammen.

I musikkforretningen spurte jeg etter seler til trekkspillet mitt. Det har jeg lett etter i mange år. De hadde ikke inne, men kunne bestille til meg. Vel, - greitt nok, men da kan jeg like godt bestille på nettet selv.

På Obs hadde de ulike typer bluetooth hodetelefoner. D1373959567703et hadde vært litt praktisk når jeg er ute og arbeider. Da kunne jeg hørt på musikk mens jeg arbeidet uten at ledningen hang i vegen. Men så tenkte jeg på det, at noe av det som gjør at jeg liker å arbeide ute, er at det gir meg ro til å tenke. Jeg liker å få tid til å være for meg selv. Tid til å gå alene og fundere over livet. Dersom jeg skulle gått med musikk i ørene da, så hadde jeg mistet den roen og gleden.

20150629_114058Det er så mange butikker der, og så mye å se på at jeg blir helt matt! Store salgsskilt over alt: 20%, 30%, 50%, Ta 3 - betal for 2, halv pris... Jeg blir sliten bare av å stå på utsiden av butikkene og SE på alt sammen. Klær i det uendelige! Jeg forstår ikke hvordan de ulike butikkene skal klare å få solgt alt sammen!! Jeg har nok med å være vinduskikker!

Men jeg fikk handlet litt til slutt; en pakke rosinboller og en med sjokoladeboller, og en Cola som kunne holde meg våken på resten av turen hjem. Etter denne handlerunden er jeg ganske fornøyd med meg selv! Og takknemlig. Takknemlig for alt det vakre jeg kan glede meg over å SE på, men som jeg ikke TRENGER å måtte kjøpe.

Now we are traveling HOME from Jæren, but on Saturday we were on the road HOME TO Jæren. Where exactly is Home?

10985445_993180960692569_4543123429692149104_n

I have many places that are "Home." First and foremost, where I now live, a home my husband and I have built together ourselves - from the first housedrawings to logging in the forests, excavation of land, construction of housing and furnishing. There I have my family, and many good memories in every corner of the house. It is my home. Home number one!

But there is also a "Coming home" when I`m traveling to Jæren - the place where I grew up. Home to mom and dad. Home and get pampered. Home and be "child" in the house again.

When we have been on holiday abroad, we shall "Home to Norway!" When we can look into the fjord, islands and mountains from the airplane window - then we are back home. Although we enjoy ourselves on vacation, and we are delighted to see new and beautiful places - it`s still nowhere that rivals with "home!"

Now I have been away from home for three days. Although a lot has happened these days - that I have not got time to long for my husband, I know, however, that it will be good to come home again to him. Get able to add my arms around his neck, and know that this is where I belong. He and I. The two of us together. Wherever we are, I have a sense of "being at home" when we have each other. It's good to have one that's my, to belong together with.

The last home is that I have in heaven. Home with Jesus. Grandmother was always singing about heaven, and spoked often about how well we would get it when we got there. She's probably helped to create heaven longing in me. The dream and the hope of the good that awaits me. Death is not an enemy, but a friend who will lead me home. But still ... ..

One of my uncles died shortly after Christmas last year. He had had cancer for a long time. He was ready. Ready to die, - ready to go HOME. He was peaceful all the time, until he died. Although it was a sad farewell for the family, who wanted to have him longer among them, there was also a goodbye with hope. A farewell that left a longing and an empty space, but not bottomless despair.

Another elderly woman in our family, has also battled with cancer for years. Now she has received her final cure, and the doctors say that there is no more they could do for her. She has already survived more than four years on "overtime." We can see that the death soon will obtain her, even though we do not quite know when. But she is not ready. She has so much she wants to live for: a grandson who soon will be married, a single son who needs her, a retarded foster daughter she still provides daily care. She desperately wants to live. She prays, and we pray both for and with her - to be healed. That God would give her a little more time.

I do understand her. Yet, -  I feel a sort of pain over that she is unable to reconcile hereself with the fact that she should take the last part of the "journey home" now. It will be more painful, both for her and for her family when her last breath will be taken.

I also want to live. Life has so much to give me - and I still have so much to live for. I'm young, and there is not any indication that I do not have many years ahead of me yet. I am happy to have my home, my life with my husband and my children, that I can both work and rest. Every day I see as a gift. A gift I accept with gratitude. But I am also grateful that death does not scare me. Maybe it's just easy for me to say now, when death does not feels near me. What if I became seriously ill? Will I feel it the same way, or will death be something scary then? I do not know. What future will bring is in Jesu hands. I live today, and today I am happy and thankful for the day I've got, and that I can live without fear of death. Today I can say with Paul:

images

Philippians 1:21

1 Comment

«For meg er livet Kristus, og døden en vinning.»10985445_993180960692569_4543123429692149104_n

Nå er vi på veg HJEM fra Jæren, men på lørdag var vi på på veg HJEM TIL Jæren. Hvor er så egentlig HJEM?

Jeg har mange steder som er «Hjem.» Først og fremst der jeg bor nå, et hjem mannen min og jeg har bygget sammen selv, - fra de første hustegningene, til tømmerhogst i egen skog, utgraving av tomten, bygging av huset og innredningen. Der har jeg familien min, og mange gode minner i hver krok av huset. Det er hjemmet mitt. Hjem nummer en!

Men det er også «Å komme hjem» når jeg skal til Jæren, - til stedet der jeg vokste opp. Hjem til mor og far. Hjem og bli stelt med. Hjem og være «barnet» i huset igjen.

Når vi har vært på ferie til utlandet, da skal vi «Hjem til Norge!» Når vi fra flyvinduet kan se inn mot fjord, øyer og fjell, - da er vi hjemme. Selv om vi koser oss på ferie, og vi gleder oss over alt nytt og vakkert vi ser, - så er det likevel ingen steder som kan måle seg med «hjmme!»

Nå her jeg vært borte hjemmefra i tre dager. Selv om det har skjedd så mye disse dagene at jeg ikke har hatt tid til å lengte etter mannen min, så kjenner jeg likevel at det skal bli godt å komme hjem til ham. Få legge armene rundt halsen hans, og kjenne at det er der jeg hører til. Han og jeg. Vi to sammen. Uansett hvor vi er, så har jeg en følelse av «å være hjemme» når vi har hverandre. Det er godt å ha en å høre til sammen med.

Det siste hjemmet mitt er det jeg har i Himmelen. Hjemme hos Jesus. Mormor sang mye om himmelen, og snakket ofte om hvor godt vi ville få det når vi kom dit. Hun har nok vært med på å skape himmellengselen i meg. Drømmen og håpet om det gode som venter meg. Døden er ikke en fiende, men en venn som skal føre meg hjem. Likevel…..

Ene onkelen min døde like over jul i fjor. Han hadde da hatt kreft i lengre tid. Han var klar. Klar til å dø, - klar til å reise hjem. Han var så rolig helt til det siste. Selv om det ble et trist farvel for familien, som så gjerne ville hatt ham lenger blant seg, så ble det også et farvel med håp. Et farvel som etterlot seg et savn og et tomrom, men ikke bunnløs fortvilelse.

En annen eldre kvinne i familien vår, har også kjempet mot kreften i mange år. Nå har hun fått sin siste kur, og doktorene sier det ikke er mer de kan gjøre for henne. Hun har allerede levd mer enn fire år på «overtid.» Vi ser at døden snart vil innhente henne, selv om vi ikke vet helt når. Men hun er ikke klar. Hun har så mye hun ønsker å leve for: et barnebarn som snart skal gifte seg, en enslig sønn som trenger henne, en utviklingshemmet pleiedatter hun fremdeles gir daglig omsorg. Hun ønsker så inderlig å få leve. Hun ber, og vi ber med henne, - om å bli helbredet. At Gud må gi henne enda litt mer tid.

Jeg forstår henne så godt. Likevel kjenner jeg på en smerte over at hun ikke klarer å forsone seg med at hun nå skal ta den siste biten av «hjemreisen.» Det blir mer smertefullt både for henne og for familien rundt henne når siste åndedrett skal tas.

Jeg ønsker også å leve. Livet har så mye å gi meg, - og jeg har enda så mye å leve for. Jeg er ung, og det er ikke noe som tilsier at jeg ikke har mange år foran meg enda. Jeg gleder meg over hjemmet mitt, over livet med mann og barn, over arbeid og hvile. Ja, - hver eneste dag ser jeg på som en gave. En gave jeg tar imot med takknemlighet. Men jeg er også takknemlig for at døden ikke skremmer meg. Kanskje det bare er lett for meg å si nå, som ikke døden kjennes nær meg. Hva om jeg ble alvorlig syk? Ville jeg da ha det på samme måte, eller ville døden da blitt noe skremmende? Jeg vet ikke. Hva fremtiden bringer er i Jesu hender. Jeg lever i dag, og i dag er jeg glad og takknemlig over dagen jeg har fått, og over at jeg får leve uten frykt for døden. I dag kan jeg si med Paulus:

"For meg er livet Kristus og døden en vinning." 

Filipperne 1:21

Kjempekoselig å samles hjemme hos mor og far på grillparty. De hadde laget til slik at vi alle kom rundt samme bord på verandaen. Far sørget for perfekt grillede koteletter, kyllinglår, flintstek og mais. Gjestene hadde med resten av tilbehøret - bortsett fra jentene og jeg. Vi var bare på stas!

It was nice to be with my family at my parents' this weekend. We put all the tables together so we could sit around the same table on the porch. Dad made perfectly grilled chops, chicken legs, flint roast and corn. The other guests had taken the rest of the accessories - apart from my girls and me. We got everything served.

IMG_3286
Selv om solen var ganske fraværende, var det ok temperatur til å spise ute i. Sommer og grilling hører sammen. Although the sun was fairly non-existent, it was ok temperature to eat out. Summer and grilling belongs together.
IMG_3273
En god benk kan brukes til så meget. A good bench can be used to many things.

God mat, og god drøs, - men litt kjølig. Etter maten gikk vi inn i stuen, - og litt etter begynte det å regne. Veldig kjekt at alle kan møtes når vi er her.

Good food and good conversation, - but a little chilly. After dinner we went into the living room - and a bit after it began to rain. I appreciate that the whole family can meet when we are coming home for a visit.

IMG_3228
Her er hovedbygget, med matsal og kjøkken. I kjelleren var det nå kommet en stor og flott dagligstue.

Fra jeg gikk i 2.klasse har jeg fått lov til å reise på leir, - og da gjerne både to og tre ganger i løpet av året. Jeg tror DET har vært en av de beste gavene mor og far gav meg som barn. Så til alle som har barn i dag: Send dem på leir!! Det er en flott måte å få ny venner på, bli mer selvstendig, få være med på lek og moro og å bli glad i Jesus på.

IMG_3232
Stort og vakkert uteområde, som rommer det meste: Stor grusbane, lekeplass, vann på nedsiden med båter.... Mange muligheter til utfoldelse her!

IMG_3229 Utrolig kjekt å få komme tilbake til Horve Ungdomssenter etter så mange år! Her har jeg vært på utallige leirer i barndommen, og har mange, mange gode minner fra den tiden. Stedet er det samme, men nyoppusset og vakrere enn på "min tid."

IMG_3230
Her er internatbyggene. Om kveldene var det spennende å prøve å snike seg ut uten å bli oppdaget av lederen, - og så inn til guttene....

IMG_3231

I går var vi på Horve Ungdomssenter for å feire tante Randi og onkel Alfs 70års dager. Dissene to fantastiske menneskene har alltid vært en viktig del av livet mitt. Da vi var små, fikk ofte bror min og jeg komme på overnattingsbesøk, noe som var stor stas. Særlig godt husker jeg at tante Randi fortalte  ting fra sin egen bardom. Som tenåring bodde jeg hos dem noen somre mens jeg hadde sommerjobber i nærheten.

Også etter at jeg ble voksen, og flyttet lengre bort, har vi hatt god kontakt. Flere ganger har de kommet på besøkt til oss, og vi har også mange ganger fått være hos dem.

Som to sjeldne og vakre blomster, har dere vært til glede og oppuntring for meg gjennom hele livet!
Som to sjeldne og vakre blomster, har de vært til glede og oppmuntring for meg gjennom livet!

Tusen, tusen takk, kjære tante Randi og onkel Alf, for den kjærlighet og omsorg dere alltid har vist meg og min familie, og takk for den flotte festen dere laget til for oss alle sammen i går.

1 Comment

 

20150626_122529
Her ser dere bakken som skal tas. Gresset er slått, så nå er det bare å samle det sammen.

Bak siloen er det en ganske bratt bakke. Der kan vi ikke kjøre med forhøsteren, dermed blir det skrapslått der. Først gikk Olav med slåmaskinen, deretter med ryddesagen inntil steiner, mur og gjerde. Så var det bare å brette opp armene og gå i gang med rakingen. Også et par småstykker på bøen fikk vi tatt. Når vi alle hjelper til, går arbeidet ganske greitt unna. Litt stive nakker, og støle armer og rygger, men ikke verre enn at det går greitt.

20150626_163145

Her er jentene i full sving. Dette er det tyngste arbeidet for dem nå i slåtten. De er flinke til å hjelpe til, og er virkelig til god hjelp for oss.
Her er jentene i full sving. Dette er det tyngste arbeidet for dem nå i slåtten. De er flinke til å hjelpe til, og er virkelig til god hjelp for oss.
Her tar Olav de siste stråene langs kanten med ryddesagen.
Her tar Olav de siste stråene langs kanten med ryddesagen.
Noen steder er det litt mye ugress. Det samler vi sammen og kjører vekk. Av to grunner: Det har ikke den samme ernæringsverdien til dyrene som gresset har, og fordi frøene overlever både kumagen og vinteren i møkkakjelleren, og spirer på nytt når det blir spredd ut året etter under møkkakjøringen.
Noen steder er det litt mye ugress. Det samler vi sammen og kjører vekk. Av to grunner: Det har ikke den samme ernæringsverdien til dyrene som gresset har, og fordi frøene overlever både kumagen og vinteren i møkkakjelleren, og spirer på nytt når det blir spredd ut året etter under møkkakjøringen.
Min fantastiske svigermor hjelper fremdeles til med rakingen. Hvem skulle trodd at denne spreke damen nettopp har blitt 79 år?
Min fantastiske svigermor hjelper fremdeles til med rakingen. 
Vi prøver å få tatt slike gresstusteer som står igjen. At det ser fint ut har mye å si for vår egen trivse.
Vi prøver å få tatt slike gresstuster som står igjen. At det ser fint ut har mye å si for vår egen trivsel.
Her er jeg i sving med ryddesagen.
Her er jeg i sving med ryddesagen.
Og slik ser det ut etterpå. Nå er det bare å rake sammen litt.
Og slik ser det ut etterpå. Nå er det bare å rake sammen litt.

 

Dagens arbeid:

1. Betale regninger.
2. Pakke ut etter Englands turen.
3. Få jentene i gang med dagens oppgaver.
PS: De er fantastisk flinke til å hjelpe til!
4. Vaske klær.
5. Gjør meg lar til å slå med ryddesagen langs gjerdene, - men før jeg har kommet frem begynner det å regne, så det prosjektet må legges på vent.
6. Raker sammen gress som et slått med slåmaskin på steder forhøsteren ikke kommer til.
7. Lage middag (pizza)
8. Jage inn kyrne.
9. Flytte sauene OG alle strømgjerdene til nytt beite.

Og når jeg er ferdig med det skal jeg hente Maria som er i besøk ca 50 min unna.

Og i morgen håper vi på nyslåttedag.

Jeg er FANTASTISK heldig!! Ikke et øyeblikk ledig til å kjede seg! Mye arbeid som gir tid til refleksjoner og ro i sjelen. Og tenk å få være frisk nok til å kunne gjøre alt dette!!

Olav benyttet seg av regnet til å kjøre ut møkk på de nyslåtte bøene.

Siv-Merethe Myhr sitt bilde.

Du skal elske din neste som deg selv!! Matt. 22:39

Når det snakkes om dette, så er det ofte med fokus på at vi skal GJØRE mot vår neste som vi vil at de skal gjøre mot oss, - men det er IKKE det dette handler om. Det handler om HVORDAN vi skal elske hverandre.

Dersom du ikke ser din egen skjønnhet, vil du se med misunnelse på de du definerer som vakre.
Dersom du ikke kan sette ord på hva du selv er flink til, vil du være ulykkelig fordi du ikke kan måle deg med de du ser opp til.
Dersom du ikke kan le av dine egne feil, vil du gjøre narr av andre som tabber seg ut.

Da vi i høst arbeidet med temaet "Puberteten" i 5.klasse, fikk de en noe uvanlig lekse. Hver dag skulle de se seg selv i speilet og si høyt: JEG ER VAKKER OG JEG ER VERDIFULL!! Dette trenger vi alle å øve oss i å kunne si til oss selv.

Jeg tenker som så:

Jeg er vakker!

Sammenlignet med de mange skuespillere og modeller vi gjerne vil måle oss mot, er jeg ikke noe annet enn en pjuskete, gammel ugle. Men jeg måler meg ikke mot dem. Håret står ofte rett til værs, huden er full av pigmentflekker, nesen er alt for stor, kvisetiden er fremdeles ikke over og tennene begynner å bli gule, - men både øyner og ører sitter der de skal, og alle de små hverdagsgledene har lett for å lokke smilet frem - ERGO er jeg VAKKER!! Og fordi jeg er i stand til å lete frem de små glimt av skjønnet som finnes hos meg selv, har jeg også lett for å se hvor vakre menneskene rundt meg er. Og det som først og fremst gjør et menneske vakkert er SMILET!!

548

Jeg er flink!

Jeg er flink til å synge!
Sammenlignet med Sissel Kyrkjebø er jeg ikke annet enn en skrikende katt - men jeg er ikke henne! Jeg er meg, - og jeg synger slett ikke så verst! Og fordi jeg kan glede meg over min egen sang, gir det meg også stor glede å lytte til andre. Jeg trenger ikke å VÆRE som dem for å kunne GLEDE meg over dem!

Jeg er flink til å skrive!
Jeg elsker å skrive!! Det er noe som gir meg mye glede. Ordene kommer lett, og fingrene danser bortover tastaturet. Men sammenlignet med de store forfatterne og tenkerne er det bare puslerier jeg driver med. Men hva så? Jeg elsker pusleriene mine!! Jeg trenger ikke å ha gitt ut 10 bøker for å glede meg over min egen skriving.

Jeg er også flink til mange andre ting. Og det jeg er flink til gleder jeg meg over. Men det er også mange ting jeg IKKE er flink til i det hele tatt, - som å danse! Da er jeg en flodhest! Grasiøsitet og eleganse har ikke fått så mye plass inni mine 177cm. Likevel elsker jeg å SE på dans, og da særlig ballett. Menneskekroppen er det vakreste skaperverket som finnes!

Jeg er en mester i å tabbe meg ut. Noen ganger er det bare morsomt, og både jeg og de rundt meg kan le av det. Andre ganger "tramper jeg i klaveret så det synger." Da er det ikke fullt så kjekt. Likevel: slik er livet. Vi kan ikke annet enn å gjøre både godt og vondt, og en viktig ting vi må kunne gjøre når vi har gjort noe vi ikke burde, - er å tilgi oss selv!! Å bære på smerten over alt en burde ha gjort annerledes er en tung byrde å bære, - ja kanskje den aller tyngste.

Tilgivelsen har fire faser.

1. Jesu tilgivelse.

Å få oppleve den fullstendige renselsen som ligger i Jesu blod er det største som kan hende et menneske. De som sier at dette er tull har ikke selv fått del i den erfaringen, - og vet dermed ikke hva de går glipp av. Er du blant dem vil jeg si: Smak og kjenn at Herren ER god!!

"For SÅ (i betydningen " På denne måten,") har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh. 3:16

Kan det tenkes en større kjærlighet enn dette? Og en mer fulkommen form for tilgivelse?

2. Å tilgi seg selv.

Når Jesus har tilgitt alt, hvorfor skal vi da bære på det selv?? Når feilene vi har gjort i livet kommer for oss, skal vi få lov til å si: "Jesus har lagt dem i glemeslens hav. Der skal også jeg få lov til å legge dem. Det hører med i Guds usigelige nåde!

3. Å søke tilgivelse.

Å søke tilgivelse er både nødvendig, nyttig og godt. At vi sier og gjør ting mot andre som vi ikke burde, er noe av byrde vi må bære ved å være mennesker. Men vi har også muligheten til å søke å gjøre opp for oss ved å be om forlatelse.

Noen mennesker er ikke i stand til å se sine egne feil i det hele tatt, men har svært lett for å pirke på andres mangler. Slike opplever vi gjerne som både arrogante og selvopptatte. Det er mennesker vi gjerne holder litt avstand til.

4. Å tilgi andre

I bønnen "Fader vår" ber vi: "Forlat oss vår skyld som vi òg forlater våre skyldnere." Å søke tilgivelse, både fra Gud og mennesker, uten selv å ville tilgi, - er ikke det å ville sette seg selv over alle andre? Her tror jeg de fleste av oss har godt av å gå i seg selv. Vi har blitt et samfunn der hver minste urett MÅ proklameres, helt fra de minste bagateller!

Det Jesus oppfordrer oss til er å be for de som gjør oss urett og for de som hater oss. Gjør vi det, vil vi kanskje ikke oppleve at disse menneskene forandrer seg, at uretten og hatet som er rettet mot oss forsvinner, - men vi vil oppleve at våre egne holdninger til dem endres. Vi lærer å se dem gjennom Guds øyne, som mennesker som er elsket av Ham, som mennesker Han ønsker å dra inn til  sin frelse og omsorg. Hvem er da jeg, at jeg skulle bære på nag mot en slik?

Tilbake til der vi startet:

Elsk din neste SOM DEG SELV.

Start med deg selv:
Finn din egen skjønnhet, og du vil oppdage hvor vakre menneskene rundt deg er!
Erkjenn for deg selv hva du er flink til, og du vil glede deg over alt godt og vakkert andre får til.
Tilgi deg selv dine mange feil og nederlag, og du vil kunne hjelpe en fallen bror eller søster på beina igjen.

Dersom du har tatt deg tid til å lese dette innlegget, vil jeg slutte med å si: Se deg i speilet og si HØYT til deg selv:

JEG ER VAKKER,  JEG ER VERDIFULL OG JEG ER ELSKET AV GUD!!

Fordi det ER slik, og fordi JEG har sagt det!!

I dagens oppdragelsestradisjon skal alt forklares for barna. Lærenemme barn spør og spør. Hvorfor ditt og hvorfor datt så en kan bli helt ør i hodet, og det er jammen ikke lett å svare på alt alltid. Dersom vi vil oppdra barna til å leve med Jesus, er det også viktig at vi IKKE svarer på alle spørsmål.

Når de spør: "Hvorfor er himmelen blå?" Da kan vi frimodig svare: "Fordi det ER slik!" Og når spørsmålet: "Hvorfor må jeg legge meg så tidlig om kvelden?" kommer, da kan vi stryke den vesle på kinnet og si: "Fordi JEG har sagt det!"

Hvorfor handler dette om kristenlivet? Jo, fordi Gud ikke lar seg forstå. For mennesker som har blitt vandt til at alt skal forklares, blir det vanskelig å forholde seg til en Gud som IKKE kan forklares, og som IKKE kan forstås! Å lære barna tidlig å godta at mye i livet er uforklarlig - gjør at de også senere vil kunne bøye seg for den allmektiges uforklarlige storhet.

Jeg vil synge sammen med David:

Stor er Herren, ja, høylovet er han,
uransakelig er hans storhet. Salme 145:3

Siv-Merethe Myhr sitt bilde.

Dagens bibelvers har fulgt meg gjennom hele livet, og etter at jeg ble mor - har jeg forstått det enda bedre. Når vi vil lære barna noe, sier vi ofte at dersom de gjør det eller det, så skal de få noe til gjengjeld. Slik også med vår himmelske far. Og det eneste han ber om, er at vi skal søke Ham!

Mellom_geiteskinn_sort_nynorsk_liggende

Det var tid for en større prøve da jeg gikk på lærerhøyskolen. Av en eller annen grunn - som jeg ikke husker - var jeg ganske langt nede akkurat da, og klarte ikke på noen måter å konsentrere meg om å lese til prøven. Jeg satt med bøkene foran meg, men alt fløt sammen til en tåke. Men merkelig nok var ordene i Bibelen helt tydelige, - så jeg leste i den. Leste og leste. Forsøkte jeg å åpne skolebøkene ble synet uklart igjen. Jeg sukket og ba, for jeg ville så gjerne få til denne prøven.

Kvelden før prøven var det samme elendigheten. Jeg tok da frem en perm med notater jeg hadde skrevet i løpet av året, og tenkte at jeg kanskje der kunne finne noe. Men nei. Like grøtete alt sammen, - selv om øynene IKKE var fylt med tårer. Da jeg skulle legge bort permen, falt fire ark ned på gulvet. Jeg tok dem opp, og det var som om noen satte usynlige briller på nesen min, for skriften var helt klar og tydelig. Dette er noe av det mest forunderlige jeg har opplevd!!

Jeg husker ikke nå hva det var jeg leste, men det var et lite emne innenfor faget. Da prøvedagen kom, hadde jeg mest lyst til å bare bli liggende i sengen, - men jeg bestemte meg likevel for å gå. Av fire valgfrie oppgaver på prøven - handlet den ene om akkurat det jeg hadde lest på kvelden før. Da la jeg først alle papirene til sides og takket, og så kunne jeg skrive.

Ett av de bibelversene som hadde fulgt meg spesielt i de dagene var dette fra Matt 6:33:

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få ALT det andre i tillegg!!

Gud har ikke bare omsorg for vårt åndelige liv, men for absolutt ALT som angår oss.

Jeg kan ikke forklare det som skjedde med meg den gangen, men jeg vet at jeg var under Guds spesielle omsorg. Jeg trengte å finne inn til ham og å bli trøstet av ordet. Det fikk jeg, men jeg fikk så mye mer, - og slik har det vert mange ganger. Han gir og gir og gir.

Siv-Merethe Myhr sitt bilde.

Dette bilde broderte jeg for ca 25 år siden.

Et vers som har gledet og løftet meg mange ganger

 

Siv-Merethe Myhr sitt bilde.

Hva er medgang, og hva er motgang?

Bibelskolelærer Øyvind Andersen sa en gang følgende: "Motgang i livet er ALT som er med på å ta oss bort fra Jesus. Medgang er alt som fører oss TIL Jesus. Dermed kan det ofte se ut som om vår medgang er vår motgang, og vår motgang er vår medgang."

Vi kjenner også til uttrykket "Det skal sterk rygg til for å bære gode dager."

Slik også i kristenlivet. Det er ofte slik at når vi møter prøvelser og motstand, at vi søker inn til Herren. Når livet går oss godt derimot, er det lett å miste Jesus av syne.

Det er godt å få be sammen med David, både i gode og tunge dager:
Herre, vis meg dine veier, og lær meg dine stier!

Siv-Merethe Myhr sitt bilde.

«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Markus 10:51

Vi har så lett for å ha fokus på hva VI skal gjøre for Jesus, men enda viktigere er det å se på hva Jesus HAR gjort for oss, og hva han fremdeles vil gjøre for oss. Rosenius skrev en gang noe han kalte for "En kristens dagsorden," der han ramset opp hva en kristen burde gjøre hver dag. På ett av punktene stod det: "Begjær daglig ett eller annet av Gud."

Vi skal få be Gud - hver eneste dag om noe. Be om hva da? Om alt som opptar oss i livene våre! Jeg ber ofte for arbeidsdagen min, for meg selv, for elevene, for kollegane mine. Jeg trives så godt på jobb, og jeg tror det først og fremst er fordi jeg har Jesus med meg i hverdagen der.

Når jeg er trett - får jeg be om både hvile og ny styrke.
Når jeg er ensom - ber jeg om å bli husket på og bli sett.
Når jeg er sint - ber jeg om styrke til ikke å gjøre noe jeg vil angre på.
Når jeg er frustrert - ber jeg om visdom til å finne vegen ut av kaoset.
Når jeg er sammen med andre - ber jeg om å få være slik at jeg kan være til glede og behag for de jeg er har rundt meg.
Når jeg må gi slipp på barna - ber jeg om at Jesus alltid må være med dem og lede på rette veger.
Når jeg har kranglet med mannen - ber jeg om å få se meg selv med hans øyne.

Dersom du er blant dem som tror at Jesus ikke finnes, - så kan ikke jeg stille ham opp foran deg og si "Her er han." Men den styrken og gleden jeg har av å tro på ham, - ville jeg ikke vert foruten UANSETT!!

Tenk å få lov til å tro på en som møter meg med utstrakte hender - hver eneste dag - og uansett hva jeg har gjort mot ham - med ordene:

HVA VIL DU JEG SKAL GJØRE FOR DEG I DAG?

Siv-Merethe Myhr sitt bilde.

"For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker.

Jeg vil gi dere fremtid og håp."  Jer.29.11

Da jeg var 25 år, var jeg forelsket i en gutt som het Pär. Han var fra Sverige. Dette var før mobilen og internettet sin tid, så vi skrev brev til hverandre. En regnfull sommerdag, lå jeg en morgen i sengen min og leste i en bok. Plutselig ringte telefonen, og jeg VISSTE at det var han. Da jeg snudde meg for å ta telefonen, så jeg at klokken lyste 11:11. Da fikk jeg en voldsom hjertebank, og det kjentes som om noen tok strupetak på meg. Jeg la hånden på røret, og ville vente til den ble 11:12 før jeg svarte, men så sa jeg høyt til meg selv: Skjerp deg Siv-Merethe, det er jo bare en telefon.

Ja, det var bare en telefon, - men Pär døde den 11.novemer det året, og alle mine håp og drømmer for fremtiden ble knust. En liten setning her, - men den rommer mye smerte.

Jeg reiste til Sverige for å være med i begravelsen, og fikk bo hos foreldrene hans. Begravelsesdagen var kald og sur, med regn og sludd i luften hele dagen. Da jeg kom ned til frokost, hadde jeg med meg Bibelen. Jeg ville lese for foreldrene hans den siste hilsen jeg hadde fått fra Pär. Og i det jeg åpnet bibelen,brast skyene og solen fikk slippe til. Hele rommet ble opplyst av et sølvglinsende lys.

Og så leste jeg: "For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp." Jer.29.11

OG DET HAR JEG FÅTT! Gud har gitt meg så uendelig mye. Han har gitt meg en fantastisk mann, to vidunderlige døtre, et vakkert sted å bo, familie, venner, arbeid.... Listen kan gjøres uendelig.

Og jeg er så glad for at jeg fikk lov til å bli kjent med Pär, glad for at jeg fikk oppleve døden. Selvfølgelig er jeg ikke glad for at Pär døde, men dagene hans var talte, og jeg fikk være med i dem en kort stund. Men ETTER det, etter den første vonde tiden, har jeg i så MYE, MYE større grad kunnet glede meg over LIVET! Døden er ikke en fiende for meg. Den er en venn jeg skal hilse velkommen når min dag kommer, - men inntil den dagen så GLEDER JEG MEG OVER HVER ENESTE DAG JEG FÅR LEVE I GUDS KJÆRLIGHET OG NÅDE!

Jeg fikk nye håp for livet, og en ny fremtid ble åpenbart for meg.

Livet er vidunderlig!

Livet er en gave!

Siv-Merethe Myhr sitt bilde.
Jentene for noen år siden 🙂

Her vil det komme noen glimt fra skolehverdagen.

Dikt 2 kommer her

Her vil jeg legge ut et dikt. Nå må jeg bare finne ut hvordan jeg lager ulike kategorier 🙂

Det er egentlig litt greitt med pause fra fòrhøsteren en dag midt i slåtten, for da får vi tid til å gjøre unna småarbeidet også. Slå langs gjerder og hus, og inntil hekker og trær med slåmaskinen eller ryddesagen, rake det sammen og få det bort.

Noen små tuster med gress som stod igjen, ble fjernet i dag.
Noen små tuster med gress som stod igjen, ble fjernet i dag.
Noen små tuster med gress som stod igjen, ble fjernet i dag.
Litt tid til kos må vi alltid unne oss.
Se så, - nå har det blitt ganske fint utenfor huset til svigermor.
Se så, - nå har det blitt ganske fint utenfor huset til svigermor.
Her var det litt for mye ugress til at vi vil ha det med i siloen.
Her var det litt for mye ugress til at vi vil ha det med i siloen. Vi kjører det bort og kaster det for å unngå at frøene skal spre seg igjen.

I dag kom det regn. Da kan vi ikke slå. Når gresset blir vått. blir det for tungt for fòrhøsteren å få gresset til å gå skikkelig i maskinen. Silojevneren klarer heller ikke å jevne skikkelig. Dessuten har vi så mye myrjord, - så om en kjører utpå med de tunge maskinenen når det er så vått, er det lett å kjøre slik at jorda blir svart. Selvsagt kommer det an på hvor mye det har regnet!

Men ikke så galt at det ikke er godt for noe; Nå fikk manne kjørt ut møkk på de ferdigslåtte stykkene. Det er jo også et arbeid som skal gjøres. Godt med alt som er gjort!

Møkkakjøring
Møkkakjøring

1 Comment

Nå er vi i gang med slåtten! Endelig!! Vi har hatt mye regne her på Vestlandet i sommer, så vi er noe forsinket i forholdt til hva vi pleier.

Now we are in the cutting season! Finally !! We've had a lot of rain here on the west coast this summer, so we are somewhat behind schedule.

Vi har et par småstykker, hvor vi ikke kan slå med forhøsteren. De stykkene blir slått med slåmaskinen. Gresset ligger ute til tørk noen dager, og så kjører vi det inn i løen.

We have a couple of parcels which we can't cut with the harvester. We have to cut the grass there with the mower. The grass is out to dry for a few days and then we can load it into the barn.BM8

Dette gresset blir brukt til småkalvene gjennom vinteren, - både som mat, og til å tørke dem med etter fødselen.

This grass is used to calves through the winter - both as food and to wipe them with after birth.

Heldigvis har vi hatt tørkevær noen dager nå, slik at vi fikk berget tørrhøyet i hus.

Luckily we had dry weather for a few days now, so we saved the hay into the barn before it started raining again.

20150624_104850
Gamletraktoren er i sving. We use the old tractor for this work.
Det er godt med en sprek svigermor som kan hjelpe til. My mother in law is still vigorous and work with us.
Det er godt med en sprek svigermor som kan hjelpe til. My mother in law is still vigorous and work with us.
Både små og store må hjelpe til. Both young and old must work.
Både små og store må hjelpe til. Both young and old must work.
Det er mye lettere å samle sammen gresset når det er tørt enn når det er nyslått. Arbeidet går som en lek. It is much easier to collect grass when it is dry than when it is mown. The work is a breeze.
Det er mye lettere å samle sammen gresset når det er tørt enn når det er nyslått. Arbeidet går som en lek. It is much easier to collect grass when it is dry than when it is mown. The work is a breeze.
Her er jeg med et lass på gaffelen. Når alle hjelper til går det fort unna. Here I am with a load on the forks. When everyone helps, the work goes fast.
Her er jeg med et lass på gaffelen. Når alle hjelper til går det fort unna. Here I am with a load on the forks. When everyone helps, the work goes fast.
I løa har vi lagt høyet utover slik at det får tørket helt ferdig. Bare noen timer etter at vi hadde fått det under tak, kom regnet! In the barn. We have taken the hay into the barn to finish drying completely. Just a few hours after we had gotten it under the ceiling, it started to rain!
I løa har vi lagt høyet utover slik at det får tørket helt ferdig. Bare noen timer etter at vi hadde fått det under tak, kom regnet! In the barn. We have taken the hay into the barn to finish drying completely. Just a few hours after we had gotten it under the ceiling, it started to rain!